NO152003B

NO152003B - Fremgangsmaate ved behandling av tekstil- eller cellulosemateriale, og overflateaktiv kvartaernaer ammoniumforbindelse for slik behandling

Info

Publication number: NO152003B
Application number: NO803717A
Authority: NO
Inventors: Karl Martin Edvin Hellsten; Axel Ingemar Thebrin; Jan Gunnar Emanuelsson; Svante Ludvig Waahlen
Original assignee: Berol Kemi Ab
Priority date: 1979-12-10
Filing date: 1980-12-09
Publication date: 1985-04-09
Also published as: NO803717L; SE443138B; GB2070040B; CA1151213A; FI76318B; DE3046352C2; GB2070040A; NO152003C; FR2482092B1; IT8068870A0; FI76318C; US4476323A; IT1147790B; DE3046352A1; JPS5692251A; FI803794L; FR2482092A1; SE7910131L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved behandling av tekstil- eller cellulosemateriale med mindre tilbøye-lighet til elektrostatisk oppladning og/eller forbedret mykhet og/eller redusert holdfasthet mellom fiber-fiberbindinger samtidig som en god hydrofilitet bevares, og en kvartærnær ammoni-mforbindelse med den generelle formel

hvor R og R uavhengig av hverandre betyr en hydrokarbongruppe med 12-40 karbonatomer, R11"1" og R"*"V betyr uavhengig av hverandre en metyl-, etyl- eller hydroksyetylgruppe og X betyr et anion til anvendelse i denne fremgangsmåte.

Ved vask av tekstilmaterialet tilføres normalt en kationisk, overflateaktiv forbindelse til det siste skyllevann for å gi tekstilene et mykere grep og forhindre dannelsen av statisk elektrisitet hos helsyntetiske fibre så som polyamid og poly-akrylnitril. Eksempel på en slik kationisk forbindelse er kvartærnær ammoniumforbindelse av typen difettalkyldimetyl-ammoniumklorid. For å lette anvendelsen fordeles disse kationiske forbindelser vanligvis i form av vanndispersjoner som inneholder mellom 3 og 7% av den kationiske overflateaktive forbindelse. Disse vanndispersjoner i alminnelighet tyktflytende, grumsete væsker som etter en tids lagring, spesielt under gjenatt frysing og opptining, skiller seg i to sjikt som krever rystning for å homogeniseres på nytt. En annen vesentlig ulempe med disse kationiske overflateaktive forbindelser er at de normalt kraftig reduserer det behand-lete tekstils evne til å suge opp vann, hvilket er særlig uheldig ved håndklevev.

For å avhjelpe ulempene med difettalkyldimetylammoniumfor-bindelser er det utviklet en spesielt kvartærnær ammoniumforbindelse av den type som finnes beskrevet i US pat. 3.932.495. oa som kan uttrvkkes med den aenerelle formel: hvor R og R2 er alifatiske hydrokarbongrupper med 8-22 karbonatomer, R^ og R^ er metyl-, etyl- eller hydro per, n er ett tall fra 2 - 4, n, og er tall i området fra 0 - 10, X er et saltdannende anion.

Av de forbindelser som omfattes av denne formel har de med kort alkylkjede, dvs. en alkylkjede med 8-14 karbonatomer, og med n = 0, dvs. uten oxialkylenenheter, forholdsvis god fryse- og smeltestabilitet. Når antallet oxialkylenenheter pr. kjede oversiger 2,0, inntrer deretter gradvis en påtag-elig nedgang i forbindelsenes evne til å gi tekstilene et mykere qrep og forhindre dannelse av statisk elektrisitet. Likeledes reduseres forbindelsene tekstilmaterialets evne til å suge opp vann selv om reduksjonen ikke er så kraftig som for tidligere anvendte difettalkyldimetylammoniumfor-bindelser. Til tross for at forbindelsene i US pat. 3.972.855 således innebærer et vesentlig fremskritt i forhold til de tidligere vanlige anvendte difettalkyldemetyl-ammoniumkloridforbindelser, gjenstår behovet for å forbedre egenskapskombinasjoner.

Ved fremstilling av cellulosefluff har man for å redusere fiber - fiberbindingenes styrke og derved lette defibrering av tørket cellulose tilsatt kvartærnære ammoniumforbindelser. Spesielt forbindelser av den type som er beskrevet i det franske patentet 2.161.717 og 2.258.892 har vist seg fordelaktige ettersom reduksjonen av cellulosens naturlige hydro-file egenskaper derved har kunnet hegrenses samtidig som fiber - fiberbindingenes styrke ble sterkt reduserte.

Til tross for at forbindelsene ifølge de franske patenter medfører et vesentlig fremskritt, foreligger fortsatt et ønske om forbindelser med ennå bedre kombinasjon av egenskaper .

En vesentlig forbedret egenskapskombinasjon i forhold til tidligere anvendte kvartærnærammoniumforbindelser oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse ved at en forbindelse med den generelle formel hvor R1 og R11 uavhengig av hverandre betyr en hydrokarbongruppe med 12 - 40 karbonatomer, R<111> og RIV betyr uavhengig av hverandre en metyl-, etyl- eller hydroksyetylgruppe, hvor A betyr en alkylenogksygruppe utledet fra etylenoksyd eller propylenoksyd idet forholdet mellom antallet etylenoksydutledede enheter og totale antall alkylenoksygrupper er 1:6 - 5:6, n har en gjennomsnittsverdi på 6 - 30 og X betyr et anion eventuelt sammen med et ikke-ionisk overflateaktivt alkylenoksydaddukt i en mengde på 0 - 400, fortrinnsvis 10-250 vekt-% beregnet på den kvartærnære ammoniumforbindelsen,

settes til tekstilmaterialet ved skylling i en mengde av 0,01 - 0,5 g/l skyllevann og til cellulosemassen før eller under dennes avvanning eller tørking i en mengde på 0,01 - 1,5 vekt-% beregnet på den tørre cellulosemassen. Den kvartærnære ammoniumforbindelse som anvendes i fremgangsmåten er sær-preget ved at hver A betegner en alkylenoksygruppe utledet fra etylenoksyd eller propylenoksyd, idet forholdet mellom antallet etylenoksydutledede enheter og det totale antall alkylenoksygrupper er 1:6 - 5:6, og n har en gjennomsnittsverdi på 6 - 30. Spesielt bemerkelsesverdig er det at forbindelsene reduserer materialets hydrofilitet bare i liten grad og i en del tilfeller t.o.m. forbedrer dem. Dette gir økede muligheter for å høyne doseringsnivåene. Fortrinnsvis tilsettes forbindelser hvor R<1> og R<11> er alifatiske grupper eller alkylsubstituert fenylgrupper med 12 - 30 karbonatomer

DIII nIV . n

og R og R er metylgrupper.

Spesielt egnede som tekstilbehandlingsmiddel er forbindelser hvor R<1> og R<11> er en alifatisk hydrokarbongruppe med 12 - 22 karbonatomer og n har en gjennomsnittsverdi på 6 - 15, mens man ved fluffremstilling foretrekker forbindelser hvor R og R<11> betyr alkylsubstituerte fenylgrupper med totalt 14 -

30 karbonatomer og n har en verdi på 8 - 25. Av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan klare, tyntflytende vannløsninger fremstilles i konsentrasjonsområdet 3 - 7%. Undersøkelser av disse forbindelsers virkning på tekstilmateriale og cellulose har vist at forbindelsene ifølge oppfinnelsen gjennomgående gir høyerehydrofilitet enn tidligere anvendte kvartærnær ammoniumforbindelser når de mykgjørende og fiber - fiberbindingsreduserende egenskapene ligger på samme nivå. Det er meget bemerkelsesverdig at innføring av enheter utledes fra propylenoksyd som normalt forventes å gi en hydrofob karakter, i dette tilfellet fører til en øket hydrofilitet. Ytterligere forbedrede egenskaper kan erholdes ved at den kvartærnære ammoniumforbindelse ifølge oppfinnelsen kombineres med et ikke-ionisk overflateaktivt alkylenoksydaddukt så som addukter erholdt ved omsetning av alifatiske eller alkylfenoler med etylenoksyd, propylenoksyd eller blandinger av etylenoksyd og propylenoksyd Disse forbindelser kan anskueliggjø-res med den generelle formel

hvor R1 betyr en hydrokarbon- eller acylgruppe med 12 - 40 karbonatomer, hver A betyr en alkylenoksygruppe utledet fra etylenoksyd eller propylen oksyd og n har en gjennomsnittsverdi på 6 - 30. Tilsetningsmengden av de ikke-ioniske overflateaktive alkylenoksyc' addukter er normalt 0 - 400%, fortrinnsvis 10 - 250% av den kvartærnære ammoniumforbindelsen ifølge oppfinnelsen.

En vesentlig fordel med de nye kationaktive forbindelse er at de er lette å fremstille i industriell skala. De kan således fremstilles 'ved en alkohol eller alkylsubstituert fenol med 12 - 40 karbonatomer, hvortil er tillagt 6-30 mol etylenoksyd og propylenoksyd på i og for seg kjent måte omsettes med epiklorhydrin til tilsvarende klorglycery1-eter, som bringes til å reagere-med et sekundært amin med den generelle formel hvor R 3 og R 4 uavhengig av hverandre betyr en metyl- eller etylgruppe til en kvartærnær forbindelse i form av dets kloridsalt. Om det anses fordelaktig, kan dette anionet på

i og for seg kjent måte utskiftes med andre anioner, f.eks. ved tilsetning av et natriumsalt med høyere løslighets-kon-stant enn natriumklorid eller gjennom ionebytte i en anione-bytter. Som anioner kan foruten kloridioner nevnes hydroksyl-, bromid-, metyl-, sulfat-, acetat-, karbonat-, citrat- og tartrationer og blant disse foretrekkes de mono-valente ionene.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved forskjellige variasjoner av den ovenfor beskrevne fremgangsmåten. Således kan man omsette klorglyceryleter med ammoniak eller et primært amin med en metyl- eller etylsubstituent og deretter utføre kvartærnisering med eksempelvis metyl-eller etylklorid eller dimetyl- eller dietylsulfat. Denne fremgangsmåten er imidlertid mer komplisert enn den tidligere beskrevne og innebærer flere reaksjonstrinn samtidig som den gir opphav til et større antall biprodukter og et totalt sett lavere utbytte.

En mer detaljert beskrivelse over fremstillingsmetoder og egnede reaksjonsbetingelser som kan anvendes ved fremstilling av forbindelsene, er å finne i US pat. 3.932.495.

Formålstjenelige alkoholer som kan anvendes ved fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er sådanne som inneholder 12 - 22 karbonatomer.De kan være både syntetiske og komme fra naturprodukter. De naturlig utledede, de såkalte fettalkoholer. fremstilles normalt ved reduksjon av fettsyr-er eller fettsyreestere erholdt fra vegetabilske oljer, så som kokosolje, palmeolje, sojaolje, linolje, maisolje eller ricinolje, animalske oljer eller fett, så som fiskeolje, hvalolje, talg eller ister. Spesifikke eksempler på egnede alkoholer er laurylalkohol, myristylakohol, cetylalkohol, stearylalkohol, eikocylalkohol, oleylalkohol eller eikosenyl-alkohol. Syntetiske alkoholer fremstilles fortrinnsvis ifølge Ziegler-metoden eller ved Cksoprosessen. De fleste alkoholer som er fremstilt helt ved Cksoprosessen har en mer eller mindre forgrenet karbonkjede hvilket i dette tilfellet mulig-gjør et stort antall isomerer. Disse alkoholenes fysikalske og kjemiske egenskaper ligner meget på egenskapene til de rettkjedede, primære alkoholene.

Eksempler på substituerte fenoler som kan anvendes for fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er oktylfenol, nonylfenol, decylfenol, dodecylfenol, tetra-decylfenol, heksadecylfenol, oktadecylfenol, eikosylfenol, dioktylfenol, dionoylfenol, dodecylfenol, didodecylfenol, ditetradecylfenol, diheksadecylfenol, dioktadecylfenol, tri-butylfenol, triheksylfenol, trioktylfenol, tridecylfenol og , tridodecylfenol. Av disse bør spesielt fremheves oktadecylfenol, dioktylfenol, dinonylfenol, didecylfenol, didodecylfenol og ditetradecylfenol.

Egnede sekundære aminer ved fremstillingen ifølge oppfinnelsen er dietylamin og dimetylamin, hvilke er kommersielt tilgjen-gelige. De primære aminer som kan anvendes er metyl- og etylamin.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan tilsettes ved skylning av tekstilmateriale og ettersom de har god affinitet til tekstilfibre kan tilsetningen prinsipielt skje under hvilken som helst skylling, selv om den beste virkning oppnås når tilsetningen skjer til det siste skyllevannet. Tilsetningsmengden av de kvartærnære forbindelsene ved skylling av tekstilmateriale varierer med tekstilmaterialet, vaskefor-holdet og den virkning som ønskes, men generelt kan sies at tilsetningen bør være 0,01 - 0,50 g, fortrinnsvis 0,05 - 0,15 g pr. liter skyllevann. Forbindelsene kan også tilsettes ved forvask eller hovedvask, men i disse tilfeller blir den oppnådde virkning noe svakere. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes normalt i form av en 3 - 10%-ig vann-løsning som foruten den aktive substansen også kan inne-holde f.eks. løslighetsformidlende tilsetninger så som etyldietylenglykol for reduksjon av løsningens viskositet. Man kan også på kjent måte innføre ikke-ioniske tensider

så som addukter som erholdes ved omsetning av alifatiske alkoholer, alkylfenoler, alifatiske syrer eller aromatiske syrer med etylen oksyder eller en blanding av etylenoksyder og høyere alkylenoksyder, og derved øke de behandlede materi-alers evne til en gjenfukting. For spesielle anvendelsesom-råder kan det være ønskelig at forbindelsen ifølge oppfinnelsen er løst i et flyktig løsningsmiddel, slik at dette raskt kan fordampe. I slike tilfeller kan f.eks. aceton, metanol, etanol, isopropanol eller blandinger anvendes som løsningsmiddel.

Når forbindelsen ifølge oppfinnelsen anvendes på cellulose-området, kan de settes til cellulosemassen når som helst, dog med det forbehold at tilsetningen må skje etter eventuell bleking. Vanligvis skjer tilsetningen før eller under massens avvanning eller tørkning, f.eks. ved fremstilling av bane-formig materiale i en cellulose- eller papirmaskin eller fnugg i en fnuggtørke. Cellulosemassen kan bestå av alle massetyper så som mekanisk masse, halvkjemisk masse og kjemisk masse. Således har foreliggende forbindelse vist seg å ha en meget sterk forbedret virkning på mekanisk eller halvkjemisk masse foruten på kjemisk masse, så som sulfit- og sulfatmasse, hvilket normalt utnyttes for fremstilling av myke produkter med god absorpsjonsevne. Forbindelsene anvendes fortrinnsvis i form av en vannløsning med en konsentrasjon på 1 - 15 vektprosent av den aktive substansen. I løsningen kan det også inngå viskositets-senkende tilsetninger, f.eks. etanol eller etyletylenglykol. Tilsetningsmengden av de kvartærnære nitrogenforbindelsene ifølge oppfinnelsen varierer avhengig av hvilken effekt som ønskes, men utgjør normalt 0,01 - 1,5 vekt-%, fortrinnsvis 0,02 - 1,0 vekt-%, beregnet på vektmengde tørr cellulose. Denne cellulosen eller det papiret som behandles med forbindelsen ifølge oppfinnelsen kan komme til anvendelse innenfor mange forskjellige områder. F.eks. kan cellulose defibreres til såkalt fluff og i denne form inngå i forskjellige hygi-eniske produkter. Videre kan forbindelsen nyttes ved fremstilling av papir, der et mykt grep er av stor betydning, så som hygienisk papir, vevspapir og papir som inngår i forskjellige tekstilerstatningsmaterialer for sengetøy, håndklær, bordduker, klær etc.

De følgende eksempler tjener til ytterligere å anskuelig-gjøre oppfinnelsen.

1. I en kolbe utstyrt med anordning for oppvarming og omrøring samt tilbakeløpskjøler innføres 322,4 g av like deler cetyl- og stearylalkohol samt 4 g KOH i form av en 46% vannløsning. Vannet fjernes ned til et innhold på mindre enn 0,05% ved vakuumbehandling og oppvarmning, hvoretter suksesivt tilsettes 299,3 g etylenoksyd og 378,2 g propylenoksyd i løpet av ca. 1 time. Reaksjonstemperaturen holdes

på ca. 130°C. Etter avsluttet reaksjon kjøles reaksjons-blandingen til 80°C og nøytraliseres og filtreres. Man får 964 g alkoholalkylenoksydaddukt.

Av dette adduktet settes 724 g til en ny reaksjonskolbe samt 3,7 g SnCl4 og det hele varmes til 60°C, hvoretter 86 g epiklorhydrin tilføres i løpet av 1 time. Etter ytterligere 1 times reaksjonstid nøytraliseres katalysatoren med 10-%ig natriumhydroksyd og utkrystallisert NaCl f raf Utreres .

I en autoklav utstyrt med anordning for oppvarmning og omrøring innføres 810 g av det erholdte reaksjonsprodukt, 19 g dimetylamin, 44,5 g 46 %-ig NaOH og 20 g vann. Satsene utføres ved en temperatur på 60 - 70°C, hvoretter temperaturen økes til ca. 100°C og holdes der i 3 timer, hvoretter gjenværende dimetylamin fjernes ved nitrogengassgjennom-blåsing, Sluttproduktet som gir et utbytte på ca. 85% kan anskueliggjøres med den generelle formel hvor alkylenoksy betyr en gruppe utledet fra etylenoksyd og propylenoksyd, idet forholdet mellom antall etylenoksyd-utlede enheter til det totale antall oksyalkylengrupper er 7:15, har ved romtemperatur en svak gulaktig fargetone og en tyktflytende konsistens. De erholdte produkter er bland-bare med vann i alle vektforhold og gir løsninger som er klare og tyntflytende i intervallet 0-20 vekt-% og har gelkarakter ved høyere konsentrasjoner. Sluttproduktenes in-frarøde spektrum fremgår av fig. 1.

Eksempel 2

På analog måte med eksempel 1 fremstilles i fabrikkskala en kvartænær ammoniumforbindelse ut fra følgende reaktanter, 8312 kg av et alkylenoksydaddukt av et mol dinonylfenol og 14 mol etylenoksyd og propylenoksyd i molforholdet 30:70,

720 kg epiklorhydrin og 155 kg dimetylamin. De erholdte slutt-produkter kan anskueliggjøres med den generelle formel

der hver A betyr en oksyalkylengruppe utledet fra etylenoksyd og propylenoksyd, idet forholdet mellom antall etylenoksyd-ledete enheter til det totale antall alkylenoksygrupper er 3:10. Utbyttet herav var ca. 80%. Sluttproduktenes IR-spektrum fremgår av fig. 2.

Eksempel 3

I en beholder utstyrt med oppvarming, rører og tilbakeløps-kjøler innførte man 1 mol dinonylfenol og 3,5 g KOH som vandig 40% løsning. Vannet ble fjernet ned til mindre enn 0,05% under vakuum og oppvarming, og deretter ble 11 mol etylenoksyd og 3 mol propylenoksyd gradvis innført i løpet av 1 time. Reaksjonstemperaturen ble holdt ved r<3> 0°C. Etter reaksjonen ble blandingen avkjølt til 80°C, nøytralisert og filtrert. Utbyttet var 1003 g blandet dinonylfenolalkylenoksydaddukt.

1003 g av dette addukt ble innført i en annen reaksjonskjeie sammen med 5,1 g Sn Cl^, og det hele ble oppvarmet til 6 0°C, hvoretter 1 mol epiklorhydrin ble tilsatt i løpet av 1 time. Etter en reaksjonstid på ytterligere seksti minutter ble SnCl^ catalysatoren nøytralisert med 10% kaustisk soda og det krystalliserte NaCl ble frafiltrert.

I en autoklav utstyrt med oppvarming og rører ble 1000 g av det ovenfor erholdte reaksjonsprodukt, 39 g dimetylamin,

47 g 40% NaOH og 50 g vann og 100 g etyletylenglykol innført ved en temperatur på 60 til 70°C. Temperaturen ble så øket til 100°C gjennom 3 timer, og det gjenværende dimetylamin fjernet med nitrogengass. Sluttproduktet, en lys beige viskøs substans erholdt i 83% utbytte hadde den generelle formel:

A er oksyalkylengruppe som stammer fra blanding av etylenoksyd og propylenoksyd. Forholdet av etylenoksyd til totalt antall oksyalkylengrupper var 11:14. Utbyttet var 83%.

Til sammenligning ble en tidligere kjent forbindelse med formel :

også fremstilt og prøvet.

Begge forbindelser ble satt til separate sulfatmasseoppslem-minger i en konsentrasjon på 2%.

Fra massoppslemmingene ble forsøksark formet, og etter tørk-ing ble forsøksarkene undersøkt med hensyn til mekanisk styrke (Rivfaktor ifølge SCAN P-24:68) og vannabsorpsjon (ifølge SCAN C-33:80). De følgende resultater oppnåddes:

Fra resultatene er det klart at forbindelsen ifølge oppfinnelsen i sammenligning med sammenligningsforbindelsen ga bedre mykhet og høyere vannabsorpsjon. Dette er bemerkelsesverdig ettersom den eneste forskjell mellom forbindelsene er at noen hydrofiletylenoksydenheter er erstattet med flere hydro-fobe oksypropylenenheter.

E ksempel 4

I et beger med 0,8 1 vann med hårdhet 5°dH og temperatur 22°C løses 50 mg av forbindelsen i eksempel 1, hvoretter tekstilprøvelapper neddyppes i løsningen og det hele røres i 5 min. Som tekstilprøvelapper anvendes bomullfrotté og polyamid. Etter sentrifugering og tørking undersøkes frotté-lappene med hensyn til mykhet og vannoppsugningsevne og lappene av polyamid med hensyn til elektrisk ledningsevne. For sammenlignings skyld undersøkes også ubehandlede prøve-lapper og prøvelapper behandlet med den kationiske forbindelse

Ved mykhetsundersøkelser rangeres prøvelappene etter et testpanel fra 1-3, idet 1 er dårligst og 3 er best. Ledningsevnen bestemmes ved at det i et statisk voltmeter

av merket Rotschild pålegges en begynnelsespenning på

100 volt og tiden måles inntil spenningen er sunket til 50 volt.

Bomullsfrottévevets vannopptakningsevne bestemmes ved at en sirkelformet prøvebit behandles med 1 g/kg frotté av den aktuelle forbindelse, presses mot oversiden av en glassfiber-plate,hvers underside er helt i kontakt med et visst vann-volum ved å fjerne vannvolumets reduksjon som funksjon av tiden. Følgende resultat oppnåes :

Av resultatene fremgår det at forbindelsen ifølge oppfinnelsen har noe bedre likhet enn sammenligningsprøven samtidig som vannoppsugningsevnen er vesentlig mye bedre enn for sammenligningssubstansen og bare ubetydelig dårligere enn for det ubehandlede bomullsfrotte. Også den antistatiske effekten til polyamidtøy er bedre for forbindelsen ifølge oppfinnelsen enn for sammenligningsforbindelsen.

Eksempel 5

Til bleket tallsulfatmasse med en massekonsentrasjon på

2% settes 0,3% beregnet på massens tørrvekt av et av additivene A-F, hvor A er en forbindelse ifølge eksempel 1, B er en forbindelse ifølge eksempel 2 og C består av en blanding av 50% av en forbindelse ifølge B og 50% av en ikke-ionisk overflateaktivt alkylenoksydaddukt erholdt ved statistisk tildeling av et mol dinonyl fenol med i gjennom-snitt 7,2 mol etylenoksyd og 12,6 mol propylenoksyd D er en forbindelse med formelen

E er en forbindelse med formel

Additivene A-C omfattes således av oppfinnelsen, mens additivene D-F representerer kjent teknikk.

Av massene formes på vanlig måte prøveark som etter tørking undersøkes med hensyn til mekanisk holdfasthet (sprengfaktor ifølge SCAN) og vannabsorpsjonsevne (SCAN-C,42 x Fifth Proposal)hvorved følgende resultat oppnåes:

Av resultatene fremgår at cellulosemasse behandlet med additivene A-C ifølge oppfinnelsen har fordelaktige kombi-nasjonsegenskaper, dvs, høy fuktehastighet og lav mekanisk holdfasthet i sammenligning med cellulosemasse behandlet med sammenligningsadditiver. Tilsetning av et ikke-ionisk overflateaktivt alkylenoksydaddukt har også en positiv inn-virkning på kombinasjonsegenskapene.

Claims

1. Fremgangsmåte ved behandling av tekstil- eller cellulosemateriale for å få et materiale med mindre tilbøye-lighet til elektrostatisk oppladning og/eller forbedret mykhet og/eller redusert holdfasthet mellom fiber - fiberbindinger samtidig som en god hydrofilitet bevares, karakterisert ved at en forbindelse med den generelle formel hvor R<1> og R<11> uavhengig av hverandre betyr en hydrokarbongruppe med 12-40 karbonatomer, R<111> og RIV betyr uavhengig av hverandre en metyl-, etyl- eller hydroksyetylgruppe, hvor A betyr en alkylenoksygruppe utledet fra etylenoksyd eller propylenoksyd idet forholdet mellom antallet etylenoksydutledede enheter og totale antall alkylenoksygrupper er 1:6 -

5:6, n har en gjennomsnittsverdi på 6 - 3 0 og X betyr et anion,eventuelt sammen med et ikke-ionisk overflateaktivt alkylenoksydaddukt i en mengde på 0 - 400, fortrinnsvis 10-250 vektprosent beregnet på den kvartærnære ammoniumforbindelsen, settes til tekstilmateriale ved skylling i en mengde av 0,01 - 0,5 g pr. 1 skyllevann og til cellulosemassen før eller under dennes avvanning eller tørking i en mengde på

0,01 - 1,5 vektprosent beregnet på den tørre cellulosemassen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man tilsetter en forbindelse med den i krav 1 angitte formel hvor R<1> og R<11> er alifatiske grupper eller alkylsubstituerte fenylgrupper med 12-30 karbonatomer og „III „IV , , R og R er metylgrupper.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man tilsetter en forbindelse med den i krav 1 angitte formel hvor R<1> og R<11> er en alifatisk gruppe med 12 - 22 karbonatomer og n har en gjennomsnittsverdi på 6 - 15.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man tilsetter en forbindelse med den i krav 1 angitte formel hvor R<1> og R<11> er en alkylsubstituert fenylgruppe med totalt 14 - 30 karbonatomer og n har verdien 8 - 25.

5. Kvartærnær ammoniumforbindelse med den generelle formel hvor R<1> og R<11> uavhengig av hverandre betyr en hydrokarbongruppe med 12-40 karbonatomer, R111 og RIV betyr uavhengig av hverandre en metyl-, etyl- eller hydroksyetylgruppe og X<®> betyr et anion til anvendelse i fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at hver A betegner en alkylenoksygruppe utledet fra etylenoksyd eller propylenoksyd, idet forholdet mellom antallet etylenoksyd utledede enheter og det totale antall alkylenoksygrupper er 1:6-5:6, og n har en gjennomsnittsverdi på 6-30.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at R<1> og R<11> er alifatiske grupper eller alkylsubstituerte fenylgrupper med 12 - 30 „II ^IV . , karbonatomer og R og R er metylgrupper.

7. Forbindelse ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at R<1> og R1 er en alifatisk hydrokarbongruppe med 12-22 karbonatomer og n har en gjennomsnittsverdi på 6 - 15.

8. Forbindelse ifølge krav 5-6, karakterisert ved at R og R er en alkylsubstituert fenylgruppe med totalt 14 - 30 karbonatomer og n har verdien 8-25,