NO146651B - Anlegg med varmepumpe for rom- og vannoppvarming - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et anlegg for romoppvarming og varmtvannsberedning med en kombinasjonskjele og en varmepumpe, hvor kjelen har en ved forbrenning og/eller elektriske elementer oppvarmbar første vannbeholder og en med denne kommuniserende annen vannbeholder med en varmeovergangsflate til oppvarming av forbruksvann.

Ved anlegg av nevnte type tjener varmepumpen til oppvarming av forbruksvann i den oppvarmingsfrie årstid i tillegg til oppvarming i overgangstidene og til utfylling av oppvarming og forbruksvannberedning i kombinasjonskjelen i løpet av de øvri-ge årstider. Denne teknikks nåværende utviklingstrinn løser varmepumpens oppgaver ved å koble varmepumpen til en direkte oppvarming av forbruksvannmagasinet hvorved det fra varmepumpens sekundærside kommende vann vanligvis føres gjennom en slange i forbruksvannmagasinet. Her og i det følgende blir fordampersi-den på varmepumpen betegnet som primærside, kondensasjonssiden som sekundærside. Varmepumpen kan også kobles til et separat varmtvannsmagasin på sekundærsiden, som igjen kobles for oppvarming av forbruksvannmagasinet og står i forbindelse med anleggets oppvarmingsdel. Det er også vanlig med slike kombinasjoner hvor varmepumpen på sekundærsiden er koblet både til et forbruksvann-magasin og til et separat varmtvannsmagasin.

Teknikkens stand oppviser imidlertid forskjellige ulemper. Dersom varmepumpen bare er koblet til oppvarming av forbruksvannmagasinet , oppstår hver gang bare en kort innkoblings-periode for varmepumpen, da forbruksvannmagasinet på grunn av sitt relativt lille volum oppvarmes hurtig. Det består også fare for at forholdsvis høye temperaturer kan oppstå i det vann som sirkuleres tilbake til varmepumpen, noe som kan føre til en util-latelig trykkstigning i varmepumpens arbeidsmiddelkretsløp. Derigjennom betingede korte innkoblingstider for varmepumpen bringer imidlertid en utilfredsstillende utnyttelsesgrad med seg mens høye inngangstemperaturer på sekundærsiden i tillegg nedset-ter varmepumpens virkningsgrad betydelig. I begge tilfelle blir forholdet omkostninger/nytte for varmepumpen dårligere, noe som ikke er tilfredsstillende tatt i betraktning de høye anleggsom-kostninger og har hittil i praksis forhindret en utbredt bruk av den miljøvennlige og energisparende varmepumpe.

Blir varmepumpen på sekundærsiden koblet til et separat varmtvannsmagasin reduseres riktignok de nevnte ulemper, mens derimot andre ulemper oppskår. Ved et separat varmtvannsmagasin oppstår et meget komplisert anlegg med mange styreventiler, om-koblings- og forbindelsesledninger og en tilsvarende omfangsrik reguleringsteknisk utrustning. Anlegget må ekspederes til instal-lasjonsstedet i et stort antall enkeltkomponenter for å kombine-res, monteres og settes i drift der med stor innsats. Et anlegg fremstilt på denne måte er naturlig nok meget plasskrevende og kostbart i vedlikehold. Ved et slikt anlegg er videre isola-sjonsomkostningene ikke ubetydelige.

Det er oppfinnelsens oppgave å skaffe et anlegg av den innledningsvis nevnte type som innebærer forutsetningene for en optimal drift og utnyttelsesgrad av varmepumpen, dvs. lang inn-koblingstid, lav vanninngangstemperatur på sekundærsiden, stort magasinvolum og på den annen side en vesentlig enklere, mer kompakt og mer driftssikker byggemåte enn hittil frembragt, hvor spesielt en vesentlig del av de hittil nødvendige koblinger, styreventiler og reguleringsorganer bortfaller.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at kombinasjonskjelen har en tredje vannbeholder hvori det befinner seg en varmeovergangsflate for forvarming av det kolde forbruksvann, at det videre i tredje vannbeholdere, fortrinnsvis i området med laveste vanntemperatur, er tilkoblet et kretsløp hvorigjennom vann blir tilført vamrepumpens kondensatordel når varmepumpen er i drift og kan tilbakeføres til den annen vannbeholder etter oppvarming av vannet, og den tredje vannbeholder i det minste kommuniserer med den annen vannbeholder.

Ved denne utforming oppnås at det står til rådighet et stort sekundært magasineringsvolum for varmepumpen uten at de nevnte ulemper med et separat varmtvannsmagasin med hensyn til plass, koblinger, styreventiler osv. må tas med på kjøpet. Da den tredje vannbeholder kommuniserer direkte med den annen vannbeholder, bortfaller de hittil nødvendige ledninger og styreventiler. Ved den direkte kommunikasjon mellom de nevnte vannbeholdere, oppnås videre at den tredje vannbeholder kan ha et mindre volum enn de hittil vanlige separate varmemagasiner, da her også den annen vannbeholder trekkes inn som varmtvannsmagasin for varmepumpen. Ved en direkte overgang fra den annen vannbeholder til den tredje vannbeholder gjennom minst ett overgangssted som vanskeliggjør konveksjonsstrømninger mellom annen og tredje vannbeholder, oppnås at det under drift av varmepumpen innstiller seg en temperaturmessig differensisering mellom annen og tredje vannbeholder. Det totale anlegg blir dermed volummessig mindre og mer kompakt. Ved forvarming av koldt forbruksvann i den fortrinnsvis som skiktmagasin virkende tredje vannbeholder oppnås at det vann som kommer ut fra vannbeholderen og til varmepumpens se-kundærinngang har en forholdsvis lav temperatur. Varmepumpen kan altså arbeide med lengre innkoblingsperioder og høyere virkning-grad.

Ifølge en spesielt hensiktsmessig utforming av oppfinnelsen kommuniserer den nevnte tredje vannbeholder også direkte med den første vannbeholder. Ved denne integrasjon mellom vannbeholderne oppnås som en videre fordel at brennrommet gjennom-strømmes av relativt varmt vann ved drift av varmepumpen også i de oppvarmingsfrie årstider, noe som på grunn av forminsket kon-densasjon i brennrommet gir seg utslag i betydelig nedsatt korro-sjon .

Som en videre fordel kan nevnes at der ved plaseringen av de nevnte vannbeholdere ifølge oppfinnelsen oppnås den mulig-het at med mindre behov kan anvendes en oppvarming henholdsvis en forvarming av forbruksvann med en tilkobling for en uavhengig varmekilde i den tredje vannbeholder.

Nærmere forklaring av oppfinnelsen følger på grunnlag av utførelseseksempler i forbindelse med tegningene, hvis fig. 1 viser skjematisk et anlegg ifølge oppfinnelsen, dels i lengdesnitt med oljefyrt kjel, fig. 2 viser skjematisk en varmepumpe med solvarmekollektor, fig. 3 viser et detaljert lengdesnitt av kombinasjonskjelen ifølge fig. 1, fig. 4 viser et snitt etter linjen IV - IV på fig. 3, fig. 5 viser et snitt etter linjen V - V på fig. 3 og fig. 6-8 viser andre utforminger av kombi-nas jonskjelen for et anlegg i henhold til fig. 1 i lengdesnitt.

En kombinasjonskjei 10 (fig. 1,3-5) omfatter en før-ste vannbeholder 12 som varmes opp ved hjelp av en oljebrenner 14, et brennkammer 16, røkgassrør 18 og et røkgassavtrekk 20. Ved hjelp av ledeplater 22, 24 foregår en kommunikasjon mellom den første vannbeholder 12 og den annen vannbeholder 26 med en bereder 28 som tjener som varmeovergangsflate for oppvarming av forbruksvann. Den annen vannbeholder 26 kommuniserer via parvis anbragte rørstusser 30, 31, 32 med en tredje vannbeholder 34 som har en forbruksvannforvarmer 3 6 med en skilleplate 38 som varme-overgangsf late for forvarming av koldt forbruksvann, og som kan kommunisere med den første vannbeholder 12 via åpninger 40, 31, 42. I den tredje vannbeholder 34 er det videre anbragt et gaf-felrør 44 som strekker seg omtrent til midten av den nevnte vannbeholder. Forbruksvannforvarmeren 3 6 er lagret på bærebjelker 46, 4 8 som er forbundet med hverandre på den ene side med en for-bindelsesplate 50. Hele kombinasjonskjelen 10 er lagret på'støt-ter 52, 54.

Fra den første vannbeholder 12 fører et varmetilførsels-rør 56 med en kjeltermostat 58 over en blandeventil 60, en til-førselstermostat 62 og gjennom en sirkulasjonspumpe 64 til varme-legemene 66, 68. Disse er forbundet med gaffelrøret 44 over radiatorreturledningen 70. Radiatorreturledningen 70 er forbundet med en blandeventil 60 via shuntledningen 72. En ledning 74 fører videre fra varmetilførselsrøret 56 over en sirkulasjonspumpe 7 6 og en tilbakeslagsventil 78 til den annen vannbeholder

26. Strømningsretningen i ledningene er angitt med piler.

Fra den tredje vannbeholder 34 fører en ledning 80 over en sirkulasjonspumpe 82 og en sperreventil 84 til kondensatoren 86 på en varmepumpe 88 (fig. 2). Denne er forbundet med den annen vannbeholder 26 over en ledning 90 og en tilbakeslagsventil 92. Den tredje vannbeholder 46 har videre en sperretermostat 102 for varmepumpen 88, hvilken termostat er forbundet med varmepumpen 88 over en signalledning 104 og med sirkulasjonspumpen 82 og sperreventilen 84 over grensignalledninger 106 hhv.

108. En signalledning 110 fører til et sentralt styreapparat 112 som er forbundet med en utetermostat 116 over en signalledning 114. En signalledning 118 med grensignalledningen 120 for-binder det sentrale styreapparat 112 med kjeltermostaten 58 hhv. med tilførselstermostaten 62. Fra kjeltermostaten 58 fører signalledningene 121, 122 til oljebrenneren 14 hhv. til sirkulasjonspumpen 76; tilførselstermostaten 62 er forbundet med blandeventilen 60 hhv. med sirkulasjonspumpen 64 over signalledningene 123, 124.

Fra kondensatorens 8 6 rørslange 9 6 som fører varmepumpens arbeidsmedium, fører en ledning 126 over en strupeventil 128 til en fordamper 13 0. Fra denne fører en ledning 13 2 over en kompressor 134 tilbake til kondensatoren 86, hvorved arbeidsmediet føres i et lukket kretsløp tilsvarende pilene 136, 138, 140, 14 2. Som arbeidsmedium for varmepumpen kommer et av de vanlige kjølemidler på tale. Fordamperen 130 er plasert i en luftsjakt 144 som er forbundet med en solfanger 146 som blir bestrålt med sollys ifølge pilen 148. En vifte 150 tjener til transport av luften gjennom solfangeren hhv. over fordamperen ifølge pilene 152, 154.

Forbruksvannforvarmeren 3 6 omfatter en inntaksledning 155 for koldtvann og er forbundet med berederen 28 via en ledning 156, mens dens uttaksledning forTforbruksvann er betegnet med 158. Under munningen på ledningene 74, 90 i den annen vannbeholder 26 er det anbragt støtplater 160, 162.

Strømningsretningen for vannet i den annen vannbeholder 26 over ytterveggen på berederen 28 er angitt ved piler 164. Strømningsretningen fra den annen vannbeholder 26 til den tredje vannbeholder 34 hhv. til den første vannbeholder 12 er angitt ved pilene 166, 167, 168 hhv. 170, 172. Fra den tredje vannbeholder 34 kan vannet strømme til den første vannbeholder 12 som angitt ved pilene 174, 175, 176. Som det fremgår av fig. 3 og 4 er rørstussene 30, 31, 32 som tjener som overgangssted, anbragt på siden over forbruksvannforvarmeren 36 for å vanskeliggjøre konveksjonsstrømninger mellom den annen og tredje vannbeholder og for å sikre at vannoverføringen til den tredje vannbeholder foregår som laminarstrømning. Derved oppnås at det mellom den annen og tredje vannbeholder 26 hhv. 34 med varmepumpen 88 i drift kan innstille seg en tempeaturdifferanse. Videre skal også oppnås at den tredje vannbeholder 34 virker som skiktmagasin, idet det danner seg et kjøligst mulig vannskikt i den nedre del av den tredje vannbeholder 34. Pilen 178 viser strømnings-retningen i den ensidig lukkede kanal 180 på hvis ende ledningen 80 er anbragt, og som er dannet ved hjelp av bærebjelkene 46, 48 og forbruksvannforvarmerens 3 6 nedre vegg og forbindelsesplaten 50.

Kombinasjonskjelen 11 (fig. 6) viser i stedet for oljebrenneren 14 en elektrisk varmeinnsats 15 som er utstyrt med varmeelementer 182 som rager inn i vannbeholderen 12. Ved siden av en forkortet forbruksvannforvarmer 37 er det i dette eksempel planlagt en oppvarmingsinnsats hhv. varmeovergangslegeme 184 for en uavhengig varmekilde som har hårnålformede varmeovergangsrør 186 som varmeovergangsflate samt en inntaksledning 188 og en uttaksledning 190. Som uavhengig varmekilde for varmeovergangs-legemet 184 kan f.eks. et med damp eller varmtvann drevet fjern-varmeanlegg komme på tale.

Kombinasjonskjelen 192 (fig. 7) består av en horison-tal brennerdel 196 som står på en støtte 194 og en dertil med en løsbar flensforbindelse 198 forbundet vertikal magasindel 200, i hvilken der er anbragt en i det vesentlige konsentrisk anbragt bereder 202. Ved, en ringplate 204 som er festet på innerveggen av magasindelen 200 deles ringrommet mellom magasinet 200 og berederen 2 02 i en øvre del 26a som danner den annen vannbeholder, og en nedre del 34a som danner den tredje vannbeholder, idet en ringspalte 206 tjener som overgangssted mellom de nevnte behol-dere i stedet for de rørformede stusser 30, 31, 32. Vannets strømningsretning gjennom ringspalten er angitt ved pilene 208.

I den ringformede del av vannbeholderen 34a er det videre anordnet ledeplater 210 som bevirker en vannstrømning omkring berederen i henhold til pilene 212.

En skillevegg 216 anbragt på en vinkelstøtte 214 i berederen 202 deler denne i en øvre del 28a som tjener som slutt-trinn og tilsvarer berederen 28, og en nedre del 36a som tilsvarer forbruksvannforvarmeren 36, idet en ringspalte 218 tjener som overgangssted for vannet mellom de nevnte deler i henhold til pilene 220. En støtplate 222 i berederens nedre del fordeler det kolde forbruksvann som strømmer ut fra ledningen 155 til siden som angitt ved pilene 224. Det ferdige oppvarmede forbruksvann strømmer ut fra berederens siste trinn, se pilene 226. 1 den nedre del av vannbeholderen 34a strømmer vannet som angitt ved pilene 228 gjennom ledningen 80 til varmepumpen via et suge-munnstykke 230. En ledning 232 tjener til tømming av magasinet 2 00 for rengjøring hhv. vedlikehold.

Kombinasjonskjelen 234 (fig. 8) tilsvarer kombinasjonskjelen 192 på fig. 7 med den forskjell at vannet som tilføres magasinet 200 fra varmepumpen via ledningen 90, først føres gjennom en i det vesentlige konsentrisk i berederen 2 02 anordnet dob-beltmantel 23 6, se pilene 238, og strømmer inn i den øvre del av den ringformede vannbeholder 2 6a gjennom en ledning 240, se pilen 24 2. En ledning 244 kan benyttes, hvorigjennom det kan foregå en strømning på begge sider tilsvarende pilene 246, 248 mellom den første vannbeholder 12 og den tredje vannbeholder 34a, f.eks. i tilfelle av utilstrekkelig vannsirkulasjon i kjelen, noe som kunne føre til lokale overopphetninger.

Arbeidsmåten for det beskrevne anlegg på fig. 1 - 5 er som følger: Ved sommerdrift (driftseksempel 1, temperatur på ute-luften over ca. +15° C, forbruksvanntilberedning ved hjelp av varmepumpen) blir blandeventilen 60 stengt og sirkulasjonspumpene 64, 76 og oljebrenneren 14 satt ut av drift ved påvirkning fra utetermostaten 116 over det sentrale styreapparat 112. Sperreventilen 84 åpnes og sirkulasjonspumpen 82 samt varmepumpen 88 settes i drift. Sirkulasjonspumpen 82 transporterer i dette tilfelle vann fra den tredje vannbeholder 34 over ledningen 80 til varmepumpens 88 kondensator 86 og, etter oppvarming til en temperatur av ca. 55 - 60° C, over ledningen 90 til den annen vannbeholder 26. Det innstrømmende vann fanges opp av støtplaten 162 og strømmer således i det vesentlige laminært tilsvarende pilene 164 over berederens 28 yttervegg og deretter gjennom rørstussene 30, 31, 32 tilbake ril den tredje vannbeholder 34. Ifølge pilene 166, 167, 168 strømmer vannet i det vesentlige laminært over ytterveggen på forbruksvannforvarmeren 3 6 og kommer etter tilsvarende avkjøling til kanalen 18 0, se pilen 178, hvorfra det igjen føres tilbake til varmepumpen via ledningen 80.

Det kolde forbruksvann strømmer gjennom ledningen 155 inn i forbruksvannforvarmeren 3 6 og strømmer etter passende forvarming til berederen 28 via ledningen 156, blir her oppvarmet til en brukstemperatur på ca. 50° C og etter behov tappet over ledningen 158.

Varmepumpens 88 arbeidsmåte er som følger. Fra kondensatoren 86 sirkulerer varmepumpens arbeidsmedium til fordamperen 130. Viften 150 oppvarmer denne ved en varm luftstrøm fra solfangeren 146. Det i fordamperen oppvarmede og fordampede arbeidsmedium strømmer deretter over ledningen 132 til kompressoren 134 og etter passende komprimering tilbake til kondensatoren 86. I rørslangen 96 kondenseres arbeidsmediet ved tilsvarende varmeav-givelse til vannet som kommer inn gjennom ledningen 80 hhv. strøm-mer ut via ledningen 90.

Varmepumpens fordamper 130 kunne selvfølgelig også drives med omgivelsesluft .uten solfanger, hhv. med grunnvann. Driften med den beskrevne solfanger muliggjør imidlertid på enkel måte utnyttelse av solenergien.

Ved vår- og høstdrift (driftseksempel 2, uteluftens temperatur mellom ca. +15° C og ca. +2° C, forbruksvanntilberedning og oppvarming ved hjelp av varmepumpen) er driftsbetingelsene lik driftseksempel 1 med den forskjell at blandeventilen 60 er åpnet og sirkulasjonspumpen 64 er i drift. Sirkulasjonspumpen 64 transporterer i dette tilfelle vann fra den første vannbeholder 12 over tilførselsrøret 44 inn i den tredje vannbeholder 34. Alt etter innflytelse fra tilførselstermostaten 62 strømmer en del av vannet fra returledningen 70 over shuntledningen 72 til blandeventilen 60. Alt etter vanntemperatur og mengdeforhold kan det foregå en vannovergang i den første vannbeholder 12 gjennom åpningene 40, 41, 42, se pilene 174, 175, 176. Analogt kan en vannovergang fra den annen vannbeholder 26 til den første vannbeholder 12 foregå gjennom overgangsstedet mellom ledeplatene 22, 24. En viss sirkulasjon i motsatt retning er også mulig.

Skal det av en eller annen grunn brukes meget forbruksvann, f.eks. flere bad samtidig eller umiddelbart etter hverandre, blir oljebrenneren 14 og sirkulasjonspumpen 76 satt i drift via en integrert tidsimpulskobling i det sentrale styreapparat 112 som påvirkes av kjeltermostaten 58. Sirkulasjonspumpen 76 transporterer i dette tilfelle i tillegg oppvarmet vann fra den første vannbeholder 12 over ledningen 74 til den annen vannbeholder 26.

Ved middels vinterdrift (driftseksempel 3, uteluftens temperatur mellom ca. 2° C og -2° C, parallelldrift av varmepumpe med oljebrenner) er driftsbetingelsene lik de i driftseksempel 2, kun med den forskjell at driftstiden for oljebrenneren 14 og sirkulasjonspumpen 7 6 er tilsvarende lengre. Forbrukes det ikke over lengre tid noe forbruksvann kan det skje en vannblanding i den tredje vannbeholder 34 med tilsvarende temperaturstigning. Sperretermostaten 102 vil i slike tilfeller sette varmepumpen 88 og sirkulasjonspumpen 82 ut av drift samt lukke sperreventilen 84 da den tillatte inntakstemperatur for varmepumpen overskrides.

Ved streng vinterdrift (driftseksempel 4, uteluftens temperatur under ca. -2° C) er driftsbetingelsene lik driftseksempel 3 med den forskjell at det sentrale styreapparat 112 bevirker en konstant utkobling av varmepumpen 88 og sirkulasjonspumpen 82 samt lukking av sperreventilen 84 ved hjelp av utetermostaten 116. Ved den nevnte utetemperatur ville drift av varmepumpen ikke være økonomisk.

Ved drift med varme fra en uavhengig varmekilde (driftseksempel 5) er driftsbetingelsene lik driftseksempel 4 med den

forskjell at et varmeovergangslegeme 184 hhv. den elektriske oppvarmingsinnsats 15 er i drift i stedet for oljebrenneren 14. Det sier seg selv at oppvarmingsinnsatsen i den tredje vannbeholder 34 også kan være laget som et elektrisk varmeelement.

Ved anordningen av den tredje vannbeholder 3 4 under den første vannbeholder 12 oppnås en betydelig korrosjonsminskning i brennrommet hhv. brennkammeret 16, særlig ved hjelp av åpningene 40, 41, 4 2 som bevirker en temperering av brennkammeret. En gunstig temperering oppnås også uten slike åpninger ved varmekon-veksjon gjennom skilleveggen mellom den første og tredje vannbeholder .

Funksjonsmåten til den på fig. 7 illustrerte kombinasjonskjel 192 tilsvarer i det vesentligste funksjonsmåten til den på fig. 1 og 3 - 6 viste kombinasjonskjei 10, 11, hvor det ved den vertikale og i det vesentlige konsentriske anbringelse av den annen hhv. tredje vannbeholder 26a hhv. 34a samt berederens slutt-trinn 28a og forbruksvannforvarmeren 36a ikke bare oppnås guns-tigere strømningsforhold, men også en enklere ledningsføring og forbindelse mellom vannbeholderne. Det oppvarmede vann som til-føres varmepumpen over ledningen 90, strømmer gjennom den ringformede vannbeholder 26a langs ytterveggen på berederens siste trinn 28a under oppvarming av forbruksvannet som strømmer gjennom berederen og strømmer dels i henhold til pilene 208 gjennom ringspalten 206 til den tredje vannbeholder 34a, dels som beskrevet ovenfor tilsvarende pilene 170, 172 til den første vannbeholder 12. Sammen med det relativt kolde returomløpsvann som kommer fra ledningen 70, strømmer det over ledeplatene 210 som angitt ved pilene 212, 228 til sugemunnstykket 230 på ledning 80. Det kolde forbruksvann som strømmer til forbruksvannforvarmeren 3 6a over ledningen 155 fordeles til siden i henhold til pilene 224 av støtplaten 222 og strømmer i henhold til pilene 220 gjennom ringspalten 218 til siste trinn på berederen 28a hvor det blir oppvarmet til brukstemperatur og strømmer gjennom ledningen 158, se pilene 226.

Virkemåten for kombinasjonskjelen 234 i henhold til

fig. 8 tilsvarer den sist beskrevne, hvor imidlertid dobbeltman-telen 236 ikke bare oppnår en bedre utnyttelse av varmen i det tilstrømmende vann som kommer fra varmepumpen gjennom ledningen 90, men det oppnås en ytterligere vertikal vannstrømning i berederens siste trinn 28a, se pilene 250, hvor det oppnås en spesielt fordelaktig strømningskomponent langs den indre vegg av berederens siste trinn 28a. Det eventuelle vannbytte bevirket av ledningen 244 mellom første vannbeholder 12 og tredje vannbeholder 34a tilsvarer den på grunnlag av åpningene 40, 41, 42 allerede nevnte.

Det er forståelig at det for berederen 28 hhv. berederens siste trinn 28a samt for forbruksvannforvarmeren 36, 36a, 37 kan benyttes et hvilket som helst varmeovergangslegeme, som f.eks. rørslanger.

Det er videre klart at det i vannbeholderen 12 som er forbundet med magasinet 200, kan anbringes et varmeovergangslegeme 184 med minst én varmeovergangsflate 186 som mates på primærsiden med varme fra en uavhengig varmekilde.

Claims (17)

1. Anlegg for romoppvarming og varmtvannberedning med en kombinasjonskjel og en varmepumpe, hvor kjelen har en ved hjelp av et ildsted og/eller et varme-element oppvarmbar første vannbeholder og en med denne kommuniserende annen vannbeholder, hvor det forefinnes en varmeovergangsflate til oppvarm-ming av forbruksvann, karakterisert ved at kombinasjonskjelen (10, 11, 192, 234) har en tredje vannbeholder (34, 34a) hvor det befinner seg en varmeovergangsflate (38) for forvarming av det kolde forbruksvann, at den tredje vannbehold er (34, 34a) , fortrinnsvis i området med den laveste vanntemperatur, er tilsluttet et kretsløp (80, 82, 84, 90, 92) hvorigjennom vann ved drift av varmepumpen kan tilføres varmepumpens (88) kondensatordel (86) og etter oppvarming av vannet tilbakeføres til den annen vannbeholder (26, 26a), og at den tredje vannbeholder (34, 34a) i det minste kommuniserer med den annen vannbeholder (26, 26a).

2. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at det i den første vannbeholder (12) oppvarmede vann kan tilføres den annen vannbeholder (26, 26a) via en ledning (74) i hvilken der finnes en sirkulasjonspumpe (76).

3. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at den tredje vannbeholder (34, 34a) befinner seg under den annen vannbeholder (26, 26a).

4. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at tilbakeføringsledningen (70) for romoppvarming (66, 68) munner ut i den øvre del av den tredje vannbeholder (34, 34a).

5. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at det til den tredje vannbeholder (34, 34a) er anordnet en sperretermostat (102) som kobler ut varmepumpen (88) når en forutbestemt temperatur overskrides.

6. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved et varme-element i den tredje vannbeholder (34, 34a) .

7. Anlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at varme-elementet er utformet som en elektrisk var-mekolbe.

8. Anlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at varrae-elementet er utformet som et varmeovergangslegeme (184) med minst én varmeovergangsflate (186) som kan forsynes med varmemiddel fra en uavhengig varmekilde på primærsiden.

9. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at det er dannet en direkte overgang fra den annen vannbeholder til den tredje vannbeholder gjennom minst ett overgangssted (30, 31, 32, 206) som vanskeliggjør konveksjons-strømmer mellom annen og tredje vannbeholder, således at det ved drift av varmepumpen (88) oppstår en temperaturmessig dif-ferensiering mellom annen og tredje vannbeholder (26, 26a hhv.

34, 34a).

10. Anlegg ifølge krav 4, karakterisert.ved at radiatorreturledningen (70) er innført i den tredje vannbeholder (34) gjennom et gaffelrør (44).

11. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at et overgangssted (22, 24) for vann er anordnet mellom den andre på den den første vannbeholder.

12. Anlegg ifølge krav 1, karakterisrt ved at den annen hhv. den tredje vannbeholder (26a, 34a) kan anbringes i et felles, hovedsakelig vertikalt magasin (200) .

13. Anlegg ifølge krav 12, ka"rakterisert ved at den annen hhv. den tredje vannbeholder (26a, 34a) i det minste delvis er utformet som et ringrom mellom maga-sinets (200) innervegg og ytterveggen av en bereder (202).

14. Anlegg ifølge krav 12, karakterisert ved at overgangsstedet mellom den annen og tredje vannbeholder (26a, 34a) består av en ringspalte (206).

15. Anlegg ifølge krav 14, karakterisert ved at det i den ringformede del av vannbeholderen (34a) er anordnet ledeplater (210) nedenfor ringspalten (206) .

16. Anlegg ifølge krav 13, karakterisert ved at det i berederen (202) er anordnet en ringspalte (218) som overgangssted mellom forbruksvannforvarmerdelen (36a) og berederens siste trinn (28a).

17. Anlegg ifølge krav 12, karakterisert ved at magasinet (200) er forbundet til brennerdelen (196) via en løsbar forbindelse (198).