NO144304B - Foeringsmekanisme for sluttstykker for automatvaapen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en mekanisme for automatvåpen som omfatter et løp, en ramme som løpet er festet til og hvori et sluttstykke kan gli i løpets lengderetning, samt en hane og et leddutstyr til å spenne og holde hanen og et avtrekkerutstyr til å utløse hanen og avfyre skuddet.

Fra tidligere er det kjent å opplagre hammeren for f.eks. en pistol i pistolrammen, hvilket nødvendiggjør to fjærer,

én for spenning av hammeren og én for føring av sluttstykket, hvilken sistnevnte fjær har lineær karakteristikk hvorved sluttstykkets tilbakeføringskraft øker lineært mot dets bakerste, fjernest fra løpets bakre parti beliggende stilling og sluttstykkets akselerasjon under tilbakeføringen og den kraft med hvilken det treffer løpets bakre parti vil være stor med stuking av dette parti og sluttstykket til følge.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en førings-mekanisme som avhjelper de ovennevnte ulemper. Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd ved at leddutstyret omfatter et mellomledd og en dreiearm som overfører kraften fra en bladfjær i rammen til hanen som ved sin opplagring i sluttstykket driver dette fremover og bevirker avbremsing av sluttstykket etter skuddløsningen i retning bakover til dreiearmens bakre kant kommer til anlegg mot en på rammen utformet anleggsflate.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser er utførelseseksempel på en innretning ifølge oppfinnelsen, og hvor fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en pistols bakre parti, med føringsmekanismen i en stilling hvor sluttstykket ligger an mot pistolløpets bakre parti, og hvor hammeren befinner seg i frigjort, uspent stilling, fig. 2-viser et snitt i likhet med fig. 1, men hvor føringsmekanis-men befinner seg i en stilling i hvilken sluttstykket er ført lengst mulig bort fra løpets bakre parti, og fig. 3 viser et snitt i likhet med fig. 1 og 2, men hvor føringsmekanismen befinner seg i en stilling hvor sluttstykket er ført frem "til anlegg mot løpets bakre parti, og hvor hammeren befinner seg i spent stilling.

For den følgende beskrivelse skal. pistolen tenkes

holdt i den vanligste skytestilling med løpet horisonta-lt og skjeftét vendende ned. Med lengderetningen skal forstås retningen for løpets boring og med tverretningen skal forstås den på tvers av denne boring forløpende, horisontale retning.

Med fremre og bakre partier av pistolens deler skal forstås

de partier som vender mot pistolens munning hhv. skytteren.

I en ramme 6 for en pistol er det på kjent måte,

bak pistolens løp 19 og i lengderetningen glidbart anordnet et sluttstykke 3 med en vertikal, langsgående spalte 23. En hammer 1 er anordnet i spalten 23 nær sluttstykkets 3 fremre parti og dreibart forbundet med sluttstykket 3 via en med dette fast forbundet, i tverretningen forløpende tapp 2. En fremre skulder eller begrensningsvegg 20 for spalten 23 tjener som anlegg for hammeren 6 når denne dreies om tappen 2 med urviseren.

En tennnål 22,som er glidbart anordnet i en i skulderen 20 utformet, langsgående boring, er innrettet til påvirkning av hammeren for avfyring av en i løpet 19 innført patron når hammeren bringes til anlegg mot skulderen 20.

De to ender av et langstrakt forbindelsesledd 4 er

via tverrgående tapper 15 og 16 leddforbundet med hhv. hammeren 1 og den øvre ende av en ned i et hulrom i skjeftet ragende dreiearm 5, hvis annen,, nedre ende, er leddf orbundet med pistolens ramme 6 via en til denne festet, tverrgående tapp 7. Et midtre fremre parti 21 av dreiearmen 5 er innrettet til anlegg mot en fremre anleggsflate 14 av sluttstykkets 3 spalte 23.

Dreiearmen 5 er forsynt med et langstrakt spor som strekker seg tilnærmet radialt i forhold til tappen 7. Sporet 8

er innrettet til opptagelse av en tverrgående tapp 10, som kan føres fra den ene til den annen ende av sporet 8, og som er fast forbundet med den ene ende av en glidearm 9, hvis annen ende like-ledes er forsynt med eh tverrgående tapp 17. En langstrakt bladfjær 11 er anordnet tilnærmet vertikalt i hulrommet i skjeftet og hviler med sin nedre ende i et leie utformet i hulrommets bunn, nær skjeftets nedre ende, og med sin øvre ende mot baksiden av glidearmens 9 tapp 17. I skjeftets bakvegg er det utformet en med gjenger forsynt boring som strekker seg tilnærmet vinkel-rett mot bladfjæren, og i hvilken det er innskrudd en skrue som

med sin* fremre ende og med variabel kraft kan bringes til-anlegg mot bladfjæréns bakre side, hvorved den kraft-med hvilken blad-fjærens 11 øvre ende trykkes mot baksiden av glidearmens 9 "tapp 17 kan innstilles.

For fastholdelse av hammeren 1 i spent stilling er denne forsynt med en utskjæring 24 for inngrep med en komplemen-tært utformet spennhake 13 som er dreibart forbundet med sluttstykket ved hjelp av en tverrgående tapp 18, og som ved hjelp av en ikke vist innretning også er forbundet med pistolens avtrekker for frigjøring av hammeren 1.

En på rammen 6 utformet anleggsflate 25, som ér innrettet til inngrep med dreiearmens 5 bakside utgjør en stopper for sluttstykkets 3 bakoverrettede bevegelse.

Mekanismens virkemåte skal i det følgende beskrives med utgangspunkt i den på fig. 1 viste stilling.

Det skal her bemerkes at glidearmens 9 tapp 10 i denne stilling befinner seg i sporets 8 radialt ytre ende, således at det av fjæren 11 via glidearmen 9 og tappen 10 på dreiearmen 5 utøvede dreiemoment er forholdsvis stort. Dette dreiemoment bevirker at dreiearmen 5 med sin ytre ende søker å trykke forbindelsesleddet 4 fremover og dreie hammeren 1 med urviseren, hvilket, som vist på fig. 1, er forhindret ved at hammeren 1 allerede er bragt i anlegg mot skulderen 20 og denne kraft over-føres derfor videre via denne vegg til løpet 19 og til pistolens ramme 6, hvorved kraftlikevekt er oppnådd.

For manuell innledningsvis bevegelse av mekanismen holdes pistolskjeftet f.eks. med den ene hånd mens sluttstykket 3 gripes med den annen hånd. For å bevege sluttstykket 3 bakover er det nødvendig å overvinne den nevnte kraft med hvilken sluttstykket 3 trykkes mot lrtp^t 19.

Under føring av sluttstykket bakover påvirkes dreiearmen først av forbindelsesleddet 4 og dreies ved hjelp av dette med urviseren, idet hammeren 1 ikke dreies før sluttstykket er ført så langt tilbake at dets anleggsflate 14 er bragt i kontakt med dreiearmens 5 midtre parti 21. Dreiearmen vil deretter dreies raskere ved samme bakoverrettede hastighet av sluttstykket 3 og det er nødvendig å utøve en større bakoverrettet kraft mot sluttstykket 3 for å overvinne det av fjæren 11 bevirkede, på dreiearmen 5 om tappen 7 virkende moment. Forklart på en annen måte dreies dreiearmen 5 i forhold til sluttstykket s først om tappen 16, hvorfor hammeren 1 er i ro, og deretter med urviseren om det punkt på anleggsflaten 14 som berører dreiearmens 5 midtre parti 21, hvorved hammeren 1 beveges bort fra skulderen 20. Ved fortsatt bevegelse av hammeren 1 mot urviseren vil dens utskjæring 24 passere sperrehaken 13. Når dreiearmen 5 er dreiet tilstrek-kelig langt, vil tappen 10 være beveget bort fra sporets ytre til dets radialt indre ende i forhold til tappen 7, og det ovennevnte dreiemoment vil være redusert, hvorved sluttstykket 3 lett kan føres til sin bakerste stilling i hvilken dreiearmen 5 ligger an mot den i rammen utformede anleggsflate 25.

Når sluttstykket 3 slippes fra sin bakerste stilling vil dets akselerasjon innledningsvis være forholdsvis liten som følge av den reduserte tilbakeføringskraft, og den hastighet med hvilken sluttstykket treffer løpets 19 bakre ende vil også være forholdsvis liten.

Under fremføringen av sluttstykket vil hammeren 1 dreies med urviseren og dens utskjæring 24 bringes i inngrep med spennhaken 13, hvorved fortsatt dreining av hammeren forhindres. Den fremadførende kraft vil innledningsvis overføres til sluttstykket via anleggsflaten 14, men når denne ikke lenger berører dreiearmens midtre parti 21 og hammeren 1 er bragt .i inngrep med spennhaken 13, vil kraften overføres via forbindelsesleddet .4 og hammeren. Når sluttstykkets 3 fremre stilling er nådd, vil den kraft som overføres til hammeren 1 via forbindelsesleddet 4 også bevirke at hammeren kraftig kan svinges med urviseren til anslag mot tennålen 22 når avtrekkeren betjenes.

Ved hjelp av skruen 12 kan den kraft med hvilken hammeren og sluttstykket påvirkes innstilles, således at pistolen kan tilpasses til svake og sterke patroner og gi myk og behagelig rekyl.

Claims (1)

1. Mekanisme for automatvåpen som omfatter et løp, en ramme som løpet er festet til og hvori et sluttstykke kan gli i løpets lengderetning, samt en hane som er opplagret i sluttstykket og et leddutstyr til å spenne og holde hanen og et avtrekkerutstyr til å utløse hanen og avfyre skuddet, karakterisert ved at leddutstyret omfatter et mellomledd (4) og en dreiearm (5) som overfører kraften fra en bladfjær (11) i rammen (6) til hanen (1) som ved sin opplagring i sluttstykket (3) driver dette fremover og bevirker avbremsing av sluttstykket (3) etter skuddløsningen i retning bakover til dreiearmens (5) bakre kant kommer til anlegg mot en på rammen (6) utformet anleggsflate (25).