NO142922B

NO142922B - Grabb for gravemaskin.

Info

Publication number: NO142922B
Application number: NO772639A
Authority: NO
Inventors: Charles Wayne Hemphill
Original assignee: Charles Wayne Hemphill
Priority date: 1976-08-18
Filing date: 1977-07-25
Publication date: 1980-08-04
Also published as: BE857134A; FR2362247B1; BR7704902A; US4037337A; JPS5840611B2; ATA540077A; DE2733543A1; MX143237A; IT1085498B; SE7708428L; NO142922C; CA1071263A; JPS5325001A; ES242420Y; DE2733543C3; FR2362247A1; NO772639L; GB1576048A; DE2733543B2; ES242420U

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en grabb for gravemaskin, omfattende en fremre kant i avstand fra en bakre ende, og flere gravetenner anbrakt langs den fremre kant, hvilke gravetenner omfatter en midtre tann, mellomliggende tenner på hver side og ytre tenner på hver side.

Den moderne gravemaskin er av en utførelse som har oppstått

ved å kombinere de mest fordelaktige trekk fra den tidligere kjente dampgravemaskinen.

Grabben ved de tidligere kjente dampgravemaskiner er stivt festet til en bevegelig bom, og er innrettet til å grave mens den beveger seg oppover og bort fra maskinen. Dette arrange-ment gjør at grabben arbeider mekanisk ugunstig, og vekten av maskinen må være større enn de krefter som trengs ved gravingen. Dessuten må maskinen plasseres i sin egen ut-gravning, slik at den arbeider på bunnen av hullet.

Kabelgravemaskinen graver derimot med grabben opphengt i en

bom ved hjelp av en rekke kabler, slik at grabben svinges bort fra og trekkes mot maskinen. Kabelgravemaskinen arbeider over hullet, slik at det er mulig å grave en relativt smal grøft med varierende dybde, samt å arbeide i vann eller mudder. Kabelgravemaskinen oppviser den mekaniske fordel at det arbeides under maskinen, ved at grabben trekkes mot maskinen. Graveoperasjonen er ikke direkte avhengig av vekten av maskinen for å gi trekkraft ved gravingen. Den vesentligste ulempe ligger i at maskinen ikke er i stand til å plassere og styre grabben nøyaktig, på grunn av arrangementet med kabeloppheng. Videre er den nedoverrettede gravekraft

som tilføres grabben avhengig av vekten av denne samt av dyktigheten til operatøren.

Den moderne gravemaskin er en kombinasjon av fremskritt innen hydraulikk sammen med de mest fordelaktige trekk ved dampgravemaskinen og kabelgravemaskinen. Grabben er festet til en bevegelig bom, og svinges i en slik retning at den graver under bevegelse mot maskinen. Grabb-bommen er innrettet til at maskinen skal kunne anbringes ved kanten av hullet, slik at det oppnås den mekaniske fordel at grabben graver under-fra og mot maskinen.

Før den moderne hydraulikk oppsto var gravemaskinene avhengig av vekt og brutal kraft for å utføre gravingen på en tilfreds-stillende måte. Moderne hydrauliske systemer har vesentlig redusert vekten av maskinen, hvorved nødvendigheten av en tung grabb og bom er eliminert. Moderne hydraulikk mulig-gjør også at grabben kan være bevegelig festet til bommen, slik at den skjærende kant på grabben kan innstilles konti-nuerlig i en optimal retning, uavhengig av stillingen av bommen.

Med unntak av at de har blitt lettere, har gravemaskingrabber hovedsakelig forblitt uendret fra den opprinnelige utførelse som oppsto som en kombinasjon■av trekk tatt fra dampgravemaskinen og kabelgravemaskinen. For at grabben skal kunne trenge inn i materialet som skal utgraves, er det vesentlig at tennene på grabben er plassert fluktende med den undre, plane flate av den fremre kant på grabben. Kraften som trengs for å bevirke at grabben trenger inn i jorden avhenger av antallet tenner og plasseringen av disse. Jo færre tenner det er, dessto vanskeligere er det å trekke grabben. Derfor har det hittil vært nødvendig å gjøre et kompromiss før valg av antall tenner som brukes ved kjente grabber.

Det området på den gravende kant av grabben som ikke er dekket av tenner må trykkes inn i grunnen med en splittende virkning. Dette representerer en voldsom utøvelse av krefter. Grunnformasjoner slik som klebersten vil ikke lett revne eller splintres når de gjennomtrenges av tennene, men de enkelte tenner vil i stedet låge en rekke adskilte spor.

Når kanten av grabben kommer i kontakt med kammene mellom de adskilte spor, kan ikke lenger gravebevegelsen fortsette. De enorme krefter som trengs på grunn av splittevirkningen begrenser derfor det arbeid en gravemaskin kan utføre.

Konvensjonelle gravemaskingrabber er koniske, og grabben

er bredere ved den fremre kant enn ved bakre ende. Tennene er vanligvis slik anordnet at de skjærer i det samme plan samtidig, og følgelig vil det, når grabben trenger inn i myke eller mudderaktige materialer, bli revet løs en hovedsakelig kompakt blokk av material som trykkes bakover og inn i den koniske grabb. Denne utforming er således tilfreds-stillende ved graving i tørt material, men den er ugunstig for graving i vått material, fordi blokken av uttatt material pakkes tett sammen i det koniske rom i grabben. Således vil ikke åpning av grabben bevirke tømming av denne, fordi det utgravde material fester seg til sideveggene og ikke lar seg tømme ut.

Graving i fuktig eller plastisk material utgjør et av hoved-problemene i forbindelse med gravemaskiner. Graving i harde formasjoner, slik som i det nevnte eksempel med klebersten, utgjør et tilsvarende problem. Det er derfor ønskelig å komme frem til en gravemaskingrabb med en utforming som bi-drar til at disse problemer overvinnes. Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en grabb som løser disse problemer.

Dette oppnås med en grabb som angitt innledningsvis, og som kjennetegnes ved at de mellomliggende tenner er plassert bakenfor og under de ytterste tenner, og foran og over den midtre tann.

Det indre av grabben kan fordelaktig ha en særskilt utforming, ved at bunnen har innbyrdes tilgrensende sider som skråner nedover i retning mot hverandre, og der skråningen øker progressivt i retning mot den midtre tann. Den bakre vegg i grabben forløper i bue fra et vertikalplan gjennom den buede bunn. Denne utforming av grabben gir en overraskende forbedring både med hensyn til konstruktiv enhetlighet og egenskaper med hensyn til graving og utslipping av masse fra grabben.

Hver av gravetennene omfatter et intregningsparti og et løfteparti, idet intrengningspartiet ligger foran løfte-partiet. De tenner som er anbrakt på hver side av den midtre tann kan ha en særskilt utforming, beregnet til å bevirke at utgravd material beveges mot midten av grabben når de enkelte tenner graver material fra grunnen. Tennene, sammen med utformingen av grabben, påvirker både grave- og utslippsegenskapene i gunstig retning.

Oppfinnelsen kan realiseres i forskjellige utførelsesformer av grabben og gravetennene, og de'enkelte trekk kan kombineres på flere måter for oppnåelse av store fordeler i forhold til tidligere kjente grabber.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser en grabb i henhold til oppfinnelsen, sett i perspektiv forfra.

Fig. 2 viser grabben sett i perspektiv bakfra.

Fig. 3 viser grabben sett fra siden, og med stiplede, hen-holdsvis strek-punktlinjer er antydet forskjellige stillinger av grabben.

Fig. 4 viser grabben sett forfra.

Fig. 5 viser et utsnitt av grabben sett ovenfra.

Fig. 6 viser grabben sett bakfra.

Fig. 7 viser skjematisk et tverrsnitt av en grunn som er utgravd ved anvendelse av en grabb i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 8 viser et utsnitt av grabben sett forfra.

Fig. 9 viser et utsnitt av grabben sett ovenfra.

Fig. 10 viser, sett ovenfra, en utførelsesform av en gravetann som kan brukes til en grabb i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 11 viser tannen i fig. 10 sett nedenfra.

Fig. 12 viser tannen i fig. 10 og 11 sett fra siden.

Fig. 13 viser, sett ovenfra, en annen utførelsesform av en gravetann i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 14 viser tannen i fig. 13 sett nedenfra.

Fig. 15 viser tannen i fig. 13 og 14 sett fra siden.

Fig. 16 viser, sett ovenfra, en ytterligere utførelsesform av en gravetann til bruk i en grabb i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 17 viser tannen i fig. 16 sett fra undersiden.

Fig. 18 viser tannen i fig. 16 og 17 sett fra siden. Fig. 19 viser i perspektiv en ytterligere utførelsesform av en gravetann i henhold til oppfinnelsen..

Fig. 20 viser i forstørret målestokk, og delvis i snitt,

tannen i fig. 19 sett fra baksiden.

Fig. 21 viser, delvis i snitt,.tannen i fig. 19 og 20 sett •

fra siden.

Fig. 22 viser i perspektiv en ytterligere utførelsesform av en tann for anvendelse på grabben i henhold til oppfinnelsen. Fig. 23 viser i perspektiv en ytterligere utførelsesform av en gravetann til bruk på en grabb i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 24 viser tannen i fig. 23 sett fra baksiden.

Fig. 25 viser tannen i fig. 23 og 24 sett fra siden.

Fig. 26 viser en utførelsesform av en grabb sett forfra. Fig. 27 viser et utsnitt av en utførelsesform av en grabb, sett ovenfra. Fig. 1 og 2 viser en grabb 10' i henhold til oppfinnelsen. Det indre 12 av grabben er åpent utover, og åpningen har form av en mangekantet avgrenset av en omkretskant 14. Kanten av åpningen omfatter et kantparti 15 på en side av grabben, et kantparti 16 på den motsatte side av grabben,

et endeparti 17 dannet av det bakre element av grabben, og et fremre kantparti 18 som har samme V-form som bunnen av grabben.

Bunnen og sideveggene er sammenføyd langs linjen 19, mens bakveggen og bunnen i grabben er sammenføyd langs linjen 20. Bakveggen og bunnen er progressivt buet mot hverandre og går over i hverandre i et område antydet med pilen 21.

Bæreelementer 22 og 23 er fastgjort til det bakre av grabben, for å utgjøre opplagringselementer for feste av grabben til grabbarmen på en gravemaskin, på vanlig måte. Det indre av grabben langs den fremre kant er bredere enn det indre av grabben i nærheten av den bakre ende. En midtre "kjøl" 25 danner et midtre parti både i den bakre vegg og bunnen. Bunnen omfatter to motstående skrådde partier 26, 28, som begge er festet til sideveggene, fra hvilke de forløper på skrå nedover og er festet til "kjølen" 25. Flere særskilt utformede tenner 30 er anbrakt forrest på bunnen 28 og til siden for en midtre tann. Tennene er løsbart anbrakt langs den fremre kant 18 av grabben, i holdere, med fremre ender 31' og 32'.

Som det fremgår best av fig. 1 og 2, finnes det holdere 32

for de mellomliggende tenner, anordnet på en side av kanten,

samt mellomliggende holdere 32' på den motsatte side av bunnen av grabben. Det er anordnet flere tenner 33 som er speil-

bilder av tennene 30 på den motsatte side av grabben. Linjen 34 indikerer beliggenheten av de ytre ender av gravetennene.

Gravetennene i henhold til oppfinnelsen er således anordnet på den fremre kant av grabben, slik at det er en midtre gravetann 29, flere gravetenner 30 ved siden av den midtre tann,

og flere gravetenner 33 på sidetie av grabben, samt mellomliggende tenner festet til holdere 32 og 32', og med motstående, ytre tenner festet til holderene 31 og 31'.

Som vist i fig. 4-9, samt i fig. 1 - 3, er den midtre tann

29 den laveste og bakerste tann, idet tennene som er plassert utenfor denne er forskjøvet progressivt fremover og oppover i forhold til den midtre tann, idet tennene 30 på en side av grabben er speilbilder av tennene 33 anbrakt på den mot-

satte side av grabben, og idet den midtre tann har en ut-

forming som avviker fra utformingen av tennene på begge sider av grabben.

Som det best fremgår av fig. 8 og 9, sammen med de øvrige figurer, har gravetennene en bakre ende 45 en hul utforming som passer til de respektive holdere 32, slik at tennene kan føres inn på holderne. Det er et vertikalt hull 46 gjennom både tennene og holderne, slik at tennene kan låses med pinner til de respektive holdere.

Som vist i figurene, danner det tykke plateelement 35 den øvre kant av den bakre vegg, og er forbundet med tilstøtende plate-elementer 36. Disse danner den ytre ende av de motstående sidevegger. Sideveggene 37 er festet til plateelementene og til de skrådde bunndeler. Motstående bunnelementer 38 danner den fremre kant av bunnen, og er påmontert tannholderne, slik at den enhetlige oppbygning av grabben kan tåle de enorme krefter som overføres til gravetennene fra grabben.

Grabben omfatter således en tykkvegget åpning dannet av plateelementene 35, 36 og 38, som er festet til sideveggene, den bakre vegg og bunnen, idet den bakre vegg skråner nedover mot "kjølen" 25 fra plateelementet 35, og slik at skråningen tiltar progressivt mot det område der den bakre vegg og * bunnen møtes, idet skråningen fortsetter å øke progressivt mot elementet 38.

Holderne for tennene kan ha flere forskjellige utforminger, men er fortrinnsvis fremstilt slik som vist i fig. 1-9.

De viste tenner er særskilt utformet for å monteres på holderne og for å anordnes etter det mønster som er vist på tegningene, for å være mest mulig effektive. Den underste og midtre tann er symmetrisk utformet, slik at den fremre ende av tannen angriper underlaget med gravende virkning,

og løfter deretter material i retning oppover. Fig. 1, 4,

5, 17 og 23 viser den foretrukne utførelsesform av den midtre gravetann. Tennene 30 har en utforming som beveger materialet mot den midtre tann. Tennene 33 er speilbilder av tennene 30, slik at tennene 33 på samme måte beveger material mot den midtre tann.

Den midtre tann er slik plassert at den er den underste og bakerste av tennene. De øvrige tenner er plassert foran,

til siden for og ovenfor den midtre tann, idet tennene på

en side av grabben er speilbilder av de tilsvarende tenner på den motsatte side, og de samsvarende tenner på de motsatte sider er plassert i samme høyde og er forskjøvet den samme lengde forover. De ytterste tenner er plassert lengst frem, lengst ut og øverst av samtlige tenner.

Den trappformede, sagtannlignende plassering av tennene ut-gjør en skjærende kant eller flate på den fremre ende av grabben som kommer i kontakt med det utgravde material. Tennene samvirker slik at alt material som etter hvert

graves løs beveges oppover og mot midten av grabben når materialet trykkes oppover i det indre av denne.

Den skrådde bunn og den bakre vegg i grabben utgjør en flate som understøtter det utgravde material på en slik måte at materialet har meget liten tendens til å festes til bunnen og veggen. Dessuten pakkes ikke fuktig, klebrig material sammen i grabben, men mottas i denne som adskilte partikler som hindrer sammenpakking eller komprimering til en kompakt masse eller blokk av plastisk material. Dette samvirke mellom tennene og grabben forøvrig virker til å forbedre utslippsegenskapene for grabben når denne vippes for utslipp.

Sagt på en annen måte kan virkningen av grabben når den mottar utgravet material fra de mange gravetenner sammenlignes med å anbringe en masse av spagetti i grabben mens de tidligere kjente grabber gir en virkning som er analog med at det anbringes en masse av potetstappe i grabben. Potetstappen vil naturligvis klebe seg til sideveggene i grabben, og er derfor vanskelig å tømme ut, mens en masse av spagetti har betydelig mindre tendens til å -feste seg til sideveggene i grabben,

på grunn av den stykkevis ekstruderte form.

I fig. 10 - 12 er vist en spesiell gravetann 84 med en fremre kant 86 i avstand fra den bakre ende 45. Den skovlformede tann omfatter en øvre flate 88 som forløper på skrå oppover fra den fremre, skrådde kant 8 6 og bakover, og som forløper på skrå oppover fra den korteste side 92 og mot den lengste side 94. Bunnen av tannen omfatter de sammenhengende flater 90 og 90'. Flaten 90' forløper på skrå oppover mot den fremre kant 86, og går over i den relativt plane flate 90

i overgangslinjen 90''. Den fremre kant 86 er skrådd i forhold til vertikalretningen, og overgangslinjen mellom flatene 90 og 90' forløper hovedsakelig parallelt med den fremre kant 86.

Ved utførelsesformen vist i fig. 13 - 15 er gravetannen utstyrt med et fremre gjennomtrengningsparti 98 som rager forover fra et sekundært gjennomtrengningsparti 89. Tannen omfatter motstående sidevegger 91 og 93. En langstrakt øvre flate 95 på tannen forløper på skrå fra den øvre kant av sideveggen 91 og ned til en overgang 99 der de to flater går jevnt over i hverandre.

Det fremre parti 98 av tannen avsluttes i en ytre flate som forløper på skrå mot flaten 95 og kanten 97. Kanten 97 for-løper i en vinkel i forhold til sideveggene, og forbinder partiene 89 og 98 på tannen.

Det fremre parti 98 omfatter en undre flate 100' som går over i en undre flate 100 langs en overgangslinje 96. Sideveggene 91 og 93 divergerer utover i retning fremover i forhold til hverandre. Sideveggen 93 har svakt spiralform samtidig med at den buer utover fra den bakre vegg og mot partiet 89.

Utførelsesformen vist i fig. 16 - 18 er en midtre gravetann 29' med en splittet fremre ende som omfatter adskilte, innbyrdes like graveelementer 66 og 68, som er buet bakover og nedover mot et forsenket midtparti 70. Tannen er symmetrisk om et midtre vertikalplan i lengderetning av tannen,

og omfatter en bunnflate 72 som forløper på skrå oppover mot midtpartiet 70. En midtre flate 74 ligger med like av-stander fra de motstående sidevegger 76 og 78, med skråflåtene 80 og 82 på de motsatte, fremoverrettede graveelementer liggende mellom den midtre flate 74 og sideveggene 76 og 78.

Sideveggene 7 6 og 78 er svakt krummet bort fra hverandre,

og divergerer i retning fremover slik som vist på tegningen.

Fig. 19 - 25 viser en ytterligere utførelsesform av gravetenner som kan anvendes sammen med en grabb i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Gravetannen vist i fig. 19 omfatter en bakre ende 45 som utgjør et skaft. En åpning 46 samvirker med de viste åpninger dannet i holderne 32' for tennene, vist i fig. 1. Tannen har et hulrom 48' beregnet for å motta holderen,

slik at hullene i holderen og i skaftet samsvarer med hverandre, for innføring av en bolt gjennom hullene.

Den fremre kant av gravetannen har meiselform. Den fremre kant befinner seg foran en annen fremre kant 52 på et sekundært graveelement, og har også meiselform. Ovenfor har tannen en skråflate 54 som forløper opp mot den bakre ende 45, samt en relativt plan undre kant 57 og en buet øvre kant 58.

Elementet 50 har en vertikal sidevegg 59 som er dannet ved fjernelse av material for utforming av den sekundære, meisellignende tann 52. Som det fremgår av fig. 20 og 21, omfatter det fremre element 50 en sidevegg 61 som er parallell med og motstående til sideveggen 55. Elementet 50 er avskrådd fra kanten 60 mot den vertikale vegg 59, slik at den oppviser en skråflate 62 som forløper på skrå nedover mot flaten 54 og går over i denne langs en linje 63.

Tannen 33 omfatter således et fremoverrettet parti 50 som først treffer og føres inn i det materiale som skal utgraves, slik at elementet 52 på samme måte føres inn i og fjerner material ved siden av og bakenfor elementet 50.

Materialet som elementet 50 føres inn i avbøyes av flaten

62 mot den vertikale vegg på grunn av at flaten 60 skråner. Material som utgraves av elementet 52 løftes oppover, og treffer det tidligere fjernede material som er beveget oppover, sideveis og bakover av flaten 62, slik at alt det material som tannen graver ut beveges oppover, bakover og mot midten av grabben.

Gravetannen vist i fig. 22 er et speilbilde av den tann som er vist i fig. 19-21. I dette tilfellet løftes materialet av elementet 50 oppover og sideveis ved hjelp av skråflaten 62, og materialet beveger seg inn i grabben sammen med material som samtidig fjernes av elementet 52.

Utførelsesformen vist i fig. 23 - 25 er en midtre gravetann 29 som omfatter et midtre graveelement 50', samt motstående, avskrådde graveelementer 52 og 52'. Elementene 52 og 52' har en øvre innover avskrådd flate 62, 62' som går over i den midtre, horisontale flate langs to overgangslinjer 63

og 63'. Det midtre element 50' ligger under og rager fremover fra de sekundære elementer 52, 52', slik at det er dannet vertikale vegger 64 på elementet 50'.

Den midtre gravetann vist i fig. 23 - 25 omfatter et.midtre element 50' som under bruk trenger inn i og løfter utgravd material oppover og bakover. Elementene 52 og 52' er speilbilder av hverandre, og befinner seg bakenfor og over elementet 50'. De motstående flater 62, 62' vil derfor vende eller avbøye det utgravde material mot det midtre parti av grabben.

Fra det midtre parti av den midtre tann 29 vist i fig. 4 og 23 og utover mot hver side av grabben finnes det således en rekke graveelementer som er slik anordnet i forhold til hverandre, til grabben og til det material som skal utgraves, at det oppnås flere uventede og gunstige virkninger. Således er graveelementene 52 og 52' på den midtre gravetann 29 anordnet til sidenfor, bakenfor og over elementet 50'. Samtidig tvinger elementene 52, 52' det utgravde material mot det midtre parti av grabben.

Som vist i fig. 1 og 4 befinner f.eks. tannen 33 seg litt mot venstre for grabben. Den særskilte utforming av denne tann omfatter et foroverrettet graveelement som rager foran et sekundært element, for å løsrive material, slik at det dannes en flate som treffes og rives opp av det sekundære element. Imidlertid er det på begge sider av denne material-flate allerede fjernet material, slik at det ligger igjen material som er festet på bare to sider, og som er lettere å trenge inn i og fjerne. Dette vil best fremgå ved en sammenligning av fig. 7 og fig. 10 - 25, sammen med de forskjellige figurer som viser grabben.

Det samme fenomen vil inntreffe for de øvrige tenner utover

i rekken.

Fig. 26 og 27 viser en annen utførelsesform av grabben i henhold til oppfinnelsen. Grabben vist i fig. 26 har en fremre kant som hovedsakelig er U-formet eller halvsirkel-formet, med de enkelte gravetenner anordnet rundt omkretsen av grabben, slik at de fremre kanter av tennene danner innbyrdes forskjellige vinkler med horisontalplanet. Grabben vist i fig. 26 og 27 er utstyrt med en holder for en midtre tann, liggende parallelt med horisontalplanet, holdere for mellomliggende tenner liggende i forskjellige vinkler, samt holdere for de ytterste og øverste tenner. Når grabben har nøyaktig halvsirkelform, er de ytterste tenner slik innrettet at de har en skjærekant som ligger vinkelrett på skjærekanten for den midtre tann. Tennene er således anbrakt med en vinkel i forhold til hverandre, rundt omkretsen av kanten på grabben.

Grabben vist i fig. 26 og 27 har avskrådd bunn som går over i en avskrådd bakre vegg, på lignende måte som grabben vist i fig. 1-9.

Ved bruk av en grabb som vist og beskrevet som den første utførelsesform av oppfinnelsen, trenger grabben inn i det material som skal utgraves på konvensjonell måte. Den nøyaktige vinkel som bunnen av grabben anordnes i, i forhold til bunnen av hullet bestemmes av typen av material som skal utgraves. Ved graving i f.eks. løs jord er det fordelaktig å vippe grabben slik at alle tennene føres like dypt ned i jorden. Tennene kan f.eks. anordnes slik at omtrent 45 cm material blir liggende over hver av tennene. Samtidig kan operatøren justere vinkelen for grabben noe for å forbedre dens effektivitet. Operatøren lærer snart å vurdere motorstøyen fra gravemaskinen, slik at han kan anvende den optimale vinkel for å optimalisere den anvendte kraft.

Når grabben støter på harde materiallag, slik som leir- . skifer eller andre stenlignende materialer, svinges den mot horisontal stilling, slik at den midtre tann graver lenger inn i materialet enn de ytre tenner.

Når det på den annen side er ønskelig å danne en flat bunn

i den utgravde grøft, kan grabben svinges ytterligere opp slik at endene av tennene samtidig treffer bunnen av grøften. Dette muliggjør at endene av tennene kan tvinges litt under overflaten av grøften, slik at bunnen kan planeres på denne måte.

En annen fordel som oppnås med den foreliggende oppfinnelse er innsparingen av fyllmaterial som vanligvis trengs ved legging av rørledninger. Som vist i fig. 7, kan f.eks. bunnen av grøften gis den viste.avtrappede form, slik at sidene av grøften skråner mot midten på en sagtannlignende måte. Dette muliggjør innsparing av en stor mengde fyllmaterial, og gir en optimalt sentrert plassering av røret som legges i grøften.

Noen ganger kan det være fordelaktig å grave grøften slik som vist i fig. 7, og deretter å fullføre bunnen av grøften ved anvendelse av den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 26 og 27.

Claims

1. Grabb for gravemaskin, omfattende en fremre kant i avstand fra en bakre ende, og flere gravetenner anbrakt langs den fremre kant, hvilke gravetenner omfatter en midtre tann, mellomliggende tenner på hver side og ytre tenner på hver side, karakterisert ved at de mellomliggende, tenner er plassert bakenfor og under de ytterste tenner, og foran og over den midtre tann..

2. Grabb som angitt i krav 1, der tennene omfatter, midler, for løsbart å festes til den fremre kant, idet det finnes to motstående par mellomliggende tenner, der- det ene par-tenner befinner seg ved. siden av de ytterste tenner, og der det annet par befinner seg ved siden av den midtre tann, karakterisert ved at parene av mellomliggende tenner på hver side av den midtre tann befinner seg foran og over den midtre tann, idet de ytterste av de mellomliggende tenner befinner seg foran og over de innerste av de mellomliggende tenner.

3. Grabb som angitt i krav 1, karakterisert ved at graveelementene på tennene omfatter et fremre og et bakre parti (98, 89) som hvert har en øvre flate, der den øvre flate på det fremre parti skråner mot den øvre flate på det bakre parti, slik at material som løsrives av det fremre parti tvinges oppover og samtidig sideveis mot det bakre parti.

4. Grabb som angitt i krav 3, karakterisert ved at det fremre parti av-tar gradvis i tverrsnitt mot den fremre ende og ender i en meisellignende kant, og at det bakre parti omfatter en fremre ende i form av en skjærende egg som forløper hovedsakelig over halve bredden av tannen.