NO153508B - Hurtigmetode for bestemmelse av senkingen i veneblod. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for hurtig bestemmelse av blodsenkningen

i veneblod.

En av de mest benyttede laboratorieprøver i den generelle legepraksis er bestemmelse av senkningen i veneblod.

Den tradisjonelle metode etter Westergren er forbundet

med den praktiske ulempe at det tar 1 time før resultatet foreligger, meget ofte vil konsultasjonen da allerede være avsluttet.

Det har vært gjort mange forsøk på å modifisere denne

metode for å oppnå en senkningsbestemmelse på kortere tid. Imidlertid har metoder med oppvarmning av senkningsblodet eller kjemiske tilsetninger ikke vært vellykket.

Imidlertid har man oppdaget at en skråstilling av senknings-bestemmelsesrøret ga en betydelig øket hastighet og dette har gitt opphav til flere forsøk på såkalte hurtigmetoder.

Grunnen til den økede hastighet er at rørets skråstilling bevirker en raskere "pengerulldannelse" og aggregering av

erytrocyttene mot glassveggen i pipetten, det oppadstigende plasma yter mindre motstand og sedimenteringshastigheten øker.

Den mest anvendte hurtigmetode medfører at senkningsrøret vippes 60° fra vertikalplanet og det har vært angitt at en avlesning av senkningen etter 7 henholdsvis 10 minutter skulle gi et pålitelig uttrykk for vanlig vertikal senkning avlest etter 1 henholdsvis 2 timer.

Det er videre gjort forsøk med andre hellingsvinkler.

Det har vært foretatt nærmere undersøkelser når det gjelder disse metoders pålitelighet og det skal her henvises til en artikkel av Steinar Westin og Astrid Helland, "Senknings-måling i almenpraksis", samt en artikkel av Jon Block og Martin Holte, "Hurtigsenkning", begge deler i "Tidsskrift for den norske Legeforening", nr.29, 1976, sidene 1551-1553 med henholdsvis 1553-1555.

I begge artikler konkluderes det med at den såkalte skrå-metode kun bør benyttes i unntakstilfelle (Westin og Helland) samt at konsekvent bruk av bare hurtigsenkning ikke er å anbefale (Block og Holte).

I tillegg til de observasjoner og anmerkninger man finner

i disse to artikler har søkeren funnet ut at Westergrens 60 minutters metode heller ikke viste den gode og sikre reproduserbarhet som var ønskelig.

Årsaken til dette kan være en blandingseffekt i det blodet som suges opp i pipetten, hvor hurtig eller langsomt blodet suges opp og volumnøyaktigheten av blod i pipetten.

Noen av de problemer som ifølge artikkelforfatterne oppstår

og som kan være årsaken til at de tidligere hurtigsenknings-metoder ikke helt er å anbefale er det "haleheng" av røde blodlegemer som etter hvert dannes når senkningsrøret står i skråstilling.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å avhjelpe manglene ved den kjente teknikk og således å tilveiebringe en hurtig, pålitelig og reproduserbar metode for måling av blodsenkningen i veneblod.

Dette oppnås ved en fremgangsmåte der blodet etter de nød-vendige tilsetninger hensettes i et dertil egnet rør for senkningsbestemmelse og der bestemmelsesrøret ved bestemmelsens begynnelse anbringes i en vinkel mot vertikallinjen, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at røret, eventuelt etter en passiv skråstilling, deretter samtidig gis en såvel om sin egen akse roterende, som lengdeaksen opprettende bevegelse, hvoretter senkningen avleses umiddelbart etter at rør-et har nådd vertikal posisjon eller etter en periode i passiv vertikal stilling.

Foretatte undersøkelser tyder på at denne metode

gir mere konsistente og reproduserbare resultater.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til

de ledsagende tegninger, der

Figur 1 viser en klassisk skråstillingssituasjon,

Figur 2 viser en utvikling av denne teknikk, og

Figurene 3 og 4 er illustrerende for oppfinnelsen.

I figurene er de samme elementer eller elementer som opp-fyller samme funksjon, gitt de samme henvisningstall.

Figur 1 viser en klassisk skråstillingsmetode etter at bestemmelsen har pågått en tid.

Citratblodet som var fyllt i bestemmelsesrøret 6 har begynt å skille seg i en fraksjon 4 med øket erytrocyttkonsentra-sjon og et derover liggende plasma 3. Med 5 er angitt den meniskus som dannes i bestemmelsesrøret.

Man ser at det ved erytrocyttavsetningen dannes et haleheng 2' som i en viss grad vil forstyrre bestemmelsen.

Bestemmelsesrøret 6 er i bunnen utstyrt med en gummipropp 7 og hviler i et egnet stativ 8.

I figur 2 vises en videreutvikling av den såkalte "passive" skråstillingsmetode der bestemmelsesrøret hviler i stativet 8, men i tillegg er utstyrt med et roterende element 9, forbundet med røret 6 via en forbindelse 9', idet rotasjons-elementet dreier seg om et dertil egnet stativ.

Ved denne i og for seg kjente dreining av bestemmelsesrøret oppnår man å unngå det haleheng som er vist i figur 1 ved 2'. Søkeren har imidlertid funnet at heller ikke dette gir den ønskede grad av reproduserbarhet og nøyaktighet og er kommet frem til en metode som angitt ovenfor.

Denne metode skal beskrives under henvisning til figurene

3 og 4 .

I figur 4 hviler røret i et leie som dannes av to hull i

ører 8' som igjen er festet til en aksel som står i forbindelse med f.eks. et tidsur. Røret er utstyrt med en ring 8" for ikke å gli.

Bestemmelsen gjennomføres på den måte at røret først hensettes i en skråstilling og så, evnt. etter en periode i passiv skråstilling, gis en samtidig akseopprettende bevegelse rundt dreieaksen 8 og samtidig en om sin egen akse roterende bevegelse ved hjelp av et dertil egnet hjul 10, som bringes til rotasjon ved kontakt med et egnet anlegg 11.

Den teori som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse er at det haleheng som oppstår som antydet i figur 1 skyldes en for hurtig sedimentering. Denne noe for hurtige sedimentering kan avhjelpes å dreie røret som antydet i forbindelse med figur 2 men de beste resultater oppnås når røret i tillegg til dreiebevegelsen gis en samtidig bevegelse fra skråstilling til vertikalstilling.

Det er klart at oppfinnelsens mål kan nås ved hjelp av andre midler enn de som er vist i figurene 3 og 4 og disse skal derfor ikke ansees som begrensende for oppfinnelsens omfang, men kun som eksempler på en foretrukket utførelsesform.

Videre er det klart at også opprettingstid og omdreinings-hastighet kan varieres innen vide grenser, disse verdier kan bestemmes ved rutineforsøk av den enkelte lege alt etter den apparatur han benytter.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for hurtig bestemmelse av blodsenkningen i veneblod der blodet etter de-nødvendige tilsetninger hensettes i et dertil egnet rør for senkningsbestemmelse og der bestemmelsesrøret ved bestemmelsens begynnelse anbringes i en vinkel mot vertikallinjen, karakterisert ved at røret, eventuelt etter en passiv skråstilling, samtidig gis en såvel om sin egen akse roterende som lengdeaksen opprettende bevegelse, hvoretter senkningen avleses umiddelbart etter at røret har nådd vertikal posisjon eller etter en periode i passiv vertikal stilling.