NO152890B - Anordning for styring av termostater i oppvarmingsenheter, saerlig varmeovner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning av det slag som

er angitt i innledningen til patentkrav 1, for å styre termo7stater i oppvarmingsenheter som kan tilsluttes forskjellige faser i et flerfasenett.

Det er kjent å plassere en motstand opptil en termostat i en varmeovn. Ved strømgjennomgang gjennom denne motstanden økes temperaturen slik at termostaten kobler ut varmeovnens element ved en lavere værelsestemperatur enn den er innstilt på. På denne måten reduseres energitilførselen mens motstanden får strøm uten omstilling av termostaten. Dette kan brukes til å senke temperaturen i værelset periode vis.

Fra NO-PS 138.011 er det kjent å bruke et temperatur-<*>endringselement som består av en seriekobling av en motstand og en diode. Dette temperaturendringselementet er på en side koblet til en styreledning som er felles for flere varmeovner, og over en bryteranordning til en bestemt fase eller til et flerfasenetts null-leder, og på den andre siden til en annen av flerfasenettets faser. Når en bryter i anordningen blir lukket, flyter det en likestrøm gjennom temperaturendringselementene, og de tilhørende termostatene blir foregitt en høyere temperatur. Ved hjelp av diodene i temperaiurendrings-elémentene, blir det hindret uønsket strøm fra en fase til en annen i flerfasenettet, ved åpen bryter.

Ved denne kjente bryteanordning er det risiko for

at det i tilfelle driftsforstyrrelse, p.g.a. likestrømmene gjennom diodene, ikke oppnås pålitelig utløsning av feil-

i

strømvernet.

Oppfinnelsen har derfor til hovédformål å skape en anordning for styring av termostater i oppvarmingsutstyr,

hvor det også sikres sikker utløsning av feilstrømvern ved feil.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved å utforme

den angitte anordning i samsvar med den karakteriserende del av patentkrav 1.

Anordningen ifølge oppfinnelsen har dessuten den for-del at den omfatter få komponenter, slik at den er rimelig i tilvirkning.

Ved bruken av en egnet bipolar spenningsavhengig motstand, kan en sløyfe den vanlige temperaturendringsmotstanden i temperaturendringselementet. Dersom en slik spenningsavhengig motstand ikke er disponibel, er det hensiktsmessig å utforme temperaturendringselementet som en seriekobling av den spenningsavhengige motstanden og temperaturendringsmotstanden.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et utførelseseksempel av oppfinnelsen, hvor tre oppvarmingsenheter er tilkoblet forskjellige faser i et tre-fasenett, mens

fig. 2 og 3 viser eksempler på alternative utførelsesformer, hvor et tre-fasenett har en null-leder.

Ved utførelseseksempelet som er vist i kretsen i fig. 1, er tre varmeovner Hl - H3 koblet til fasene R,S og T i et tre-fasenett, idet det i hver fase er innskutt ei sikring SI.

Hver varmovn \ H1-H3 omfatter en varmemotstand, hhv. HW1, HW2 og HW3, som over en termostat, hhv. TH1,TH2 og TH3, blir koblet inn eller ut, avhengig av den værelsestemperatur som ønskes. I tillegg inneholder hver varmeovn H1-H3 et temperaturendringselement, hhv. TEI, TE2 og TE3, hvormed værelsestemperaturen kan senkes etter innkoblingen av en bryter SW i en bryteranordning SS. I bryteranordningen SS kan det f.eks. være anordnet et koblingsur, som lukker bryteren SW om natta, for å forårsake en nattsenkning av værelsestemperaturen. Elementet TEI-3 i de respektive varmovner Hl-3 er på en side koblet til ef. styreledning C som er forbundet med bryteren SW og på den annen side koblet til en fase som den tilsvarende varmovnen, hhv. Hl-H3; er koblet til, og som er forskjellig fra den fasen som over bryteren SW kan for-bindes med styreledningen, dersom tre-fasenettet ikke har noen null-leder.

Temperaturendringselementene TE1-3 inneholder en spenningsavhengig, ikke-lineær' motstand, fortrinnsvis en varistor, hhv. VI,V2 og V3, og en temperaturendringsmotstand, hhv. TR1,TR2 og TR3. Begge, eller i det minste det ene av disse komponentene, er anbragt slik at den termiske forbindelse til termostatens følerorgan er god. Som varistor blir det f.eks. brukt en ålment kjent metalloksydvaristor.

En slik varistor har en symmetrisk spennings-strøm-karakteristikk, hvis motstandsverdi avtar med tiltakende spenning, og hvis ikke-linearitetseksponent når verdier over 30. På denne måten oppnås en reaksjonssteilhet som tilsvarer en zenerdiode.

Når bryteren SW blir lukket for å gi nattsenkning av temperaturen i de værelser som blir oppvarmet av varmovnene Hl-3, flyter det ved varmeovnen Hl en strøm mellom fasene S

og R over bryteren SW, styreledninga C og temperaturendringselementet TEI. Spenninga over varistoren VI er så stor at denne får en lav motstand. Temperaturendringsmotstanden TRI blir dermed oppvarmet og termostaten TH1, som befinner seg umiddel-bart opptil, blir foregitt en stigning i værelsestemperaturen, slik at denne kobler ut varmemotstanden HW1 i lengre perioder og senker dermed værelsestemperaturen. På tilsvarende måte flyter ved varmovnene H2 og H3 i hvert tilfelle en strøm mellom fasene T og R over de respektive temperaturendringselementer TE2 hhv. TE3, over styreledninga C og over bryteren SW. Også her blir temperaturendringsmotstandene TR2. og TR3 oppvarmet, for å foregi de respektive termostater TH2 hhv. TH3 en høyere værelsestemperatur.

Når bryteren SW er åpen, påtrykkes temperaturendringselementene TE1-3 en spenning som er lavere enn spenningen ved lukket bryter SW, slik at det p.g.a. varistorenes Vl-3 karakteristikk flyter en meget lav strøm gjennom temperaturendringsmotstandene TE1-TE3, uten å foregi termostaten TH1-3 noen høyere værelsestemperatur. De lave strømmene flyter i det viste eksempel i fig. 1 mellom fasene T og S over de parallell-koblete temperaturendringselementene TE2 og TE3, over styreledningen C og over temperaturendringselementet TEI. Strømmene er i alle tilfelle vekselstrømmer slik at et feil-strømvern løser ut i tilfelle av feil.

Dersom varmen som avgis av varistorene Vl-3 er til-strekkelig for å varme opp termostatene hhv. TH1-3, er temperaturendringsmotstandene TR1-TR3 ikke nødvendige. I dette tilfelle blir anordningen meget enkel.

I fig. 2 er det vist et utførelseseksempel hvor tre-fasenettet har en null-leder. I dette tilfellet blir styreledningen tilkoblet null-lederen, mens varmovnene Hl-3 er koblet mellom null-lederen og de respektive faser, hhv. R,S

og T.

Varmovner beregnet for bruk i trefasen blir normalt dimensjonert for full fasespenning. I fig. 3 er det vist et utførelseseksempel hvor varmovnene er koblet mellom de respektive faser R,S, og T, mens styreledningen for temperaturendringsmotstandene er forbundet med null-lederen over en koblings-anordning SS, f.eks. med en koblingsur.

I fig. 2 og 3 er tilsvarende komponenter gitt samme betegnelse som i fig. 1.

Det bipolare "spenningsavhengige" elementet kan fordelaktig være to seriekoblet zenerdioder

Claims (4)

1. Anordning for styring av termostater for oppvarmingsenheter, særlig varmeovner, som kan kobles til forskjellige faser i et flerfasenett, særlig et tre-fasenett, hvor hver termostat varmes opp i tillegg ved hjelp av et temperaturendringselement ved strømgjennomgang i dette og hvor minst to temperaturendringselement over en felles bryter er koblet til minst to forskjellige spenningskilder, særlig til forskjellige faser i et trefasenett,karakterisert vedat hvert temperaturendringselement (TE1-3) inneholder et bipolart spenningsavhengig element (VI-V5), som har en slik strøm-spennings-karakteristikk at strømmen gjennom temperaturendringselementet (TE1-3) ved åpen bryter (SW) bare gir en ubetydelig oppvarming.

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det i serie med det bipolare spenningsavhengige elementet (Vl-3) er koblet en temperaturendringsmotstand (TR1-3).

3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat det bipolare, spenningsavhengige elementet (Vl-3) er en varistor.

4. Anordning i samsvar med krav 2,karakterisert vedat det bipolare, spenningsavhengige elementet er to seriekoblete zenerdioder.