NO145355B - Vaeskekvalitetsbestemmende innretning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for kvalitets-bestemmelse av væsker, f.eks. et motorkjøretøys bremsevæske.

Væsker hvis kvalitet skal bestemmes, omfatter forskjellige typer, f.eks. et motorkjøretøys bremsevæske. Motor-kjøretøyer kjøres ofte med høy hastighet og følgelig har et motorkjøretøys bremseinnretning en tendens til å generere en vesentlig varmemengde som fører til hyppig opptreden av det såkalte gasslås. Dette gasslås oppstår når en bremsevæske oppvarmes tilnærmet til et kokepunkt eller gasslåspunkt, der hvor det er nødvendig kontinuerlig å utøve en stor bremsekraft, og dette vil redusere bremsekraften for et motorkjøre-tøy vesentlig. Gasslåset betraktes som en kilde til alvorlig fare da det er sannsynlig at dén resulterende, nedsatte bremsekraft for et motorkjøretøy vil forårsake trafikkulyk-ker. En bremsevæske bør være av en type med høyt kokepunkt for å hindre gasslåset. Den senere tendens går i retning av anvendelse av en væske med høyt kokepunkt for å høyne den bremseutøvende egenskap for et motorkjøretøy.

Jo høyere kokepunktet eller gasslåspunktet for en bremsevæske er, jo mer merkbar er en nedgang i dens kokepunkt eller gasslåspunkt forårsaket av væskens hygroskopiske egenskap. Når bremsevæsken oppvarmes og komprimeres kraftig under en bremseoperasjon, med resulterende dekomposisjon, frembringes ingredienser med lavt kokepunkt slik at gasslåspunktet dermed senkes. En bremsevæske blir derfor forringet ved absorpsjon av atmosfærisk fuktighet. Når en bremsevæske benyttes særlig i luft med høy fuktighet, fører et øket vann-innhold i bremsevæsken til et fall i væskens kokepunkt, med større mulighet til frembringelse av gasslås. For å hindre denne uønskede hendelse er det nødvendig å periodisk under-søke innholdet av vann og lavtkokende ingredienser i en bremsevæske, og dermed bestemme væskens kvalitet.

Gasslåspunktet er det innledende kokepunkt eller begynnelseskokepunktet for bremsevæsken og betyr en lavere temperatur enn dennes kokepunkt. Vanligvis er en bremsevæske en blanding av forskjellige flytende materialer som følgelig har forskjellig kokepunkt og gasslåspunkt. For å hindre at et gasslås opptrer ved gasslåspunktet, er det vik-

tig spesielt å måle det nevnte gasslåspunkt.

Oppfinnerne bak den foreliggende oppfinnelse har allerede utviklet en væskekvalitetsbestemmende innretning som lettvint og raskt kan bestemme kvaliteten av en bremsevæske. Denne væskekvalitetsbestemmende innretning er beskrevet i US-patent nr. 3 844 159 og i DE-OS 2 305 586.

Den kjente væskekvalitetsbestemmende innretning er

i hovedsaken beregnet for å detektere elektrisk om en bremsevæske hvis kvalitet skal bestemmes, har en temperatur som ligger over eller under et foreskrevet nivå. Denne væskekvalitetsbestemmende innretning er imidlertid blitt funnet å være beheftet med forskjellige problemer selv om den mulig-gjør rask og lettvint bestemmelse av en væskekvalitet.

Det første problem var at den kjente innretning ikke alltid bedømte korrekt kvaliteten av en bremsevæske. Grunnen er at gasslåset ikke oppstår når en bremsevæske oppvarmes til et kokepunkt, men når begynnelseskokepunktet eller gasslåspunktet nås. Den kjente innretning målte imidlertid kokepunktet for en bremsevæske etter at denne oppviste et plutselig støt, hvilket kunne forårsake feil ved bedømmelse av bremsevæskens kvalitet. Den kjente innretning var alltid utstyrt med første og andre beholdere. Når en bremsevæske begynte å bli overført fra den første til den andre beholder ved et plutselig støt, ble måling av bremsevæskens kokepunkt utført. Det virkelig målte kokepunkt for bremsevæsken ble bestemt å være høyere enn kokepunktet for den bremsevæske som opprinnelig ble anbrakt i den første oppvarmingsbeholder for måling. Ovennevnte hendelse skyldtes det faktum at den bremsevæske hvis kokepunkt virkelig ble målt, inneholdt en mindre mengde av ikke bare vann, men også lavtkokende ingredienser på grunn av oppvarming. Grunnen er at innholdet av vann og lavtkokende ingredienser i den ikke-målte bremsevæske som opprinnelig ble opptatt av den første oppvarmingsbeholder, ble gradvis fordampet ved oppvarming før opptreden av et plutselit støt, og følgelig hadde bremsevæsken et lavere innhold av vann og lavtkokende ingredienser enn når den ble holdt i den første oppvarmingsbeholder.

Det andre problem med den tidligere kjente, væskekvalitetsbestemmende innretning var at innretningen var tilbøyelig til å gjøre en feilaktig måling. Grunnen til dette var at en nålliknende elektrode var anordnet for den andre beholder, og for tidlig avsetning av en liten mengde bremsefluidum eller bremsevæske på den nevnte elektrode før-te til elektrisk ledning mellom elektroden og den andre beholder før bremsevæsken var helt overført fra den første til den andre beholder. Den nevnte elektriske ledning på feilaktig tidspunkt forårsaket at bremsevæskens temperatur ble målt som om temperaturen anga bremsevæskens kokepunkt. Videre lekket en liten mengde bremsefluidum iblant fra den første til den andre beholder, ved tilfeldig rysting av den første beholder ble bremsevæsken i denne beholder urettmessig oppvarmet selv om den ikke ble oppvarmet til et kokepunkt, eller en unødvendig større mengde bremsevæske ble opptatt i den første beholder. Videre ble den nålliknende elektrode skitnet til ved avsetning av støv eller eventuelt annet frem-med materiale. Alle disse hendelser førte også til feilaktig måling av kokepunktet for en bremsevæske.

Det er således et formål med oppfinnelsen å til-veiebringe en væskekvalitetsbestemmende innretning som er i stand til å utføre korrekt måling av kvaliteten av en elektrisk ledende væske ved bestemmelse av væskens begynnelseskokepunkt.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det ifølge oppfinnelsen tilveiebrakt en væskekvalitetsbestemmende innretning for bestemmelse av begynnelseskokepunktet for en

elektrisk ledende væske som kan inneholde lavtkokende ingre-l dienser, omfattende en beholder for opptagelse av en prøve-væske hvis begynnelseskokepunkt skal bestemmes, og som er dannet av elektrisk ledende og varmeledende materiale og har en åpning, et avtagbart lokk som er dannet av elektrisk isolerende og varmeisolerende materiale for å lukke beholderens

> åpning på i hovedsaken lufttett måte, en uttappingshevert av hvilken den ene ende er anbrakt ved beholderens bunn for

kommunikasjon med væsken i beholderen og den andre ende strekker seg utenfor beholderen, en oppvarmingsanordning for

oppvarming av beholderen og væsken i beholderen, en elektrode som er anbrakt slik at den er i kontakt med prøvevæsken, en deteksjonskrets for frembringelse av et utgangssignal og som omfatter i det minste elektroden og prøvevæsken for å danne en lukket elektrisk krets, en anordning for detektering av temperaturen av prøvevæsken i beholderen og for generering av elektriske signaler som svarer til den detekterte temperatur, og en fremvisningsanordning som er koplet til den temperaturdetekterende anordning for, som svar på de nevnte elektriske signaler, å indikere om prøvevæskens begynnelseskokepunkt er høyere eller lavere enn en referansetemperatur, hvilken innretning er kjennetegnet ved at elektrodens ende stikker ned i beholderrommet gjennom det avtagbare lokk, og at deteksjonskretsen, som i og for seg kjent, er en strømav-brytelsesdetekterende krets som avgir et utgangssignal når prøvevæsken slutter å danne kontakt med elektroden.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjematisk blokkdiagram av en væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge en første ut-førelse av oppfinnelsen, fig. 2 viser et forstørret frontriss av.en skala i en temperaturindikator på fig. 1, fig. 3 viser en utførelse av en strømavbrytelses-detekterende krets på fig. 1, fig. 4 viser et skjematisk blokkdiagram av en væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen, og fig. 5 viser et koplingsskjerna av en væsketem-peraturdetekterende krets på fig. 4.

I det følgende skal innretningen ifølge oppfinnelsen beskrives i forbindelse med en motorkjøretøybremsevæske som skal undersøkes.

Den væskekvalitetsbestemmende innretning på fig.

1 omfatter en oppvarmingsbeholder 2 på ca. 0,5 - 0,6 cm^

for opptagelse av en væske. Denne oppvarmingsbeholder 2 er ved toppen forsynt med en åpning på ca. 10 mm i diameter gjennom hvilken det f .eks. kan helles en motorkjøretøybremse-væske 4 hvis begynnelseskokepunkt skal måles. ben ene ende av et tilnærmet U-formet munnstykke eller rør 6 med en inner-diameter på ca. 2 mm er forbundet med veggen av oppvarmings-

beholderen 2 nær dennes bunn for kommunikasjon med beholderens indre bunnparti. Røret 6 strekker seg til en høyere posisjon enn nivået av ca. 0,5 - 0,6 cm bremsevæske 4.

Rørets 6 andre ende er rettet nedover for å danne en hevert for å trekke opp bremsevæske 4 fra oppvarmingsbeholderen 2.

Med uttrykket "hevert" menes her et U-formet eller V-formet overføringsrør som benyttes til først å løfte bremsevæske 4

og deretter la denne falle, dvs. for å fjerne bremsevæske 4

fra beholderen, når trykk utøves på væsken 4. Den andre ende av røret 6 er innført i en beholder 8 for uttømt væske for opptagelse av bremsevæske 4 som er tappet ut fra oppvarmingsbeholderen 2. Denne avtappingsvæskebeholder 8 er imidlertid ikke alltid nødvendig for formålet med oppfinnelsen. Det er således mulig å forlenge røret 6 utenfor den væskekvalitetsbestemmende innretning for fjerning av avtap-

pet bremsevæske 4.

En varmekilde 10 er anordnet under oppvarmingsbeholderen 2. Varmekilden 10 er dannet av en lukket krets omfattende en variabel motstand 11, et varmeelement 12, en bryter 14 og en kraftkilde 16, og er konstruert for raskt å ■ oppvarme et bremsefluidum 4 til en temperatur på ca. 100 -

300° C. Oppvarmingsbeholderens 2 åpning er tettet ved hjelp av et deksel eller lokk 18 for å danne en forseglet beholder etter at bremsevæsken 4 er hellet ned i oppvarmingsbeholde-

ren 2. Lokket 18 er dannet av elektrisk isolerende og varmeisolerende materiale og inneholder en hul, sylindrisk elektrode 20. Den hule, sylindriske elektrode 20 rager ned i oppvarmingsbeholderen 2 fra lokket 18 tilstrekkelig langt ned til at elektroden nedsenkes en forutbestemt lengde i bremsefluidumet 4 som er fylt i oppvarmingsbeholderen 2. Elektroden 20 er ikke begrenset til den hule sylindriske

form, men kan være nålformet slik som vist på fig. 4. Det vesentlige er at elektroden 20 må være festet til lokket 18 slik at lufttettheten som er tilveiebrakt av lokket og oppvarmingsbeholderen 2, ikke brytes. En strømavbrytelses-deteksjonskrets 22 er over en motstand 24 innkoplet mellom den hule, sylindriske elektrode 20 og oppvarmingsbeholderen 2 av elektrisk ledende materiale. Arrangementet av strøm-

avbrytelses-deteksjonskretsen 22 skal beskrives senere under henvisning til fig. 3. Denne detekterer om oppvarmingsbeholderen 2 er fylt med foreskrevet mengde bremsevæske 4 for hvilken kokepunktet skal måles. Strømavbrytelses-deteksjonskretsen 22, elektroden 20, bremsevæsken 4 og oppvarmingsbeholderen 2 utgjør til sammen en lukket krets. Når et mellomrom mellom elektroden 20 og oppvarmingsbeholderen 2 gjøres ikke-ledende på grunn av at bremsevæskens overflate-nivå synker, genererer strømavbrytelses-deteksjonskretsen 22 et utgangssignal som betegner denne strømavbrytelse. Et temperaturdetekterende element 25, såsom et.varmefølsomt motstandselement, som detekterer temperaturen på bremsevæsken 4 i oppvarmingsbeholderen 2 når den oppvarmes av varmekilden 10, er anordnet på den hule, sylindriske elektrodes 20 indre bunnplan. Dette varmefølsomme motstandselement 25, som f.eks. er dannet av en termistor, er koplet til en væsketemperatur-deteksjonskrets 28 ved hjelp av en leder 26 som er dekket av elektrisk isolerende materiale og strekker seg gjennom den hule del av den sylindriske elektrode 20° og langs utsiden av oppvarmingsbeholderen 2 .

Et termometer 30 som er innkoplet i væsketempera-tur<-deteks jonskretsen 28, indikerer, som vist på fig. 2, ved hjelp av en viser på en temperaturskala den temperatur av bremsevæsken 4 som er detektert ved hjelp av det varmeføl-somme motstandselement 25. Termometeret 30 er konstruert slik at det holder en viser 32 på plass når strømavbrytel-ses-deteks jonskretsen 22 avgir et signal som betegner strøm-avbrudd. Når en magnetiserings- eller eksiteringsspole 34 påvirkes av et signal som betegner strømavbrytelse og som er blitt avgitt fra den strømavbrytelses-detekterende krets 22, blir viseren 32 ubevegelig låst ved hjelp av en bevegelig jernstrimmel 36 i forbindelse med eksiteringsspolen 34.

Et konkret arrangement av den strømavbrytelses-detekterende krets 22 skal nå beskrives under henvisning til fig. 3. Denne krets 22 er av Darlington-type og omfatter en transistor TRI hvis basis er koplet til oppvarmingsbeholderen 2 via en motstand RI og hvis kollektor er koplet til en likespenningskildes 38 plussklemme via en motstand R2, og en transistor TR2 hvis basis er koplet til transistorens TRI kollektor og hvis kollektor er koplet til likespenninqs-kildens 38 plussklemme via eksiteringsspolen 34. Begge transistorers TRI, TR2 emittere er jordet, og deres kollek-torer er koplet til motstanden 24 og deretter til den hule, sylindriske elektrode 20 via motstanden R2 eller eksiteringsspolen 34. Som tidligere angitt, avgir strømavbrytelses-deteksjonskretsen 22 et signal som betegner strømavbrytelse når et mellomrom mellom oppvarmingsbeholderen 2 og den hule, sylindriske elektrode 20 gjøres ikke-ledende. Så lenge strømmen tilføres til transistorens TRI basis fra likespenningskilden 38 via den hule, sylindriske elektrode 20, bremsevæsken 4 og oppvarmingsbeholderen 2, genererer ikke strøm-avbrytelses-deteksjonskretsen 22 noe signal som betegner strømavbrytelse. Når imidlertid nivået av bremsevæsken 4 i oppvarmingsbeholderen 2 faller tilstrekkelig til å gjøre et mellomrom mellom oppvarmingsbeholderen 2 og den hule, sylindriske elektrode 20 ikke-ledende, frembringer den strømav-brytelses-detekterende krets 22 et signal som viser strømav-brudd. Når strøm slutter å flyte gjennom transistorens TRI basis slik at transistoren gjøres ikke-ledende, påtrykkes likespenning på transistorens TR2 basis fra likespenningskilden 38. Følgelig påvirkes transistoren TR2 slik at den tillater strøm å passere gjennom eksiteringsspolen 34. Et signal som betegner strømavbrudd, tilføres således til eksiteringsspolen 34.

I det følgende skal et konkret arrangement av den væsketemperatur-detekterende krets 28 beskrives. Denne krets 28 omfatter det varmefølsomme motstandselement 25, motstander Ril, R12, R13 som danner en brokrets 42 mellom hvis to inngangsklemmer en likespenningskilde 10 er innkoplet, og et termometer 30 som f.eks. er dannet av et vanlig likestrømsgalvanometer av bevegelig solenoidtype som er innkoplet mellom brokretsens 42 utgangsklemmer. Som kjent indikerer den væsketemperatur-detekterende krets 28 bremsevæskens 4 temperatur ved omforming av endringer i det varme-følsomme motstandselements 25 motstand som avhenger av bremsevæskens 4 temperatur, til den vinkel som termometerets 30

<

viser 32 avbøyes. Når et signal som betegner strømavbrudd, tilføres til eksiteringsspolen 34, blir som allerede nevnt termometerets 30 viser 3 2 låst ved hjelp av den bevegelige jernstrimmel 36. Termometeret har en temperaturskala (fig. 2) som er gradert fra 0° til 300° C. Temperaturskalaen 44 er inndelt tre indikeringsområder som dekker temperaturområ-dene fra hhv. 0 til 150° C, 150 til 170° C og 170 til 300° C. De tre områder er merket med hhv. "FARE" i rødt, "AKT" i gult, og "INTET" i grønt. Tegnet "FARE" angir at bremsevæsken for hvilken kokepunktet er blitt målt, allerede er så forringet at den trenger å erstattes med en frisk fylling av bremsevæske. Tegnet "AKT" viser at bremsevæsken for hvilken kokepunktet er blitt målt, er fallende i kvalitet og krever aktpågivenhet eller oppmerksomhet. Tegnet "INTET" viser at bremsevæsken på hvilken kokepunktet er blitt kon-trollert, fremdeles har tilfredsstillende kvalitet.

En væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge den beskrevne utførelse av oppfinnelsen bestemmer kvaliteten av f.eks. en bremsevæske 4 ved følgende prosess.

Oppvarmingsbeholderens 2 lokk 18 fjernes fra åpnin-gen. Ca. 0,5 til 0,6 cm^ bremsevæske 4 helles ned i oppvarmingsbeholderen 2. Oppvarmingsbeholderens åpning lukkes ved hjelp av lokket 18. Den hule, sylindriske elektrode 20 senkes under lufttetthet noe ned i bremsevæsken 4 i oppvarmingsbeholderen 2. Da det ved dette tidspunkt finner sted elektrisk ledning mellom oppvarmingsbeholderen 2 og elektroden 20, settes den strømavbrytelses-detekterende krets 22 ikke i funksjon. Termometeret 30 indikerer derfor den aktu-elle temperatur i bremsevæsken som er blitt målt ved hjelp av det temperatur-detekterende element 25.

Når varmekildens 10 bryter 14 lukkes, oppvarmes oppvarmingsbeholderen ved hjelp av varmeelementet 12. Som et resultat av dette skjer en rask økning av temperaturen av bremsevæsken 4 i oppvarmingsbeholderen 2. I løpet av noen få sekunder koker bremsevæsken 4. Som foran beskrevet, varierer bremsevæskens 4 kokepunkt med innholdet av vann og lavtkokende ingredienser. En høykvalitetsbremsevæske som inneholder mindre enn 3 % vann og en liten mengde av lavtkokende ingredienser, koker ved en temperatur på ca. 160 - 200° C.

I det følgende beskrives den prosess ved hvilken bremsevæsken 4 som oppvarmes av varmekildens 10 varmeelement 12, til slutt oppviser et plutselig støt. Først blir gasser som er oppløst i bremsevæsken 4, utvidet og bobler °PP gjennom bremsevæsken. Deretter inntreffer fordampningen av vann og lavtkokende ingredienser som har lavere kokepunkt enn bremsevæsken 4 og allerede er absorbert i denne. Til slutt, når bremsevæsken bringes nær kokepunktet, fordamper selve bremsevæsken med en økende grad av bobler og oppviser til slutt et plutselig støt. Øket trykk i den lufttette beholder som utgjøres av oppvarmingsbeholderen 2 og lokket 18 på grunn av nærvær av luft, vanndamp, damp av de lavtkokende ingredienser og bremsevæskebobler, forårsaker at bremsevæskens 4 nivå gradvis faller. Som et resultat blir bremsevæsken 4 litt etter litt overført fra oppvarmingsbeholderen 2 til avtappingsvæskebeholderen 8 via røret 6. Senere blir den støtende bremsevæske 4 raskt brakt inn i den nevnte beholder 8 via røret fi.

Når bremsevæskens 4 nivå faller på grunn av at trykket i oppvarmingsbeholderen 2 økes ved fordampningen av vann og lavtkokende ingredienser som er inneholdt i bremsevæsken 4, og den etterfølgende fordampning av selve væsken 4 ved opptreden av bobler i denne, slutter den hule, sylindriske elektrode 20 å kontakte bremsevæsken 4 slik at den hindrer elektrisk ledning mellom elektroden 20 og oppvarmingsbeholderen 2. Ved dette tidspunkt settes den strømav-brytelses-detekterende krets 22 i funksjon. Et utgangssignal fra den nevnte krets 22 låser termometerets 30 viser 32 som allerede er blitt merkbart avbøyd på grunn av den økende oppvarming av bremsevæsken 4. Den gradering på temperaturskalaen 4 4 på hvilken viseren 32 nå er låst, bestemmer om den prøvede bremsevæske har god kvalitet. Termometerets 3 0 viser 32 blir ikke låst ved det plutselige støt eller ut-strømning av bremsevæsken 4, men når denne nettopp begynner å koke, og bestemmer derved på korrekt måte kvaliteten av bremsevæsken 4.

Med en blanding av flytende materialer, såsom en bremsevæske 4, kan gasslåspunktet bestemmes meget nøyaktig. Gasslåspunktet eller begynnelseskokepunktet for en eneste væske faller sammen med væskens kokepunkt. I dette tilfelle måles altså selve kokepunktet.

En væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til fig. 4 og 5.

Forskjellen mellom denne andre utførelse og den første utførelse er at den hule, sylindriske elektrode 20 er erstattet av en nålliknende elektrode 120, et vairmeføl-somt motstandselement 125 er festet til oppvarmingsbeholderen 2 i stedet for å være opptatt i den hule, sylindriske elektrode 20, og den væsketemperatur-detekterende krets 28

i den første utførelse er erstattet av en krets av lampe-fremvisningstype. Bortsett fra ovennevnte punkter har den andre utførelse ifølge fig. 4 i hovedsaken samme prinsipiel-le arrangement som den første utførelse ifølge fig. 1. Til-svarende deler på fig. 4 og 5 og på fig. 1 er derfor beteg-net med samme henvisningstall og en beskrivelse av disse er

i

utelatt.

Den andre utførelse på fig. 4 i hvilken den nålliknende elektrode 120 er anordnet og det varmefølsomme motstandselement 125 er festet til oppvarmingsbeholderen 2, oppviser i hovedsaken samme virkning som den første utførel-se på fig. 1. Den første utførelse kan imidlertid bestemme temperaturen av en væske mer nøyaktig enn den andre utførel-se ifølge fig. 4, da det varmefølsomme motstandselement 25 er anordnet i hovedsaken i bremsevæsken 4.

I det følgende skal beskrives et konkret arrangement av den andre utførelse på fig. 4 og dennes operasjon ved fremvisning av kvaliteten av bremsevæsken 4.

Som vist på fig. 4, er utgangsklemmen fra den strømavbrytelses-detekterende krets 22 som har samme arrangement som vist på fig. 3, forsynt med en eksiterings-eller magnetiseringsspole 140 for styring av operasjonen av en første, normalt åpen kontakt X^. Utgangsklemmen fra den væsketemperatur-detekterende krets 128 er forsynt med en eksiterings- eller magnetiseringsspoLe 142 for styring av operasjonen av en andre, normalt åpen kontakt X2 . En lampe L-^ er koplet i serie med magnetiseringsspolens 140 kontakt X^, og en lampe 1^ er koplet i serie med magnetiseringsspolens 142 kontakt X2• Disse seriekretser er innkoplet mellom en likespenningskildes 144 plussklemme og jord.

På fig. 5 er vist et konkret arrangement av den væsketemperatur-detekterende krets 128. Denne krets omfatter en variabel strømbane 148 som er dannet av en seriekrets som inneholder det varmefølsomme motstandselement 125 som er innkoplet mellom jord og en positiv klemme på en likespenningskilde 146 hvis negative pol er jordet; en seriekrets 154 som omfatter motstanden R24 og en variabel motstand VR22 som via en likespenningsforsterker 152 er innkoplet mellom jord og et felles forbindelsespunkt 150 mellom en motstand R21 og det varmefølsomme motstandselement 125 i den nevnte variable strømbane 148; en Schmidt-krets omfattende en transistor TR20 hvis basis er forbundet med et knutepunkt 156 mellom motstanden R24 og den variable motstand VR22 i seriekretsen 154, hvis emitter er jordet via en motstand R26 og hvis kollektor er koplet via en motstand R28 til en positiv klemme 158 i likespenningskilden 144, en transistor TR22 hvis emitter er koplet til transistorens TR20 emitter, hvis basis er koplet via en motstand R30 til transistorens TR20 kollektor og også er jordet via en motstand R32, og hvis kollektor er koplet via en motstand R34 til den positive utgangsklemme 158; og en drivkrets omfattende en transistor TR24 hvis basis er koplet via en motstand R36 til transistorens TR22 kollektor, hvis emitter er direkte jordet og hvis kollektor er koplet via magnetise-ringsviklingen 142 til utgangsklemmen 158 i den væsketemperatur-detekterende krets 128. En strøm som tilføres fra likespenningskilden 14 6 til den variable strømbane 148, varierer med det varmefølsomme motstandselements 125 motstand, hvilket fører til en endring i et spenningsnivå som fremkommer over begge ender av den variable strømbanes 148 motstand R21 og påtrykkes på likespenningsforsterkeren 152. Schmidt-kretsens terskelspenning innstilles på forhånd på et nivå som angir et kokepunkt for bremsevæsken 4, f.eks. 150° C som representerer en grenselinje mellom de gode og dårlige kvaliteter av bremsevæsken 4, ved innstilling av motstandsverdien for den variable motstand VR22 i seriekretsen 154.

Når den strømavbrytelses-detekterende krets 2 2 i den andre utførelse ifølge fig. 4 påvirkes før den væsketemperatur-detekterende krets 128, lukkes den første, normalt åpne kontakt X, tidligere enn den andre, normalt åpne kontakt X£ for å bevirke at den første lampe L, tennes før den andre lampe L2, og viser således at bremsevæsken 4 for hvilken kokepunktet er blitt målt, allerede er forringet. Når derimot den væsketemperatur-detekterende krets 128 aktiveres før den strømavbrytelses-detekterende krets 22, lukkes den andre, normalt åpne kontakt X2 tidligere enn den første, normalt åpne kontakt X.^ for å bringe den andre lampe L2 til å tenne før den første lampe L^, og viser således at bremsevæsken 4 for hvilken kokepunktet er blitt bestemt, har god kvalitet.

Som foran beskrevet, måler den væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge oppfinnelsen kokepunktet eller gasslåspunktet for bremsevæsken 4 akkurat når den begynner å koke, og bestemmer derved kvaliteten av bremsevæsken 4 meget nøyaktig. Da videre den nevnte måling utføres bare når elektroden slutter å ha elektrisk kontakt med bremsevæsken 4, opereres den væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge oppfinnelsen på pålitelig måte uten feil som skriver seg fra tilsmussing av f.eks. elektroden. Dersom dårlig ledningsevne skulle oppstå mellom elektroden og oppvarmingsbeholderen som følge av f.eks. tilsmussing av elektroden, kan elektroden som er festet til lokket, lettvint rengjøres. Den utførelse av oppfinnelsen i hvilken det varmefølsomme motstandselement er anordnet i elektroden inne i oppvarmingsbeholderen, bestemmer videre temperaturen på bremsevæsken mer nøyaktig enn hva som har vært mulig tidligere.

Den væskekvalitetsbestemmende innretning kan anven-des ikke bare i forbindelse med et motorkjøretøys bremsevæske, men også enhver annen væske f or hvilken kokepunktet eller uren-hetsinnholdet skal bestemmes.

Claims (4)

1. Væskekvalitetsbestemmende innretning for bestenmel-se av begynnelseskokepunktet for en elektrisk ledende væske som kan inneholde lavtkokende ingredienser, omfattende en beholder (2) for opptagelse av en prøvevæske (4) hvis begynnelseskokepunkt skal bestemmes, og som er dannet av elektrisk ledende og varmeledende materiale og har en åpning, et avtagbart lokk (18) som er dannet av elektrisk isolerende og varmeisolerende materiale for å lukke beholderens (2) åpning på i hovedsaken lufttett måte, en uttappingshevert (6) av hvilken den ene ende er anbrakt ved beholderens (2) bunn for kommunikasjon med væsken i beholderen og den andre ende strekker seg utenfor beholderen, en oppvarmingsanordning (12) for oppvarming av beholderen (2) og væsken (4) i beholderen, en elektrode (20) som er anbrakt slik at den er i kontakt med prøvevæsken (4), en deteksjonskrets for frembringelse av et utgangssignal og som omfatter i dét minste elektroden (20) og prøvevæsken (4) for å danne en lukket elektrisk krets, en anordning (25) for detektering av temperaturen av prøvevæsken i beholderen og for generering av elektriske signaler som svarer til den detekterte temperatur, og en fremvisningsanordning (30) som er koplet til den temperatur-detekterende anordning (25) for, som svar på de nevnte elektriske signaler, å indikere om prøvevæskens (4) begynnelseskokepunkt er høyere eller lavere enn en referansetemperatur, karakterisert ved at elektrodens (20) ende stikker ned i beholderrommet gjennom det avtagbare lokk (18), og at deteksjonskretsen, som i og for seg kjent, er en strømavbrytelses-detekterende krets (22) som avgir et utgangssignal når prøvevæsken (4) slutter å danne kontakt med elektroden (20).

2. Væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at elektroden er en hul, sylindrisk elektrode (20), og at anordningen for detektering av prøvevæskens (4) temperatur omfatter et varmefølsomt motstandselement (25) som er beliggende på den indre bunnflate av den hule, sylindriske elektrode.

3. Væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at elektroden er en nålliknende elektrode (120).

4. Væskekvalitetsbestemmende innretning ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at anordningen for detektering av prøvevæskens temperatur omfatter et varmeføl-somt motstandselement (125) som er festet til beholderen.