NO148616B - HANDLE CONTROL FOR INSTALLATION CONNECTOR WITH SCRUBLES COVER. - Google Patents

Abstract

1. An installation device (1) having a screwless cover, the manually-operated element (2) of which stands on a neck portion (7) of the base (6) of the device and is supported on the base (6) of the device and an inermediate cover plate (9) so as to be capable of being pulled off on the plug-and-socket principle, characterized in that the manually-operated element (2) forms at least one receiving member (10), aligned perpendicularly to the neck portion (7) of the base (6) of the device, to receive a spring (11) which, by means of a slidable head portion (12), engages in a groove (13) formed in the axial direction on the neck portion (7) of the base of the device and upstanding at its end, and which spring, at its other end, rests against a limb (14) of an angled member (15) which is supported on the manually-operated element (2) and the free limb (16) of which rests on the cover plate (9).

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av rør eller slanger av tetrafluorethylenplast. Procedure for the production of tubes or hoses from tetrafluoroethylene plastic.

Nærværende oppfinnelse vedrører The present invention relates to

fremstilling av slanger eller rør av tetrafluorethylenplast som er elektrisk ledende production of hoses or pipes from tetrafluoroethylene plastic which is electrically conductive

og derfor vel egnet til anvendelse i forbindelse med væsker som fremkaller elektrostatisk oppladning. and therefore well suited for use in connection with liquids that cause electrostatic charging.

Det har i lengre tid vært kjent at væsker som strømmer gjennom slanger og rør It has long been known that liquids flowing through hoses and pipes

(fellesbetegnelse: rørledninger) kan frem-kalle en elektrostatisk oppladning. I den (common term: pipelines) can cause an electrostatic charge. In the

senere tid er det blitt funnet at store elektrostatiske spenninger undertiden akku-muleres inne i polytetrafluorethylenrørled-ninger når de gjennomstrømmes av flytende hydrocarboner, slike som brennstoffer More recently, it has been found that large electrostatic voltages sometimes accumulate inside polytetrafluoroethylene pipelines when liquid hydrocarbons, such as fuels, flow through them.

for luftfartøyer, og at det da forekommer for aircraft, and that it then occurs

potensialer som er så høye at de kan føre potentials that are so high that they can lead

til nedbrytning av rørledningen, slik at den to the breakdown of the pipeline, so that it

ikke vil kunne anvendes for formålet. Dette will not be able to be used for the purpose. This

skyldes øyensynlig polytetrafluorethylenets is apparently due to polytetrafluoroethylene

meget store ohmske motstand, som bevirker at den hastighet ved hvilken de elektrostatiske ladninger ledes ut gjennom rør-veggen til det konvensjonelle ytre wire-flettverk, er lavere enn hastigheten av den very large ohmic resistances, which cause the rate at which the electrostatic charges are conducted out through the pipe wall of the conventional outer wire mesh, to be lower than the rate of the

elektrostatiske oppladning. Spenningen electrostatic charging. The excitement

over plastveggen bygges således opp til en above the plastic wall is thus built up to one

verdi som overskrider nedbrytningsfast-heten, og det finner sted en destruktiv utladning gjennom veggen, hvilket forårsa-ker væskelekkasje. value that exceeds the breakdown strength, and a destructive discharge through the wall takes place, which causes liquid leakage.

Det er blitt foreslått å løse dette pro-blem ved i en pastaekstrudert polytetra-fluorethylenrørledning å innføre et pulverformet elektrisk ledende materiale, slik som It has been proposed to solve this problem by introducing a powdered electrically conductive material in a paste-extruded polytetrafluoroethylene pipeline, such as

sot. Det har imidlertid vist seg at en slik sweet. However, it has been shown that such a

mengde av elektrisk ledende materiale som ville muliggjøre en avladning av den elektrostatiske ladning i radial retning, altså gjennom rørveggen, i vesentlig grad redu-serer rørets tetthetsegenskaper, (motstandsevne overfor «fuel cracking» eller «fuel seepage»). Disse uttrykk refererer til utsivning av væsker som fukter polytetrafluorethylen, på høyt påkjente steder, slik som i mellomrommene mellom de utvendige wire-fletninger og tetningssonen mot metallarmaturen. Typiske slike hydrocarboner er toluen, isooctan, kefosen, jet-brennstoff og hydrauliske væsker. amount of electrically conductive material that would enable a discharge of the electrostatic charge in a radial direction, i.e. through the pipe wall, significantly reduces the pipe's tightness properties (resistance to "fuel cracking" or "fuel seepage"). These expressions refer to the seepage of liquids that wet polytetrafluoroethylene, in highly stressed places, such as in the spaces between the external wire braids and the sealing zone against the metal armature. Typical such hydrocarbons are toluene, isooctane, kephosene, jet fuel and hydraulic fluids.

Skjønt de destruktive elektrostatiske ladninger kan avledes såvel langs den innvendige rørvegg til metallarmaturen ved endene, som gjennom rørveggen til en eventuell utvendig wire-fletning, er veien langs rørveggen betraktelig lengre, og den langsgående ledeevne må derfor være tilsvarende større. Although the destructive electrostatic charges can be diverted both along the inner pipe wall to the metal armature at the ends, and through the pipe wall to any external wire braid, the path along the pipe wall is considerably longer, and the longitudinal conductivity must therefore be correspondingly greater.

Innføringen av forholdsvis små meng-der sot i polytetrafluorethylenrørledninger f. eks. 0,25 til 0,75 pst., for å løse proble-mene med hensyn til de destruktive ladninger medfører bare en minimal forbedring av den elektriske ledningsevne som er nød-vendig i den langsgående retning. Imidlertid forekommer det en lett målbar forringelse av tetthetsegenskapene. Siden tetthetsegenskapene er av stor, ofte vesentlig betydning, er dette høyst uønsket, særlig for slike rørledninger som anvendes i forbindelse med hydrocarboner. Av denne grunn kan et slikt kompromiss ikke betrak-tes som en akseptabel løsning. The introduction of relatively small amounts of soot into polytetrafluoroethylene pipelines, e.g. 0.25 to 0.75 per cent, to solve the problems with respect to the destructive charges only results in a minimal improvement in the electrical conductivity which is necessary in the longitudinal direction. However, there is an easily measurable deterioration of the density properties. Since the density properties are of great, often essential, importance, this is highly undesirable, especially for such pipelines that are used in connection with hydrocarbons. For this reason, such a compromise cannot be considered an acceptable solution.

Ved ytterligere å redusere mengden av sot, f. eks. til ca. 0,05 pst. eller mindre, kan denen forringelse av tetthetsegenskapene reduseres, men det oppnås ikke noen målbar økning av den elektriske ledningsevne, hverken radielt eller i langsgående retning, i forhold til tilsvarende rørledninger som ikke inneholder noe elektrisk ledende materiale. By further reducing the amount of soot, e.g. to approx. 0.05 per cent or less, the deterioration of the density properties can be reduced, but no measurable increase in the electrical conductivity, either radially or in the longitudinal direction, is achieved compared to corresponding pipelines that do not contain any electrically conductive material.

Som hovedregel kan man derfor si at tilsetningen av et pulverformet elektrisk ledende materiale, slik som sot, til poly-tetrafluorethylenpastaer før ekstrudering av rørene ikke har resultert i rør med den nødvendige elektriske ledningsevne uten at man samtidig har måttet ofre den nødven-dige motstandsevne overfor lekkasje og utsivning. Dette har vært tilfellet uansett mengden av anvendt elektrisk ledende materiale, og uansett de forholdsregler man har tatt for å fordele det elektrisk ledende materiale så ensartet som mulig i pastaen og de resulterende rørledninger. As a general rule, it can therefore be said that the addition of a powdered electrically conductive material, such as carbon black, to poly-tetrafluoroethylene pastes before extruding the pipes has not resulted in pipes with the required electrical conductivity without simultaneously having to sacrifice the necessary resistance to leakage and seepage. This has been the case regardless of the amount of electrically conductive material used, and regardless of the precautions taken to distribute the electrically conductive material as uniformly as possible in the paste and the resulting pipelines.

Gjenstanden for den nærværende oppfinnelse er en ny fremgangsmåte, hvorved det skaffes hittil ukjente tetrafluorethy-lenpolymerrørledninger hvis elektriske ledningsevne er tilstrekkelig til å forhindre destruktiv utladning av statisk elektrisitet, forårsaket av gjennomstrømmende væsker, idet rørene samtidig er i besiddelse av stor motstandsevne overfor utsivning. The object of the present invention is a new method, whereby hitherto unknown tetrafluoroethylene polymer pipelines are obtained whose electrical conductivity is sufficient to prevent the destructive discharge of static electricity, caused by flowing liquids, the pipes being at the same time highly resistant to seepage.

Rørledningene ifølge nærværende oppfinnelse er særlig egnet for anvendelse til luftfartøyer og raketter. The pipelines according to the present invention are particularly suitable for use in aircraft and rockets.

Ifølge nærværende oppfinnelse frem-skaffes det en «trykkfølsom» (jfr. det føl-gende) blanding som består av kolloidale tetrafluorethylenplastpartikler, intimt blandet med et flyktig organisk smøremid-del, idet fra ca. 0,25 til ca. 10 vekts-pst. av partiklene er sotbelagt på overflaten. Disse belagte partikler er i det vesentlige ensartet fordelt i blandingen, som derved inneholder fra ca. 0,05 til ca. 0,5 vekts-pst. sot, basert på vekten av tetrafluorethylenplas-ten. According to the present invention, a "pressure-sensitive" (cf. the following) mixture is produced which consists of colloidal tetrafluoroethylene plastic particles, intimately mixed with a volatile organic lubricant part, since from approx. 0.25 to approx. 10 weight percent of the particles is coated with soot on the surface. These coated particles are essentially uniformly distributed in the mixture, which thereby contains from approx. 0.05 to approx. 0.5% by weight soot, based on the weight of the tetrafluoroethylene plastic.

Nærværende oppfinnelse vedrører altså en fremgangsmåte for fremstilling av rør-ledninger av en slik trykkfølsom blanding, ved hvilken fremgangsmåte blandingen ekstruderes gjennom en ringformet åpning til usintrede rørledninger, som derpå bakes sammen ved en temperatur over polymerens sintringstemperatur. The present invention thus relates to a method for producing pipelines from such a pressure-sensitive mixture, in which method the mixture is extruded through an annular opening to unsintered pipelines, which are then baked together at a temperature above the polymer's sintering temperature.

Det er blitt funnet at det er mulig ved hjelp av en relativt enkel fremgangsmåte å innføre en relativt liten mengde, f. eks. 0,1 pst. sot, i pastaekstruderte tetrafluor-ethylenplastrørledninger på en slik måte at det oppnås en vesentlig økning av rør-ledningens elektriske ledningsevne i langsgående retning, sammenlignet med de tidligere kjente elektrisk ledende rørledninger av denne vanlige type, uten at det forekommer noen vesentlig forringelse av tetthetsegenskapene eller andre mekaniske egenskaper. Det er således ifølge oppfinnelsen mulig å fremstille et røraggregat som er særlig anvendelig i forbindelse med hydrocarboner, hvorved de elektrostatiske ladninger, som fremkalles ved strømningen av væskene gjennom rørledningene, lett avledes til den nærmeste metallarmatur eller -tilkobling, og hvorved det oppnås fremragende motstandsevne overfor væske-utsivning, selv . under relativt ugunstige temperatur- og trykkbetingelser. It has been found that it is possible by means of a relatively simple method to introduce a relatively small amount, e.g. 0.1 percent soot, in paste-extruded tetrafluoroethylene plastic pipelines in such a way that a significant increase in the electrical conductivity of the pipeline in the longitudinal direction is achieved, compared to the previously known electrically conductive pipelines of this common type, without any significant deterioration of the density properties or other mechanical properties. Thus, according to the invention, it is possible to produce a pipe assembly which is particularly applicable in connection with hydrocarbons, whereby the electrostatic charges, which are induced by the flow of the liquids through the pipelines, are easily diverted to the nearest metal fitting or connection, and whereby excellent resistance to liquid seepage, even . under relatively unfavorable temperature and pressure conditions.

Det er nemlig blitt funnet, at når den ovennevnte forholdsvis lille mengde sot konsentreres i forholdsvis få polymerfiber-lag i usintrede rørledninger hvilke fiberlag vanligvis forløper i ekstruderingsretningen og er isolert fra hverandre radielt ved sotfrie fiberlag, oppnås en eller flere ubrutte elektriske ledningsveier i rørledningens langsgående retning. Tydeligvis er disse ledende fiberlag i berøring med lignende fiberlag i rørledningens langsgående retning på en slik måte at det fremkommer en eller flere ubrutte ledende veier. Disse ledende veier eller lag er bevart i det sintrede rør. Foruten den elektriske ledningsevne, som som ovenfor anført er oppnådd på denne måte, har de sintrede rørlednin-ger en stor motstandsevne overfor utsivning, hvilket antas å skyldes de sotfrie po-lymerlag som befinner seg mellom de ledende lag. Namely, it has been found that when the above-mentioned relatively small amount of soot is concentrated in relatively few polymer fiber layers in unsintered pipelines, which fiber layers usually run in the direction of extrusion and are isolated from each other radially by soot-free fiber layers, one or more unbroken electrical conduction paths are obtained in the longitudinal direction of the pipeline direction. Obviously, these conductive fiber layers are in contact with similar fiber layers in the longitudinal direction of the pipeline in such a way that one or more unbroken conductive paths appear. These conductive paths or layers are preserved in the sintered tube. In addition to the electrical conductivity, which, as mentioned above, is achieved in this way, the sintered pipelines have a high resistance to seepage, which is believed to be due to the soot-free polymer layers located between the conductive layers.

Den måte på hvilken den ovenfor beskrevne lagvise fordeling av de ledende lag realiseres ifølge nærværende oppfinnelse, består vanligvis i at soten klebes til en liten prosentdel av de samlede polymerpartikler, og derpå blandes disse belagte partikler med andre partikler av polymeren og et egnet smøremiddel til en trykkfølsom pasta som derpå ekstruderes gjennom en dyse. Det viser seg at de sotbelagte polymerpartiklene under ekstruderingen orien-teres således i forhold til hverandre at det oppnås en høy grad av sammenheng i langsgående retning mellom de elektriske ledende partier i fiberlagene. The way in which the above-described layered distribution of the conductive layers is realized according to the present invention usually consists in the soot sticking to a small percentage of the total polymer particles, and then these coated particles are mixed with other particles of the polymer and a suitable lubricant to a pressure-sensitive paste which is then extruded through a nozzle. It turns out that the soot-coated polymer particles during extrusion are oriented in relation to each other in such a way that a high degree of connection is achieved in the longitudinal direction between the electrically conductive parts in the fiber layers.

For å oppnå de ovenfor beskrevne gun-stige resultater er det av vesentlig betydning at det oppnås en i det vesentlige ensartet blanding av de sotbelagte og de ubelagte partikler. Dette kart-best oppnås ved å blande en liten del, ca"i0j25 til ca. 10 pst. av polymerpartiklene med en egnet mengde flytende smøremiddel og sot til et materiale som her for enkelhets skyld vil bli kalt «pepper»-blandingen. En «salt»-blanding dannet på samme måte, men uten sot-belegg, forenes med «pepper»-blandingen på vanlig måte til en i det vesentlige ensartet blanding av belagte og ubelagte partikler. Ved blandingen av de belagte og ubelagte partikler viser det seg at det prak-tisk talt ikke forekommer noen sotoverfø-ring fra «pepper»-partiklene til «salt»-partiklene. In order to achieve the favorable results described above, it is of essential importance that an essentially uniform mixture of the soot-coated and the uncoated particles is obtained. This map-best is achieved by mixing a small portion, about 10% to about 10%, of the polymer particles with a suitable amount of liquid lubricant and carbon black into a material that will here for simplicity be called the "pepper" mixture. salt" mixture formed in the same manner, but without the soot coating, is combined with the "pepper" mixture in the usual manner into a substantially uniform mixture of coated and uncoated particles. By mixing the coated and uncoated particles, it is found that there is practically no soot transfer from the "pepper" particles to the "salt" particles.

Skjønt nærværende oppfinnelse ho-sakelig beskrives med anvendelse av polytetrafluorethylen (dvs. tetrafluorethylen-homopolymere) skal det forståes, at den også vedrører andre tetrafluorethylenhol-dige polymere, slik som kopolymere, som har stor polymerisasjonsgrad, høy sintringstemperatur, og som kan fremstilles i form av kolloidale partikler med i det vesentlige samme karakteristika som polytetrafluorethylen, slik at pastaekstrudering er mulig. Over sintringstemperaturen dan-ner slike polymere en gel, men de smelter ikke til en væske. Uttrykket «tetrafluorethylenplast», slik som anvendt i nærværende beskrivelse, omfatter altså polymere og kopolymere slik som foran beskrevet. Although the present invention is mainly described with the use of polytetrafluoroethylene (i.e. tetrafluoroethylene homopolymers), it should be understood that it also relates to other tetrafluoroethylene-containing polymers, such as copolymers, which have a high degree of polymerization, a high sintering temperature, and which can be produced in the form of colloidal particles with essentially the same characteristics as polytetrafluoroethylene, so that paste extrusion is possible. Above the sintering temperature, such polymers form a gel, but they do not melt into a liquid. The term "tetrafluoroethylene plastic", as used in the present description, therefore includes polymers and copolymers as described above.

Som tidligere anført, har de polymere partikler som anvendes ifølge nærværende oppfinnelse, kolloidale dimensjoner. Partikler av denne type kan oppnåes ved å ko-agulere en vandig kolloidal suspensjon av polymeren. Fremgangsmåter for å oppnå slike vandige suspensjoner og kolloidale partikler fra disse omfattes ikke av nærværende oppfinnelse, de er velkjente for fagmannen på det område som foreliggende oppfinnelse vedrører. I denne forbindelse skal det henvises til U.S. patentskrift nr. 2 685 707. As previously stated, the polymeric particles used according to the present invention have colloidal dimensions. Particles of this type can be obtained by coagulating an aqueous colloidal suspension of the polymer. Methods for obtaining such aqueous suspensions and colloidal particles from them are not covered by the present invention, they are well known to the person skilled in the field to which the present invention relates. In this connection, reference should be made to the U.S. patent document no. 2 685 707.

Den pasta som ekstruderes til elektrisk ledende rørledninger ifølge oppfinnelsen, er i det foregående betegnet som «trykkføl-somme». Med dette menes at de enkelte partikler flyter sammen (coalesce) under innflytelse av ekstruderingstrykket. Foruten polymerpartikler og sot inneholder den som nevnt et flytende organisk smøre-middel (ekstruderingshjelp). Vanligvis er slike organiske smøremidler flytende under ekstruderingsbetingelser og har en viskosi-tet ved 25°C på minst ca. 0,45 centipoise. Eksempler på slike organiske smøremidler er flyktige mettede alifatiske og cycloalifa-tiske hydrocarboner, slik som n-octan, n-nonan, n-decan, og hydrocarbonblandinger, som kerosen, vaselin og VMP-naftha. The paste which is extruded into electrically conductive pipelines according to the invention is referred to above as "pressure-sensitive". This means that the individual particles flow together (coalesce) under the influence of the extrusion pressure. In addition to polymer particles and soot, it contains, as mentioned, a liquid organic lubricant (extrusion aid). Generally, such organic lubricants are liquid under extrusion conditions and have a viscosity at 25°C of at least approx. 0.45 centipoise. Examples of such organic lubricants are volatile saturated aliphatic and cycloaliphatic hydrocarbons, such as n-octane, n-nonane, n-decane, and hydrocarbon mixtures, such as kerosene, petrolatum and VMP-naphtha.

Den mengde organisk smøremiddel som The quantity of organic lubricant which

er nødvendig for å gren glatt ekstrudering, varierer innen området ca. 15 til 30 pst., fortrinsvis 17 til 21 pst., basert på den samlede vekt av polymer og smøremiddel. is required to branch smooth extrusion, varies within the range approx. 15 to 30 percent, preferably 17 to 21 percent, based on the combined weight of polymer and lubricant.

Fremstillingen av den trykkfølsomme pasta bestående av kolloidale tetrafluor-ethylenpolymerpartikler og et organisk smøremiddel, er velkjent, og i denne forbindelse henvises det igjen til U.S. patent nr. 2 685 707. Nærværende oppfinnelse ved-rører i et av sine aspekter en forbedring av slike blandinger, slik som det vil fremgå nedenfor. The preparation of the pressure sensitive paste consisting of colloidal tetrafluoroethylene polymer particles and an organic lubricant is well known, and in this connection reference is again made to U.S. Pat. patent no. 2 685 707. The present invention relates in one of its aspects to an improvement of such mixtures, as will appear below.

Den elektrisk ledende sot som anvendes ifølge nærværende oppfinnelse, har en relativt fin partikkelstørrelse, er i det vesentlige kjemisk indifferent overfor væsker som skal ledes gjennom de fremstilte rørledninger, og påvirkes ikke kjemisk eller spaltes ved sintringstemperaturen (380°C). Vanligvis har partiklene en stør-relse på ca. 10—90 millimikron, fortrinnsvis 10—25 millimikron. Acetylen-sot, som er fremstilt ved ufullstendig forbrenning av acetylen og har en romvekt på 0,21, vil kunne anvendes, da dette stoff er meget ledende. Imidlertid er det ikke så lett å oppnå ensartet dekning med dette materiale som med andre pulverformede gra-fitt- og sot-typer. Spesielt anvendelig på grunn av en udmerket kombinasjon av dekke-evne og elektrisk ledningsevne er sot med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på ca. 19 millimikron, dannet ved «impinge-ment»-metoden («channel«-metoden) og kjent som Columbian Carbon 999 sot. The electrically conductive carbon black used according to the present invention has a relatively fine particle size, is essentially chemically indifferent to liquids to be passed through the manufactured pipelines, and is not chemically affected or decomposed at the sintering temperature (380°C). Usually the particles have a size of approx. 10-90 millimicrons, preferably 10-25 millimicrons. Acetylene soot, which is produced by incomplete combustion of acetylene and has a specific gravity of 0.21, can be used, as this substance is highly conductive. However, it is not as easy to achieve uniform coverage with this material as with other powdered graphite and soot types. Particularly applicable due to an excellent combination of covering ability and electrical conductivity is carbon black with an average particle size of approx. 19 millimicron, formed by the "impinge-ment" method (the "channel" method) and known as Columbian Carbon 999 soot.

Den teknikk ved hvilken «pepper» - blandingen dannes er ikke kritisk, forut-satt at den angitte del av de polymere partikler dekkes med sot. F. eks. kan de polymere partikler sammenblandes med soten i i det vesentlige tørr tilstand. Efter blandingen kan man til denne blanding tilsette en beregnet andel av den totale mengde organisk smøremiddel som trenges, alt efter vektforholdet mellom «salt»- og «pepper» - porsjonene. Eventuelt kan soten disperge-res i den del av smøremidlet som tilfaller «pepper»-blandingen, og den riktige mengde polymerpartikler kan sammenblandes med denne. I visse tilfeller kan polymerpartiklene tilsettes til en dispersjon av sot i det organiske smøremiddel, og eventuelt overskudd av smøremiddel fjernes ved ek-straksjon ved hjelp av udekkede polymere partiklér. Den siste fremgangsmåte er spesielt anvendelig hvor det i sluttblandingen ønskes en forholdsvis liten prosentandel dekede partikler. Forskjellige kombinasjo-ner av dé anførte fremgangsmåter kan anvendes, slik som det vil være klart for fagmannen. Det eneste det er nødvendig å re-gulere, er at den prosentvise mengde av sotovertrukne polymerpartikler i sluttblandingen ikke overstiger den ønskede verdi. Denne ønskede prosentvise mengde ligger mellom ca. 0,25 og 10 vekts-pst. av den totale mengde polymerpartikler i pastaen. En foretrukken mengde dekkede partikler er under 5 pst., idet en mengde på mellom 0,5 og 2,5 vekts-pst. er særlig hen-siktsmessig å anvende. , The technique by which the "pepper" mixture is formed is not critical, provided that the indicated part of the polymeric particles is covered with soot. For example the polymeric particles can be mixed with the soot in a substantially dry state. After mixing, a calculated proportion of the total amount of organic lubricant needed can be added to this mixture, depending on the weight ratio between the "salt" and "pepper" portions. If necessary, the soot can be dispersed in the part of the lubricant that belongs to the "pepper" mixture, and the right amount of polymer particles can be mixed with this. In certain cases, the polymer particles can be added to a dispersion of soot in the organic lubricant, and any excess lubricant is removed by extraction with the help of uncovered polymeric particles. The last method is particularly applicable where a relatively small percentage of coated particles is desired in the final mixture. Various combinations of the listed methods can be used, as will be clear to the person skilled in the art. The only thing that needs to be regulated is that the percentage amount of soot-coated polymer particles in the final mixture does not exceed the desired value. This desired percentage amount is between approx. 0.25 and 10% by weight. of the total amount of polymer particles in the paste. A preferred amount of covered particles is below 5%, with an amount of between 0.5 and 2.5% by weight. is particularly appropriate to use. ,

Mengden av sot basert på vekten av tetrafluorethylenpolymer i sluttblandingen, er da fra 0,01 til 0,5 pst., fortrinnsvis fra 0,1 til 0,25 pst. The amount of carbon black based on the weight of tetrafluoroethylene polymer in the final mixture is then from 0.01 to 0.5 percent, preferably from 0.1 to 0.25 percent.

Som ovenfor anført forenes «pepper» - blandingen, som er fremstilt separat slik som ovenfor anført, med «salt»-blandingen ved anvendelse av en eller annen av de kjente blandemetoder. «Salt»-blandingen er selvfølgelig ingenting annet enn den fra U.S. patent nr. 2 685 707 velkjente pasta. As stated above, the "pepper" mixture, which is prepared separately as stated above, is combined with the "salt" mixture using one or other of the known mixing methods. The "salt" mixture is of course nothing but the one from the U.S. patent no. 2,685,707 well-known pasta.

Det spesielle «på linje»-arrangement av sotdekkede polymerpartikler til elektrisk ledende lag eller streker vil ikke kunne oppnås, medmindre blandingen, bortsett fra sot-tilsetningen, tilsvarer de fra ovennevnte U.S. patentskrift kjente blandinger, og ekstruderes som der angitt. The special "in-line" arrangement of soot-covered polymer particles into electrically conductive layers or streaks will not be achieved unless the composition, except for the soot addition, corresponds to those of the above-mentioned U.S. Pat. patent document known mixtures, and are extruded as indicated there.

Vanligvis kan det iakttas at reduk-sjonsforholdet, dvs. forholdet mellom veggtykkelsen av det opprinnelige rørformede pastaråemne og veggtykkelsen av det eks-truderte rør, i vesentlig grad endrer eks-trudatets langsgående ledningsevne. Til forskjell fra råemner bestående av en ensartet blanding av elektrisk ledende partikler og polymerpartikler, har råemnene iføl-ge nærværende oppfinnelse en meget liten ledningsevne. Efter ekstrudering har de produkter som er fremstilt ifølge oppfinnelsen, en ledningsevne som er betraktelig større enn ledningsevnen av produkter fremstilt av de tidligere kjente, forholdsvis homogene pastaer, hvor de elektrisk ledende partikler er ensartet dispergert gjennom pastaene. Dessuten har de trykkføl-somme pastaer ifølge oppfinnelsen den egenskap at høyere reduksjonsforhold fø-rer til større langsgående elektrisk ledningsevne, mens det omvendte er tilfelle for de tidligere kjente homogene blandinger av ledende partikler og polymerpartikler. Ytterligere er de rør som er fremstilt ifølge nærværende oppfinnelse, motstandsdyktige mot brennstoffutsivning (oljetette), også til Generally, it can be observed that the reduction ratio, i.e. the ratio between the wall thickness of the original tubular pasta blank and the wall thickness of the extruded tube, significantly changes the longitudinal conductivity of the extrudate. In contrast to raw materials consisting of a uniform mixture of electrically conductive particles and polymer particles, according to the present invention, the raw materials have a very low conductivity. After extrusion, the products produced according to the invention have a conductivity which is considerably greater than the conductivity of products produced from the previously known, relatively homogeneous pastes, where the electrically conductive particles are uniformly dispersed throughout the pastes. Moreover, the pressure-sensitive pastes according to the invention have the property that higher reduction ratios lead to greater longitudinal electrical conductivity, while the reverse is the case for the previously known homogeneous mixtures of conductive particles and polymer particles. Furthermore, the pipes manufactured according to the present invention are resistant to fuel seepage (oil-tight), also for

forskjell fra de rør som er fremstilt av de tidligere kjente homogene pastaer. difference from the tubes made from the previously known homogeneous pastes.

Fortrinnsvis ligger det ved ekstrude-ringer anvendte reduksjonsforhold mellom 50/1 og 750/1 for pastablandinger som Preferably, the reduction ratio used in extrusions is between 50/1 and 750/1 for paste mixtures which

inneholder fra 0,5 til 2,5 pst. sotovertrukne partikler, svarende til fra 0,1 til 0,25 pst. sot, basert på polymerinnholdet i blandingen. contains from 0.5 to 2.5 percent soot-coated particles, corresponding to from 0.1 to 0.25 percent soot, based on the polymer content of the mixture.

Den ringformede dyse som anvendes ved fremstilling av rørledningene ifølge nærværende oppfinnelse, kan være av en hvilken som helst av de kjente typer som man tidligere har anvendt ved pastaekstrudering av tetrafluorethylenpolymer. En foretrukken dysetype er beskrevet i U.S. patent nr. 3 008 187. The annular nozzle used in the production of the pipelines according to the present invention can be of any of the known types that have previously been used for paste extrusion of tetrafluoroethylene polymer. A preferred nozzle type is described in U.S. Pat. patent No. 3,008,187.

Slik som anført ovenfor, inneholder de rørformede usintrede ekstrudater som fremstilles ifølge nærværende oppfinnelse, fibre, dvs. kjeder av polymerpartikler, vanligvis orientert i ekstruderingsretningen. Av disse «partikkelkjeder» er noen dekket med sot, men de er radielt isolert fra hverandre av kjeder som består av udekkede polymerpartikler. De sotdekkede «fibre» er imidlertid i berøring med hverandre på visse punkter i rørets lengderetning, slik at det fremkommer en eller flere, vanligvis flere, ubrutte ledningsveier. As stated above, the tubular unsintered extrudates produced according to the present invention contain fibres, i.e. chains of polymer particles, usually oriented in the direction of extrusion. Of these "particle chains", some are covered with soot, but they are radially isolated from each other by chains consisting of uncovered polymer particles. However, the soot-covered "fibres" are in contact with each other at certain points in the pipe's longitudinal direction, so that one or more, usually several, unbroken conduit paths appear.

Skjønt rørenes fibrøse karakter eller sintringen ikke lenger er så tydelig, er den ovenfor antydede struktur med de langsgående ledningsveier i behold. Although the fibrous nature of the tubes or the sintering is no longer so evident, the above-mentioned structure with the longitudinal conduits is preserved.

Ved sintringen fjernes det flyktige smø-remiddel, og ekstrudatet oppvarmes til en temperatur over polymerens sintringstemperatur, vanligvis over 370°C, i et bestemt tidsrom. Lang sintringstid, f. eks. 30 minutter, bevirker en noe lavere ledningsevne enn den som oppnås ved en forholdsvis kort sintringstid, f. eks. 5 minutter. Imidlertid bedres oljetettheten ved den lengre sintringstid. Sintringstiden kan således varieres alt efter de ønskede egenskaper for de fremstilte produkter. During sintering, the volatile lubricant is removed, and the extrudate is heated to a temperature above the polymer's sintering temperature, usually above 370°C, for a specific period of time. Long sintering time, e.g. 30 minutes, results in a somewhat lower conductivity than that achieved with a relatively short sintering time, e.g. 5 minutes. However, the oil density is improved by the longer sintering time. The sintering time can thus be varied according to the desired properties of the manufactured products.

Skjønt rør, fremstilt ifølge nærværende oppfinnelse, vanligvis dannes ut fra en pasta som består av en i det vesentlige ensartet blanding av de ovenfor beskrevne «salt»- og «pepper»-blandinger, på grunn av den letthet med hvilken slike pastaer kan fremstilles, faller dog innenfor opp-finnelsens ramme også rørledninger fremstilt av sammensatte råemner. F. eks. kan et rørformet råemne bestående av to konsentriske rørformede charger, den ytre av vanlig polymerpasta og den indre av pasta ifølge nærværende oppfinnelse, ekstruderes, hvorved et ekstrudat fremkommer som består av to konsentriske, fast forbundne rør-formede legemer, hvorav det indre inneholder de ledende fibre ifølge nærværende oppfinnelse, og det ytre er fri for slike fibre. Det resulterende sintrede rør vil være til-fredsstillende ledende til fordeling av elektrostatiske ladninger i langsgående retning. Dessuten vil fraværet av ledende partikler i det ytre lag øke den radiale dielektriske styrke av ytterveggen slik at det kan til-lates høyere spenninger i innerveggen uten fare for nedbrytning. Den sammensatte vegg vil således øke motstandsevnen betraktelig og ved dette forlenge rørlednin-gens levetid, spesielt under ugunstige ar-beidsbetingelser. Although pipe made according to the present invention is usually formed from a paste consisting of a substantially uniform mixture of the above-described "salt" and "pepper" mixtures, because of the ease with which such pastes can be prepared, however, pipelines made from composite raw materials also fall within the scope of the invention. For example a tubular raw material consisting of two concentric tubular charges, the outer one of ordinary polymer paste and the inner one of paste according to the present invention, can be extruded, whereby an extrudate is produced which consists of two concentric, firmly connected tubular bodies, the inner part of which contains the conductive fibers according to the present invention, and the exterior is free of such fibers. The resulting sintered tube will be satisfactorily conductive to the distribution of electrostatic charges in the longitudinal direction. Moreover, the absence of conductive particles in the outer layer will increase the radial dielectric strength of the outer wall so that higher voltages can be allowed in the inner wall without danger of breakdown. The composite wall will thus increase the resistance considerably and thereby extend the life of the pipeline, especially under unfavorable working conditions.

Eksempel 1. Example 1.

2,5 g Columbian Carbon 999 sot med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på ca. 19 mii ble sammenrystet (trommelblandet) i en beholder (kapasitet: ca. 1 liter) med 25 g i handelen tilgjengelig polytetrafluorethylen som er beregnet til ekstrudering (du Pont T6-C). Efter 5 minutter ble ro-tasjonen stoppet, og 6 g «white oil»-smø-remiddel ble tilsatt («Dec-Base», L. Sonne-born, en farveløs og luftløs raffinert mine-ralolje), og blandingen ble blandet i ytterligere 5 minutter. 229 g «white-oil» ble i en 7,5 liters beholder separat blandet med 975 g T6-C i 5 minutter til en «salt»-blanding. Den sorte «pepper»-blanding ble der-etter satt til den hvite «salt»-blanding, og de to blandinger ble sammenarbeidet i ytterligere 5 minutter. Sluttblandingen ble holdt i en lukket beholder i 24 timer og derefter ekstrudert ved hjelp av en vanlig pastaekstruder med spindel på 3,8 cm i diameter og utboring på 8,9 cm i diameter gjennom en glatt dyse som inneholder et kjegleformet overgangsparti med en vinkel på 60° for tilveiebringelse av et rørformet ekstrudat med ca. 0,55 cm innvendig diameter og 0,1 cm's veggtykkelse. Dette rør ble oppvarmet så hurtig at en temperatur på 371°C ble oppnådd i løpet av to timer, hvorved oljen fordampet, og ble derefter sintret i y2 time ved 371 °C. Av røret ble stykker på 61 cm, stadig ved 371°C, slup-pet loddrett ned i vann ved 21°C for å bråkjøles. 2.5 g of Columbian Carbon 999 carbon black with an average particle size of approx. 19 mii was shaken (drum mixed) in a container (capacity: approx. 1 liter) with 25 g of commercially available polytetrafluoroethylene intended for extrusion (du Pont T6-C). After 5 minutes, the rotation was stopped, and 6 g of "white oil" lubricant was added ("Dec-Base", L. Sonne-born, a colorless and airless refined mineral oil), and the mixture was mixed in another 5 minutes. In a 7.5 liter container, 229 g of "white-oil" was separately mixed with 975 g of T6-C for 5 minutes to form a "salt" mixture. The black "pepper" mixture was then added to the white "salt" mixture, and the two mixtures were worked together for a further 5 minutes. The final mixture was kept in a closed container for 24 hours and then extruded using a standard pasta extruder with a 3.8 cm diameter spindle and 8.9 cm diameter bore through a smooth die containing a cone-shaped transition portion with an angle of 60° to provide a tubular extrudate with approx. 0.55 cm internal diameter and 0.1 cm's wall thickness. This tube was heated so rapidly that a temperature of 371°C was reached within two hours, whereby the oil evaporated, and was then sintered for y2 hours at 371°C. Pieces of 61 cm of the pipe, still at 371°C, were dropped vertically into water at 21°C to be quenched.

Til sammenligning ble 2,5 g Columbian Carbon =jjz 999 sot trommelblandet på tilsvarende måte i 15 minutter med 1000 g T6-C, hvoretter 231 g «white oil» ble tilsatt og det hele ble blandet videre i 5 minutter. Denne blanding ble omdannet til bråkjølte rør på tilsvarende måte som den foregående blanding. For comparison, 2.5 g of Columbian Carbon =jjz 999 soot was drum mixed in a similar way for 15 minutes with 1000 g of T6-C, after which 231 g of "white oil" was added and the whole was mixed further for 5 minutes. This mixture was converted into quenched tubes in a similar way to the previous mixture.

Prøver av begge disse rørtyper ble derefter spaltet i lengderetningen på den ene side, åpnet og spent fast i et analyse-apparat for måling av den langsgående ledningsevne. Mellomrommet mellom elek-trodens metallklemmer var 5,7 cm. Hver prøve ble utsatt for likestrømsspenninger på mellom 200 og 1200 volt, og strømstyrken ble målt ved hjelp av et «Keithley-Electro-meter», modell 600 A. For hver prøve ble strøm og'spenning avsatt på et logaritme-papir. Ved å trekke en rett linje på beste måte mellom de avsatte punkter («the best straight line intercept») ble det ved 675 volt (11,8 volt pr. mm) avlest en verdi som ble nedtegnet som ledningsevnen i mikroampére ved 11,8 volt pr. mm (300 volt pr. tomme). Samples of both of these pipe types were then split lengthwise on one side, opened and clamped in an analysis apparatus for measuring the longitudinal conductivity. The space between the electrode's metal clamps was 5.7 cm. Each sample was subjected to direct current voltages of between 200 and 1200 volts, and the amperage was measured using a Keithley-Electro-meter, Model 600 A. For each sample, the current and voltage were plotted on logarithmic paper. By drawing a straight line in the best way between the marked points ("the best straight line intercept") a value was read at 675 volts (11.8 volts per mm) which was recorded as the conductivity in microamperes at 11.8 volts per mm (300 volts per inch).

Den geometriske middelverdi for 10 prøver fremstilt ved den første metode, var 320 mikroampére ved 11,8 volt pr. mm. Den geometriske middelverdi for 10 prøver fremstilt under anvendelse av den annen metode var 0,00002 mikroampére ved 11,8 volt pr. mm. The geometric mean value for 10 samples prepared by the first method was 320 microamperes at 11.8 volts per etc. The geometric mean value for 10 samples prepared using the second method was 0.00002 microamps at 11.8 volts per second. etc.

Eksempel 2. Example 2.

25 g av en 10 pst.'s dispersjon av Columbian Carbon ={j= 999 sot i «white oil» ble helt i en literbeholder, og 5 g polytetrafluorethylen (T6-C) ble tilsatt. Denne oppslemning ble rørt forsiktig om i 5 se-kunder og fikk henstå i en time. Polyte-trafluorethylenpartiklene absorberte det meste av «white oil», hvorved et lag sot avsatte seg på partiklenes overflate. Den svellede masse ble ikke rørt om. Ytterligere 91 g polymer ble helt ovenpå denne masse, 25 g of a 10 percent dispersion of Columbian Carbon ={j= 999 carbon black in "white oil" was poured into a liter container, and 5 g of polytetrafluoroethylene (T6-C) was added. This slurry was gently stirred for 5 seconds and allowed to stand for one hour. The polytetrafluoroethylene particles absorbed most of the "white oil", whereby a layer of soot was deposited on the surface of the particles. The swollen mass was not moved. A further 91 g of polymer was poured on top of this mass,

og beholderen ble lukket. Efter 24 timers forløp var en stor del av «white oil» vand-ret fra polymermassen i bunnen og opp til polymerlaget ovenfor, men soten forble på de partikler hvor den opprinnelig var avsatt. and the container was closed. After 24 hours, a large part of the "white oil" had migrated from the polymer mass at the bottom up to the polymer layer above, but the soot remained on the particles where it was originally deposited.

Innholdet i beholderen ble derefter ført gjennom en sikt (10 mesh), under noen mekanisk omrøring, og inn i en 11 liters beholder som inneholdt 904 g av samme polymer, som var omrystet i 15 minutter med 212 g «white oil». De forenede blandinger ble derpå blandet i beholderen i 15 minutter, ble holdt i en lukket bejiolder i 24 timer og ekstrudert, sintret, bråkjølt og analysert på den i eksempel 1 beskrevne måte. Den geometriske middelverdi for langsgående ledningsevne av 10 prøver av 0,55 cm's rør var 1700 mikroampére ved 11,8 volt pr. mm. The contents of the container were then passed through a sieve (10 mesh), with some mechanical agitation, and into an 11 liter container containing 904 g of the same polymer, which had been shaken for 15 minutes with 212 g of "white oil". The combined mixtures were then mixed in the container for 15 minutes, kept in a closed bejiolder for 24 hours and extruded, sintered, quenched and analyzed in the manner described in Example 1. The geometric mean longitudinal conductivity of 10 samples of 0.55 cm pipe was 1700 microamps at 11.8 volts per etc.

Eksempel 3. Example 3.

Ekstruderingspastaer ble fremstilt på' den i eksempel 1 beskrevne måte. Deler av hver pasta ble ekstrudert separat gjennom en glatt, konisk dyse og gjennom en riflet dyse konstruert for å frembringe vinkelavvikelser av fibrene som vist i fig. 1 i U.S. patent nr. 3 008 187. Sintrings- og analyse-metoden var identisk med den i eksempel 1. De geometriske middelverdier for de langsgående ledningsevner er anført nedenfor i tabell I: Extrusion pastes were prepared in the manner described in example 1. Portions of each paste were extruded separately through a smooth, conical die and through a fluted die designed to produce angular deviations of the fibers as shown in fig. 1 in the U.S. patent no. 3 008 187. The sintering and analysis method was identical to that in example 1. The geometric mean values for the longitudinal conductivities are listed below in table I:

Eksempel 4. Example 4.

6,25 g Columbian Carbon ={{= 999 sot ble blandet med 62,5 g polytetrafluorethylen (T6-C) i en 3,8 liters beholder i 5 minutter, hvorefter 15 g «white oil» ble tilsatt, og det ble omrystet i ytterligere 5 minutter. I en 28 liters beholder ble 527 g «white oil» blandet med 2438 g av polymeren (T6-C) i 6.25 g of Columbian Carbon ={{= 999 carbon black was mixed with 62.5 g of polytetrafluoroethylene (T6-C) in a 3.8 liter container for 5 minutes, after which 15 g of "white oil" was added and it was shaken for another 5 minutes. In a 28 liter container, 527 g of "white oil" was mixed with 2438 g of the polymer (T6-C) in

5 minutter til en «salt»-blanding. Den sorte «pepper»-blanding ble derpå tilsatt til 5 minutes to a "salt" mixture. The black "pepper" mixture was then added

«salt»-blandingen, og blandingen ble fortsatt i ytterligere 5 minutter. En mikro-skopisk undersøkelse av sluttblandingen viste at ca. 2y2 pst. av polymerpartiklene stort sett var dekket med sot og godt dispergert blant de udekkede partikler. the "salt" mixture, and the mixture was continued for another 5 minutes. A microscopic examination of the final mixture showed that approx. 2y2 percent of the polymer particles were mostly covered with soot and well dispersed among the uncovered particles.

Denne blanding ble derpå lagret i en lukket beholder i 24 timer og ekstrudert ved hjelp av det i fig. 1 i U.S patent nr. This mixture was then stored in a closed container for 24 hours and extruded by means of that in fig. 1 in U.S. patent no.

3 008 187 viste apparat, beregnet for å frembringe vinkelavvikelser for fibrene og til-veiebringe et rørformet ekstrudat med ca. 0,55 cm's indre diameter x 0,10 cm's veggtykkelse. Smøremidlet ble dampet av fra ekstrudatet, og ekstrudatet ble sintret ved 380°C og derefter ført gjennom et vann-sprøytebad for bråkjøling fra over dets gelpunkt til et godt stykke under 260°C. Det ble senere forsynt med en fletning av rustfri ståltråd med en diameter på 0,028 cm overved det ble dannet en vanlig «dash 4» mellomtrykkslange til anvendelse i luft-fartøyer i overensstemmelse med de mili-tære spesifikasjoner for polytetrafluorethy-lenslanger, MIL-H-25579A (USAF) 28.2 1961. Til sammenligning ble 12,5 g Columbian Carbon =}j= 999 sot blandet, separat i 15 minutter med 2500 g av den samme polymer (T6-C) i en 28 liters beholder. 587 g 3 008 187 shown apparatus, calculated to produce angular deviations for the fibers and provide a tubular extrudate with approx. 0.55 cm's inner diameter x 0.10 cm's wall thickness. The lubricant was evaporated from the extrudate and the extrudate was sintered at 380°C and then passed through a water spray bath for quenching from above its gel point to well below 260°C. It was later provided with a braid of stainless steel wire with a diameter of 0.028 cm over which a common "dash 4" intermediate pressure hose was formed for use in aircraft in accordance with the military specifications for polytetrafluoroethylene hoses, MIL-H- 25579A (USAF) 28.2 1961. For comparison, 12.5 g of Columbian Carbon =}j= 999 carbon black was mixed, separately for 15 minutes with 2500 g of the same polymer (T6-C) in a 28 liter container. 587 g

«white oil» ble tilsatt, og rystingen ble fortsatt i ytterligere 5 minutter. Efter lag-ring en dag i en lukket beholder ble denne blanding omdannet til «dash 4»-slanger på den ovenfor beskrevne måte. "white oil" was added and shaking was continued for a further 5 minutes. After storage for one day in a closed container, this mixture was converted into "dash 4" tubes in the manner described above.

Ti prøver av hver av de fremstilte slanger ble testet på elektrisk ledningsevne på den i de ovenstående eksempler angitte måte, og middelverdien beregnet. Ten samples of each of the manufactured hoses were tested for electrical conductivity in the manner indicated in the above examples, and the average value calculated.

Tre vilkårlige prøver av hver slange ble tilkoblet og undersøkt på oljetetthet ved følgende fremgangsmåte: 1. 18 timer, 105 kg/cm^, MIL-L-7808 olje, 232°C (derefter avkjøling, tømming og utspyling). 2. 2 timer, rødfarvet MIL-S-3136 type III testevæske, 105 kg/cm-', romtemperatur. Undersøk for utsivning med papirhåndkle (derpå tømming, rensing og tørking). 3. Trykkundersøkelse 70 kg/cm^ luft-trykk under vann. Efter 15 minutter: Opp-samling av den luft som trenger ut gjennom rørveggen (ikke armaturene) ved hjelp av omvendte buretter (lufteffusjon). Angi effusjonen som cm^ pr. minutt pr. tomme rørlengde. 4. Gjenta trinnene 1—3 ti ganger ialt. 5. Fyll prøvene med MIL-L-7808 olje, gjennombløt i 4 timer ved —54°C uten trykkpåvirkning. Anvend trykk på 105 kg/ cm2 i 5 minutter og derefter opphev trykket. Gjenta trykkbehandlingen ti ganger. 6. Angi a) eventuell utsivning av rød væske på håndkleet, alle trinn, b) ef fusjon alle trinn, c) koldtrinnsutsivning, d) revner ved tilkoblingsstedene efter avslutning av undersøkelsene. Three random samples of each hose were connected and tested for oil tightness by the following procedure: 1. 18 hours, 105 kg/cm^, MIL-L-7808 oil, 232°C (then cool, drain and flush). 2. 2 hours, red colored MIL-S-3136 type III test fluid, 105 kg/cm-', room temperature. Check for seepage with a paper towel (then emptying, cleaning and drying). 3. Pressure test 70 kg/cm^ air pressure under water. After 15 minutes: Collection of the air that seeps out through the pipe wall (not the fittings) using inverted burettes (air effusion). Enter the effusion as cm^ per minute per inch pipe length. 4. Repeat steps 1-3 ten times in total. 5. Fill the samples with MIL-L-7808 oil, soaked for 4 hours at -54°C without pressurization. Apply pressure at 105 kg/cm2 for 5 minutes and then release the pressure. Repeat the pressure treatment ten times. 6. State a) possible seepage of red liquid on the towel, all stages, b) ef fusion all stages, c) cold stage seepage, d) cracks at the connection points after completion of the examinations.

Resultatene av disse undersøkelser er anført nedenfor i tabell II. The results of these investigations are listed below in table II.

Claims (1)

Fremgangsmåte til fremstilling av rør og slanger av tetrafluorethylenplast, hvilke artikler har tilstrekkelig elektrisk ledningsevne til å hindre skadelig elektrostatisk oppladning på den innvendige overflate, og samtidig gode tetthetsegenskaper overfor jetmotordrivstoff og lignende hydrocarboner, hvorunder det først fremstilles en pasta av kolloidale plastpartikler og et organisk smøremiddel, og pastaen derefter ekstruderes og ekstrudatet sintres, karakterisert ved at pastaen fremstilles ved sammenblanding av to påstafrak-Process for the production of pipes and hoses from tetrafluoroethylene plastic, which articles have sufficient electrical conductivity to prevent harmful electrostatic charging on the inner surface, and at the same time good sealing properties against jet engine fuel and similar hydrocarbons, during which a paste of colloidal plastic particles and an organic lubricant is first produced , and the paste is then extruded and the extrudate is sintered, characterized in that the paste is produced by mixing two paste fractions sjoner hvorav den ene inneholder vanlige, ubehandlede partikler, og den andre som inneholder fra ca. 0,25 til ca. 10 vektspro-sent av den samlede partikkelmasse, omfatter sotbelagte partikler, således at sot-innholdet i den samlede pasta utgjør fra 0,01 til 0,5 pst., beregnet på vekten av te-trafluormethylen-plasten.tions, one of which contains ordinary, untreated particles, and the other which contains from approx. 0.25 to approx. 10 percent by weight of the total particle mass comprises soot-coated particles, so that the soot content in the total paste is from 0.01 to 0.5 percent, calculated on the weight of the tetrafluoromethylene plastic.