NO149414B - Skjaereverktoey for en innretning til opphakking av naeringsmidler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et skjærverktøy for en elektrisk drevet innretning for opphakking av næringsmidler, omfattende to konsentrisk i hverandre anordnede og relativt mot hverandre omløpende skjærringer med aksialt rettede tenner som mellom seg danner aksiale slisser og hvor et skjærprofil av hårdmetall e.l. materiale er festet på hver tann på mint én av de to skjærringer.

Oppbygging og virkemåte av en slik opphakkingsinnretning er vist og beskrevet i DE 1 117 439. I henhold til dette, sitter skjærverktøyets ene skjærring på motorakselen, hvor det i skjærringens vegg er dannet knivegger ved paral-lelle, skrått til akseretningen stående slisser. Denne skjærring overgripes av en annen stasjonær skjærring som fastholdes i maskinhuset, og hvis koniske veggdel likeledes har knivegger dannet ved innfreste slisser.

Det i opphakkingsinnretningen innførte gods suges

inn som av en pumpe av den hurtig omløpende skjærring, og kastes utover, slik at godset via den drevne skjærrings skrå-slisser når slissene mellom kniveggene på den annen skjærring. Ved kniveggenes skjærvirkning ophakkes det innførte gods ved overgangen fra den første til den annen skjærring.

Ved denne kjente utførelse er det i den ytre, sta-sjonære knivring innsatt en ytterligere skjærring ovenfra, slik at dens knivegger rager inn i mellomrommene mellom kni-vene i den ytre skjærring.. Ved en bestemt dreiestiling mellom den ytre skjærring og den i denne innsatte ytterligere skjærring, kan bredden av gjennomgangsslissene i skjærringen endres innen visse grenser.

I AT 280 832 er vist en sammenlignbar opphakkingsinnretning. Skjærringene består av et korrosjonsfast materiale og har skjærprofiler av hårdmetall eller et annet herd-bart skjærmateriale. Disse skjærprofiler er klebet inn i spor som ligger i skjærringenes slisskanter.

Hvis man ved den ytre skjærring ifølge AT 280 832, betrakter flaten som definerer ringspalten mellom de to skjærringer, fremkommer følgende sammensetning: En rett skjærkant med en forholdsvis smalskjærflate, begge dannet av det av hårdmetall bestående skjærprofil. Derpå følger en smal, radialt utad forskjøvet føringsflate som dannes av tannen som bærer skjærprofilet. Deretter følger en forholdsvis stor skilleåpning i hvilken en tann av en skjærring som kan settes inn i tillegg, griper inn. Føringsflaten av denne inngrip-ende tann slutter seg til den egentlige skjæråpning hvis bredde defineres av det etterfølgende skjærelements rette skjærkant.

Denne kjente utførelse er beheftet med noen ulemper: Bredden av skjæråpningen lar seg ikke bestemme nøyaktig nok på forhånd. Derved er det vanskelig å oppnå den for det ferdige produkt til enhver tid ønskede frihetsgrad. For i det hele tatt å kunne holde skjæråpningens bredde liten nok, var det av produksjonstekniske grunner nødvendig, i Iden sta-sjonære ytre skjærring, å sette inn en ytrerligere skjærring hvis tenner griper inn som en kam mellom den ytre skjærrings tenner. Fremstillingen av et slikt skjærverktøy er derfor forholdsvis omstendelig. På grunn av den ytterligere skjærring som kreves innsatt i den ytre skjærring kan det bare plasseres et forholdsvis lite antall tenner i den ytre skjærring og dermed også bare tilsvarende få skjærelementer. Dette påvirker den oppnåelige effekt negativt. I tillegg dannes nødvendigvis på grunn av den ytterligere innsatsring et mellomrom mellom de to ringers tenner. Dette mellomrom er ikke nødvendig for skjæroperasjonen, men medfører den ulempe at fint, men dog forholdsvis lagfibret gods i givne tilfeller kan føres med i det ferdige produkt.

I praksis har det vist som som en ytterligere ulempe at det opptrer slitasje i tannområdet som defineres ringspalten mellom de to skjærringer, og som ikke er avdekket av hårdmetallskjærene, noe som reduserer skjærringenes levetid betydelig.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å for-enkle det innledningsvis beskrevne skjærverktøy konstruktivt, og å øke dets ytelse og levetid.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at hvert skjærprofil har plateform og strekker seg fullstendig over den side av den tihørende tann som vender mot ringspalten mellom de to skjærringer, idet den ene av skjærprofi lets to kanter som ligger ved ringspalten, er utformet som en skjærkant, mens den andre kant sammen med det etterfølgende

skjærprofils skjærkant, danner en skjæråpning.

Derved består nå hele flaten som definerer ringspalten mellom de to skjærringer på den ene side av hårdmetall. En nedslitning av tennene som bærer skjærprofilene er derved ikke lenger mulig. Da de nye plateformede skjærprofiler lar seg produsere med stor nøyaktighet, og da disse plateformede skjærprofiler kan rage over de tenner som bærer dem, sett i omdreiningsretningen,er det mulig umiddelbart å definere skjæråpningene ved to på hverandre følgende skjærprofiler. Skjæråpningenes berdde lar seg derved bestemme nøyaktig på forhånd,.slik at de til enhver tid ønskede finhétsgrader av det ferdige produkt nå kan oppnås meget nøyaktig. -Samtidig bortfaller også nødvendigheten av å benytte den hittil nød-vendige ytterligere innsatte innsatsring i det ytre skjærring. Ved bortfall av denne kan nå skjærringens tannantall og dermed antallet skjærkanter økes med minst en tredjedel uten svekkelse av skjærringen. De derved oppnådde ekstra snitt pr. tidsenhet øker skjærverktøyets ytelse og virker prositivt på finhetsgraden av det gods som skal bearbeides. Ved bortfall av innsatsringen bortfaller og de mellomrom som måtte tas med på kjøpet, men som var unødvendige for skjær-prosessen, slik at fint, men for langfibret gods ikke mer kan komme med i det ferdige produkt.

Ved en hensiktsmessig utførelse kan de to nevnte aksiale kanter av hvert skjærprofil forløpe parallelt med hverandre og "ære skråstilt mot den annen skjærrings skjærretning. Derved oppnås et kort og nøyaktig skjærende saks-aktig snitt, særlig dersom også skjærkantene hhv. -åpningene ved den innenforliggende skjærring er skråstilt i dreieret-ningen.

Det er fordelaktig hvis skjærprofilets flate som avgrenser ringspalten mellom de to skjærringer er utforomet som en sirkelbue svarende til ringspaltens krumning og er sammensatt av en forholdsvis smalt utformet skjærflate og en før-ingsflate som er forsatt i radial retning bak skjærflaten.

For feste av skjærprofilene er det hensiktsmessig at hver tann griper inn i etspor i skjærprofilets bakside, hvilket spor forløper i rett vinkel til skjærprofilets aksiale forkanter. Sporets tverrsnitt kan derved være utformet svakt konisk. Skjærprofilene er fortrinnsvis festet til tennene ved klebing og/eller nagler.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende på grunnlag av en utførelse under henvisning til tegningene, hvor figur 1 viser et lengdesnitt av en kjent opphakkingsinnretning (AT 280 832) med et skjærverktøy bestående av to konsentrisk i hverandre anordnede og relativt mot hverandre om-løpende skjærringer, figur 2 viser i forstørret målestokk 1 grunnriss og delvis i tverrsnitt den ytre skjærring av et

skjærverktøy ifølge oppfinnelsen, figur 3 viser den på figur

2 i snitt viste detalj i forstørret målestokk, figur 4 viser

et snitt langs IV-IV på figur 2, figur 5 viser i forstørret målestokk et skjærprofil ifølge oppfinnelsen, sett bakfra, og figur 6 viser et riss, sett ovenfra, av utførelsen på

figur 5.

På figur 1 er det på en motor 1 satt et skjærhus 2 gjennom hvis bunn 3 den vertialstilte motoraksel 4 er ført. På denne er det ved hjelp av en skrue 5 festet en indre skjærring 6 som overgripes konsentrisk av en ytre skjærring 7 som ved hjelp av en stift 8 er sikret mot dreining i forhold til skjærhuset 2. Den indre skjærring 6 løper således relativt om mot den ytre skjærring 7.

Denne opphakkingsinnretning tilhører teknikkens stand.

Figur 2-4 viser en ytre skjærring 7 som er utformet i henhold til oppfinnelsen. På aksialt rettede tenner 10 som mellom seg danner aksiale slisser 9 er det festet plate-formet utførte skjærprofiler 11 av hårdmetall. Figur 2 bg 3 viser at hver skjærprofil 11 griper fullstendig over den

tilhørende tann 10 på dennes radialt innvendig liggende side. Denne side definerer ringspalten som dannes mellom den indre skjærring 6 og den ytre skjærring 7.

Den ene av de to på den, nevnte ringspalte liggende aksiale kanter av skjærprofilet 11 er utformet som skjærkant 12 (se figur 5 og 6), mens den andre aksiale kant 13 sammen med skjærkanten 12 av den følgende skjærprofil 1.1 danner en skjæråpnining 14 (se figur 3). Ifølge figur 5 forløper de to nevnte aksiale kanter 12, 13 av hvert skjærprofil 11 parallelt med hverandre og er skråstilt en vinkel (X mot den indre skjærrings 7 skjærretning, hvor vinkelen fortrinnsvis er ca. 7°. Det på figur 5 viste snitt bakfra av et skjærprofil viser den parallellogramlignende utforming.

Ifølge figur 6 er skjærprofilets 11 flate som defin-nerer ringspalten mellom de to skjærringer 6, 7 utformet som en sirkelbue svarende til ringspaltens krumning. Denne flate er sammensatt av en forholdsvis smalt utformet skjærflate 15 og en føringsflate 16 som er forsatt i radial retning en strekning a bak skjærflaten 15. I skjærprofilets 11 bakside er det utformet et spor 17 som forløper i rett vinkel til skjærprofilets aksiale forkanter 18 og i tverrsnitt er utformet svakt konisk. Ved fremstillingen av den ytre skjærring 7 settes skjærprofilene 11 med sporet 17 på den dertil hørende tann 10 og festes til denne ved klebing og nagler 19. Figur 4 viser at tennene 10 kan være nøyaktig aksialt-rettet og dermed lett kan fremstilles. Skjærkantenes 12 ønskede skråstilling i vinkelen Omdefineres utelukkende ved skjærprofilet 11. Figur 5 <p>g 6 viser en boring 20 som går gjennom skjærprofilet 11 og har en forsenkning for opptagelse av nagle-befestigelsen 19. . Skjærverktøyet ifølge oppfinnelsen kan ikke bare be-nyttes i vertikalt arbeidende maskiner,,men f.eks. også i horisontalt arbeidende maskiner.

Claims (6)

1. Skjærverktøy for en elektrisk drevet innretning for opphakking av næringsmidler, omfattende to konsentrisk i hverandre anordnede og relativt mot hverandre omløpende skjærringer med aksialt rettede tenner som mellom seg danner aksiale slisser og hvor et skjærprofil av hårdmetall e.l. materiale er festet på hver tann på minst en av de to skjærringer, karakterisert ved at hvert skjærprofil (11) har plateform og strekker seg fullstendig over den side av den tilhørende tann (10) som vender mot ringspalten mellom de to skjærringer (6, 7), idet den ene av skjærprofilets to kanter (12, 13) som ligger ved ringspalten, er utformet som en skjærkant (12), mens den andre kant (13) sammen med det etterføl-gende skjærprofils skjærkant, danner en skjæråpning (14).

2. Skjærverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at de to kanter (12, 13) i hvert skjærprofil (11) for-løper parallelt med hverandre og er skråstilte i forhold til den annen skjærrings (6) skjærretning.

3. Skjærverktøy ifølge krav 1-2, karakterisert ved at skjærprofilets (11) flate som avgrenser ringspalten mellom de to skjærringer (6, 7) er utformet som en sirkelbue svarende til ringspaltens krumning og er sammensatt av en forholdsvis smalt utformet skjærflate (15) og en føringsflate (16) som er forsatt i radial retning (a) bak skjærflaten (15).

4. Skjærverktøy ifølge krav 1-3, karakterisert ved at hver tann (10) griper inn i et aksialt rettet spor (17) i skjærprofilets (11) bakside (16), idet sporet (17) for-løper i rett vinkel til skjærprofilets endekanter (18).

5. Skjærverktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at sporets (17) tverrsnitt er utformet svakt konisk.

6. Skjærverktøy ifølge krav 1-5, karakterisert ved at skjærprofilene (11) er festet til tennene (10) ved klebing og/eller nagler (19).