NO142015B - Apparat til fremstilling av kopier - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører generelt et apparat til fremstilling av kopier fra en original, omfattende en original-bærer og en eksponeringsinnretning med eksponeringsspalte og et optisk system.

Slike kjente apparater trenger for hver avbildnings-prosess en bevegelse av originalbæreren fremover og bakover. Originalavbildningen overføres bare i en av originalbærerens bevegelsesretninger, fordi billedstråleledemidlene bare i denne bevegelsesretning bevirker en korrekt projeksjon av original-avbildningen på mottagerelementet som beveger seg i en retning.

Et mottagerelement kan dannes av en sylinder som

dreier seg i en retning - eksempelvis en selensylinder i et xerografisk apparat - eller også et mottagermaterialblad med et belegg, enten ved kopieringsmetoden med fotoledende belegg med et sinkoksydbelegg eller lignende belegg, eller ved en fotografisk prosess med et mottagerbelegg f.eks. for gjennomføring av den kjemiske sølvsaltdiffusjonsprosess eller også ved en varmeprosess med et belegg som skifter farve selektivt i avhengighet av den varmen det blir utsatt for.

Disse kjente apparater krever lang tid for fremstilling av kopier fordi det for fremstilling av en avbildning alltid trenges en bevegelse fremover og bakover av originalen, resp. av den vogn som bærer originalen. Da det i stadig større utstrekning fr< stilles kopier i større antall (multikopiering) av en original,

får man spesielt i dette tilfelle et stort tidsbehov, resp. en urasjonell driftsfase på grunn av "tomgangen" under vognens til-bakeføring. Multikopier fremstilles i stigende utstrekning under det synspunkt at det bare fremstilles en original av de dokumen-ter som trenges i flere eksemplarer, og at gjenpartene efterpå fremstilles ved multikopiering. Under dette synspunkt blir kopie-

ringsapparatene til kontorrasjonaliseringsutstyr hvis utnyttelse er av vesentlig økonomisk betydning.

Oppfinnelsen går også ut fra at det er kjent ved ekspo-neringsinnretninger å anordne et speil bak et objektiv loddrett på objektivaksen. Objektivet kan derved ansees som halvparten av et dobbelt-anastigmat. Refleksjonen skjer ved speilet, og billedstrålen trer ut igjen i motsatt retning under samme vinkel i forhold til innfallsvinkelen. Ved anordning av originalavbildningen i den avstand som svarer til objektivets brennvidde, oppstår i samme avstand en like stor avbildning som er dreiet 180°, men ikke speilvendt.

Et konkret og relevant eksempel på tidligere kjent teknikk er representert ved US-patent 3.574.459. Dette angår riktignok samme problem som foreliggende oppfinnelse, men dette problem blir der løst på en annen måte. I denne kjente utførelse er f.eks. det billedopprettende system anordnet dreibart 90° pm den optiske akse, henholdsvis refleksjonsloddet. Denne løsning har imidlertid flere ulemper: a) Den lange strålegang i prismet betinger en forholdsvis lang avstand mellom objektiv-halvdelene slik at det oppstår en liten billedvinkel og lang brennvidde for objektivet i forhold til det utnyttbare originalformat. Objektivets lange brennvidde betinger et stort ikke-utnyttbart tomt rom i et kopieringsapparat og dermed tvangsmessig et stort apparathus;

b) også som et resultat av pkt. a) ovenfor og med utgangspunkt i dette fremgår det at billed- og originalplanene ligger på

forskjellige sider av objektivet slik at det i den kjente ut-førelse er nødvendig med et dobbeltobjektiv.

I motsetning til dette muliggjør foreliggende oppfinnelse under anvendelse av andre konstruktive løsninger, at billed- og originalplanene ligger på samme side av objektivet slik at plassbehovet bortsett fra de andre grunner, ytterligere blir halvert.

Videre angår den ovenfor omtalte kjente utførelse bare anvendelse av en i og for seg kjent prisme for utnyttelse av dennes egenskaper i en utførelse som for praktisk bruk er beheftet med ulemper. Disse ulemper ville spesielt også med hensyn til plassbehovet, sikkert ha kunnet bli unngått hvis dette hadde vært tatt hånd om. Det er imidlertid ikke uten videre mulig å gjøre det. I tillegg måtte det nemlig tas i bruk konstruksjonstrekk som er i og for seg overraskende slik at det kunne bli mulig å oppnå en slik sammentrengt oppbygning, og dette er først blitt mulig ved hjelp av foreliggende oppfinnelse som angir at det ene refleksjonssystem har en effektiv vinkel som avviker fra 90°.

Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den oppgave - i forhold til det som er kjent hittil - å forbedre et apparat, slik at det unngås tomslag av de vognlignende originalbærere, resp. tilsvarende transportmidler, og at det praktisk oppnås en fordobling av apparatets utnyttelse, hvorved man spesielt på mer økonomisk måte kan utnytte originalens frem- og tilbakebevegelse til fremstilling av en kopi i et kopieringsapparat.

Nærmere bestemt tar således denne oppfinnelse utgangspunkt i et apparat til fremstilling av kopier fra en original, omfattende en original-bærer og en eksponeringsinnretning med eksponeringsspalte og et optisk system, hvor en del i den gruppe som omfatter original-bæreren og eksponeringsinnretningen er relativt bevegbar frem og tilbake i forhold til den annen del og hvor det under en arbeidsbevegelse fremover i en retning såvel som under en tilbakebevegelse av den del som beveger seg, skjer en billedstråleoverføring av original-avbildningen over billed-stråleledeinnretninger til et mottagerelement som er anordnet i det indre av apparatet og som beveges i en retning, mens den annen del er anordnet stasjonær, hvilke billedstråle-ledeinnretninger er omstillbare bak i det minste ett objektiv i avhengighet av bevegelsesretningen av den del som beveges, for på den ene side å avstedkomme en linjerett billed-vending og på den-annen side å avstedkomme en linje-vending og en billed-vending i linjen.

Det nye og særegne ved apparatet ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at billedstråle-ledeinnretningene omfattei to speil- eller prismesysterner som er bevegbare frem og tilbake bak minst ett objektiv, hvorav det ene speil- eller prismesystem er et parallell-refleksjonssystem med en effektiv vinkel på 90° for den linjerette billedvending og det annet speil- eller prismesystem har en vinkel som ligger under eller over 90° for linjevendingen og billedvendingen i linjen, samt at det førstnevnte system med sine kanter ligger vinkelrett på i det minste en billedspalte, mens det annet system er anordnet med sine kanter parallelt med i det minste eksponeringsspalten, og at original-bæreren og mottagerelementet er anordnet på samme side av det nevnte i det minste ene objektiv som befinner seg på en side av speil- eller prismesystemene.

I tillegg til det som allerede er nevnt, blir det ved hjelp av oppfinnelsen sammenlignet med den utførelse som er kjent fra det nevnte US-patent, oppnådd en betydelig fordel. Den vekselvise innkobling av to refleksjonssystemer må utføres ved hjelp av helt pålitelige føringsorganer fordi prismene må bringes til virksomhet vekselvis, dvs. adskilt. Ved den kjente utførelse må derimot en prisme bringes i forskjellige stillinger slik at vinkelstillingen vedvarende og nøyaktig må opprettholdes. Dette krever lagrings- og innstillingsorganer som er mer kostbare enn det som er nødvendig ved en forstilling i henhold til foreliggende oppfinnelse. I denne sammenheng er f.eks. vekslingen av lysstyrken av underordnet betydning.

Ved hjelp av denne oppfinnelse blir det nemlig alltid sikret en nøyaktig innstilling for de respektive avbildninger, mens det ved den kjente utførelse allerede fremkommer et forvrengt bilde ved ganske små avvikelser.

Det ligger ytterligere en spesiell fordel deri at billedstråleføringen er bevegelig gjennom en kort vei, meget kor-tere enn originalens eller mottagerelementets bevegelse. Dette forenkler lagringen og øker arbeidshastigheten. Arbeidstiden forkortes vesentlig allerede derved at både frem- og tilbakebevegelsen kan utnyttes til fremstilling av én kopi.

Det viser seg overraskende at den nødvendige vending av bildet er mulig med enkle midler uten et komplisert prisme - som må beveges på en bestemt måte - resp. uten dyr fiberoptikk, hvorved det kreves en flytning av begge speil- eller prismesystemer.

Objektivet er i sin optiske dimensjonering tilpasset speil- eller prismesystemet. Når det er nevnt to speil- eller prismesystemer som kan beveges frem- og tilbake bak objektivet, vil man forstå at oppfinnelsen også omfatter at det bare er anordnet et objektiv eller at speil- eller prismesystemene er anordnet bak hver sitt objektiv, slik at disse objektiver med de tilhørende speil- eller prismesystemer er bevegbare frem og tilbake. Dette har konstruktive fordeler.

Det foretrekkes at den effektive 90° vinkel dannes

av et speil- eller prismesystem av tak- eller mønetypen med

åpningsvinkel lik 45° eller 22,5°.

Ifølge en annen spesiell utførelse ifølge oppfinnelsen har det annet speil- eller prismesystem en vinkelavvikelse på inntil ca. - 10° over, henholdsvis under vinkelen på 90°,

og er fortrinnsvis anordnet bak objektivet med en vinkel på

84°, henholdsvis 96°.

Ved en parallell anordning av det nevnte annet speil-eller prismesystem i forhold til belysningsspalten, utnyttes bare ca. 50% av det tilstedeværende lys som treffer objektivet. Dette kommer av at den i forhold til 90° endrede refleksjonsvinkel fører til projeksjon av to bilder hvorav bare det ene utnyttes..

For å oppnå like betingelser under frem- og tilbakebevegelsen, har man to muligheter. På den ene siden sørges fortrinnsvis for at eksponeringsintensiteten kan endres i avhengighet av anvendelsen av et speil- eller prismesystem i billedstrålen hvorved spesielt er sørget for en reduksjon av lysstyrken ved delvis utkobling av eksponerings-lyskilder eller ved avblending ved et speil- eller prismesystem. Herved spares ytelse, og man har den mulighet å holde de andre driftsstørrelser uforandret.

Oppfinnelsen samt ytterligere fordeler og særegne trekk, forklares i det følgende ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt i tegningen. I denne viser: Fig. 1 og 2: Prinsipiell forklaring av funksjonen til en utførelse med vinkelspeil, hvorved det er anordnet original-og avbildningsspalter, hvorved i fig. 1 og 2 er vist originalens forskjellige bevegelsesretninger. Fig. 3 og 4: Skjematiske projeksjoner fra siden av prismeanordningen i en spesielt fordelaktig utførelse til forklarin av spesielt gunstige økonomiske utførelser for oppfyllelse av betingelsene i fig. 1 og 2. Fig. 5a og 5b: En vinkelspeilanordning med en modi-fikasjon til forklaring av den i fig. 1 fremstilte vinkelspeilanordning. Fig. 6: En skjematisk fremstilling av funksjonen til den i fig. 2 viste vinkelspeilanordning. Fig. 7: En skjematisk sideprojeksjon for en vender-anordning i en apparatutførelse. Fig. 8: En konstruktiv utførelse for anvendelse av systemet ifølge fig. 1, 2 og 7 i forbindelse med en skjematisk

antydet konstruktiv utførelse.

Fig. 9: En projeksjon tilsvarende fig. 8 av en noe modifisert konstruktiv utførelse. Fig. 10: Enda en skjematisk fremstilling av en konstruktiv utførelse likeledes med sylinderformet mottagerelement fra hvilket pulverbildet blir tatt opp ved billedoverføring. Fig. 11: En skjematisk sideprojeksjon av enda en apparatutførelse hvor eksponeringen skjer direkte på et bladformet mottagerelement med belegg som bildet umiddelbart fremkalles på. Fig. 12: Utsnitt av koblingsanordningen i fig. 8 til forklaring av en spesiell utførelse. Fig. 13: Utsnitt av fig. 8 med en tilføyelse for en annen art av lysstyrke-reduksjon.

I fig. 1 og 2 beskrives prinsippet ifølge oppfinnelsen. Det henvises innledningsvis til at det her er anordnet to spalter I, 2. Det dreier seg om en eksponeringsspalte 1 som originalen føres forbi på i og for seg kjent måte - hvilket skal forklares ved hjelp av fig. 8 etc. Videre er det en avbildningsspalte 2 som f.eks. kan være begrenset ved blender og befinner seg i apparatets indre. Mottagerelementet føres forbi denne spalte, dvs. enten - for en såkalt indirekte kopi - en selensylinder hvorfra pulverbildet blir overført på i og for seg kjent måte som beskrevet ved hjelp av fig. 8-10, eller - for en direkte kopi -

et kopieringsmateriale med belegg som beskrevet ved hjelp av fig. II, hvorved det mellom de to systemer befinner seg forskjellige anordninger til avbøyning av bildet.

Ved spalten 2 føres mottagerelementet 3 forbi i retning av pilen 4, resp. får man ved denne prinsipielle forklaring i denne spalten originalens avbildning som beveger seg. Det

vil sees at denne pilen 4 alltid peker i samme retning. Originalen 5 føres derimot i skiftende retninger tilsvarende pilene

6, 7 som har motsatt retning, dvs. en gang under bevegelsen fremover og annen gang bakover.

I fig. 1 og 2 er anordnet en speilanordning med to speilsystemer 8, 9. Av fig. 1 fremgår at vinkelspeilsystemet 8 er anordnet i arbeidsstilling. Ved originalens motsatte bevegelsesretning bringes derimot vinkelspeilsystemet 9 i den effektive stilling. Begge speilsystemer er. stivt forbundet med hverandre med en bare skjematisk antydet bærebjelke 10. Ved denne bjelke virker drivanordningen 11 som kan bevege vinkelspeilsystemene frem og tilbake i retning av dobbeltpilen 12, hvorved innstil-lingen i forhold til objektivet 66 kan bestemmes ved anslag som ikke er nærmere vist. Drivanordningen 11 kan eksempelvis bestå av en trekkmagnet som arbeider mot en returfjær når de nevnte anslag er tilstede. Ved anvendelse av to objektiver er disse forbundet med bjelken 10.

Som man ser, er drivanordningen 11 enkelt utført og utgjør bare et omkoblingselement som det ikke er nødvendig å syn-kronisere med originalens eller opptegningsmaterialets bevegelse.

Av fig. 1 fremgår at originalen og mottagerelementet transporteres i motsatte retninger. Originalen 5 vender med avbildningen mot avbildningsspalten 1 og føres ved hd^ip av i og for seg kjente valseanordninger e.l. De skjematisk inntegnede

stråler viser at avbildningen overføres med riktig linjeside, men er snudd - blant annet under medvirkning av objektivet 66 - slik at det på mottagerelementet fremkommer avbildninger som kan leses bakfra. I den praktiske utførelse blir de altså lesbare når de overføres som et pulverbilde. Anordningen egner seg herved spesielt for et apparat eksempelvis med en selensylinder.

Det samme gjelder for fig. 2, hvor mottagerelementet 3 og originalen 5 transporteres i samme retning tilsvarende pilene 4, 7, dvs. originalen gjennomfører eksmpelvis en tilbakebevegelse. Som de ved hjørnene inntegnede tall viser, er markeringene på originalen anordnet i samme retning. På mottagerelementet - og dette er vesentlig av hensyn til tilbakebevegelsen - er markeringene gjengitt på hodet, hvorved linjenes retning er uendret, dvs. linjenes ender byttes ikke om.

I fig. 1 og 2 er anordnet såkalte speilsystemer. Oppfinnelsen omfatter også utførelser med andre refleksjons-anordninger eller materialer med tilsvarende virkninger.

Fig. 3 og 4 viser objektivsysterner 13, 14 fremstilt som helhet med de tilhørende prismer 16, 18, spesielt da avstan-den mellom de to objektiv-halvdeler endrer seg i avhengighet av multi-prismeanordningenes utformning. Disse prismesystemer har et objektiv 15 og - sammenlignet med det effektive 90° vinkelspeilsystemet 8 - en flerdobbelt 90° prismeutførelse 16 og i stedet for vinkelspeilsystemet 9 en med en annen vinkel 17 utført flerdobbelt prismeanordning 18, eksempelvis med en vinkel 17 på 84°. Vinkelen 19 i prismekonstruksjonen utgjør effektivt 90°. De inntegnede stråler viser at det foreligger parallelle stråler for inn- og utgang, mens fig. 4 viser stråler som krys-ser hverandre, hvilket også er forklart ved hjalp av fig. 2. Ifølge fig. 3 er det anordnet blender 62, 63 for avblending og som hensiktsmessig kan forskyves sidelengs. • Fig. 5a og b viser at ikke bare en 90° utførelse egner seg for parallellstråleanordningen, eksempelvis for et speilsystem 4, men også et 45° speilsystem.21. Tilsvarende betingelser gjelder for speil- eller prismesystemet med en vinkel som avviker fra 90°. I fig. 6 er vist et vinkelspeilsystem 22 med 87° åpning. Det fremgår at det av hensyn til inn- og.utfalls-strålene ifølge fig. 5b også kunne vært brukt en annen vinkel-anordning, eksempelvis i størrelsesorden 42,5°, hvilket imidlertid ikke er nærmere fremstilt.

Fig. 7 viser en kombinasjon av objektivet 66 og de to refleksjons- eller speilsystemer 8, 9 i den hittil beskrevne utførelse med et 90° vinkelspeil 41 hvorfra billedstrålen 67 ledes fra en original ved en eksponeringsspalte ved 25 til objektivet og videre fra dette over vinkelspeilet 41, som billedstrålen 68 til en avbildningsspalte 42 på mottagerelementet.

I den tegnede utførelse er 90° vinkelspeilsystemet 8 skjøvet

inn i strålegangen.

Fig. 8 viser et eksempel på et kopieringsapparat med en kasse 23. I kassens øvre vegg 24 finnes eksponeringsspalten 25, sammenlignbar med eksponeringsspalten 1 i fig. 1 og 2.

Som mottagerelement er lagret en såkalt selensylinder 26. På denne fremkommer et latent bilde som fremkalles ved hjelp av en frem-kallingsinnretning 27, en pulver-strø- eller dusjinnretning av i og for seg kjent art. Efter fremkallingen føres et kopiblad fra beholdningen 28 ved hjelp av uttrekksanordning 29 til sylinder-omfanget eksempelvis ved hjelp av en drivanordning som for eksempel består av to valser 30. Ved kontakt med sylinderen skjer bil-ledoverføringen under påvirkning av en overførings-corona-innretning 70. Efter billedoverføringen transporteres kopibladet gjen-. nom en fikserinnretning 31 tilsvarende pilen 32. Det vil for-stås at det ved 33 er anordnet i og for seg kjente rensemidler også med en utladeinnretning. Ved 34 skjer en corona-oppladning av sylinderoverflaten til forberedelse for neste eksponerings-

prosess.

Over spalten 25 beveges en original frem og tilbake tilsvarende dobbeltpilen 36 ved hjelp av en såkalt originalvogn 35. Bevegelsen kan vendes ved hjelp av endebrytere 37, 38. Ende-bryterne 37, 38 styrer samtidig drivanordningen 11 som er fremstilt tilsvarende også i fig. 1 og 2 og som ifølge fig. 8 består av en magnet som med en trekkstang 71 er forbundet med vinkelspeilsystemene 8, 9. Denne trekkstang er i enden motsatt magneten festet til en trekkfjær 72, som trekker stangen med speil-systemene og ankeret i en stilling oppover når magneten blir strømløs. Denne stilling er inntegnet stiplet, og man kan se at prisme- eller vinkelspeilsystemet 8 da vil være anordnet bak objektivet 66. Det skal tilføyes at det også kan anordnes to objektiver 66, nemlig fast forbundet med hvert sitt prisme- eller vinkelspeilsystem 8, 9.

Avbildningsspalten 25 belyses eksempelvis ved en lys-kilde 39. Billedstrålen 40 ledes over et vinkelspeil 41 med optisk vinkel 90° til objektivet 66 og opptas fra dette og sendes til selensylinderen. Avbildningsspalten 42 - tilsvarende 2 i fig.

1 og 2 - befinner seg over denne sylinder.

I bevegelsesretningen tilsvarende pilen 43 i fig. 8 finnes det fra 90° avvikende system bak objektivet 66. Ved tilbakebevegelsen - ved hjelp av drivanordningen 11 i fig. 1 og 2 - ville det andre system 8 bli bragt bak objektivet.

I fig. 8 er også vist styremidler. Ved en spennings-kilde 73 er vist en i sin helhet med 74 betegnet dreieretnings-vendebryter for en motor 75, som over en transmisjon 76 driver vognen 35. Koblingsorganet 77 til dreieretningsvenderen beveges av magneten 78, som med en ledning 79 er koblet til gods og med en annen ledning 90 til en sideledning 81. Magneten 11 er tilkob-let på tilsvarende måte.

Begge endebrytere 37, 38 arbeider over.en reléstyring 8 slik at magnetene 11, 78 magnetiseres ved en bevegelsesretning til vognen 35, og at de blir frakoblet i den motsatte bevegelsesretning, slik at man får den vekslende innstilling. De øvrige tilførselsledninger til corona-innretningen og fremkallings-innretningen samt lyskilden er ikke tegnet nærmere inn. De kan kobles inn på vanlig måte i avhengighet av originalens bevegelse. Tilsvarende gjelder for uttrekksanordningen 29 og fikser-innretningen 31.

Det fremgår at spenningskilden 73 er anordnet i en ledning 83 som fortsetter til drivanordningen 11, hvorved drivanordningen er koblet til styreledningen 81 og ledningen 83 hvis del 84 praktisk ligger til gods. En tilsvarende tilkobling er forut-satt for magneten 78 og dreieretningsvenderen 74.

Fig. 9 viser et apparat tilsvarende fig. 8, hvorved de samme deler har de samme betegnelser. Venderne 37, 38,er ved denne utførelse anordnet i nærheten av eksponeringsspalten 25. Mens utførelsen ifølge fig. 8 med en vogn 35 er egnet for origi-naler i bokform, arbeider fig. 9 med en blad-formet original 44. Mens vognen ifølge fig. 8 med sine ender opererer bryterne 37,

38, virker originalen 44 med sine ender foran og bak på tilsvarende brytere 37, 38 for å bringe systemene 8, 9 bak objektivet 66 tilsvarende bevegelsesretningen.

Til føring av originalen 44 tjener valseparene 48, 49 og 50, 51, ett på hver side av eksponeringsspalten 25. Det kan også være anordnet flere valsepar. Styringen ved bryterne 37, 38 skjer slik at det alltid blir igjen en ende av originalen innenfor et av valseparene når bevegelsesretningen vendes. Herved finnes den mulighet å anordne bryterne 37, 38 umiddelbart ved siden av eksponeringsspalten 25, slik at omstyringen til syvende og sist skjer ved at originalens bakre rand (i bevegelsesretningen) frigir bryterelementet. Herved kan en av bryterne være utført med en viss koblingsforsinkelse som ved enkelt-kopier gjør det mulig å transportere originalen ut av valseparet. Ved multikopiér virker forsinkelsen bare når den siste kopi er fremstilt.

Prisme- eller vinkelspeilsystemene 8, 9 blir herved styrt på samme måte som beskrevet ved hjelp av fig. 8. Valseparene 48-51 drives tilsvarende av motoren 75 over en transmisjon.

Ifølge fig. 10 er til sammenligning vist et apparat som har en kasse 23, hvorved i stedet for eksponeringsspalten - er anordnet en gjennomsiktig underlagsplate som er buet omkring et krumningssentrum tilsvarende akselen 46 til selensylinderen 26. Det optiske eksponeringssystem i denne utførelsesform er på i og for seg kjent måte utført som svingesegment 47, som på i og for seg kjent måte kan svinge omkring akselen 46. Drivanordningen for svingesegmentet er ikke fremstilt nærmere, men svarer til trans-portmiddelet 75 for vognen 35 i fig. 8 eller til drivanordningen for original-valseføringsparene 48, 49, 50, 51 i fig. 9 for å bevege segmentet 47 frem og tilbake tilsvarende dobbeltpilen 52 under den buede underlagsplate 45. Svingesegmentet har en lys-kilde 64 til belysning av originalen innenfor eksponeringsspalten 65, som her er bevegelig. I svingesegmentet er anordnet vinkelspeilet 41 eller et tilsvarende prisme og dessuten ved hjelp av bjelker 53 en innretning som i det minste består av et objektiv 66 og prismespeilsystem 8, 9. Ved utførelsesformen i fig. 10 er i den tegnede stilling vinkelspeilsystemet 8 anordnet bak objektivet 3 fordi den relative bevegelsesretning i forhold til utførelsene efter fig. 8 og 9 er omvendt. Tegningen er bare skjematisk. Den buede underlagsplate 45 har en så sterk bøyning, resp. innretningen med prisme- eller vinkelspeilsystemet 8, 9 og deres betjeningsorganer - som ikke er fremstilt i fig. 10 - er anordnet slik at en berøringsfri bevegelse under underlagsplaten 4 5 er mulig.

Mens apparatutførelsene som hittil vist, har basert

seg på en utformning for indirekte kopi med en selensylinder som en avbildning er blitt projisert på, idét avbildningen først efter fremkalling ved en pulverbildeoverføring er blitt omdannet til en lesbar kopi, gjelder fig. 11 et apparat.for en direkte kopi hvor avbildningen projiseres og også fremkalles direkte på

et mottagerelement, spesielt et kopi-blad - eksempelvis et kopi-blad med sinkoksydbelegg. Eksempelvis er ifølge fig. 11 på oversiden 24 til en kasse 23 tilsvarende fremstillingen i fig. 8 anordnet en vogn 35 for originalen som kan beveges frem og tilbake tilsvarende dobbeltpilen 36. I oversiden er anordnet en eksponeringsspalte 25 som blir belyst av lyskilden 39. Vognen 35 på-virker i sine endestillinger brytere tilsvarende 37, 38 i fig. 8 som også kobler systemene 8 eller 9 bak objektivet frem og tilbake tilsvarende den måte som er vist i fig. 8.

Mottagerelementet holdes klart i form av kopiblader i en stabel 54 og beveges med en uttrekksanordning 29 i en bane 88 gjennom en oppladeinnretning 55 til en avbildningsspalte 56. Her-til tjener transportmidler som ikke er vist nærmere. De fører det bladformige mottagerelement også gjennom en fremkallingsinnret-ning 57 og til en fikserinnretning 58 til utleveringsspalten 59.

Billedstrålen 60 ledes til objektivet 66 over et avbøy-ningselement 61 - eksempelvis et speil - og kastes fra objektivet direkte til avbildningsspalten 56 hvorved - avhengig av bevegelsesretningen til vognen 35 - et av systemene 9 eller 8 settes

inn ved hjelp av drivanordningen 11 i fig. 1, 2 8.

I fig. 12 forklares - under anvendelse av kobling ifølge fig. 8, hvis deler har fått de samme betegnelser - en utførelse hvor motoren 75 løper langsommere i den ene retning. I en til-førselsledning 85 til motoren 7 5 er koblet inn en formotstand 86. Denne kortsluttes i en dreieretning over ledningene 87, 88 med tilhørende kontakter 89, 90 i dreieretningsvenderen 74 som har en spesiell kontaktbro 91 for kortslutningen.

Fig. 13 viser en utførelse som samtidig har en drivanordning for blenderne 62, 63 ifølge fig. 3.

Magneten 92 for bevegelse av blenderne er koblet parallelt til dreieretningsvenderens magnet 78. Magneten 92 tryk-kes i en stilling ved en innebygget fjær og trekkes ved magne-tisering over i den andre stilling. Blenderne 62, 63 er ført i føringene 93, 94 og festet til svingearmer 95, 96 som kan svinges omkring svingelagre 97, 98 som er festet til kassen.

For bevegelse i motsatt retning er svingearmen 96 forlenget utover sitt svingelager 98 hvorved forlengelsen er dimensjonert i forhold til angrepspunktet 99 for en ankerstang 100 til magneten 92. Mellom svingearmene 95, 96 er anordnet en stangfor-bindelse 101. Ved denne utførelse kan blenderne 62, 63 beveges i motsatte retninger hvorved de i den ene stilling til magneten 92 står tettere og i den andre stilling er trukket fra hverandre.

Hvis eksponeringsintensiteten reduseres ved en over-føringsart, dvs. ved en dreieretning til den reverserbare motor, kan det kobles en formotstand foran eksponeringslyskilden tilsvarende formotstanden 86 i fig. 12 eller magneten 92 i fig. 13 opererer en bryter for regulering av eksponerings-lysstyrken.

Mens fig. 3 viser at blenderne kan være fast anordnet på det aktuelle system, viser fig. 13 en blenderutførelse som eksempelvis også kan være anordnet på eksponeringslyskilden for reduksjon av lysstyrke.

Claims (12)

1. ' Apparat til fremstilling av kopier fra en original, omfattende en original-bærer og en eksponeringsinnretning med eksponeringsspalte og et optisk system, hvor en del i den gruppe som omfatter original-bæreren og eksponeringsinnretningen er relativt bevegbar frem og tilbake i forhold til den annen del og hvor det under en arbeidsbevegelse fremover i en retning såvel som under en tilbakebevegelse av den del som beveger seg, skjer en billed-stråleoverføring av original-avbildningen over billedstråle-ledeinnretninger til et mottagerelement som er anordnet i det indre av apparatet og som beveges i en retning, mens den annen del er anordnet stasjonær, hvilke billedstråle-ledeinnretninger er omstillbare bak i det minste ett objektiv i avhengighet av bevegelsesretningen av den del som beveges, for på den ene side å avstedkomme en linjerett billed-vending og på den annen side å avstedkomme en linje-vending og en billed-vending i linjen, karakterisert ved at billedstråle-ledeinnretningene omfatter to speil- eller prismesystemer (8,16, 9,18) som er bevegbare frem og tilbake bak minst ett objektiv (15, 66), hvorav det ene speil- eller prismesystem (8, 16) er et parallell-refleksjonssystem med en effektiv*vinkel på 90° for den linjerette billed-vending og det annet speil- eller prismesystem (9, 18) har en vinkel som ligger under eller over 90° for linjevendingen og billedvendingen i linjen, samt at det førstnevnte system med sine kanter ligger vinkelrett på i det minste en billedspalte (1, 2) , mens det annet system er anordnet med sine kanter parallelt med i det minste eksponeringsspalten (1, 2),.og at originalbæreren og mottagerelementet er anordnet på samme side av det nevnte i det minste ene objektiv (15, 66) som befinner seg på en side av speil- eller prismesystemene.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at speil- eller prismesystemene (8, 9) er anordnet bak hvert sitt objektiv.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den effektive vinkel på 90° dannes av et speil- eller prismesystem (8, 20, 21) av tak- eller mønetypen med åpningsvinkel lik 45° eller 22,5°.

4. Apparat ifølge et av kravene 1 til 3, karakter i- 1 sert ved at det annet speil- eller prismesystem har en vinkelavvikelse på inntil ca. 10° over, henholdsvis under vinkelen på 90°, og fortrinnsvis er anordnet bak objektivet med en vinkel på 84°, henholdsvis 96°. i

5. Apparat ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at eksponeringsintensiteten er innrettet til å endres avhengig av innføringen ay et speil- eller prismesystem (8, 9) i billedstrålen, spesielt ved hjelp av en lysstyrkereduksjon basert på delvis utkobling av belysningskilder (39) eller ved hjelp av blender (62, 63) ved et speil- eller prismesystem (8, 13) hvis kant står vinkelrett på eksponeringsspaltens retning.

6. Apparat ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at originalen i en bevegelsesretning kan beveges hurtigere enn i den andre bevegelsesretning, nemlig hurtigere i den bevegelsesretning hvor kanten til speil- eller prismesystemet (8, 16) ligger vinkelrett på eksponeringsspaltens retning.

7. Apparat ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det i tilknytning til objektivet (15) er anordnet en parallell serieanordning av prisme- eller speilsystemet (16, 18). (figur 3 og 4) i

8. Apparat ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at det for en indirekte kopi, mellom eksponeringsspalten (25) og mottakerelementet (26) er anordnet et speilsystem, fortrinnsvis et vinkelspeilsystem (41), som med sin vinkel-halveringslinje ligger i aksen til objektivet (66) og med sine vinkelben reflekterer billedstrålen til eksponeringsspalten (25) og billedstrålen til mottakerelementet (26) i det vesentlige i flukt med hverandre.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at det optiske system (66, 8, 9) med vinkelspeilet (41) sammen med belysningskildene (48) kan svinges i forhold til et sylinderformet mottakerelement (26) under en konsentrisk buet original-plate (45), og at svingebevegelsen styres synkront med gjennom-løpet eller arbeidsbevegelsen.

10. Apparat ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at det for en direkte kopi bare er anordnet et av-bøyningsspeil (61) fortrinnsvis mellom det optiske system (66, 8, 9) og eksponeringsspalten (25), og at en stråle, fortrinnsvis billedstrålen (60) fra det optiske system faller umiddelbart på mottakerelementet som i det vesentlige føres i rett vinkel i forhold til originalen.

11. Apparat ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at det er anordnet en frem- og tilbakebevegelig originalvogn (35) som kan beveges over en eksponeringsspalte (25) og hvis frem- og tilbakebevegelse kan vendes med endebrytere (37, 38) som samtidig kobler om drivanordningen (11) til speil-og prismesystemet.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at det svarende til drivanordningens omkobling er anordnet brytere (89, 91) for en endring,av bevegelseshastigheten og/eller en magnet for blenderne (62, 63) som er innkoblet ved hver sin dreieretning til den reverserbare drivmotor (75) for originalvognen.