NO141907B

NO141907B - Anordning ved tannhjulsutveksling

Info

Publication number: NO141907B
Application number: NO2868/72A
Authority: NO
Inventors: Gerard Pere
Original assignee: Creusot Loire
Priority date: 1971-09-21
Filing date: 1972-08-11
Publication date: 1980-02-18
Also published as: US3827311A; FR2153694A5; NO141907C; AT328265B; ATA812272A; GB1372306A; NL7212707A; CH553355A; JPS4839865A; ES406246A1; BE787150A; IT964968B; SE383397B; DE2246315A1

Description

Fremgangsmåte til å fremstille fluoraminderivater med anorexigene egenskaper.

Oppfinnelsen vedrører fremgangsmåter till å fremstille fluoraminderivater med anorexigene egenskaper og med den generelle formel:

hvori:

— X,, X2 og Xs er et hydrogenatom, et fluoratom eller en trifluormetylgruppe, idet minst en av substituentene X er et fluoratom eller en trifluormetylgruppe,

Y og Z er et hydrogenatom eller en

metylgruppe,

W er en metylgruppe eller trifluormetylgruppe og

R og R' er hydrogenatomer eller alkyl-grupper med 1—5 carbonatomer eller danner sammen med nitrogenatomet et piperidin- eller pyrrolidinradikal, samt syreaddisjonssalter og kvaternære am-moniumsailter herav, unntatt lam-eller p-trifluormetylfenyl)-2-amino-propan og l-(p-fluorfenyl)-2-amino-propan, samt salter av disse forbin-delser.

Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at man enten

a) underkaster en forbindelse med formel :

hvori R" = H eller alkyl med inntil fire carbonatomer, hydrolyse ved fornyet temperatur i nærvær av sterk mineralsyre for å oppnå det tilsvarende primære amin,

eller reduksjon med litium-aluminiumhy-drid ved forhøyet temperatur for å oppnå det tilsvarende sekundære amin, eller

b)/ omsetter et keton av formelen:

med et syreaddisjonssalt av hydroksylamin til det tilsvarende l-fenyl-2-oksiminopro-pan, som reduseres i nærvær av Raneynikkel til det tilsvarende primære amin hvor Z er hydrogen, eller c) omsetter et aldehyd av formelen:

med et nitroetanderivat av formelen:

N02 - CH2 - W

til det tilsvarende l-fenyl-2-nitro-l-pro-pen, som reduseres i nærvær av Raneynikkel til det tilsvarende mettete, primære amin hvor Y og Z er hydrogen,

hvoretter man om ønsket alkylerer et primært eller sekundært amin fremstilt ved en av de ovenfor angitte fremgangsmåter, og/eller om ønsket overfører de dannete baser i de tilsvarende syreaddisjonssalter eller kvaternære ammoniumsalter

De aminer som fremstilles ifølge oppfinnelsen er kraftige baser som er istand til å danne addisjonsforbindelser med uor-ganiske eller organiske syrer.

Eksempler på syrer som er istand til å danne slike addisjonsforbindelser er: hydrogen-halogenider, svovelsyre, fosfor-syre, salpetersyre, perklorsyre, alifatiske, alicykliske, aromatiske eller heterocykliske sulfonsyrer eller karboksylsyrer, slik som maursyre, eddlksyre, smørsyre, oksalsyre, ravsyre, glycolsyre, melkesyre, maleinsyre, vinsyre, benzensulfonsyre, fenyleddiksyre, benzoesyre, p-aminobenzoesyre, antranil-syre, salisylsyre, p-hydroksy-benzoesyre, toluensulfonsyre, naftalen-sulfonsyre, sul-fanilsyre, garvesyre eller alginsyre osv.

Disse aminer kan likeledes sammen med kvaterniserende midler slik som al-' kylhalogenider, for eksempel metylbromid, etyljodid, n-butylklorid, og dialkylsulfater, for eksempel dimetyl-sulfat og aralkylha-logenider slik som benzylbromid, og andre, gi kvaternære ammoniumsalter.

Alle stoffene som er oppnådd ifølge oppfinnelsen har et asymmetrisk carbon-atom og kan oppdeles i to optiske aktive isomerer med kamfersulfonsyre, vinsyre, maleinsyre, benzoylvinsyre, osv.

I det etterfølgende beskrives i utfø-relseseksempler fremstillingen av noen av disse derivater.

De fem første eksempler vedrører fremstillingen av primære aminer og de fem siste eksempler vedrører sekundære eller tertiære aminer.

Smeltepunktene (Kofler-blokk) og ko-kepunktene (med angivelse av det trykk i mm Hg som de er målt ved) er angitt i grader Celsius.

Eksempel 1.

Under et trykk på 90 kg hydreres 38,5 deler av l-(3'-trifluormetyl-4'-fluorfenyl)-2-oksiminopropan oppløst i 550 deler am-moniakkmettet etylalkohol i nærvær av 20 deler Raneynikkel. Ved slutten av reaksjonen tilsettes 1000 deler destillert vann og man surgjør med 300 deler konsentrert saltsyre. Det oppkonsentreres under vakuum og man ekstraherer med 450 deler eter. Syresjiktet gjøres alkalisk ved tilsetning av soda. Det ekstraheres med 500 deler eter som drives ut under vakuum. Det oppnåes herved 25 g l-(3'-trifluorme-tyl-4'-fluorfenyl)-2-aminopropan (Kp. n mm 87—88°C).

Hydrokloridet av l-(3'-trifluormetyl-4'-fluorf enyl) -2-aminopropan fremstilles ved oppvarming under tilbakeløp i en time av 40 deler (3'-trifluormetyl-4'-fluorben-zyl)-metylketon sammen med 14 deler hy-droksylaminohydroklorid og 50 deler vann-fritt pyridin. Etter nedkjøling surgjør man med 600 deler 30 pst. saltsyre. Det organiske sjikt ekstraheres med 400 deler eter og tørkes med Na2S04. Under avdrivning av eteren under vakuum får man l-(3'-trifluormetyl-4'-fenyl)-2-oksiminopropan (Kp. ,3mm 122-125-C).

(3'-trifluormetyl-4'-fluorbenzyl)-me-tylketon fremstilles ved den teknikk som

er beskrevet i L'Organie Synthéses, Coll. Vol. II s. 391 (produktet rektifiseres ved omtrent 105—108°C ved 13,5 mm trykk). 1 - (3'-trif luormetyl-4'-f luorf enyl) -1 - cyan-aceton fremstilles ut fra l-cyan-3-trifluorm'etyl-4'-fluorbenzen etter den fremgangsmåte som er beskrevet i L'Orga-nic Synthéses Coll. Vol. II. s. 487. Sm.p. 100—102°C.

Ved den samme fremgangsmåte fremstilles ifølge oppfinnelsen l-(2'-fluorfe-nyl)-2-aminopropan (Kp.12584—85°C) hydroklorid sm.p. 140—141°cfl-(2',4'-difluor-f enyl) -2-aminopropan (Kp.1283—84°C)-hydroklorid, sm.p.: 170—171°C; og 2-(4'-fluorfenyl)-3-aminobutan (Kp.Hmm101°C) n 2DB =1,4970, hydroklorid, sm.p.: 265°C (sub-limerer fra 230).

Eksempel 2.

Man hydrerer under et trykk på 50 kg 7,8 deler l-(2'-trifluormetylfenyl)-2-oksi-minopropan oppløst i 150 deler ammo-niakalsk alkohol og 5 deler Raneynikkel.

Fremstillingen av aminet foretas under de betingelser som er beskrevet i eksempel 1. Utbytte: 5,2 deler (Kp.4nilll90— 92°C) n 2/ = 1,4660.

Hydrokloridet av l-(2'-trifluormetylfenyl)-2-aminopropan, som rekrystalliseres i en blanding av etylacetat og etylalkohol, smelter ved 211—213°C. l-(2'-trifluormetylfenyl)-2-oksimino-propan (sm.p.: 121—122°C) fremstilles ved fremgangsmåtene som beskrevet i de fore-gående eksempler ut fra l-(2'-trifluormetylfenyl)-2-propanon.

Dette sistnevnte fremstilles ifølge teknikken med stadig oksydering ifølge Cram, Journal of American Chemical Society, 74, 5833 (1952) (Kp.,,mm 105—107°C) n ^ = 1,4596.

1- (2'-trifluormetylf enyl) -2-propanol

fremstilles ut fra o-trifluormetylfenyl-litium som igjen er fremstillet ved å la 14 deler litiummetall reagere i 250 deler eter, nedkjølt til -h10°, med 137 deler butylbro-mid og ved tilsetning av 146 deler trifluor-metylbenzen ifølge teknikken til Benkeser, Journal of American Chemical Society, 73 1353 (1951).

I det således fremstilte o-trifluormetyl-litium har man innblandet, ifølge fremgangsmåten til Stanley-Cristal-Douglass, Journal of American Chemical Society, 73, 816 (1951), 58 deler propylenoksyd og blan-dingen holdes på værelsestemperatur i 24 timer. Man hydrolyserer med 400 deler vann. Vannsjiktet ekstrakteres med 200 deler eter, og de tørkete og destillerte eter-oppløsninger gir ved destillering 70 deler, som koker ved 106—107°C under 16 mm trykk (sm.p. 48—50°C).

Eksempel 3.

Ved fremstilling av l-(2'-fluorfenyl)-2-metyl-2-aminopropan ut fra 1-brom-metyl-2-fluorbenzen benyttes følgende teknikk.

16 deler l-(2'-fluorfenyl)-2-formyl-aminopropan, oppløst i 100 deler 85 pst. etylalkohol, oppvarmes under tilbakeløp i 5 timer. Etter å ha konsentrert tilnærmet til tørr tilstand tilsettes på nytt til residuet 200 deler vann og man vasker med 100 deler eter og deretter gjøres vannsjiktet alkalisk med 10 deler granulert soda. Basen ekstra-

heres 2 ganger med 100 deler eter og eter-oppløsningene vaskes med 50 deler vann, tørkes med kaliumcarbonat, destilleres og gir 11,5 deler (Kp.125mm87°C; ny = 1,4960).

Hydrokloridet, som er rekrystallisert i en blanding av isopropylalkohol og vannfri eter, smelter ved 193—195°C. 34 deler l-(2'-fluorfenyl)-2-metyl-pro-panol i nærvær av 11,1 deler natriumcya-nid, 50,2 deler eddiksyre og 50 deler konsentrert svovelsyre gir 31 deler l-(2'-fluorf enyl) -2-formylaminopropan (Kp.lmm124— 125°C n \s = 1,5162). 34 deler l-(2'-fluorfenyl)-2-metylpro-panol oppnåes ved en reaksjon ifølge Grig-nard ut fra 54 deler l-brom-metyl-2-fluor-benzen og 16,7 deler aceton (K<p.>10llim 96— 98°C; n ^ = 1,4983).

Ved den samme fremgangsmåte fremstilles: 1- (3'-fluorf enyl) -2-metyl-2-amino-propan;

Kp.J5inm94°C; n y = 1,4936, hydroklorid. Sm.p. 210°C (aceton). 1- (3'-trifluormetylf enyl) -2-metyl-2-aminopropan;

Kp.9mm86—87°C, n ^ = 1,4586, hydroklorid, Sm.p. 212°C (etylacetat).

Eksempel 4.

For fremstilling av l-(4'-f luorf enyl) - 3,3,3-trifluor-2-aminopropan anvendes føl-gende fremgangsmåte.

Man reduserer 8 deler l-(4'-fluorfe-nyl) -3,3,3-trifluor-2-oksimmopropan ved

de betingelser som er beskrevet i eksempel 1. Man får 5,5 deler 1- (4'-fluorfenyl)-3,3,3-trifluor-2-aminopropan. (<Kp.>14inm90—91° C; n 2D5= 1,4491).

Hydrokloridet som rekrystalliserer i en blanding av absolutt alkohol og vannfri eter, smelter ved 212°C (sublimasjon).

Oksimet fremstilles ved vanlig teknikk.

(Kp.„.7mm 75-76°C; n <*>| = 1,4615).

l(4'-fluorfenyl)3,3,3-trifluor-2-pro-panon fremstilles ved at man lar l-(4'-fluorfenyl)-l-cyan-3,3,3-trifluorpropanon reagere med 80 pst. svovelsyre ved 160— 170°C. (Kp. 74—77°C; n ^ = 1,4308). l-(4'-fluorfenyl)-l-cyan-3,3,3-trifluor-2-propanon fremstilles ut fra trifluoretyl-acetat og p-fluorbenzylcyanid, (cm.p. 96°C i en blanding av kloroform og petroleter).

Eksempel 5.

For fremstilling av l-(4'-fluorfenyl)-2-dimetylaminopropan behandler man 11,8 deler 40 pst. formalin med 13,5 deler 90 pst. maursyre og 8 deler l-(4'-fluorfenyl)-2-aminopropan (fremstillet ved fremgangsmåten ifølge Suter og Weston, Journal of American Chemical Society, 63, 602 (1941), ved 90°C i 6 timer og deretter surgjøres med 4N HC1. Utbytte: 9 deler; (Kp.10mm 93_94°C), hydroklorid, sm.p. 158—160°C.

Ifølge samme fremgangsmåte fremstilles: 1- (3'-trif luormetylfenyl) -2-dimetyl-aminopropan, (K<p.>15,5mm 99—100°C),-hydroklorid, Sm.p. 169—170°C. l-(4'-fluorfenyl)-2-metyl-2-dimetyl-aminopropan, (<Kp.>10mm104°C),-hydroklorid, Sm.p. 218°C.

Eksempel 6.

For fremstilling av l-(4'-fluorfenyl)-2-etylaminopropan benyttes fremgangsmåten som beskrevet i det etterfølgende.

I nærvær av 30 deler Raneynikkel, 6 deler acetaldehyd og 150 deler etylalkohol hydreres under 5 kg trykk 8 deler l-(4'-fluorfenyl)-2-aminopropan.

Ved slutten av reaksjonen filtreres ka-talysatoren fra filtratet og man tilsetter 100 deler 4N saltsyre og man konsentrerer under vakuum. Det ekstraheres med 100 deler eter og gjøres alkalisk med granulert soda.

Basen ekstraheres med eter og destilleres. l-(4'-fluorfenyl)-2-etylamlnopropan med renhetsgrad på 98 pst. har et koke-punkt på 100—102°C ved 16 mm trykk.

Utbytte: 6 deler.

Hydroklorid: 5 deler av basen oppløses i 10 deler absolutt etanol og man tilsetter den teoretiske mengde eter i 5N saltsyre og deretter fortynner man i varm tilstand med 100 deler eter. Det oppnåes 3,5 deler som dannes ved 154—156°C.

Ved samme fremgangsmåte fremstilles: l-(2'-fluorfenyl)-2-etylaminopropan. (Kp.]2,mm98—102°C),-hydroklorid, Sm.p. "149—151°C. l-(4'-fluorfenyli)-2-butylaminopropan. Kp.0 8mm83—88°C),-hydroklorid. Sm.p. 193—194°C.

Eksempel 7.

Til 10,65 deler eddiksyreanhydrid tilsettes under avkjøling 8 deler l-(4'-trifluormetylfenyl)-2-aminopropan og 100 deler vann. Det nøytraliseres med 30 deler nat-riumcarbonat. Det organiske sjikt ekstraheres to ganger med 50 deler eter. Eter-oppløsningene vaskes med 25 deler vann og tørkes med kaliumcarbonat. Ved destiller-ingen oppnåes 9 deler 1-(4'-trifluormetylfenyl) -2-acetylaminopropan. (<Kp.>25lirn156— 158°C), Sm. p. 88°C (cykloheksan). 9 deler av dette sistnevnte reduseres i oppløsning i 100 deler eter med 1,7 deler litium-aluminium-hydrid med 20 deler eter. Suspensjonen kokes under tilbakeløp i 4 timer, hydrolyseres med 2 deler vann, og 2 deler 4N soda og deretter med 6 deler vann. Bunnfallet tørkes og vaskes med 50 deler eter og filtratet ekstraheres 2 ganger med 100 deler 0,5N svovelsyreoppløsning. De klarete syresjikt nøytraliseres med 100 deler 4N soda og det klarete amin ekstraheres med 200 deler eter. Det oppnåes 6 deler l-(4'-trifluormetylfenyl)-2-etyl-ami-nopropan. (Kp.18mm 109—112°C). Hydrokloridet, som rekrystalliseres i aceton, smelter ved 202°C.

1- (3'-trif luormetylfenyl) -2-etylami-nopropan, fremstilles under de samme betingelser, høyst ved 108—112°C ved 12 mm trykk; hydrokloridet som rekrystalliseres i en blanding av etylalkohol og eter, smelter ved 166°C.

Eksempel 8.

For fremstilling av l-(4'-f luorf enyl)-2-metyl-2-metylaminopropan benyttes føl-gende fremgangsmåte.

9,7 deler l-(4'-f luorf enyl)-2-metyl-2-formyl-aminopropan reduseres i et miljø av 110 deler vannfri eter av 2,35 deler litium-aluminiumhydrid. Denne blanding kokes under tilbakeløp i 4 timer og hydrolyseres med 2,7 deler vann og 2,7 deler 4N soda og deretter med 5,4 deler vann. Etter tørking ekstraheres eterfiltratet med 100 deler N svovelsyre. Syreoppløsningen gjø-res alkalisk med 3 deler 4N soda og basen ekstraheres 2 ganger med 50 deler eter. Eteroppløsningen vaskes med 20 deler vann, tørkes med natriumsulfat, konsentreres og destilleres.

Det oppnåes 6 deler (<Kp.>10 mm 96—96,5°

C; n 2DB = 1,4928).

Hydrokloridet, som rekrystalliseres i en blanding av cyklohexsan og eter, smelter ved 136°C.

Ifølge samme fremgangsmåte fremstilles: 1- (3-trifluormetylf enyl)-2-metyl-2-metylamino-propan.

(Kp.10mm 96-97,5°C), ny = 1,4595,

-hydroklorid.

Sm.p. 137°C (etyleter-acetat).

Eksempel 9.

Cykliske tertiære aminer (pyrrolidin og piperidin) fremstilles ut fra tilsvarende primært amin ved reaksjon av 1,4-dibrom-butan med hensyn til pyrrolidin og ved reaksjon av 1,5-dibrompentan med hensyn til piperidin.

Det oppnåes 3,5 deler l-(4'-f luorf enyl)-2-metyl-2-piperidinpropan (Kp 10 mill 142— 145°C, n = 1,5103), ut fra 8,5 deler 1-(4'-f luorf enyl)-2-metyl-2-aminopropan som oppvarmes under tilbakeløp i 4 timer, med 11,15 deler 1,5-dibrompentan og 2,3 deler natriumacetat ifølge den teknikk som er beskrevet av Kiprianov og Frenkel, Ukrain Khim. Zhur. 16. nr. 6, 620 (1950).

Det motsvarende hydroklorid, som rekrystalliseres i isopropylalkohol, smelter ved 260°C.

Ved samme fremgangsmåte fremstilles : l-(2'-fluorfenyl)-2-piperidinpropan (Kp. 125mm 136—136,5°C, -hydroklorid Sm.p. 219—221°C (isopropylalkohol). l-(4'-fluorfenyl)-2-metyl-2-pyrroli-dinpropan,

(Kp. 10mm 137—140°C, n = 1,5096,

-hydroklorid

Sm.p. 209°C (aceton). 1- (3'-f luorf enyl) -2-pyrrolidinpropan.

(Kp. 12smm 128—130°C), -hydroklorid Sm.p. 166—167°C (isopropylalkohol og eter).

I de følgende plansjer er det gjengitt egenskapene for produktene fremstillet ifølge oppfinnelsen.

De elleve første stoffer er primære aminer og de fjorten påfølgende er sekundære og tertiære aminer.

Farmakologiske egenskaper.

Stoffene fremstilt ifølge oppfinnelsen har vært undersøkt med hensyn på deres farmakologiske egenskaper.

I det etterfølgende er det oppsummert

— toksisiteten

— virkningen på sentralnervesystemet

— den anorexigene virkning

— virkningen på det cardiovasculære system.

De farmakologiske egenskaper for derivatene ifølge oppfinnelsen er angitt i ta-bell III.

Toksisiteten for disse derivater er be-stemt ifølge Lichtfields og Wilcoxons me-tode ved forsøk med en mus. DLsn intraperitonealt varierer fra 41,55 til 429 mg/kg ved disse stoffer.

De anorexigene egenskaper er undersøkt — hos en rotte som har fastet i 17 timer, — hos en rotte som har fastet i 30 timer,

— hos en hund.

Ved forsøket med rotte var den aktive dose avtrappet mellom 5 og 40 mg/kg. 1-(3'-trifluorfenyl) -2-etylaminopropan inhi-berer ved en dose på 5 mg/kg hos en han-rotte og ved en dose på 3,2 mg/kg hos en hunrotte, 50 pst. av næringsopptaket for en rotte over et tidsrom på to timer.

Ved forsøk med hunder reduserer disse derivater næringsopptaket tilsvarende sterkt: for eksempel reduserer l-(3'-trifluormetylfenyl)-2-etylaminopropan i lø-pet av de seks første timer av forsøket ved en dose på 5 mg/kg, dyrets næringsopptak til 85 pst. av næringsopptaket ved blind-prøver.

Påvirkningen på sentralnervesystemet av disse derivater ifølge oppfinnelsen er undersøkt hos mus ved hjelp av en elek-tronisk actograf (prøve med oscillasjons-bur, «cage tremblante»), klatreprøve, prøve med skråplan og ved undersøkelse av musens spontane aktivitet.

Denne undersøkelse har vist at flesteparten av derivatene ved doser fra 10 til 40 mg/kg intraperitonealt ikke fremkaller noen hyperaktiv muskelbevegelse; tvert miot vil flesteparten av dem mere eller mindre sterkt redusere musens spontane aktivitet og enkelte av dem vil til og med motvirke amfetaminets eksisterende virkning.

Påvirkningen på det cardiovaskulære system er undersøkt hos en rotte som er uten ryggmarg og som er atropinert, ved en dose på 0,1 til 2 mg/kg. De fleste derivater utøver bare en meget moderat hyper-tensiv påvirkning. Således er for eksempel 1- (3'-trifluormetylfenyl) -2-etylaminopro-pan ved en dose på 1 mg/kg intravenøst bare tiendeparten så hyperaktiv som am-fetamin. Et slikt derivat når det tilføres til en katt eller hund som er anestisert ved en kloralose-uretanblanding, fremkaller, ved en dose på 1 mg/kg intravenøst, en stig-

ning i arterien tensivitet på 10 til 20 mm Hg med bradycardi. Ved en dose på 5 mg/

kg fremkalles det en tydelig hypértensivi-

tet og det inhiberes de hypertens joner som oppnås ved eksitering av de hypothala-

miske og blæreformete trykkområder.

Som konklusjon kan man fastslå at de

fleste av de stoffer som fremstilles ved fremgangsmåten ifølge foreliggende opp-finnelse innehar en bemerkelsesverdig anorexigen egenskap. De fleste av dem oppviser eksiterende virkning ved anorexi-

gene doser, mens enkelte av dem tvert imot har en viss sedativ virkning.

De oppviser likeledes en påvirkning på

det cardiovaskulære system ved anorexi-

gene doser og sikkerhetsmarginen mellom anorexigene doser og doser som kan endre den arterielle tens jon, er meget stor.

Disse derivater kan således anvendes

med fordel for terapeutisk behandling av mennesker ved behandling av overdreven fedme i form av appetittinhibitor, uten de ulemper som er beheftet ved andre liknen-

de produkter. Tilført til et menneske i en daglig dose på 20 til 40 mg i komprimert form, vil l-(3'-trifluormetylfenyl)-2-etyl-aminopropan nedsette appetitten temme-

lig raskt med et middeltall for vektstapet på 5 til 10 kg ved en behandling over 2 til 3 måneder. Medikamentet kan inntas uten ubehag selv før aftensmåltidet, uten å medføre søvnløshet, nervøs eksitasjon eller hypertensjon.

Claims

Fremgangsmåte til å fremstille fluoraminderivater med anorexigene egenskaper og med den generelle formel:

hvori: Xj, X2 og X3 er et hydrogenatom, et fluoratom eller en trifluormetylgruppe, idet minst en av substituentene X er et fluor- atom eller en trifluormetylgruppe, Y og Z er et hydrogenatom eller en metylgruppe, W er en metylgruppe eller en trifluormetylgruppe og R og R' er hydrogenatomer eller alkyl-grupper med 1—5 carbonatomer eller danner sammen med nitrogenatomet et piperidin- eller pyrrolidinradikal, samt syreaddisjonssalter og kvaternære ammoniumsalter herav, unntatt l-(m- eller p-trifluormetylfenyl) -2-aminopropan og l-(p-fluorfenyl)-2-aminopropan, samt salter av disse for-bindelser, karakterisert ved at man enten A) underkaster en forbindelse med formel: hvori R" = H eller alkyl med inntil fire carbonatomer, hydrolyse ved forhøyet temperatur i nærvær av sterk mineralsyre for å oppnå det tilsvarende primære amin, eller reduksjon med litium-aluminiumhyd-rid ved forhøyet temperatur for å oppnå det tilsvarende sekundære amin eller B) omsetter et keton av formelen: med et syreaddisjonssalt av hydroksylamin til det tilsvarende l-fenyl-2-oksiminopro-pan, som reduseres i nærvær av Raneynikkel til det tilsvarende primære amin hvor ,Z er hydrogen, eller C) omsetter et aldehyd av formelen: med et nitroetanderivat av formelen: N02 - CH2 - W til det tilsvarende l-fenyl-2-nitro-l-pro-pen, som reduseres i nærvær av Raneynikkel til det tilsvarende mettete, primære amin hvor Y og Z er hydrogen, hvoretter man om ønsket alkylerer et primært eller sekundært amin fremstilt ved en av de ovenfor angitte fremgangsmåter, og/eller om ønsket overfører de dannete baser i de tilsvarende syreaddisjonssalter, eller kvaternære ammoniumsalter.