NO141042B - Apparatur for hurtigraffinering av glass - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av trykkfølsomme klebebånd.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en ny nyttig

type klebebånd, som er trykkfølsomme, porøse, og som tillater «pusting». Oppfinnelsen er særlig nyttig for fremstilling av nye kirurgiske plaster med en enestående kombinasjon av egenskaper, som er særlig verdifulle på dette bruksområde.

Fremgangsmåten skal i det følgende beskrives, spesielt i forbindelse med fremstilling av kirurgiske klebebånd.

Denne nye type av kirurgiske klebebånd er relativt fri for å irritere huden hos de fleste mennesker, og det fremkaller ikke macerering av huden selv etter lang tids kontakt. («Macerering» er en tilstand hos huden, som er frembragt ved langvarig berøring med et klebende plaster, hvorved huden blir bløt, rynket og hvit på grunn av at huden ikke kan puste og eliminere perspirasjon, og også på grunn av at den skjermes mot luft og lys).

Det foreliggende klebebånd har en

porøs bakgrunn (fortrinnsvis et ensartet, ikke strekkbart, ikke vevet fiberstoff) som bærer et kontinuerlig, men mikroporøst

trykkfølsomt klebende belegg. Dette klebemiddel på gummibasis er uoppløselig i vann og seigt-elastisk og belegget er aggressivt klebende i sin normale tørre tilstand. Dette klebende belegg trenger inn i det nevnte ikke vevede, porøse, fibrøse underlag og blir fast forankret så det fremkommer en fast forbundet helhetsstruktur, som ikke vil spaltes når båndet rulles ut eller fjernes..

I overensstemmelse med det foran an-

førte går fremgangsmåten ut på fremstilling av «pustende» trykkfølsomt klebebånd med et porøst underlag bærende et tilsynelatende kontinuerlig, men likevel porøst belegg av klebemiddel, og det karakteris-tiske ved fremgangsmåten er at det på det porøse underlag legges et kontinuerlig viskost belegg av en delvis tørret oppløsning av et vannuoppløselig viskoelastisk trykk-følsomt klebemiddel inneholdende en flyktig væske, idet mengden av den flyktige væske er slik at det pålagte belegg av klebemiddel trenger inn, men ikke gjennom det porøse underlag, og at nevnte klebemiddelbelegg deretter straks tørres inntil det er fullstendig tørt, hvorved det utvikles en mikroporøs tilstand i klebemiddelbelegget, slik at det klebende bånd mulig-gjør «pusting».

Ved en utførelsesform av fremgangsmåten, hvor det porøse underlag er et sammenpresset nettverk av sammenfiltrer-te tekstil-stapelfibre forenet ved et vann-uoppløselig fiberbindende gummiaktig limstoff, og med en gjennomskinnelig porøs nettverkstruktur går man frem på den måte at et hjelpeunderlagsbånd med en skinnende glatt klebningshindrende overflate belegges med en oppløsning i et flyktig oppløsningsmiddel av et vannuoppløse-lig viskoelastisk trykkfølsomt klebemiddel, at det fremkomne belegg av klebemiddel delvis tørres, og at oppå dette legges nevnte porøse underlagsstoff i laminær kontakt, hvorpå belegget av klebemiddel tørres videre for å fremkalle den mikroporøse tilstand i klebemiddelbelegget, som mulig-gjør «pusting» gjennom det tørrede klebebånd når nevnte hjelpeunderlag fjernes.

Ved den foran anførte arbeidsmåte består klebemiddeloppløsningen hensikts-messig utelukkende av en flyktig væske og et viskoelastisk trykkfølsomt klebende polymert stoff som ved tørring danner et transparent klebemiddel og fritt for andre bestanddeler.

Den nye fremgangsmåte til å danne det kontinuerlige belegg av klebemiddel er av en slik natur at det under tørringen av belegget spontant dannes utallige, porelig-nende åpninger i det, og disse porer resulterer i en viskoelastisk, porøs, klebende membran, som dekker det porøse underlag. Disse porer er så fine at de ikke er synlige for det menneskelige øye ved vanlig inspek-sjon av båndet, idet det klebende belegg ved visuell betraktning synes å være kontinuerlig. Porene er imidlertid tilstrekkelig store og sitter tett nok sammen til at de tillater rikelig transpirasjon av hudfuktig-het og sårdamper, og tillater absorpsjon av væske som har gått gjennom dem i det porøse underlag. Virkningen er i det ve-sentlige ensartet over hele den legemsover-flate som berøres, i motsetning til de virk-ninger som fremkalles av bånd med relativt store huller eller åpninger, eller som har adskilte striper eller pletter av vanlig ugjennomtrengelig klebemiddel på en porøs bakgrunn, og som tidligere innen bransjen er foreslått som «pustende» plaster. Den kontinuerlige, ensartede natur hos det foreliggende bånd er en desidert fordel.

Det er et trekk ved fremstillingsproses-sen at man kan bruke trykkfølsomme kle-bemiddelkomposisjoner på gummibasis, som er fri for ekstra eller ikke ønskelige ikke flyktige komponenter eller ingredien-ser, hvorved man unngår at det tørre klebende belegg inneholder substanser som kan fremkalle eller fremme hudirritasjo-nen. Man kan f. eks. bruke rene polymerstoffer som i seg selv er klebrige og som er relativt fri for å irritere den menneskelige hud, såsom de trykkfølsomme akry-latpolymere som er beskrevet i Ulrichs USA patent nr. 2 884 126 (28. april 1959). Dette sistnevnte klebemiddel er ikke bare uopp-løselig i vann, men det er hydrofobt, slik som det fremgår av at vanndråper som av-settes på overflaten ikke flyter utover og fukter overflaten. Mikroporestrukturen i det klebende belegg overflødiggjør innfø-ring av eventuelle fuktighetsabsorberende stoffer i klebemiddelkomposisjonen.

Dette muliggjør også transparente klebende belegg. Hvis det brukes et gjen-

nomskinnelig underlag i forbindelse med dette (såsom det foretrukne ikke vevete fibrøse underlag) kan det tilveiebringes et gjennomsiktig klebebånd som er tilstrekkelig transparent til at man kan lese trykk som båndet er klebet over. Denne høye grad av gjennomskinnelighet er en fordel i forbindelse med kirurgiske plastre derved at den muliggjør besiktigelse av tilstanden under plastret uten at det er nødvendig å fjerne båndet fra legemet. Og i kombinasjon med porøsiteten vil det foreliggende klebebånd gi både lys og luft adgang til den underliggende legemsdel. Det er ønskelig at huden holdes så nær sin natur-lige blottlagte tilstand som mulig.

En annen viktig konsekvens er at det kan skaffes klebebånd som er gjennom-trengelig for X-stråler. Man behøver ikke å fjerne plasterstrimler for å få klare rønt-genobservasjoner og fotografier, i motsetning til vanlige kirurgiske plastre som har tette klebemidler fylt med pigment av sinkoksyd.

Ennu et oppnåelig trekk er en ytre

(eksponert) overflate på det porøse klebende belegg som er meget glatt og endog kan oppvise glansfylte flater hvis de bely-ses og iakttas i en viss vinkel, selv om overflaten er av «matte» typen. Bruken av et tynt og bøyelig underlag som ikke er vevet, og som bærer et tynt, glatt belegg av klebemiddel, medfører et bånd som lett føyer seg, som er behageligere for patienten, og som gir mindre omfangsrike ban-dasjer. Det er ønskelig å bruke et klebemiddel som er aggressivt klebende, men som er mere gummiaktig og fastere enn vanlige klebemidler for plaster (som er fylt med myknere og pigmenter), og dette får man gjennom det før nevnte klebemiddel av akrylatpolymer.

Slike bånd ken lettere og mere bekvemt fjernes fra huden etter langvarig kontakt, og allikevel kan det lett legges på og fes-ter øyeblikkelig til huden med passende adhesjon når det trykkes på plass. Bruken av et ikke vevet, ikke strekkbart, fjærende fibrøst underlag som ikke strekker seg nevneverdig ved vanlig drag med hånd har den fordel at båndet vil bevare eller holde huden i sin opprinnelige stilling, og at strimlene ikke vil slappes. Dette er ikke tilfellet med vanlig kirurgisk plaster på tekstilbasis.

Den foreliggende fremgangsmåte kan brukes til å tilveiebringe mikroporøse belegg på vevete tekstilunderlag (medregnet den type som vanlig brukes i kirurgiske plastre). Men det kreves ikke vevete, tynne, ikke strekkbare porøse underlag for å oppnå det enestående kirurgiske plaster som har den tidligere omtalte kombinasjon av ønskete egenskaper.

Det underlag som foretrekkes er et ikke vevet, sammenpresset duk laget av innfiltrete tekstilfibre av stapel-rayon (eller tilsvarende), med en lengde på ca. 2,5 til 5 cm som forbindes ved å impregnere dem med et vannuoppløselig, gummiaktig, fiberbindende limstoff (såsom et gummiaktig akrylatpolymer-lateks) som dekker de enkelte fibre uten å fylle mellomromme-ne og binder dem sammen på kryssnings-punktene. Derved fremkommer en tynn, sammenfoldbar, ikke strekkbar, fjærende, vannresistent, gjennomskinnelig, porøs, kledelignende duk som er sterk og seig nok til bruk i kirurgisk plaster og allikevel kan rives med fingrene så at båndet kan legges på fra en rull uten at man behøver å klippe det.

Dette sammenhengende, ikke vevete nettverk av fibrøst underlag har et meget stort antall passasjer mellom fibrene pr. flateenhet, og det er meget porøst. Nett-strukturen i underlaget utfører en fysisk funksjon ved å medføre en overgang av det pålagte klebende belegg fra en ikke porøs til en porøs tilstand under fremstillingen av båndet ved den fremgangsmåte som nu skal beskrives, og den foretrukne ikke vevete type av underlag er særlig velegnet til å utføre denne funksjon.

I alle tilfelle legges det viskoelastiske, trykkfølsomme klebemiddel på det porøse stoffunderlag på en slik måte at det på dette fremkommer et kontinuerlig, bløtt, klebrig og viskøst belegg som inneholder en flyktig væske i en mengde som er liten nok til at man unngår vekevirkning eller gjennomtrengning av klébemidlet gjennom massen av porøst underlag, hvis det raskt tørers etter påføringen. Den flyktige væske er imidlertid til stede i et forhold som er stort nok til at det viskøse klebemiddelbelegg kan trenge ned i og binde seg til underlaget så det ved kapillariteten har en tilbøyelighet til å trekkes inn i porene. Videre tørring av dette halvtørre belegg av klebemiddel medfører progressivt tap av den gjenværende flyktige væske og en krympning av belegget. Disse kapillær-krefter og krympningen fremkaller en spenning i hver liten del av den viskoelastiske klebende film som dekker over en passasje i underlaget, og ved å gi etter for denne spenning danner filmen i seg selv en eller flere bitte små åpninger (porer). På denne måten danner hele det klebende belegg under tørringen av seg selv et uhyre stort antall tettsittende porer, hvilket gir en mikroporøs struktur i den klebende film som dog visuelt forblir kontinuerlig.

Båndets klebeevne reduseres ikke merkbart ved disse porers nærvær. Den viskoelastiske karakter hos klébemidlet hindrer porene fra å lukke seg selv om klébemidlet gjennom lengre tid er under press i en rull, og likeså når båndet brukes til klebing.

En bekvem måte til å gjennomføre prosessen går ut på at man først på vanlig måte lager en oppløsning av klébemidlet i tilstrekkelig oppløsningsmiddel (flyktig væske) til at man får en passende viskositet til belegging. Denne klebende opp-løsning legges så på et bærende underlag med en tett, ikke porøs, glansfull glatt overflate av ikke klebende natur, så at det lett kan skilles fra det klebende belegg i dets påfølgende halvtørre eller helt tørre-te tilstand. Som eksempel kan nevnes papir med glatt overflate belagt med polyethylen eller et silikonharpiks med de ønskete slippe- eller skilleegenskaper. Dette klebemiddelbelegg tørres delvis ved at båndet sendes gjennom en tørreovn eller over en oppvarmet trommel, og bringes i laminær kontakt med en overliggende bane av det porøse bærestoff. Det fremkomne «sand-wich»-bånd oppvarmes så straks videre for å fjerne gjenværende oppløsningsmid-del fra det klebende belegg. I løpet av denne tid får belegget av klebemiddel den ønskete porøse form, (som bevares i det ferdigtørrete produkt), og når tørrepro-sessen for helt å fjerne oppløsningsmidlet er fjernet, rulles båndet på en «jumbo-rull». Tørringen av det pålagte klebemiddelbelegg gjennomføres så raskt at klébemidlet forhindres fra å bløte opp eller slå gjennom hele tykkelsen av det porøse underlag. Det fordampende oppløsningsmid-del kan fritt unnslippe gjennom dette po-røse underlagsstoff. Tørringen av det klebende belegg mens det i alle stadier er i berøring med den ugjennomtrengelige, glatte og glansfulle overflate på bærestoffet medfører at det tørrete belegg av klebemiddel har en tett, glatt ytre overflate. Under den fase av tørringen som frem-bringer porøsiteten brytes den klebende kontakt med bærestoffet på de punkter hvor porene dannes. Dette muliggjøres av den ikke klebende overflate som tillater klebestoffet å trekke seg tilbake fra den der hvor porene dannes, mens de omgivende klebende flater fortsatt er i kontakt med bærestoffets overflate.

Denne tørrete, sammensatte bane rulles derpå av jumborullen, bærestoffet flåes av, og det klebemiddelbelagte stoff skjæres opp og rulles opp på seg selv til hånd-ruller av ønsket størrelse. Hvis man vil kan bærestoffet få bli på plass under oppskj se-ring og vikling for å lette den følgende håndtering av båndet, som når man drar bånd av fra en stor rull og (etter å ha fjernet bærestoffet) lager førstehjelpsbanda-sjer eller plastre som har en gaspute med eller uten medikamenter hengende ved den klebende overflate. Plaster med bærestoff kan også skjæres i strimler av ønsket lengde og pakkes og selges som plaster til å lukke sår, idet bærestoffet dekker den klebende overflate inntil det fjernes umid-delbart før plastret skal brukes.

Istedenfor å bruke et bærestoff ved fremstillingen av båndet (som nettopp beskrevet), kan man legge den klebende oppløsning på et vandrende endeløst støpe-bånd eller en trommel med polert ikke klebende overflate, slik som det er kjent fra filmstøpingindustrien. Etter en forbereden-de delvis tørring av det klebende belegg, legges stoffet som danner plastrets underlag på det klebende lag, og tørringen drives videre for å frembringe det porøse klebende båndprodukt. Det tørre produkt dras så fra beltet eller trommelen, hvorpå det enten direkte skjæres opp og vikles til håndrul-ler, eller det forenes med et ikke klebende dekkstoff med glatt overflate og behandles som foran omtalt. Det er klart at også disse fremgangsmåter fører til et plaster med glatt, klebende overflate.

Et annet alternativ går ut på å trekke det porøse underlagsstoff rundt en roterende, oppvarmet trommel som tjener som støtte og til oppvarmning. Den klebende oppløsning legges på stoffet mens dette hviler på trommelen, og det brukes en temperatur på denne som er høy nok til at belegget hurtig tørres før det får sjanse til å suges gjennom stoffets tykkelse. Det klebende belegg utvikler den ønskete pore-struktur mens båndet ennu er på trommelen. Det tørrete produkt behandles så som før nevnt. Ved dette siste alternativ tør-res belegget med klebemiddel mens dets ytre overflate er utsatt for atmosfæren, og det har ikke den grad av glatthet som kan oppnås når klébemidlet tørres i kontakt med en ugjennomtrengelig, skinnende glatt bærende flate som i de før beskrevne fremgangsmåter. Men man kan få frem en større glatthet ved å legge et skinnende glatt, ikke klebende bærestoff mot den klebende side av banen og vikle den opp til en rull som derpå lagres før den rulles ut og skjæres opp.

Ikke strekkbare bånd med ennu større lengde-strekkstyrke, som er særlig bruk-bare til strammebånd med stor styrke, kan tilveiebringes ved å innføre lineært forløpende, kontinuerlige (endeløse) rayon-filamenter eller lignende i det før omtalte ikke vevete underlagsstoff, for å få frem forsterkning i lengderetningen uten å tape den ønskete bøyelighet og porøsitet. Såle-des kan to fibrøse lag forenes slik at det mellom dem innlegges forsterkende fila-menter, hvorpå det sammensatte stoff så presses sammen og impregneres med det fiberbindende limstoff så man får et forenet, porøst underlagsstoff.

Man kan også lage passende fibrøse stoffer ved hjelp av våtleggings-(papir-maker) fremgangsmåter med stapelrayon-fiber eller andre tekstilfibre.

Det kan brukes kombinasjoner av sammenfiltrete fibre ay forskjellige typer, hvor en slik blanding f. eks. inkluderer termoplastiske bindefibre av polyestre, så at hvis det fibrøse stoff varmpresses eller kalandreres vil disse siste fibre mykne og bindde sammen eller forene den fibrøse struktur hos det porøse produkt.

Man kan også anvende underlag av porøs film, hvor båndet fortrinnsvis bør være forsterket med fibre for å oppnå tilstrekkelig styrke og mangel på strekk-barhet i forening med tynnhet og bøye-lighet. Hvis det brukes en mikroporøs film kan åpningene være for små til at de tillater gjennomtrengning av det delvis tør-rete klebemiddelbelegg som er pålagt. Ikke desto mindre vil det klebende belegg i seg selv utvikle en mikroporøs tilstand som er passende til å muliggjøre «pusting» gjennom det klebende lag, når oppløsningsmid-let videre fjernes ved den fortsatte tør-ring. Dette resultat skyldes åpenbart de spenninger som fremkommer i de enkelte bitte små deler av klébemidlet som ligger over porene i underlaget.

Eksempel.

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen videre ved å beskrive en foretrukken utførelse av det klebende bånd og fremgangsmåte til å lage det.

Stapelfiber av viskoserayon med en lengde i størrelseområdet 2,5 til 5 m dannes til et kontinuerlig løst nettverk ved hjelp av en garnettmaskin eller lignende, eller med en maskin til båndlaging (selges av Curlator Corp., Rochester, N.Y. under navnet «Rando-Webber»). En typisk bane er sammensatt av 1,5 denier fibre med 3,2 cm lengde slik at man i det ferdige produkt får en fibervekt på 40—55 g pr. m2. De ikke sammenbuntete fibre blir derved tilfeldig sammenfiltret til et løst og luftig lag hvor fibrene ligger i kryss over og under hverandre slik at de holdes sammen ved mekaniske og friksjonskrefter.

Dette løse fibervev føres så gjennom gapet på et par horisontale pressvalser, hvorav den nedre dypper ned i et vandig bad av fiberbindende gummiaktig lim-lateks. Dette fører til at det løse nettverk gjøres mere kompakt og får en stoffaktig tilstand, og at det blir fuktet og impreg-nert uten overskudd av limoppløsningen. Det vandrende bånd tørres så ved å passe-re over en rekke roterende oppvarmete tørresylindre som ligger under en ventilert hette med kunstig trekk, så at stoffet blir gjort enhetlig ved klebende sammenbin-ding av de sammenfiltrete fibre i kryss-ningspunktene ved hjelp av det tørrete limstoff, som også umerkelig dekker de enkelte fibre uten å fylle opp mellomrom-mene eller merkbart påvirker produktets porøsitet. Limingen hindrer også tufsing. Dette gir det porøse underlag som klébemidlet nu skal legges på.

De limstoffer som foretrekkes er la-tekser av akrylatpolymerstoff, disperger-bare i vann, som tørrer på fibrene til en ikke klebrig struktur. Slike er velkjent innen tekstilindustrien. Et passende eksempel er en vandig dispersjon som inneholder 46 vektsprosent faste stoffer av akrylatpolymer, og som fåes i handelen under navnet «Rhoplex B-15» fra Rohm & Haas Co. Dette fortynnes med vann til et limbad med en konsentrasjon av polymertørrstoff på omtrent 28 pst. Konsentrasjo-nen avpasses slik at det ferdige, tørrete tekstilstoff vil ha et polymerlimbelegg på mellom 30 og 70 prosent av stoffets sam-lete vekt, og helst omtrent like meget som fibervekten.

Dette gjennomsiktige, enhetlige, ikke vevete stoff har tilstrekkelig strekkstyrke, seighet, fj æring og manglende strekkbar-het til at det kan brukes til kirurgisk plaster, enda det er tynnere og bedre kan fol-des enn de vevete stoffunderlag til vanlige kirurgiske plastre. Allikevel gir det et bånd som kan rives med fingrene, og båndruller som kan brukes i vanlige holdere for trykk-følsomme klebebånd av den type som har et sagtakket avrivningsblad. Dette underlag er flere hundre ganger så porøst overfor luft som absorberende papirhåndklær, og det forstyrrer derfor ikke transpirasjon av luft og fuktighet gjennom klebebåndet, idet det er meget mere porøst enn klébemidlet. Dets limte fibre er ikke vannab-sorberende, og faktisk er de vannavstø-tende, hvilket vises ved at en dråpe vann anbragt på stoffets overflate ikke sprer seg ut over og fukter overflaten. Allikevel vil sårvæsker og sved som passerer gjennom det porøse klebemiddelbelegg lett absorberes i stoffets porøse kapillarstruktur, hvilket også fremmer transpirasjonen gjennom klébemidlet. Stoffets utmerkete våtstyrke forhindrer at det svekkes i vesentlig grad av absorberte væsker eller mens patienten vaskes.

Det trykkfølsomme klebemiddel som for tiden foretrekkes er en ren gummiaktig sampolymer av isooktylakrylat og akrylsyre i forholdet 94 : 6. Denne type er beskrevet i USA patent nr. 2 884 126 (28. april 1959). Den opprinnelige dispersjon av dette i et oppløsningsmiddel legges på en oppvarmet trommel, hvorfra det tørrete polymerstoff fjernes og oppløses på ny i en blanding av heptan og isopropylalkohol (70 : 30) til en 22 pst. oppløsning med en viskositet passende til belegging. Denne fremgangsmåte fjerner flyktige bestanddeler som stammer fra den opprinnelige polymeroppløsning.

Denne klebende oppløsning legges så på et vandrende underlag med uoppløse-lig, varmeresistent, skinnende glatt, klebningshindrende overflate (såsom et papir - underlag med et belegg av silikonharpiks som slippemiddel), idet vekten av det våte belegg avpasses så man får en tørr vekt på 25 gram pr. m2. Dette underlag med sitt belegg av vått klebemiddel trekkes straks av og føres gjennom en tørreovn med varm luft slik avpasset at etter en første tørring av klébemidlet til halvtørr tilstand legges det foran beskrevne underlagsstoff ned på klébemidlet og blir klebende laminert med dette. Man bruker fortrinnsvis en lufttem-peratur på 40—65° C. En for høy temperatur vil frembringe et svampet klebemiddelbelegg eller den gjør kontrollen vanskelig. Hensikten med denne prosess er å tørre klébemidlet delvis i en slik grad at man forhindrer en veke-effekt hos det overlagte porøse underlagsstoff, men allikevel behol-der nok oppløsningsmiddel i klébemidlet til å fremkalle den ønskete mikroporøse struktur etter lamineringen. Den porøsi-tetsgrad som oppnåes er grovt regnet om-vendt proporsjonal med oppvarmningsin-tervallet på dette trinn. I dette eksempel har man funnet det tilfredsstillende med en tørretid før lamineringen på ca. et halvt minutt ved 40° C under de betingelser som råder Men den optimale tid for enhver gitt fabrikkinstillasjon bør bestemmes ved for-søk, fordi den er avhengig av ovnsarrange-mentet og arbeidsforholdene. Man kan til-passe seg ved å variere hastigheten på båndet. Idet det fortsetter gjennom tørreovnen oppvarmes det laminerte «sandwich»-bånd videre for å utvikle mikroporestrukturen og derpå fullstendig å eliminere gjenværende oppløsningsmiddel og fullende tør-ringen. I dette eksempel har man fått tilfredsstillende resultater ved å sende den laminerte vev gjennom ovnsseksjoner i rek-kefølge slik innrettet at båndet oppvarmes til 40° C i 2 1/2 minutt så ved 65° C i 2 1/2 minutt, og endelig ved 95° C i 1 1/2 minutt.

Det fremkomne klebende bånd har en kalibertykkelse på 100 til 150 mikron. Det tynne belegg av klebemiddel (som strekker seg inn i det fibrøse underlag) utgjør ikke mer enn ca. 15 mikron av den totale tykkelse.

Det er å foretrekke at man derpå gir den blottlagte overflate på underlaget et dis-kontinuerlig limlag med lav klebrighet for å beskytte de utsatte fiberoverflater uten vesentlig å nedsette porøsiteten. Dette lim-belegg på fibrene er så ytterst tynt at det knapt kan merkes. Denne baksideliming med lav adhesjon resulterer i en fibrøs bak-side med nedsatt adhesjon overfor det klebrige trykkfølsomme klebemiddel og gjør det mulig å lage plastruller uten be-skyttende mellomlegg som kan rulles ut med mindre anstrengelse enn hvis denne liming av baksiden ble sløyfet. Adhesjonen er imidlertid stor nok til å gi tilstrekkelig vedhefting mellom overliggende viklinger av plastret som når det skal brukes til fast-hefting. Et foretrukket limstoff til baksiden er en urethan-sampolymer (carba-mat) av polyvinylalkahol og oktadecyliso-cyanat. Dette gir en vannuoppløselig og hydrofob liming på fibrene.

Etter tørring av denne bakre liming rulles båndet, belagt med klebemiddel og montert på sitt underlag, opp på store jumboruller, og er klar til den følgende oppdeling til plastruller av ønsket lengde og bredde. Tekstilstoffet i plastret er av en slik natur at båndet kan skjæres opp med rette, ikke oppflossete kanter. Båndet har et belegg av klebemiddel som er gjennomsiktig og er i høy grad gjennomskinnelig, så at hvis det festes på et trykt papir kan man lese trykket gjennom det. Dette plaster kan steriliseres når det måtte ønskes, for eksempel med damp, ved stråling, eller ved oxyethylenoxydgass ved en temperatur mellom værelsestemperatur og 80° C. Ste-rilisering er ønskelig når man skal lage plasterstrimler (f. eks. til lukking av sår) montert på et underlag og brakt i handelen i sterile pakninger.

Porene i klebemiddellaget varierer tilfeldig i størrelse og ligger i diameter mellom 1 og 100 mikron, idet enkelte porer lei-lighetsvis overstiger dette siste tall. Porer under 20 mikron i diameter gir omtrent 50 pst. av hele porevolumet. Transpirasjons-porøsiteten i plastret er slik at den gir en gjennomgangshastighet for vanndamp som er større enn perspirasjonshastigheten i menneskehud under vanlige forhold. Det porøse belegg av klebemiddel er hydrofobt, men (likesom hos andre klebemidler) i stand til å mykne og svelle ved langvarig berøring med flytende perspirasjon. Men fordi perspirasjonen transpirerer gjennom porene er det meget mindre tendens hos klébemidlet til å mykne eller miste sin klebrighet ved langvarig kontakt med pers-pirerende hud enn hvis man bruker en vanlig klebemiddeltype som ikke er porøs. Perspirasjonen fra den underliggende hud kan gå gjennom klebemiddelbelegget enten som damp, eller som en væske som absorberes av den porøse kapillarstruktur i underlaget og fordamper derfra. I ethvert tilfelle holdes huden tørr under vanlige forhold. Dette medfører at plastret holdes på plass, og huden bevares i sin opprinnelige tilstand. Dette er særlig viktig når det dreier seg om plaster til lukking av sår, dvs. båndstrimler som brukes til å lukke snitt eller sår og holde dem lukket mens de gror, hvorved man i mange tilfelle kan unngå suturer.

Andre trekk ved dette nye kirurgiske plaster er: Det kan rulles ut fra en rull uten mellomlegg med meget mindre kraft enn vanlig plaster, en fordel som er særlig fremtredende hvis man sammenligner plastre som har ligget lagret i lengre tid etter fremstillingen før de brukes. Denne egenskap, i forening med at plastret kan rives av med fingrene, letter i høy grad på-leggingen på legemet, særlig til festefor-mål. Båndet kan håndteres både med bare fingrene og med gummihansker på fingrene uten noen fare for klebing, og det fører ikke til at gummihanskene rives opp slik som det undertiden hender med alminnelig plaster. Hvis de klebende flater på en plasterstrimmel slumper til å komme i kontakt med hverandre kan man lett skille dem, og det skjer ingen forvridning av plastret.

De følgende data for laboratorieprøver illustrerer kvantitativt den høye gjennom-trengningsevne for vanndamp hos det foreliggende klebende plaster: Det brukes en flat rektangulær prøve-skål av messing med vertikal sidevegg med en bred, flat, utoverbrettet øvre omkrets. De innvendige dimensjoner er 10,16 x 2,54 cm og 2,54 cm dybde, så at det fremkommer en vanndamptransmisjonsflate på 25,8 cm2. Prøvestykkene av plaster eller annet arkformig materiale skjæres i rek-tangulære stykker på 5,0 x 12,7 cm. Bun-nen av skålen dekkes med granulert vann-fritt kalsiumklorid. Prøvestykket festes over åpningen så det ligger flatt, og når det gjelder trykkfølsomt bånd klebes det til flensen med tilstrekkelig fingertrykk til å gi fullstendig lukking. Eventuelle ikke klebende prøvestykker som brukes til sam-menligning festes til flensen med klebebånd. Skålen med den påsatte prøve veies og settes så straks inn i et fuktig skap ved en temperatur på 37,78° C og en relativ fuktighet på 90—95 pst. Etter en forsøks-tid på 20 minutter tas skålen ut og veies. Den settes så tilbake i det fuktige skap i 20 minutter til, fjernes og veies. Vektøkningen i løpet av eksponeringstiden representerer den fuktighet som er vandret gjennom prø-ven. Verdiene omregnes til tall som angir vanndampgj ennomgangshastigheten ut-trykt i gram pr. flateenhet i løpet av 24 timer. De verdier som er basert på enten 20 eller 40 minutters eksponering bør stem-me innen en 10 pst. grense. De hastighets-tall som er gjengitt nedenfor er avrundete tall basert på gjennomsnittet av flere prø-ver med hver type.

Følgende ble sammenlignet: (1) Åpen prøveskål (intet prøvestykke). (2) Porøse båndunderlag som beskrevet i dette «Eksempel» (uten klebemiddel). (3) Klebende bånd fremstilt overensstem-mende med eksemplet. (4) Alminnelig kirurgisk klebende plaster-bånd på tøy innkjøpt på et apotek. På grunn av den høye grad av ugjennom-trengelighet i dette tilfelle og fuktig-hetsabsorbsjonen i tøyunderlaget, ble skålen med den påsatte prøve først kondisjonert ved å settes i det fuktige skap i 24 timer, så veiet, derpå satt i skapet i 48 timer, veiet på ny, og vekt-differansen omregnet til vanndampgj ennomgang i gram pr. flateenhet i løpet av 24 timer.

Resultatene er gjengitt i tabellen.

Det rene akrylatpolymer-klebemiddel i dette eksempel er i seg selv aggressivt klebende og trykkfølsomt, og det krever derfor ikke noen tilsetning av myknere eller kleb-ningsfremmende harpikser til å forøke klebrigheten. Klébemidlet er videre ikke oksyderbart og trenger derfor heller ikke noen tilsetning av antioksydasjonsmiddel. Polymerlimet og fibrene i stoffunderlaget inneholder ingen myknér som, hvis en slik var til stede, kunne vandre inn i klébemidlet og gjøre dette irriterende for huden. Ved utstrakt bruk av dette plaster og ved hudlapprøver er det blitt vist at dette plaster er relativt ikke-irriterende for huden sammenlignet med de komposisjoner av myknet gummiharpiks-sinkoksyd som brukes i kirurgiske plastre. Under et praktisk prøveprogram ble det funnet at mange per-soner tåler det foreliggende plaster selv om de er høyst følsomme overfor vanlige plastre.

Et eksempel på et lignende akrylatpolymer-klebemiddel er en 92,5 : 7,5 sampolymer av 2-ethylhexylakrylat og akrylsyre, dispergert i et blandet oppløsnings-midel 50: 50 av ethylacetat og heptan til en viskositet passende for belegging. Andre eksempler på klebemidler av akrylatpoly-mere er: en methylisoamylakrylathomo-polymer; en 75:25 sampolymer av 2-ethyl-butylakrylat og ethylakrylat, fortrinnsvis tverrforbundet med en liten del diamyl-ethylendiamaleat. Man kan imidlertid også bruke pasende blandinger av gummiaktige polymerstoffer og harpikser som gir klebrighet (fri for flytende myknere). Man kan også bruke vandige dispersjoner av klebemidler, idet prosessen ikke krever at klébemidlet må være dispergert eller opp-løst i en organisk væske. Anvendbarheten av den plastertype som er tilveiebrakt ved oppfinnelsen er ikke begrenset til kirurgiske formål omfattende kontakt med den menneskelige hud, og til slike andre an-vendelser behøver man ikke oppfylle de strenge krav som stilles i kirurgien.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av «pustende» trykkfølsomt klebebånd med et porøst underlag bærende et tilsynelatende kontinuerlig, men likevel porøst belegg av klebemiddel, karakterisert ved at det på det porøse underlag legges en kontinuerlig viskost belegg av en delvis tør-ret oppløsning av et vannuoppløselig viskoelastisk trykkfølsomt klebemiddel inneholdende en flyktig væske, idet mengden av den flyktige væske er slik at det pålagte belegg av klebemiddel trenger inn, men ikke gjennom det porøse underlag, og at nevnte klebemiddelbelegg deretter straks tørres inntil det er fullstendig tørt, hvorved det utvikles en mikroskopisk tilstand i klebemiddelbelegget, slik at det klebende bånd muliggjør «pusting».

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, hvor det porøse underlag er et sammenpresset nettverk av sammenfiltrete tekstil-stapelfibre forenet ved et vannuopp-løselig fiberbindende gummiaktig limstoff, og med en gjennomskinnelig porøs nettverkstruktur, karakterisert ved at et hjelpeunderlagsbånd med en skinnende glatt klebningshindrende overflate beleg ges med en oppløsning i et flyktig oppløs-ningsmiddel av et vannuoppløselig viskoelastisk trykkfølsomt klebemiddel, at det fremkomne belegg av klebemiddel delvis tørres, og at oppå dette legges nevnte po-røse underlagsstoff i laminær kontakt, hvorpå belegget av klebemiddel tørres videre for å fremkalle den mikroporøse tilstand i klebemiddelbelegget, som mulig-gjør «pusting» gjennom det tørrede klebebånd når nevnte hjelpeunderlag fjernes.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 2, karakterisert ved at klebemid-deloppløsningen utelukkende består av en flyktig væske og et viskoelastisk trykkføl-somt klebende polymert stoff, som ved tør-ring danner et transparent klebemiddel og fritt for åndre bestanddeler.