NO153554B - Parenteral overfoeringsanordning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en parenteral overføringsanordning med en primær beholder for farmasøytisk akseptabel væske, et primært dryppekammer i væskekoiurvoinikas jon med den primære beholder for regulering av strømningshastigheten for væsken fra den primære beholder, en sekundær oeholder for farmasøytisk akseptabel væske og et sekundært dryppekammer i væskekommunikasjon med den sekundære beholder for regulering av strømningshastigheten fra den sekundære beholder.

Den parenterale administrering av medisinske væsker er

en etablert, klinisk praksis. Fortrinnsvis gis væskene in-travenøst, og denne fremgangsmåte inngår i utstrakt grad i den daglige behandling av pasienter på indremedisinske og kirurgiske avdelinger. Væskene som administreres er vanligvis blod og bloderstatninger, druesukkerløsning, elektrolytt-løsning og saltvann. Væskene avgis hovedsakelig fra en in-travenøs overføringsanordning med en beholder som er opphengt ovenfor pasienten, hvorved væsken strømmer gjennom et kanyle-kateter som er innført i pasienten.

Intravenøs tilføring av væsker er et verdifullt og viktig trekk som bidrar til den optimale pleie av pasienten, men som ikke tilfredsstillende kan utnyttes for samtidig utdosering av et behandlingsmedikament. For tiden blir behandlingsmedikamenter gitt intravenøst ved en prosess hvorunder (1) den intravenøse overføringsanordning fjernes midlertidig og væskestrømmen sperres, (2) medikamentet tilsettes væsken i beholderen og med-føres av væskestrømmen til pasienten, (3) medikamentet tilsettes en væske i en spesiell beholder, en delmengde, som forbindes med den intravenøse hovedledning hvorigjennom medikamentet medføres av væskestrømmen til pasienten, (4) medikamentet befinner seg i en rytterampulle hvori det innføres en in-travenøs væske, hvoretter ampullen forbindes med den hovedledning hvorigjennom behandlingsmedikamentet overføres til pasienten, eller (5) medikamentet administreres ved hjelp av en pumpe som utøver et trykk mot et væskeholdig behandlingsmedikament slik at dette kan gis intravenøst. Selv om disse metoder finner anvendelse, har de store ulemper. Eksempelvis vil administrering av et medikament ved gjentatt innføring av en kanyle medføre unødig smerte og traume, det kreves separate tilknytninger for sammenkopling med den intravenøse hovedledning, hvorved den intravenøse administrering, kompliseres ytterligere, anvendelsen av pumper kan resultere i trykk som varierer i innstrømningssonen, og trykket kan forårsake trom-bose, mengden av medikament som overføres til pasienten, er ofte ukjent, da behandlingsmiddeltilførselen ikke er hastighets-kontrollert, men avhenger av væskestrømmen, og det kan ofte være nødvendig at'det medisinske behandlingsmedikament på for-hånd er tilberedt av en sykehusfarmasøyt eller sykepleier. Det fremgår umiddelbart av dette, at det innenfor den parenterale terapi,' og særlig i forbindelse med intravenøs medikamenttil-deling, er et påtrengende behov for en anordning for overføring av et behandlingsmiddel■i kontrollerte mengder ved anvendelse av parenterale og særlig intravenøse overførings-anordningersom er både pålitelig og egnet for anvendelse på sykehus.

Formålet med oppfinnelser, er å frembringe en parenteral overf øringsanordning soirv muliggjør optimalisert pleie av en person hvis prognose vil begunstiges ved intravenøs overføring av ett eller flere behandlingsmidler i regulerte mengder.

Overføringsanordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved et berederkammer som står i væskekommunikasjon med det sekundære dryppkammer, og/éller ved et berederkammer som står i væskekommunikasjon med det primære dryppkammer idet berederkammeret eller -kamrene er utstyrt med utløp og er innrettet til å oppta behandlingsmiddel, -midler i fast form og ved til-førsel av væske å danne behahdliiigsmiddelløsning (-er) for avgivelse via en membran eller annen strømningsregulerende avgivelsesanordning gjennom utløpet, idet utløpene fra berederkamrene eller fra berederkammeret og dryppkammeret er forenet til et felles rør utstyrt med en kanyle. Fortrinnsvis er membranen av polymermateriale.

Behandlingsmidlet i kammeret 2 2 kan være i enhver farma-søytisk tilstand som danner en medikamentblånding med den væske som innføres i kammeret. Som eksempel på farmasøytisk akseptable former kan nevnes fast, krystallinsk, og mikro-krystallinsk form, partikkelform, pelletform, granulatform, pulverform og tablettform, sprøytetørkete, lyofiliserte og komprimerte former som nedbrytes og oppløses i nærvær av parenteralt fluidum innbefattende intravenøst fluidum såsom komprimerte partikler, komprimerte pulvere, komprimerte granulater, eller lettsmuldrende lag av behandlingsmiddel i en overføringsanordning som avgir behandlingsmidlet i mengder som reguleres av anordningen, i væske som ledes inn i berederkammeret 22, i en dosis eller liknende.

Uttrykket "behandlingsmiddel" er i beskrivelsen benyttet som fellesbetegnelse for alle substanser som vil gi et terapeutisk eller helsemessig gunstig resultat, eksempelvis et medikament, et karbohydrat , en elektrolytt og/eller liknende. Uttrykket "væske" angir en væske som kan administreres parenteralt, også intravenøst, og som omfatter farmasøytisk akseptable væsker som dessuten tjener som en farmasøytisk akseptabel bærer for et behandlingsmiddel, f.eks. vann, isotonisk salt-løsning, Ringer's laktat og liknende.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger.

Fig. 1 viser en parenteral overføringsanordning 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Anordningen 10 omfatter en primær beholder 62 av fleksibel eller halvstiv, fortrinnsvis gjennomsiktig plast, såsom ugiftig polyolefin, polyvinylklorid e.l. Beholderen 62 består av en parenteral LVP-beholder av stort volum som inneholder en medikamentvæEjce 63 for parenteral, in-travenøs eller annen terapi. Medikamentvæsken 63 i beholderen 62 vil som regel bestå av en steril løsning, eksempelvis en vandig løsning av druesukker, elektrolytter eller salt. Den viste utførelse av beholderen 62 er uventilert, medikamentvæsken står under amtosfæretrykk, og beholderen synker sammen når den tømmes for medikamentvæsken 63. Beholderen 62 vil vanligvis være anordnet for å opphenges med halsen ned i en henger 64

ved hjelp av en stropp eller en åpning 65 som er forbundet med eller utgjør en del av beholderen 62. Den ende av beholderen 62 som befinner seg lengst fra opphengningsenden, dvs. halsenden, er utstyrt med en åpning for opptakelse av en primær væskebane.

Primær-væskebanen tjener for overføring av medikamentvæske 63 gjennom den parenterale overføringsanordning 10 til en pasient. Primærbanén er steril, pyrogenfri og utskiftbar. Primærbanen består av komponenter som er beskrevet i det etter-følgende, og den er forbundet med en kanal 66 i beholderen 62. Kanalen 66 kan dannes av en ikke vist membran i beholderen 62, eller kanalen 66 kan bestå av en overgangsdel for opptakelse

av en hul koplingsdel 67. Koplingsdelen 67 er innrettet til å forbindes med en ende 68 av et primært dryppkammer 69. Dryppkammeret 69 tjener til oppfanging av luft og vil dessuten, i samvirkning med en justerklemme 70 muliggjøre regulering av strømningshastigheten for den dråpevis utstrømmende medikamentvæske 63 fra beholderen 62. Et utløp 71 fra d:.:yppkammeret 69

er forbundet med den ene ende av et primærrør 72 som er ført gjennom justerklemmen 70 som derved, ved inntrykking av rørets innervegg, kan regulere væskestrømmen i samvirkning med det gjennomsiktige dryppkammer 69. Den andre ende av røret 72 er forbundet med en ventil 73, hvorfra det utgår et felles rør 74 til én kanyleanordning 75 som eksempelvis kan innføres

i en vene hos en varmblodig, animalsk skapning.

Videre omfatter anordningen 10 en sekundær væskebane

med en sekundær beholder 76 eller "minibag" av fleksibel eller halvstiv, fortrinnsvis gjennomsiktig plast, såsom

■ugiftig polyolefin, polyvinylklorid eller liknende. Den sekundære beholder 76, som består av en parenteral SVP-beholder av lite volum, inneholder en medikamentvæske 78 for parenteral, intravenøs eller annen terapi. Medikamentvæsken 78 danner et farmasøytisk forflyttingsmiddel for parenteral administrering, dvs. en farmasøytisk bærer for et medikament som skal administreres til en resipient. I den viste ut-førelsesform er beholderen 76. uventilert, medikamentvæsken 7 8 står under atmosfæretrykk og beholderen synker sammen når

den tømmes for medikamentvæske 78. Beholderen 76 er innrettet for å opphenges med halsen ned i en henger 64 ved hjelp av en stropp eller åpning 79 som er forbundet med eller utgjør en del av beholderen 76. I den ende av beholderen 76 som befinner seg lengst fra opphengningsenden, dvs. halsenden, er det anordnet en utløpsåpning for opptakelse av en sekundær væskebane.

Den sekundære væskebane tjener til overføring av medikamentvæske 78 som er tilsatt et médikament, til en pasient. Den sekundære bane er steril, pyrogenfri og utskiftbar. Den sekundære bane som består av komponenter som beskrevet i det etterfølgende, er forbundet med en kanal 80 i beholderen 76.

Kanalen 80 kan dannes av en ikke vist membran i beholderen 76, eller kanalen 80 kan bestå av en overgangsdel for opptakelse av et hult koplingsstykke 81. Koplingsstykket 81 er innrettet for å forbindes med"en ende 82 av et sekundært dryppkammer 83. Dryppkammeret 83 tjener for oppfanging av luft og vil dessuten, i samvirkning med.en justerklemme 84, muliggjøre regulering av strømningshastigheten for den dråpevis strømmende medikamentvæske 7 8 fra beholderen 76. Et utløp 85 fra dryppkammeret 83 er forbundet med en ende av et sekundært rør 86 som er innført gjennom justerklemmen 84 som der ved inntrykking av rørinnerveggen, kan regulere væskestrømmen i samvirkning med det gjennomsiktige dryppkammer 83. Den annen ende av røret 86 er forbundet med et medikament-berederkammer 87. Justerklemmen 84 tjener for regulering av væskestrømmen til medikament-berederkammeret 87. Berederkammeret 87 som er fremstilt av glass eller plast, er fortrinnsvis gjennomsiktig. Berederkammeret 87

som kan ha hvilken som helst form som er egnet for anvendelse i en parenteral, terapeutisk anordning, er fortrinnsvis rundt med en lengde som overstiger bredden. Den ene ende av det sekundære rør 86 er trangt innpasset i kammerets 87 endedeksel 89. Det sekundære rørs ende kan innpasses i dekslet 89 eller det kan innskyves over en røropptakerdel på dekslet 89, for opprettelse av et lufttett, lekkasje-sikkert kammer for opptakelse av minst ett behandlingsmedikament eller én overføringsanordning. Kammeret 87 kan

om ønskelig være utstyrt med en ikke vist, eksempelvis mikroporøs membran for regulering av mengdene av medikament-løsning som avgis fra kammeret 87. En slik regulerings-membran kan hvile mot en sokkel av sintret glass som utgjør en del av kammeret, eller membranen kan være fastlimt til innerveggen av kammeret 87, fastsmeltet til innerveggen, understøttet av et innadbøyd kammerveggparti, lagt på en kant i kammeret, eller avstøttet, alternativt fastgjort på hensiktsmessig måte på et endedeksel 90 som er plassert i kammeret 87. Gjennom et sekundært rørparti 91 ledes medi-kamentløsning fra kammeret 87 til ventilen 73. Røret 91 kan om ønskelig være forbundet med en justerklemme 92 som vil lette reguleringen av medikamentløsningsstrømmen fra berederkammeret. Justerkiemmen 92 kan benyttes alene, i samvirkning med klemmen 84 i samvirkning med ventilen 73, og begge i samvirkning med ventilen 73, for regulering av væskestrømmen og medikamentløsningsstrømmen gjennom den sekundære bane.

I en for tiden foretrukket utførelsesform er ventilen 73 anordnet i form av en treveis-ventil. Fra ventilen 73 overføres medikamentløsningen gjennom fellesrøret 74 til kanyle-anordningen 75, for å administreres til en resipient.

Fig. 2 viser en andre utførelsesform av den parenterale overføringsanordning 10. Anordningen 10 er av en ventilert type som krever luft for å fungere. Anordningen 10 omfatter en glassbeholder 94 som er lukket med en gummikork og som inneholder en medikamentvæske som er akseptabel for parenteral, også intravenøs, administrering. Beholderen 94 er opphengt i avleveringsstilling på en holder 95, og luften trenger inn i beholderen 94 gjennom et luftfilter 96 som er forbundet med beholderen 94 gjennom en hulspiss 97 som gjennomtrenger gummilokket på beholderen 94. Den annen, ikke viste ende av hulspissen 97 som er innført i et dryppkammer 98, tjener for .overføring av medikamentvæske fra beholderen 94 til dryppkammeret 98. Dryppkammeret 98 er forbundet med en primær væskebane 9 9 som dannes av et medika-mentgraderingsrør for overføring av medikamentvæske til en kanyle 100. Væskebanen 99 er utstyrt med en rulleventilklemme 101 for innsnevring av innertverrsnittet av den primære bane 9 9 med henblikk på regulering av væskestrømmen gjennom den primære bane 99. Anordningen 10 i fig. 2 omfatter videre en sekundær væskebane 102 som gjennom en gren-kopling 104 går over til en felles bane 103. Grenkoplingen 104 kan bestå av et Y-rør for opptakelse av den primære bane 99, den sekundære bane 102 og den felles bane 103.

Den sekundære bane omfatter en beholder 105 i form

av en minibeholder eller miniflaske av glass som er lukket med en ikke vist gummikork og som inneholder en medikamentvæske som er akseptabel for parenteral, også intravenøs, administrering. Beholderen 105 er opphengt i avleveringsstilling i en holder 95, og luften trenger inn i beholderen 105 gjennom et filter 106 som er forbundet med beholderen 105 gjennom en hulspiss 107 som gjennomtrenger gummilokket på beholderen 105. Den annen, ikke viste ende av hulstiften 107 er innført i et dryppkammer 108 og tjener for overføring av medikamentvæske fra beholderen 10 5 til dryppkammeret 108. Dryppkammeret 108 er forbundet med den sekundære væskebane 102 som dannes av et medikamentgraderings-rør for overføring av medikamentvæske som transporterer et behandlingsmiddel til kanylen 100. Den sekundære væskebane 102 er utstyrt med en rulleventilklemme 109 for innsnevring av innertverrsnittet av den sekundære bane 102 med henblikk på regulering av væskestrømmen som passerer gjennom den og inn i et medikament-berederkammer 110. Berederkammeret 110 er dimensjonert og tilpasset for anvendelse i den parenterale overføringsanordning 10. Berederkammeret 110 er selvstendig, selvdrevet og egnet for fremstilling til lav pris. Berederkammet 110 som er lett av vekt og utskiftbart, omfatter en yttervegg 111 som omgir og avgrenser et innvendig hulrom 112. BeraaerkLi.u.^ret 110 omfatter et innløp 113 og et utløp 114 som begge er innrettet for innkopling é.v kammeret 110 i den sekundære bane 102. Kammeret 110 er fremstilt av glass, plast eller liknende, og er vist fremstilt av et gjennomsiktig materiale som gjør kammerkonstruksjonen synlig. Kammeret 110 kan gi rom for et behandlingsmiddel eller en medikamentoverføringsanordning. En medikamentblanding som tilberedes i kammeret 110, forlater kammeret 110 gjennom den sekundære bane 102, møter væsken fra banen 99 i grenkoplingen 104 og videreføres gjennom fellesbanen

103 for infusjon i en resipient.

Fig. 3 viser en annen utførelsesfrom av overførings-anordningen 10. Anordningen 10 omfatter en primær bane 118

og en sekundær bane 119 som, i stilling for avlevering av medikamentvæske, er opphengt over en pasient ved hjelp av en løkkeforsynt holder 120. Den primære bane 118 består av en kombinasjon av en beholder 121 som tjener som reservoar for en farmasøytisk akseptabel væske 122, og et innvendig lufte-rør 123 hvorigjennom luften kan ledes til beholderen 121

når medikamentvæsken forlater beholderen 121 og innføres i en pasient. Beholderen 121 inneholder en stor mengde steril, parenteral væske som er bestemt for regulering og opprettholdelse av fysiologiske funksjoner i en resipient. Beholderen 121 er lukket med et deksel 124 som fastholdes i stilling av en krympet rand 125. Ved hjelp av lufterøret 123 som er innført gjennom dekslet 124, kan det ledes luft inn i beholderen 121. Beholderen 121 står i væskeforbindelse med dryppkammeret 126 gjennom en hulspissende 127 som gjennomtrenger dekslet 124. På samme måte som omtalt ovenfor, tjener dryppkammeret 126 for visuell telling av det antall dråper 12 8 pr. tidsenhet av medikamentvæsken 122 som passerer gjennom dryppkammeret 126. Dryppkammeret 126 som omfatter et lukket rom for oppbevaring av medikamentvæske, er lukket i endene ved hjelp av to lokk 12 9 og 13 0

som er trangt innpasset over rørveggen 131, for opprettelse av.det sterile væskekammer. Væskekammeret er fremstilt av gjennomsiktig materiale, såsom glass eller klar plast,

som gjør det ■■ mulig å se dråpene. Medikamentvæsken 12 2 forlater dryppkammeret 126 gjennom en første rørseksjon 132 og ledes gjennom denne til berederkammeret 133. Kammeret 133 omfatter en yttervegg 134 som omgir et innerrom 135, og kammerets ender er lukket med lokk 13 6 og 13 7 som er innpasset over kammerveggen. Røret 132 er innført gjennom lokket 136, for opprettelse av væskeforbindelse mellom berederkammeret og dryppkammeret, og gjennom et andre rør 138 som omsluttes av en strømningsreguleringsklemme 139, ledes væsken til en toveis-ventil 140. Væsken passerer gjennom en kanyle 142 til en resipient.

Den sekundære bane 119 orvifatter en beholde:; 143 som tjener for oppbevaring av en farmasøytisk akseptabel væske 144. Beholderen 143 er utstyrt med et innvendig lufterør 145 for leding av luft inn i beholderen 143. Beholderen 143 er lukket med et deksel 146 som fastholdes i stilling av et randparti 147. Beholderen 143 er en minibeholder eller miniflaske som rommer 100 - 500 ml væske som benyttes for kontinuerlig eller periodisk medikamenttransport til en pasient. Beholderen 143 er forbundet med et dryppkammer 148 gjennom en hul overgangsspiss 149, for overføring av medikamentvæske gjennom den sekundære bane til en pasient. Dryppkammeret 14 8 er innrettet for telling av dråper 150

som passerer gjennom kammeret i løpet av et tidsrom. Medikamen-væsken forlater dryppkammeret gjennom et første rør 151 som fører til et berederkammer 152. I likhet med de tidligere beskrevne omfatter berederkammeret 152 en yttervegg av væsketett materiale som omgir et innerrom for opptakelse av en enhetsdosis av et behandlingsmiddel eller av en overføringsanordning. Kammeret 152 av kjent volum, er fortrinnsvis utstyrt med en volumskala for angivelse av væskemengden i kammeret. Kammerets 152 ene ende 153 opptar det inn-kommende rør 151, og dets annen ende 154 opptar et utgående rør 155. Røret 155 passerer gjennom en klemme 156 som derved kan anvendes som en av-på regulator eller en strømnings-mengderegulator for styring av væskestrømmen gjennom den sekundære bane. Væske som medfører behandlingsmiddel, ledes gjennom røret 155 fra kammeret 153 til ventilen 140 og videre gjennom det væskeforbindelsesdannende fellesrør 141 til kanylen 142 og inn i en levende resipient.

Under anvendelse vil den parenterale overføringsanordning 10 ifølge fig. 3 fungere på samme måte som den parenterale overføringsanordning 10 ifølge fig. 2. Anordningen 10 ifølge fig. 3 kan følgelig anvendes (1) for tildeling av en forutvalgt medikamentvæske, inneholdende et forutvalgt behandlingsmiddel, ved åpning av regulatorklemmen 139, lukking av regulatorklemmen 156 og innstilling av ventilen 140 for overføring av væskestrømmen fra røret 138 til røret 141, (2) for tildeling av en ulik, forutvalgt medikamentvæske, inneholdende et annet, forutvalgt behandlingsmiddel, ved åpning av regulatorklemmen 156, lukking av regulatorklemmen 139 og innstilling av ventilen 140 for overføring av væskestrømmen fra røret 155 til røret 141 og (3) for tildeling, på et valgt doseringstidspunkt, av en gitt væskemengde, inneholdende en kjent mengde behandlingsmiddel, ved at (a) væsken tillates å strømme enten gjennom den primære bane eller gjennom den sekundære bane mens ventilen 140 er innstilt for lukking av den sekundære bane eller den primære bane, (b) en kjent væskemengde hvis volum er fastslått ved avlesing av væskeoverflaten mot volum-skalaen på kammeret, (c) tilbereding av medikamentblandingen i kammeret, ved at en gitt medikamentmengde som er til stede i kammeret eller som leveres av en anordning i kammeret, oppløses i væsken av kjent volum i løpet av et tidsrom,

samt (d) overføring av en dose medikamentløsning til en resipient på et ønsket tidspunkt, ved at ventilen 140 inn-stilles for utstrømning fra det ønskete berederkammer. Ifølge oppfinnelsen er det således mulig å tildele samme væske og ulike medikamenter, eller ulike væsker og ulike medikamenter, til en pasient ved forutvelging av væsken og medikamentet i den primære bane eller den sekundære bane. Videre kan det ifølge oppfinnelsen gjennomføres kontinuerlig, vekslende eller periodisk terapi.

Fig. 4 viser' en utførelsesform hvor den parenterale anordning 10 er en gravitasjonsstrømningsanordning for overføring av to medikamentvæsker og to behandlingsmidler ved individuelle eller samvirkende strømningshastigheter gjennom to atskilte overføringsbaner bestående av en primær bane og en sekundær bane. Den primære bane 158 omfatter en beholder 159 som opptar en primær medikamentvæske 160 som skal administreres til en pasient over et lengre tidsrom, og denne beholder er opphengt i avleveringsstilling i en holder 157. Primærvæske-tilførselsbeholderen 159 som er fremstilt av glass eller gjennomsiktig og ugiftig plast, er forseglet under sterile forhold. Beholderen 159 er lukket med en gummikork 162 som fastholdes i beholderen 159 ved hjelp av et ringformet låsekantdeksel 163.

Den primære beholder 159 står i væskeforbindelse med et dryppkammer 164. Dryppkammeret 164 står i væskeforbindelse med beholderen 159 gjennom en hul punkteringsspiss 165 som er ført gjennom korken 162 og inn i beholderen 159. Dryppkammeret 164 er et konvensjonelt dryppkammer av ventilert type 165 som er vanlig forekommende i medisinsk praksis. Dryppkammeret 164 består i hovedsak av to deler, omfattende et konisk ytterhus 166 for opptakelse av væske og et lokk-forsynt innløpsparti 167, og kammeret ender i en utløps-åpning 168. Dryppkammeret 164 tillater luft å strømme inn i den parenterale anordning gjennom et luftinnløp 161 som utgjør en del av det lokkforsynte innløpsparti 167. Drypp-mengden 169 av væsken fra beholderen 159 reguleres ved hjelp av en klemme 170 som er anordnet i en nedstrøms-posisjon på den primære bane. Et rør 171 som er innført i utløpsåpningen 168 tjener for opprettelse av væskeforbindelse mellom dryppkammeret 164 og innløpet 175 til et berederkammer 172 .

Berederkammeret 172 som er lett av vekt og utskiftbart er fremstilt av et klart og gjennomsiktig materiale, såsom glass eller plast. Berederkammeret 172 som omfatter en yttervegg 173 som omgir og avgrenser et innerrom 174, er forbundet med et innløpsdeksel 175 som opptar røret 171 og et utløpsdeksel 176 som er innrettet for opptakelse av et rør 177. Røret 177 er ført gjennom klemmen 170 som tjener for innsnevring av rørets innertverrsnitt for regulering eller avsperring av væskestrømmen gjennom den primære bane. Røret 177 er innført i en'koplingsdel 178 i form av et gren-rør av Y-type for opptakelse av primærbanerøret 177 og et fellesrør 179 som er forbundet med en kanyle 180 for overføring av et behandlingsmiddel til en pasient.

Den sekundære bane 181 omfatter en beholder 182 i form av en minibeholder eller en miniflaske av glass eller plast, som er forseglet med en gummikork 183 som fastholdes i beholderen 182 ved hjelp av en lukkerand 184. Beholderen 182 som er opphengt i avleveringstilstand i holderen 157, inneholder en medikamentvæske 185 som er akseptabel både for parenteral, også intravenøs, administrering og som tran-sporterende bærer for et behandlingsmiddel. Luften ledes til beholderen 182 gjennom et luftinnløp 186 som utgjør en del av en hulspiss 187 som gjennomtrenger gummikorken 183

på beholderen 182. Hulspissens 187 annen ende 188 er innført

gjennom innløpsdekslet 189 på et dryppkammer 190, for overføring av medikamentvæske i dråpeform 191 fra beholderen til dryppkammeret. Gjennom et rør 192 står dryppkammeret 190 i væskeforbindelse med et berederkammer 193. Medikament-berederkammeret 193 er av samme konstruksjon som berederkammeret 172 som er beskrevet i forbindelse med den primære bane, og nevnte beskrivelse har også gyldighet for kammeret 193. Berederkammeret 193 er forbundet med et sekundært rør 194 som er fremstilt av medisinsk akseptabelt materiale og som er ført gjennom en V-formet klemme 195 for regulering eller avsperring av medikamentblandingsstrømmen gjennom den sekundære bane. Røret 194 er innført i koplingen 178, hvorved væskestrømmen ledes inn i fellesbanen 179, for infusjon, gjennom kanylen 180, i en pasient.

Medikamentet i berederkamrene 172 og 193 kan være til stede i hvilken som helst, farmasøytisk tilstand, som medikament for seg eller i en væsketilberedning som består av et medikament og en behandlingsvæske som innføres i kamrene 172 og 193, og en medikamentvæske som innføres i kamrene 172 og 193 og som ikke krever noen rekonstituering eller tilsetning før bruken. Strømmen av medikamentvæske til berederkammeret 172 eller 193 kan startes, stoppes, reguleres eller avbrytes ved betjening av klemmen 170 eller 195, hver for seg eller i forening, noe som resulterer i at røret 177 eller 194 holdes åpent eller stengt eller at væskepassasjen gjennom rørene 177 eller 194 blokkeres delvis, slik at strømmen av medikamentløsning kan reguleres fra kammeret 172 eller 193.

Den parenterale overføringsanordning 10 ifølge fig.

4 kan anvendes av en lege eller en sykepleier i et hospital og derved være innstilt for følgende funksjoner: (1) overføring av medikamentvæske med innhold av et behandlings-

middel gjennom den primære bane ved åpning av regulatorklemmen 170 og lukking av regulatorklemmen 195 for avstenging av væskestrømmen i den sekundære bane og opprettholdelse av væskestrømmen gjennom den primære bane og inn i den hudgjennomtrengende kanyle 180, (2) overføring av en væske med innhold av et behandlingsmiddel gjennom den sekundære bane ved åpning av regulatorklemmen 195 og lukking av

regulatorklemmen 170 for avstenging av væskestrømmen gjennom den primære bane og opprettholdelse av væskestrømmen gjennom den sekundære bane og inn i den hudgjennomtrengende kanyle 180, og (3) tilsetting av en medikamentmengde i en væske av kjent volum fra begge baner, ved justering av væskestrømmen ved hjelp av regulatorklemmene 170 og 195, slik at væsken fra begge baner blandes, ved koplingen 178, til en felles-væske som deretter administreres til en pasient. Virke-måtene ved disse utførelsesformer av oppfinnelsen muliggjør kontinuerlig og avbrutt overføring av to ulike behandlingsmidler i to ulike væsker gjennom to forskjellige baner, og overføring av to ulike behandlingsmidler i -ulike væsker under samme tidsintervall i medikamenttildelingsprosessen. Fig. 5-22 viser forskjellige utførelsesformer av berederkammeret som er egnet for anvendelse i den intravenøse overføringsanordning ifølge fig. 1-4. Fig. 5 viser et berederkammer 197 som er av lett vekt, utskiftbart og bestemt for anvendelse ved pasienter som krever parenteral administrering av en væske som inneholder et behandlingsmiddel. Kammeret 197 ifølge fig. 5 omfatter en rørformet ytterdel 198 som er lukket med to lokk 199 og 200, for opprettelse av et lukket kammer som kan inneholde væske og behandlingsmiddel. Lokkene 199 og 200 som er innpasset på ytterdelen 198, er fortrinnsvis fremstilt av selv-forseglende gummi som kan gjennomtrenges av en nål eller hulspiss, eller av gummi med et for-utboret hull som dekkes av en latexplate hvorigjennom det kan opprettes forbindelse med det indre av kammeret 197. Berederkammeret 197 som fortrinnsvis kan avtettes hermetisk, er fuktsikkert og ugjennomtrengelig for mikroorganismer, og kan gjennomtrenges av ioniseringsstråler for sterilisering av kammeret.

Det er i fig. 6 vist et berederkammer 201 hvor en seksjon er fjernet for å vise innersiden av hulrommet i kammeret. Ifølge fig. 6 omfatter kammeret 201 en yttervegg 202 hvor et segment er utelatt, og endelokk 203 og 204. Endelokkene 203 og 204 som er ført over ytterhuset av berederkammeret 201, innbefatter hule opptakerdeler 205 og 206 for opptakelse av et rør som kan innføres glidende i eller over opptakerdelen. Berederkammeret 201 inneholder et behandlingsmiddel 207 som kan oppløses i parenteral væske, f.eks. en intravenøs akseptabel væske, og en membran 208 som er dannet av et materiale som kan regulere strømmen av væske og behandlingsmiddel fra kammeret 201. I en foretrukket utførelsesform er membranen 208 fremstilt av en polymer som er egnet for regulering av avgivelseshastigheten for behandlingsmidlet, eksempelvis en mikroporøs polymer såsom et polykarbonat, en halvgjennomtrengelig polymer såsom celluloseacetat eller en diffunderende polymer såsom etylen-vinylacetatkopolymer. Polymerfilmen anvendes i en for tiden foretrukket utførelsesform for regulering av de mengder av løsning med innhold av behandlingsmiddel som avgis fra kammeret 201, dvs. medikamentavgivelsen og væskestrømmen gjennom kammeret 201. Kammeret 201 er vist med en membran ved utløpet, og kan om ønskelig ha en membran ved innløpet. Fig. 7 viser et berederkammer 209, i gjennomskåret tilstand, som inneholder et behandlingsmiddel 210 i partikkelform, en polymerfilm 211, bestående av celluloseacetat eller liknende, for regulering av avgivelseshastighet, og et filter 212. Filteret 212 er et konvensjonelt filter med en porestørrelse mellom 0,1 og 5 mikron og helst 0,22 eller 0,45 mikro:-, som tjener for fjerning av bakterier og uønskete subccanser fra løsningsstrømmen, og derved med-virker til opprettholdelse av en steril løsning.' Fig. 8 viser et berederkammer 213 som omfatter en rørformet yttervegg 214 som er forbundet med to lokk 215 og 216 for opprettelse av et lukket kammer som inneholder væske og et overføringssystem. Lokkene 215 og 216 som er innpasset på kammeret 213, kan være utformet i ett med rør-formete forlengelser 217 og 218 for opptakelse av et inn-kommende rør. Hver av de rørformete forlengelser 217 og 218 er fortrinnsvis runde for å kunne oppta et rør som innføres glidende i eller over delen. Det viste overføringssystem i berederkammeret 213 omfatter et antall avpassete, meget små piller 219 for regulert tilsetting av et behandlingsmiddel, også et medikament, i en væske som ledes inn i kammeret 213. Små piller 220 er vist i snitt og det fremgår derav at de består av en kjerne av et medikament 221 som er omgitt av en vegg 222 som dannes av et materiale som regulerer avgivelseshastigheten. De avpassete, små piller 219 danner en stor membranoverflate, hvorved det oppnås stor medikamentavgivelseshastighet, for tilbereding av en medikament-løsning. Det totale antall små piller 219 i berederkammeret 213 kan varieres som et tilsetningsmiddel for regulering av den medikamentmengde som avgis for tilbereding av en medikamentløsning. Materialene som danner veggen 222, kan være utvalgt av materialer som frigjør medikamentet 221 ved forskjellige, fysisk-kjemiske prosesser. Disse prosesser omfatter erosjon, diffusjon og osmose. Under medikamentav-givelse ved osmose vil medikamentet frigis ved at veggen 222 brister. Medikamentet 221 er i denne utførelse til stede i form av en osmotisk løsning, såsom et terapeutisk akseptabelt salt, og oppviser en osmotisk trykkgradient gjennom veggen 222 mot væske utenfor. Membranmaterialene som danner veggen 222 er gjennomtrengelig for passasje av væsken og stort sett ugjennomtrengelig for passasje av medikament. Typiske materialer omfatter celluloseacylat, cellulosediacylat, cellulosetriacylat, celluloseacetat, cellulosetriacetat og liknende. Den osmotiske vegg kan være pålagt rundt medikamentet i varierende tykkelse ved "pan coating", "spray-pan coating", "wurster fluid air-suspension coating" og liknende. Veggen er fremstilt ved anvendelse av organiske løsninger, såsom metylenkloridmetanol, metylenkloridaceton, metanolaceton, etylendikloridaceton og liknende. Materialer og fremgangsmåter for dannelse av osmotiske vegger samt osmotiske bristingsprosesser er beskrevet i US-patentskrifter 2.799.241, 3.952.741, 4.014.334 og 4.016.880.

I en annen utførelse kan ytterveggen 222 av små

piller 220 være fremstilt av et materiale som regulerer medikamentavgivelseshastigheten. Dette innebærer at medikamentet 221 oppløses i veggen eller gjennom porene i veggen og ledes gjennom veggen eller gjennom porene med kontrollert hastighet ved diffusjon over et tidsrom. Som eksempel på materialer som er egnet for dannelse av en diffusjonsvegg eller en vegg med porer, kan nevnes etylenvinylacetatkopo-lymer, etylcellulose, polyetylen, fornettet polyvinylpyrro-lidon, vinylidenkloridakrylonitrilkopolymer, polypropylen, silisium og liknende. Ytterveggen kan påføres ved anvendelse

av de tidligere beskrevne fremgangsmåter, og materialer som er egnet for dannelse av veggen 81 er kjent fra US-patentskrifter 3.938.515, 3.948.262 og 4.014.335.

De små pillers 220 yttervegg 222 kan være fremstilt

av materialer som nedbrytes biologisk ved kontrollert hastighet og derved avgir medikament 221 til væsken i kammeret 213. Av biologisk nedbrytbare materialer som er egnet for dannelse av veggen 222, kan nevnes polykarboksylsyre, poly-estre, polyamider, polyimider, polymelkesyre, polyglykolsyre, polyortoestre og polykarbonater. Disse polymerer og fremgangsmåter for dannelse av veggen 222 er beskrevet i US-patentskrifter 3.811.444, 3.867.519, 3.888.975,

3.971.367, 3.993.057 og 4.138.344. Medikamentmengden i en av de små piller utgjør vanligvis fra 10 til 20 mg, og antallet av de små piller i et kammer er fra 10 til 1000, fortrinnsvis fra 50 til 150. De små piller som består av en yttervegg og en innerkjerne av et medikament, har en diameter av minst 100 nm fortrinnsvis minst 2000 (im. Pillene kan være påført ett eller flere belegg av veggdannende materiale. Kammeret 213 kan om ønskelig være utstyrt med et underlag 223 for de små piller. Underlaget 223 lean bestå av en film som er egnet for avgivelseshastighetsregulering og som er fremstilt av polymer som frigjør medikament fra kammeret 213, og underlaget 223 kan bestå av en mikroporøs polymer-membran, sintret glass, en perforert rist og/eller liknende.

Fig. 9 viser et berederkammer 224 av liknende type og omfatter en yttervegg 226 som omgir et hulrom 227 med et innløp 228 og et utløp 229. Kammeret 224 opptar et antall små kapsler 230 hvorav en kapsel 231 er vist i snitt. Kapslene 230 består av en yttervegg 232 som omslutter en masse av flytende medikament 233. De små kapsler kan fremstilles ved anvendelse av en opphopningsteknikk som i hovedtrekk omfatter opprettelse av tre innbyrdes uforenelige faser, nemlig en væskefremstillingsfase, en kjernematerialfase og en belegg-fase. Beleggfasen avsettes som en væske på kjernematerialet og herdes, vanligvis ved anvendelse av termiske, fornettings-eller desolveringsprosesser, for å danne mikrokapsler. Kapsler som er fremstilt på denne måte, har en middel-partikkelstørrelse som varierer fra noen tiendels (am opp til

5000 |im, og i noen utf ørelsesf ormer kan større kapsler komme til anvendelse. Partikkelstørrelsen er imidlertid ikke kritisk ved utøvelse av den foreliggende oppfinnelse.

Egnete fremgangsmåter for fremstilling av mikrokapsler er beskrevet av Bungenberg de Jong and Kass, Biochem.Z., Vol 232, 1931, p. 338-345, Colloid Science, Vol II, 1949, "Re-versible System", utgitt av H.R. Kruyt, Elsevier Publishing Co., Ing., New York, J. Pharm. Sei., Vol 59, nr. 10, 1970,

p. 1367-1376, og Pharmaceutical Science, Remington, Vol XIV, 1970, p. 1676-1677, Mack Publishing Co., Easton, PA. Berederkammeret 224 inneholder dessuten en film 234 som understøtter kapslene og som også kan tjene som middel for regulering av avgivelsen av medikamentløsning fra berederkammeret 224.

Fig. 10 viser et berederkammer 236 som omfatter en yttervegg 237 som omgir et innerrom 238 med en innløpsende 239 og en utløpsende 240. Kammeret 236 opptar et antall hule fibre 241 hvor en fiber som er gjen-jitt i snitt består av en yttervegg 242 som kan være dannet av halvgjennomtrengelig polymer, en diffunderende polymer, en mikroporøs polymer,

en hinne eller et laminat av to eller flere hinner som omgir et hulrom 243 som inneholder et medikament 244. Hulfibrene danner en stor blottlagt overflate for samtidig avgivelse av en stor mengde medikament til berederkammeret. Hulfibrene kan ha en lengde av noen få mm opp til flere cm eller mer,

en diameter av 1 mm eller mer, og kammeret opptar hulfibre i et antall av minst én opp til flere hundre eller mer. Hulfibrene som har en åpning ved hver ende 241a og 241b, kan fremstilles av cellulosefri polymer ved hjelp av smelte-spinneprosesser under anvendelse av formete spinnevorter. Hulfibrene kan også fremstilles ved spinning av en cellu-loseløsning, inneholdende et organisk løsningsmiddel, i visse regeneranter, n-oktanol dersom løsningsmidlet er di-alkylacylamid, og n-heksanol dersom løsningsmidlet er di-metylsulfoksyd. Hulfibrene kan fylles med medikament ved anvendelse av en medikamentløsning som injiseres i den ene, åpne fiberende, ved nedsenking i en medikamentløsning og liknende. Hulfibrene kan frigjøre et medikament ved diffusjon, dialyse, osmose, utfelling og liknende metoder. Medikamentmengden som frigjøres av fibrene kan dessuten reguleres ved

hensiktsmessig valg av dimensjoner og antallet av hulfibrene som opptas i berederkammeret. En fremgangsmåte for fremstilling av hulfibre er kjent fra US-patentskrift 4.086.418. Berederkammeret 23 6 kan om ønskelig være utstyrt med et underlag 245 som understøtter fibrene og tillater gjennomstrømning av medikamentblandingen fra kammeret 236.

Fig. 11 viser et berederkammer 246, delvis i snitt,

med en yttervegg 247 som omgir et hulrom 248 med et innløp 249 og et utløp 250 for tilføring og avleding av væske fra kammeret 246. Kammeret 246 opptar et antall fibre 251, inneholdende et medikament 252 som er angitt med prikker. Fibrene 251 som danner medikamentoverføringsanordningen, kan være naturfibre eller syntetiske fibre av vidt forskjellige strukturer, såsom faste, halvfaste, porøse, o.l. og forskjellige geometriske former, eksempelvis runde, ovale, kvadratiske eller triangulære med varierende lengder og tverr-snitt, osv. Dersom et medikament er dispergert mellom fibrene, vil disse kunne fungere effektivt som reservoar. Fibermaterialet og medikamentet kan f.eks. oppløses i et løsningsmiddel, ekstruderes gjennom trange åpninger i en form og deretter herdes ved anvendelse av vanlige smelte-spinne-, våtspinne- eller tørrspinneprosesser. I en annen versjon kan fibrene være fremstilt ved pumping av en smelte-masse av fibre og medikament gjennom en spinnevorte. Ved en slik fremgangsmåte kan fiberdiameteren varieres fra noen tiendels |am til 1 mm, ved hjelp av nedtrekkings- eller opp-trekkingsteknikk. Kammerhulrommet kan oppta fibre av blandet denier. Fibrene som danner reservoaret, kan fylles, mettes eller halvfylles med medikament ved neddypping, gjennom-fukting eller liknende, slik at fibrene kan oppta ønskete medikamentmengder. Andre fremgangsmåter og medikamenter for tilvirking av fibre er omtalt i US-patentskrifter 3.228.887 og 3.921.636. Materialene som danner fibrene,

kan bestå av polyolefiner, polyamider, polyuretaner, cellu-lose o.l. Fiberprosesser er beskrevet i "Encyclopedia of Science and Technology", Vol 5, p. 263-276, utgitt 1971 av McGraw Hill Co., New York. Kammeret 246 opptar videre en membran 235 som understøtter fibrene og som kan være fremstilt av diffunderende eller porøs polymer som, i samvirkning

med fibrene, vil regulere mengden av medikamentløsning som innføres i en pasient.

Det er i fig. 12 vist et berederkammer 255 hvor ytterveggen er utsnittet vea 256 slik at kammerets innerrom 257 som tjener for opptakelse av en medikamentoverføringsanordning 258, er synlig. Anordningen 258 omfatter et reservoar som er fremstilt av eroderbar polymer, hvor et parti er fjernet ved 259. for å synliggjøre et medikament 260 som er dispergert i reservoaret. Det eroderbare polymer kan være valgt av blant polyortoestere, polyortokarbonater, polyglykolsyre, polyacetaler, polyketaler, polyaminosyrer o.l. Prosesser og eroderbare polymerer er beskrevet i US-patentskrift 4.180.646 og i "Int. J. of Pharmaceutics",

Vol 7, 1980, p. 1-18 og i "Biodegradables and Delivery

System for Contraception", kapittel 2, redigert av E.S.E. Hafex og W.A.A. Van Os, utgitt av G.K. Hall, Boston 1980. Kammeret 255 kan videre være utstyrt med en polymerfilm

261, eksempelvis av celluloseacetat eller liknende, for avgivelseshastighetsregulering, og et filter 262. Filteret 262 som er av konvensjonell type med porer 263 av størrelse mellom 0,1 |am og 5 mm, fortrinnsvis 0,22 |am eller 0,45 |im, tjener for fjerning av bakterier og uønskete substanser fra løsningsvæsken, og bidrar dérved til opprettholdelse av en steril løsning.

Fig. 13 viser et berederkammer 265 som opptar et medikamentoverføringssystem i form av et antall ioneutvekslende harpikspartikler 266 som ved ionetiltrekning er forbundet med et medikament 267. Harpiksen kan være i form av partikler, perler og dråper. Partiklene o.l. vil vanligvis variere i størrelse mellom siktfraksjon 10 og 350. Harpiks-materialet kan bestå av homopolymer, kopolymer, derivater av disse eller fornettet harpiks. Typiske harpikser innbefatter ionebytterharpikser, f.eks. fornettet styrendivinyl-benzen og liknende som er ioneforbundet med medikamentet. Aktivt medikament 267 avgis fra harpiksen 266 til væsken

som ledes inn i berederkammeret, slik at det i kammeret tilberedes en medikamentløsning for administrering til en pasient. Kammeret 265 kan også inneholde en membran 268 for regulering av avgivelseshastigheten, og et filter 269 med

porer 270 som vil -hindre at bakterier og uønskete substanser forlater berederkammeret. Ionebytterharpikser er omtalt i US-patentskrift 4 , 203 . 440.

Fig. 14 viser et berederkammer som opptar en overføringsanordning. Berederkammeret kan anvendes i en primær bane, en sekundær bane<j> eller i begge baner, dvs. at det viste berederkammeri kan være anordnet i den ene eller i begge baner. Det viste medikament-berederkammer ifølge fig. 14 utgjør en annen, unik komponent i den parenterale overføringsanordning og omfatter en yttervegg 273 som omgir og avgrenser et innerrom 274. Kammeret 272 er utstyrt med et innløp 275 og et utløp 276 som begge er innrettet og dimensjonert for innkdpling av kammeret i en intravenøs overføringsanordning. Innløpet 275 og utløpet 276 er anordnet for opptakelse av henholdsvis et inngående og utgående rør. Kammeret 272 som kan være fremstilt av glass, plast eller liknende, er vist som fremstilt av transparent materiale, slik at kammerets konstruksjon og en anordning som opptas av kammeret, er synlig. I den viste utførelsesform består kammeret 272 av to innbyrdes innpassende ytterhushalvdeler 277 og 278 for opptakelse av en medikamentoverføringsanordning 279 i hulrommet 274. En holder 280 i ytterhuset 278 tillater gjennomstrømning av væske, holder anordningen 279 fast i hulrommet 274 og hindrer dessuten at anordningen 279 blokkerer utløpet 276.

Overføringsanordningen 279 ifølge fig. 14 er av en osmotisk type for hastighetsregulert overføring av en dose i fast form, som beskrevet i US-patentskrift 3.845.770 som er vist transparent, omfatter en halvgjennomtrengelig yttervegg 281, f.eks. av celluloseacylat, cellulosediacylat, cellulosetriacylat, celluloseacetat, cellulosediacetat, cellulosetriacetat og liknende, som omgir og avgrenser et innerkammer 282 som inneholder et medikament 283 som er vist ved prikker. Medikament-berederkammeret 283 oppviser en osmotisk trykkgradient gjennom ytterveggen 281 av anordningen 279 mot væsken i kammeret 272. Medikamentblandingen kan inneholde et medikament med osmotisk trykkgradient, eller et medikament som er blandet med en osmotisk virksom løsning, eksempelvis natriumklorid, kaliumklorid o.l. med en osmotisk trykkgradient som i vesentlig gra^njayjerstiger gradienten for væsken i kammeret 272. En gjennomgående kanal 284 i den. halvpermeable yttervegg 281 står -i forbindelse med innerkammeret 282 og yttersiden av anordningen 279. Når anordningen er i funksjon vil væske som innstrømmer i kammeret 272, oppsuges gjennom den halvpermeable yttervegg 2 81 av anordningen 279 og inn i innerkammeret 282, og derved tilstrebe opprettelse av osmotisk likevekt med en hastighet som bestemmes av veggens permeabilitet og den osmotiske trykkgradient gjennom veggen, hvorved det i kammeret 282 tilberedes en løsning med innhold av medikament 283 som avgis over et lengre tidsrom gjennom kanalen 284 med en hastighet som reguleres av anordningen 279. Avgivelsen av medikamentløsning fra anordningen 279, for homogen blanding med væsken i kammeret 272, foregår i dette tilfelle under styring av anordningen ,279 og stort sett uavhengig av hastigheten av væskestrømmen gjennom kammeret 272. Anordningen 279 bevarer sin fysiske og kjemiske integritet under avgivelsesprosessen.

Fig. 15 viser berederkammeret 272 delvis i snitt og inneholdende en annen anordning 285 for overføring av et behandlingsmiddel i en intravenøs akseptabel væske som ledes inn i kammeret 272. Anordningen 285 som er vist delvis gjennomskåret, omfatter en masseoverføringsleder 286 som er vist som en massiv kjerne av polymermateriale, såsom herdet polydimetylsiloksan, hvorigjennom medikamentet 287 dispergeres. Denne masseoverføringsleder 286 er omgitt av en mebran 288, fortrinnsvis av polymermateriale, f.eks. polyetylen, for regulering av medikamentavgivelseshastigheten. Både lederen 286 og membranen 288 kan gjennomtrenges av medikamentet 287 ved diffusjon, dvs. at medikamentet kan oppløses i og diffundere gjennom lederen 286 og membranen 288. Lederens 286 permeabilitet er imidlertid større enn membranens 288, og membranen 2881vil derfor virke som et element for regulering av den hastighet hvormed medikamentet frigis fra anordningen 285. Anordningen 285 bevarer sin fysiske og kjemiske integritet under medikamentavgivelses-perioden. Medikamentavgiveranordningen 285 er beskrevet i US-patentskrift 3.845.480.

Ifølge fig.16 er en kammerveggseksjon fjernet, og kammeret opptar en overføringsanordning 289 for tilsetting av et medikament med en hastighet som reguleres av anordningen 289, i en væske som ledes inn i kammeret 272. Anordningen 289 som er vist gjennomskåret, omfatter et reservoar 290 som dannes av en flytende masseoverførings-leder 291, f.eks. en flytende medikamentoljeleder som kan gjennomtrenges av et strømmende behandlingsmiddel som eksempelvis inneholder et medikament i form av fenobarbital. Reservoaret 290 er omgitt av en vegg 293 av et materiale

som er egnet for regulering av behandlingsmidlets elier medikamentets avgivelseshastighet og er gjennomtrengelig for strømmen av behandlingsmiddel 292, eksempelvis polyolefin. Gjennomstrømningshastigheten for behandlingsmidlet 292 gjennom veggen 293 er lavere enn gjennomstrømnings-hastigheten gjennom lederen 291, slik at medikamentavgivelsen fra veggen 293 vil virke som reguleringstrinh for avgivelsen av behandlingsmiddel fra anordningen 289. Anordningen 289 bevarer sin fysiske og kjemiske integritet under raedikament-avgivelsesperioden. Medikamentoverføringsanordningen 289

er beskrevet i US-patentskrift 3.993.073.

Fig. 17 viser medikament-berederkammerét 272, hvor ét ytterveggparti er fjernet og hvor kammeret opptar en annen anordning 2 94 for tilsetting av et medikament i en væske som ledes inn i kammeret 272, for tilbereding av en intrave-nøst akseptabel medikamentblanding. Anordningen 294 som er vist gjennomskåret, omfatter en yttervegg 295 som omgir et reservoar 296 som inneholder et medikament 297. Reservoaret dannes av en massiv bærer som kan gjennomtrenges av et medikament, f^eks. herdet polydimetylsiloksah inneholdende medikamentet diazepam. Veggen 295 er dannet av mikroporøst materiale hvor porene inneholder ét medium som er egnét for regulering av medikamentavgivelseshastighet og som kan gjennomtrenges av medikamentet 297, f.eks i beståénde av en mikroporøs polymer som er fremstilt ved samutfelling av et polykation og polyanion. Frigivelsen av medikamentet 297 reguleres av anordningen 294 som bevarer sin fysiske og kjemiske integritet i det tidsrom hvori det befinner seg x kammeret 272. Anordningen 294 er beskrevet i US-paténtskrift 3.993.072 . Fig. 18 viser ét riss av berederkammeret 272 hvor et ytterveggparti er fjernet og hvor kammeret opptar en anordning 298,- for tilsetting av et behandlingsmiddél i en medikamentvæske som ledes inn i kammeret 2 7 2/ slik at det på stedet tilberedes en intravenøst akseptabel behandlingsmiddel-løshing.- Anordningen 298 omfattér én masse 299 inneholdende et medikament 300' som fordeles gjennom massen. Massen 299 béstår åv et polymeriiiatériale som er ueroderbart og derfor vil bevare sin fysiské og kjemiske integritet over lengre tidsrom, og som kan gjéhriomtirengés av medikamentet 300 under én dif f us jonsproséss .- Medikamentets avgivelseshastighet fra massen bestemmes åv den hastighet hvormed medikamentet opp-løses og passerer gjénhom massen ved diffusjon, og det er følgelig mengden av medikament som avgis fra massen, som virkér som reguleringstririn^ Massen kan ha hvilken som helst fasong,- eksémpelvis stangformet, skivéformet o.l., som vil kuhrte innpasses i kammeret 272 It Pblymérené omfatter poly-blefinér,- f. eks. polyetylén,- som inneholder muskelavslappende midlér o.li Égriéte materiåler for fremstilling av anordningene er beskrévet- i US-pateritskrif t 3 ; 921. 636.

Fig; 19 viser ét riss av médikameht-berederkammeret

272 hvor et ytterveggparti ef f jérnet og hvor kammeret opptar en anordning 30i, for tilsetting av et behandlingsmiddel i en væske som ledes inn i kammeret 272; Anordningen 301 som er vist gjénnoinskåret, béstår av én masse 302 av mikroporøst polymermatérialé inneholdende et medikament 303 som fordeles gjennom matériålét. Massen 302 er fremstilt av ugiftig, inert polymer som er ueroderbar og innehoTder et antall mikroporer for avgivelse aV medikamentet med régulert hastighet til væské som ledes til kammeret 272. MikrOporøse materialer som er egnet for détté formål, ér beskrévet i US-patentskrifter 3.797.494 og 3'* 948'.■ 2 54 .•

Fig. 20 viser ét medikament-béfederkammer 272 hvor et ytterveggparti ér fjernét og hvor kammeret opptar en anordning 304, for tilsetting av et behandlingsmiddel i en medikamentvæske som ledes inri i kammeret 272.- Anordningen 304 som er vist gjerinomskårét, omfatter depoter av oppløst medikament 305 som er dispergért i og omsluttet,- stort sett hver for seg, av en polymer 306 som er ugjennomtrengelig for det oppløste medikament og gjennomtrengelig for væske som inn-strømmer i kammeret 272. Medikamentet 305 frigjøres med regulert hastighet, ved at væske fra kammeret oppsuges gjennom polymeren og inn i depotene, for å frigjøre medikament løsningen og opprette et hydrostatisk trykk i depotene, som virker mot depotveggene og derved fremkaller åpninger hvorigjennom medikamentet avgis med regulert hastighet over et tidsrom. Polymeren 306 er ueroderbar, og anordningen 304 kan ha form av en matrise, en stang, en skive eller liknende.. Prosesser og materialer som er egnet for fremstilling av bristende, osmotiske overføringssystemer er beskrevet i US-patentskrif t 4.177.256.

Fig. 21 viser et medikament-berederkammer 272 hvor et ytterveggparti er fjernet og hvor kammeret opptar en anordning 307, for tilsetting av et behandlingsmiddel i en medisinsk akseptabel væske som ledes gjennom kammeret 272. Anordningen 307 som er vist gjennomskåret, omfatter en yttervegg 308 av halvpermeabel polymer som er gjennomtrengelig for væske og stort sett ugjennomtrengelig for medikamenter og løsninger.

Et lag 309 av osmotisk virksom løsning, eksempelvis natriumklorid, er avsatt på innerflaten av veggen 308. Løsningslaget 309 omgir en innerbeholder 310 av fleksibelt materiale som er ugjennomtrengelig for løsning og medikament. Beholderen 310 innbefatter en kanal 311 for tilsetting av et medikament 312 til en væske i kammeret 272. Anordningen 307 avgir medikament, ved at væske fra kammeret 272 trenger inn gjennom ytterveggen 308 og derved bevirker kontinuerlig oppløsing av medikamentløsningen 309 i en bestrebelse mot osmotisk likevekt, hvorved volumet mellom veggen 308 og beholderen 310

øker gradvis. Grunnet denne økning vil beholderen 310 synke sammen uavbrutt, hvorved medikamentet 312 fra anordningen 307 overføres med kontrollert hastighet gjennom kanalen 311 til væsken som ledes gjennom kammeret 272. Osmotisk drevne medikamentfordelingsanordninger er beskrevet i US-patentskrifter 3.760.984 og 3.995.631.

Fig. 22 viser et berederkammer 314 med en innvendig lomme 315 for opptakelse av et behandlingsmiddel 316, eksempelvis medikamentet efedrinsulfat. Lommen 315 dannes av en vegg 317 av et materiale såsom diffunderende, halvpermeabel mikro-porøs polymer som tillater innstrømning av medikamentvæske i lommen 315 og utstrømning av medikamentløsning som er tilberedt i lommen 315. Dersom den i en utførelsesform er fremstilt av halvpermeabel polymer, kan veggen 317 være utstyrt med en utløpsåpning for overføring av medikamentløsning til kammeret 314. Veggen 317 er ved liming, varmsveising eller liknende, fastgjort til ytterveggen 318 av kammeret 314. Ytterveggen 318 består av et materiale som er stort sett ugjennomtrengelig for behandlingsmiddel, medikamentvæske og medikamentløsning som er tilberedt i kammeret. Når anordningen er i funksjon, vil det i kammeret 314 og deretter i lommen 315 innstrømme væske som danner en løsning som inneholder det medikament som ledes inn i kammeret 314 og videre til en resipient. Anordningen ifølge fig. 22 tillater regulering av væskestrømmen uavhengig av medikamenttilførselen. Til-førselen bestemmes av membranens 317 massetransportegenskaper, og væskestrømmen styres av et motstandselement, eksempelvis en strømningsregulator, i væskebanen.

Den parenterale overføringsanordning kan anvendes til administrering av mange behandlingsmidler, særlig hvis det er ønskelig at tildelingen foregår ved infusjon, og nærmere bestemt gjennom intravenøse, intraarteriale, intraperitoneale eller subkutane baner. I en utførelse, eksempelvis for intra-peritoneal tildeling av væske og behandlingsmiddel, er den parenterale overføringsanordning forbundet med en kanyle som er innført gjennom pasientens bukvegg. For tiden benyttes den parenterale overføringsanordning fortrinnsvis for in-travenøs terapi. Ved intravenøs terapi kan den parenterale overføringsanordning anvendes for intravenøs væsketilførsel, eksempelvis tilførsel av plasma, saltløsning eller liknende med samtidig eller periodisk tilførsel av en terapeutisk virksom mengde av medikament, og i en annen utførelse kan anordningen benyttes ved utøvelse av en fremgangsmåte for gjenopprettelse av elektrolyttbalanse, f.eks. ved tilføring av natrium-, kalium-, klorioner eller liknende med samtidig overføring av et medikament til en pasient ved behov for elektrolyttsupplering og intravenøs medikamenttilførsel, og en fremgangsmåte for intravenøs ernæring, f.eks. tilføring av druesukker med samtidig eller periodisk tildeling av et parenteralt overførbart medikament til en pasient som er i behov av slik terapi. Videre kan den parenterale overføringsanordning, med primær bane, sekundær bane og medikament-berederkamre i den ene eller i begge baner anvendes som et intravenøs terapianordning ved praktisering av veterinær-medisin .

Claims (2)

1. Parenteral overføringsanordning (10) med en primær beholder (62) for farmasøytisk akseptabel væske (63), et primært dryppekammer (69) i væskekommunikasjon med den primære beholder for regulering av strømningshastigheten for væsken fra den primære beholder, en sekundær beholder (76) for farmasøytisk akseptabel væske (78) og et sekundært dryppekammer (83) i væskekommunikasjon med den sekundære beholder for regulering av strømningshastigheten fra den sekundære beholder, karakterisert ved et berederkammer (87,133) som står i væskekommunikasjon med det sekundære dryppkammer (83), og/eller ved et berederkammer (110,152) som står i væskekommunikasjon med det primære dryppkammer (69) idet berederkammeret eller -kamrene (87,133,110,152) er utstyrt med utløp og er innrettet til å oppta behandlingsmiddel, -midler (207,283) i fast form og ved tilførsel av væske (63 og/eller 78) å danne behandlings-middelløsning(-er) for avgivelse via en membran (208) eller annen strømningsregulerende avgivelsesanordning (279) gjennom utløpet, idet utløpene fra berederkamrene (133,152) eller fra berederkammeret (87) og dryppkammeret (69) er forenet til et felles rør (74,141) utstyrt med en kanyle (75,142).

2. Overføringsanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at membranen er av polymermateriale.