NO139554B - Oppdelingsanordning for endeloesformularer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår oppdelingsanordninger

for oppdeling av endeløsformularer til kontor- og forretnings-bruk. Oppdelingsanordninger av denne art er kjent fra U.S.

patenter nr. 3-229.631, 3.231-268 og 3-^93-156.

Økende arbeidsomkostninger har ført til at et stort antall forretninger og foretak har søkt etter mer automati-

serte måter til håndtering av forskjellige sider av deres drift, innbefattende håndtering av papirer og dokumenter, lønningsbokholderi etc. Som et resultat av dette har man sett et betydelig oppsving i anvendelse av endeløsformularer fordi disse lett kan tilpasses automatisk utstyr. Endeløsformularer består av en typisk form av en eller flere langstrakte papir-baner som er forsynt med tversgående svekningslinjer mellom formularene. Når endeløse f ormularer.vier ferdige, f. eks. ved at de er forsynt med tekst eller informasjoner, er det ofte behov for å bryte de sammenhengende endeløse formularer opp i enkeltformularer for utsendelse, postlegging eller liknende.

Det er kjent å anvende en■oppdelingsanordning for å skille enkeltfbrmularene fra hverandre, og oppdelingsanordninger som er tilgjengelige på markedet er blitt anerkjent for dette formål. Dette gjelder de oppdelingsanordninger som er beskrevet i de ovenfor nevnte U.S. patenter. Med det stadig tilbakevend-

ende ønske om økt automatisering sammen med dagens ønske om trygge arbeidsforhold for den som betjener slikt utstyr, fore-ligger det imidlertid et klart behov for nye og forbedrede oppdelingsanordninger.

Ved de kjente oppdelingsanordninger er oppdelingsmekanismen skjult under et deksel, og som regel kan oppdelingsanordningen ikke kjøres med åpent deksel av sikkerhetshensyn. Oppdelingsanordninger! har imidlertid uttakbare trykkeanord-ninger og en uttakbar trykkerulle, og hvis oppdeleren kjøres med trykkeanordningen og trykkerullen i uriktig stilling vil dette føre til skader på de forskjellige komponenter. Ved tidligere kjente anordninger er det derfor nødvendig visuelt å kontrollere låser og brytere slik at man kan forsikre seg om at de nevnte komponenter står riktig før oppdeleren settes igang. Hvis denne kontroll ikke blir gjort eller kanskje ikke blir gjort tilfredsstillende, forelå det derfor muligheter for at komponentene var i gal stilling og dermed oppsto det fare for skader.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å oppheve denne ulempe, noe som er oppnådd ved at låser for komponentene samvirker med dekslet når dette beveges til sin normale lukkestilling under bruk. Hvis dekslet kan lukkes er låsene og dermed komponentene stilt riktig og det er ikke behov for visuell kontroll med dette. Hvis dekslet dessuten har automatisk fastlåsing ved ingangsetting har man ingen muligheter for å kjøre oppdeleren uten at trykkenheten står riktig fordi lokket må lukkes for å få satt oppdeleren i drift, og ved denne lukning sørges det samtidig for låsing av trykkeenheten. Trykkeenheten er uttagbar slik at den kan skiftes ...u-t -stter behov, og låsere for fastlåsing av enheten i riktig stilling blir manuelt betjent med håndtaksdeler som ligger i bane for dekslet slik at låsene hvis de ikke er manuelt låst når trykkeenheten er på plass, automatisk vil låses når dekslet låses.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser, i perspektiv, en oppdelingsanordning utført i henhold til oppfinnelsen med deler gjennombrutt for oversiktens skyld,

fig. 2 viser oppdelingsanordningen sett fra siden

med visse komponenter fjernet for å vise drivmekanismene,

fig. 3 viser, sett ovenfra, en del av oppdelingsan-ordningens innmatningsende,

fig. 4 viser et vertikalt snitt tatt stort sett etter linjen 4-4 på fig. 3,

fig. 5 viser, i forstørret målestokk, en trykkeenhet som kan anvendes sammen med oppfinnelsen,

fig. 6 viser et vertikalt snitt som er tatt stort sett etter linjen 6-6 på fig. 5,

fig. 7 viser, sett fra siden, et bruddstykke av en forankringsanordning,

fig. 8 viser en del av oppdelingsmekanismen og inn-stillingsanordningen,

fig. 9 viser, sett ovenfra, en transportør og en del av en stablemekanisme,

fig. 10 viser, i forstørret målestokk, et bruddstykke av et styresegment i stablemekanismen,

fig. 11 viser oppdelingsanordningen sett fra siden

og bakfra med visse deler fjernet for oversiktens skyld og

fig. 12 viser et skjema for det elektriske styre-system for oppdelingsanordningen, og omfatter fig. 12A, 12B og 12C som skal settes sammen etter hverandre fra venstre mot høyre.

I den utførelse oppdelingsanordningen har i henhold til oppfinnelsen og som er vist på tegningene, særlig på fig. 1 og 2, omfatter den et hus som er generelt betegnet med 10, og det har en innmatningsende som generelt er betegnet med 12,

samt en utmatningsende med det generelle henvisningstall 14.

Huset inneholder en rekke komponenter som vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende, og disse komponenter fast-legger en bane for formularenes bevegelse fra en innmatnings-hylle 16 ved innmatningsenden 12 til en stablehylle 18 ved utmatningsenden 14. Hyllen 18 er bygget opp med en flerhet av bøyler som beskrevet mei- i detalj i U.S. patent nr. 3-493-156.

Huset 10 er, som vist på fig. 1, åpent oventil og motstående sider av dette er forsynt med kanaler. 20 som åpner innad (bare en er vist) for et forskyvbart glassdeksel 22. Ved å bevege dekslet 22 i kanalene 20 kan huset 10 åpnes eller lukkes slik at den som betjener oppdelingsanordningen får adgang til oppdelingskomponentene for innstilling av disse eller for å rette på eventuelle feil.

På fig. 1 er det ved innmatningsenden 12 og inne i huset 10 vist to trekke- og trimmeanordninger som generelt er betegnet med 24, og som stort sett er utført i henhold til det som er beskrevet i norsk ansøkning nr. 752112.

Trekke-trimmeanordningene 24 er fortrinnsvis bygget

1 henhold til en annen utførelsesform som er beskrevet i den nevnte ansøkning, slik at oppdelingsanordningen blir i stand til å bryte av margene.

Videre er det i den nevnte ansøkning truffet foran-staltninger for uavhengig innstilling av hver av trekke-trimmeanordningene 24 på tvers av endeløsformularenes bevegelsesbane for tilpasning til forskjellige bredder av denne.

Formular som påvirker trekke-trimmeanordningene 24 ledes mot en innmatningsrulle 26 med friksjonsdrift. Rullen 26 gir friksjonsdrift av formularene og er spesielt nyttige når formularene som skal deles opp ikke har perforerte styremarger slik at de kan drives gjennom oppdelingsanordningene med trekke-delen av trekke-trimmeanordningene 24. iLullen 26 tjener også som en trykkerulle for en uttakbar trykkeenhet som generelt er betegnet med 28. Som man ser kan trykkeenheten 28 lett anbringes i apparatet når det er ønskelig med trykt tekst på formularene og trykkeenheten kan like lett tas ut. En del av trykkeenheten 28 utgjøres av en uttakbar svertedel som generelt er betegnet med 30, og som vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende.

Etterat de har passert over rullen 28, mates formularene inn i maskinens oppdelingsseksjon som er generelt betegnet med 32. I oppdelingsseksjonen 32 blir endeløsformularene delt opp i enkeltformularer som føres til en transportør, generelt betegnet med 34, der de samles i taklagt tilstand. Transportøren 34 fører på sin side de enkelte formularer til en ledeanordning som generelt er betegnet med 36, og som vil føre formularene videre til et stablebord 18 der de samles i stablet tilstand.

Drivkraft for trekke-trimmeanordningene 24, trykkeenheten 28 og oppdelingsseksjonen 32 fås fra en hoveddrivmotor 40 som godt kan være montert i huset 10. Som best vist på fig. 2 driver motoren 40 en remskive 42 som ved hjelp av en rem 44 driver en dobbeltskive 46 på en aksel 48. Akselen 48 overfører i sin tur kraft til oppdelingsseksjonen 32.

En rem 50 som er lagt rundt den dobbelte skive 46, driver en ytterligere dobbeltskive 52. En rem 54 løper fra skiven 52 til en skive 55 og en skive 56. Skiven 56 er montert på en aksel 58 som har et tannhjul 60 i inngrep med et tann-

hjul 62 på en aksel 64. Skiven 54 sitter på en aksel 66.

Akselen 66 driver trekkelementene i trekke-trimmeanordningene mens akselen 58 driver trimmerne i trekke-trimmeanordningene 24. Som man ser på fig. 3 har akselen 66 på motstående side av huset en skive 68 som, ved hjelp av en rem JO, driver en skive 72 som på sin side er tilsluttet drivrullen 26 for å

drive denne.

På motstående sider av innmatningsrullen 26 og nær sidene av huset 10, på innsiden av dette, finnes det tannhjul 74 som skal rotere sammen med rullen 26, og er innrettet til å komme i inngrep med tannhjulet på trykkeenheten 28 slik det vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende. I huset 10 finnes en knapp 80 som er tilknyttet akselen 64. Konstruksjonen er slik at knappen er bevegelig på akselen 64, og i én stilling på denne er i drivforbindelse med akselen. I en annen stilling er knappen 80 frikoplet fra akselen 64. Bryteranordningen (som ikke er vist på fig. 3) er anordnet for å gi signal når knappen 80

er koplet til akselen 64.

Under oppstilling av maskinen kan knappen 80 beveges til en stilling hvori den er koplet til akselen 64 og så dreies manuelt for å dreie de forskjellige drivkomponenter i det ovenfor beskrevne' drivsystem som hjelper under oppstillingen. ..Som vls:t på fig. 3 og 4 har innmatningsenden 12 for oppdelingsanordningen metallblikkflater 84 som sammen med de tidligere beskrevne og i det følgende beskrevne komponenter, fast-legger bevegelsesbanen for endeløsformularene. Ved et punkt finnes en åpning 86 som står slik at en del av rullen 26 kan stikke svakt over åpningen for å komme i anlegg mot formularene som beveger seg i banen. Det er ønskelig at stillingen av rullen 26 i åpningen 86 er regulerbar for at man skal få riktig anlegg mellom rullen 26 og formularene som følger banen og, når trykkeenheten anvendes, vil denne innstillingsmulighet regulere trykkgraden for trykket på formularene. I denne forbindelse skal det minnes om at rullen 26 også anvendes som en trykkerulle for trykkeenhet.

For dette formål er rullen 26 lagret i lagerblokker.88 (bare en er vist) som.kan beveges vertikalt i styringen 90.

En aksel 92 er lagret på motstående sider av huset 10, og har en eksenterskive 94 ved hver ende i inngrep med den tilhørende av lagerblokkene 86.

En ende av akselen 92 har et tannhjul (ikke vist) som er

i inngrep med et snekkehjul 96 (fig. 3) som sitter på enden av en aksel 98. Den ende av akselen 98 som vender fra tannhjulet 96 har et sylindrisk tannhjul 98 i inngrep med et snekkehjul 100 som på sin side sitter på en aksel 102. Akselen 102 stikker inn i det indre av oppdeleren og har en knapp 104. Derved vil man ved å dreie på knappen 4 dreie akselen 92- for å dreie eksenterskivene 9 4 og derved heve eller senke rullen 26 i forhold til åpningen 86.

Det skal nu vises til fig. 1 og 3-7 og den uttagbare trykkeenhet 23 vil bli beskrevet mer i detalj. Trykkeenheten har en ramme med et par endedeler 110 som er forbundet med hverandre med tre aksler 112, 114 og 116. Lengden av akslene 112, 114, 116 er slik at rammen strekker seg over den innvendige bredde av oppdeleren.

En aksel 118 strekker sec mellom endedelene 110 og er lagret i disse. Akslen 118 har en trykkvalse 120 av en eller annejn hensiktsmessig konstruksjon som, som vist på fig. 6,

er tilstrekkelig nær inntil ru_len 26 til at endeløsformularer kan påtrykkes tekst eller tegn som sylinderen 120 bærer. Det er her klart for fagfolk at trykkingen kan foregå ved hjelp av tegn på sylinderen 120 som er/påf#rt trykksverte, eller ved såkalt "knusetrykking".

En ende av akselen 118 har et tannhjul 122 som er i inngrep med ett av tannhjulene 74 når trykkeenheten 28 er på plass i oppdeleren.

Hver av endedelene 110 har en bevegelig lås med en arm 130. Armen 130 har en langstrakt buet spalte 132 mellom sine ender hvori det stikker inn en pinne 134. Enden av armen 130 under spalten 132 har en krokliknende låsedel 136 som er innrettet til å hake rundt en pinne 138 festet til huset, når armen 130 er i den stilling som er vist med heltrukne linjer på fig. 5.

Den ende av armen 130 som vender fra låsehaken 136 innbefatter et håndtak 140 ved hjelp av hvilket trykkeenheten 28 manuelt kan låses på plass.

Som vist på fig. 5 er låsearmen 130 bevegelig til en stilling som er vist med stiplede linjer og hvori håndtakenden 130 stikker tilstrekkelig høyt over endeplaten 110 til å kunne komme i anlegg med dekslet 22 når dette føres til venstre som vist på fig. 5, det vil si mot innmatningsenden 12.

Skulle trykkeenheten 28 bli anbrakt i oppdeleren, men kanskje ikke fastlåst i denne, vil på grunn av konstruksjonen, armen og de øvrige låsedeler bli beveget til den heltrukne stilling på fig. 5 når dekslet 22 lukkes, hvorved trykkeenheten fastlåses på plass.

Videre kan oppdeleren som man vil se ikke arbeide kontinuerlig uten at dekslet 22 er lukket. Dette sikrer således at trykkeenheten 28 vil være låst på plass til enhver tid når oppdeleren arbeider sammenhengende.

Som vist på fig. 3 og 4 kan styrekanaler 150 anbringes

inne i oppdeleren hus 10 og de skal styre ikke viste pinner for styring av en heller ikke vist nedtrykningsanordning med ruller som skal holde papiret nede i riktig posisjon når trykkeenheten 28 ikke benyttes.

Fig. 1 og 5-7 viser også den uttagbare sverteanordning 30 mer i detalj. Denne omfatter et hus 150 med et hvelvet parti for uttagbar anbringelse av en sverterull 152 som er lagret på

en aksel 154. En eller annen passende låsmekanisme 156 som er hengslet i huset med en pinne 158, kan anvendes for å ligge an mot akselen 154 slik at sverterullen 152 holdes fast på plass i huset. Det er fordelaktig å ha to låsmekanismer 156, en på

hver side av huset.

Huset har også en hakeliknende utformning 160 som kan

hekte rundt den aksel 114 som utgjør en del av rammen for trykkeenheten 128. Husets sidevegg er også en halvsirkelformet for-dypning 162 som en del av akselen 112 kan innføres i.

Låsedelen 164 er lagret i huset på en eller annen hensiktsmessig måte og har en hakeliknende ende 166 som kan svinge om en akse som er konsentrisk med den langsgående akse av akselen 112 når huset 150 sitter på trykkeenheten 28. I denne stilling åpner den hakeliknende ende nedad for fri innføring av akselen 112.

Låsedelen 164 ved den ende som vender fra den hakeliknende del 166 har et håndtak 168. Når håndtaket 168 står i den stilling som er vist med heltrukne linjer på fig. 7, vil den hakeliknende endedel 16 6 ligge rundt en del av den nedre side av akselen 112 for derved å låse sverteanordningen 30 på plass. Når håndtaket føres til den stilling som er vist med stiplede linjer på fig. 7 kan sverteanordningen 30 settes på plass på trykkeenhetens 28 ramme eller fjernes fra denne.

Man vil også se på fig. 7 at når håndtaket 16 8 er i den stiplede stilling svarende til frigjøring av de låser som tillater uttagning av sverteanordningen 130/ er håndtaket også i en stilling som kan samvirke med dekslet 22 når dette føres til venstre mot innmatningsenden av oppdeleren. Ved dette anlegg vil ytterligere bevegelse av dekslet 22 føre til at låsen 164 beveger seg til den stilling som er vist med heltrukne linjer på fig. 7. Som en følge av dette kan oppdeleren ikke arbeide sammenhengende med sverteanordningen 30 i ulåst stilling på trykkeenheten 28.

På fig. 1 vil man se at når endeløsformularer kommer ut fra trykkeenheten 28, rettes de mot styreanordningen 170 som utgjør en del av oppdelerens oppdelingsanordning 32. Styrings-anordningene 170 innbefatter fortrinnsvis ettergivende under-støttede bånd 172, noe som er vel kjent..

Formularene styres av styreanordningene 170 til et første sett deleruller 180 som drives med en første periferihastighet. Fra det første sett ruller 180 leder styreanordningene 170 formularene til et neste sett deleruller 182 som drives med en større periferihastighet enn rullene 180, noe som også er vel kjent. Dette forhold får endeløsformularene til å dele seg opp i enkeltformularer langs de tversgående svekningslinjer formu-larbanen har.

Av hensyn til endeløsformularer der enkeltformularene

har forskjellige lengder, er ett sett deleruller bevegelig i forhold til det annet sett i en retning parallelt med bevegelsesbanen for formularene. I den foretrukne utførelsesform er det første sett deleruller 18 lagret på denne måte ved hjelp av en hensiktsmessig utformet vogn 184.

Som best vist på fig. 2 og 8 er de indre sidevegger av huset 10 forsynt med langstrakte spalter 186 som akslene for delerullene 180 stikker gjennom og spaltene 186 tillater den nevnte bevegelse av delerullene 180. På en side av oppbygningen har vognen 184 en motor 180 som driver et snekkehjul 190 gjennom et reduksjonsgir 192. Snekkehjulet 190 står på sin side i inngrep med et tannhjul 19 2 som dessuten er i inngrep med den tannstang som er skjematisk vist ved 19 4 på fig. 8.

Det man oppnår med denne konstruksjon er at delerullene

180 kan beveges mot og bort fra delerullene 182 for tilpasning til forskjellige formularlengder.

Som nevnt tidligere drives deleseksjonen 32 og særlig rullene 180 og 182 av skiven 42. En eller annen hensiktsmessig forbindelse kan anvendes mellom en aksel 19 6 som drives av skiven 42, og akslene som bærer rullene 180 og 182 slik at minst en rulle i hvert par drives med det rette periferihastighets-forhold som er nevnt tidligere. For eksempel kan det for dette formål anvendes det overføringssystem som er beskrevet i U.S. patent nr. 3.493.156.

Som vist på fig. 1 vil, når formularene kommer fra det annet sett deleruller 182 være delt opp i individuelle formularlengder og vil bli rettet mot et nyp mellom flere ruller 200

som ligger over sammenhengende remmer 202. Disse utgjør en del av transportøren 34. Rullene 200 er lagret med braketter 204

som er glidbare for innstilling på tverrdeler 206 som er festet til sidedelene 208 i en vogn. Nypet mellom rullene 200 og remmene 202 skal holde enkeltformularene i riktig stilling i taklagt form på remmene 20 2 for avsluttende transport til stablebordet 18.

Vognen med sidedelene 208 er anbrakt i huset slik at den kan beveges frem og tilbake parallelt med formularenes bevegelsesbane. Formålet med dette er å justere transportseksjonen 34 slik at den kan tilpasses forskjellige lengder av enkeltformularene i endeløsformularet som deles opp, ved å forflytte plaseringen av nypet mellom rullene 200 og remmene 202 i forhold til det siste par deleruller 182.

Som vist på fig. 2 og 9 er en langstrakt arm 220 lagret

ved 222 til huset 10. Den øvre ende av armen 220 er svingbart og glidbart forbundet med en av sidedelene 208 ved hjelp av en bolt 224. Som en følge av dette vil når vognen med sidedelene 208 beveges frem og tilbake over transportremmene eller -båndene 202, stillingen av armen 220 forandre seg om svingepunktet 222.

Et ledd 226 er svingbart forbundet ved hjelp av en pinne 228 til armen 220 like over svingepunktet 222 og er videre svingbart forbundet med et ledd 232 ved hjelp av en pinne 230. Leddet 232 er så stivt forbundet med akselen 234 for et potensiometer 236 (fig. 12),og formålet med dette vil bli nærmere beskrevet i det følgende.

Transportseksjonen 34 avsluttes med ruller 240 som er lagret på en hensiktsmessig måte og som remmene eller båndene 202 løper rundt. Ett sett av rullene 240 drives av en motor 242 (fig. 12) slik at øvre løp av remmene 202 beveger seg fra venstre mot høyre sett på fig. 1.

Som nevnt er vognen med sidedelene 208 bevegelig mot og bort fra det siste par deleruller 182. I henhold til oppfinnelsen skal denne bevegelse være kraftdrevet. Som vist på fig. 2 og 9

er skiver 250 og 252 lagret i huset 10. På fig. 2 ser man at en kabel 253 med hensiktsmessige midler er festet til vognen 184 som, som forklart tidligere, er bevegelig sammen med det første par deleruller 180, og kabelen er lagt rundt skivene 250 og 252. En forbindelsesbrakett 254 er festet til en av sidedelene 208

og er dessuten forbundet med kabelen 253. Når således vognen 184 drives i den ene eller annen retning av motoren 188, vil vognens sidedeler 208 bli beveget like langt, men i motsatt retning.

Om det ønskes kan man i forbindelse med braketten 254 ha

en fininnstilling for orientering av vognens sidedeler 208 i forhold til delerullene.

På fig. 1 vil man se at en av sidedelene 208 har en optisk føler 260 som er en sammensatt lyskilde og fotocelle. Som vist på fig. 9 har den motstående sidedel.208 en reflekterende flate 262. Resultatet av dette er at lys-:som sendes ut av den optiske føler 260 normalt vil bli rettet ;på tvers av deleren like over formularenes bevegelsesbane og vil treffe den reflekterende flate 260, for deretter å komme tilbake til fotocelledelen i den optiske føler 260. Dette utgjør en detektor for påvisning av sammen-hopning av formularene når de enkelte formularlengder ikke ligger riktig taklagt på transportøren 34.

Fig. 1, 2 og 9 viser en papirleder 36 mer i detalj. En aksel 264 er lagret i endedelene 208 og har en vinge 266 som står slik at den ligger i anlegg mot toppen av en stabel av enkeltformularer som er stablet på stablebordet 18. Sidedelene 208 bærer også en gaffelliknende anordning 268 med nedadrettede tenner 270. Idet de enkelte formularlengder forlater transportøren 34 slår de an mot vingen 266 og tennene 270, og de to virker slik at de vertikalt stabler de enkelte formularlengder på bordet 18.

Vingen 266 skal i tillegg til at den orienterer formularene på bordet 18, tjene som en føler for bestemmelse av posisjonen av det øverste av formularene i stabelen i forhold til enden av transportøren 34, og formålet med dette vil bli beskrevet nærmere i det følgende.

Som vist på fig. 10 stikker en del av akselen 264 gjennom en av endedelene 208, og har et par kammer 274 og 276 som roterer sammen med akselen. Til endedelen 208 er det festet en første mikrobryter 280 med en påvirkningsanordning 282 i be-røring med kammen 274, og en ytterligere mikrobryter 284 med en påvirkningsanordning 286 i berøring med kammen 276.

Stillingen av kammene 274 og 276 i forhold til påvirk-ningsanordningene 282 og 286 er slik at når det øverste formu-laret i stablen er for nær enden av transportøren for riktig stabling, vil en av bryterne 280 og 284 slutte den tilhørende krets fordi vingen 266 beveger seg oppad om svingepunktets akse som er fastlagt av akselen 264. Hvis på den annen side det øverste formular i stablen er for langt fra transportøren for riktig stabling vil vingen 266 svinge ned og derved dreie kammene 274 og 276 i den annen retning, hvorved den annen av bryterne 280 og 284 slutter dennes tilhørende krets. Man skal også merke seg at kammene og bryterne er anbrakt slik at når vingen 266 føler at det øverste formular i stablen er i riktig stilling i forhold til transportøren for den best mulige stabling vil ingen av bryterne 280 eller 284 bli påvirket.

Som vist på fig. 1 og 11 er en plate 300 montert slik at den kan bevege seg opp og ned i huset 10 ved utmatningsenden. Passende ruller og baner kan anvendes ved opphengning av platen 300 for dette formål. Stablebordet 18 er festet til platen 300 med hensiktsmessige midler slik at det kan beveges sammen med platen.

En vertikal rammedel 30 2 {fig. 11) har lagre ved motstående ender av aksler 304 og 306. Akslen 304 har et kjedehjul 308 mens akselen 306 har et kjedehjul 310, og rundt kjedehjulene 30 og 310 er det lagt et kjede 312. Kjedet 312 er dessuten

festet til platen 300.

Akslen 304 har videre kjedehjul 314 som ved hjelp av et kjede 316 er forbundet med et kjedehjul som ikke er vist på ut-gangsakselen for en reverserbar elektrisk motor 318 i rammedelen i huset. Som et resultat av denne oppbygning vil drift av motoren 318 i én retning drive platen 30 og dermed stablebordet 18, mens drift av motoren i den motsatte retning vil føre til at stablebordet 18 beveger seg nedad. Som man vil se styres motoren 318 av stillingen av vingen 266 slik at stablebordet 18 under oppdelingsforløpet stilles inn i en riktig stilling, slik at det øvre formular i stablen alltid vil komme riktig og mottar det neste fra transportøren slik at stablingen foregår tilfredsstillende. Man skal merke seg at styringen både opp og ned er slik at hvis oppdeleren midlertidig stanser og formularer fjernes under oppdelingsforløpet vil man få automatisk innstilling av stablebordet 18 ved bevegelse oppad av dette for riktig mottag-else av formularene med en gang oppdeleren igjen settes igang, uten at den som betjener maskinen behøver ofre oppmerksom på dette.

Fig. 2 viser også anordninger som skal bestemme når det siste formular av et endeløsformular som deles opp, passerer gjennom oppdelingsseksjonen 32. En bryter 330 er festet til rammen i huset og innbefatter en fingerliknende påvirkningsanordning 30 2 som stikker inn i bevegelsesbanen for endeløsformu-larene. Når formularene er i bevegelsesbanen, vil påvirkningsanordningen 302 bli dreiet omtrent 90° i urviserretningen fra den stilling som er vist på fig. 2, slik at bryteren 300 inntar én tilstand. Når det siste formular har passert bryteren 300, vil påvirkningsanordningen 302 gå tilbake til den stilling som er vist på fig. 2 for å endre tilstanden av bryteren 300. Det er fordelaktig å anvende minst to brytere 300 i avstand fra hverandre på tvers av bevegelsesbanen for endeløsformularene. Bryterne er tilsluttet en elektrisk styrekrets som skal beskrives nærmere i det følgende.

Som vist på fig. 1 finnes det nær innmatningsenden 12 av oppdeleren en bryter 304 som står slik at dens påvirkningsdel ligger i banen for dekslet 22. Anordningen er slik at bare når dekslet 22 er helt lukket, vil bryteren.304 være utløst. Som det fremgår er bryteren 304 benyttet i en sammenlåsning for å hindre kontinuerlig drift av oppdeleren unntatt når dekslet 22 er helt lukket av sikkerhetsgrunner.

Fig. 1 og 2 viser også anordningen av en løpearm i form

av en bøyle 306 som er svingbart forbundet med oppdelerens hus. Når Oppdeleren anvendes i en rekke sammen med annet kontorutstyr, f.eks. en maskin som skiller arkene i endeløsformularene fra hverandre og mottar disse formularer fra denne, vil formularene ligge under bøylen 306 før de løper inn ved innmatningsenden av oppdeleren. Man ser da at hvis oppdeleren løper hurtigere enn utstyret på oppstrømsiden, vil bøylen 306 svinge i urviserretningen som vist på fig. 1 og 2, på grunn av den økende stram-ning av endeløsformularene. Hvis på den annen side oppdeleren bearbeider formularene langsommere enn det foregående kontorutstyr vil bøylen 306 bevege seg ned omtrent i den stilling som er vist på fig. 1 og 2. Ved hjelp av en elektrisk krets som skal beskrives mer i detalj i det følgende, benyttes bøylens stilling til styring av oppdelerens drift.

Det skal nu vises til fig. 12a til 12c der det er vist et koplingsskjerna for en styring for de forskjellige komponenter av oppdeleren som tidligere er nevnt. På fig. 12a skal ledningene 330 og 332 koples til en passende vekselstrømkilde. Motoren 188 er koplet over ledningene og har en retningsstyrekrets med en gren 334 gjennom en begrensningsbry^ter 336 til normalt åpne kontakter 338 for en bryter 340 og til normalt sluttede kontaktei 342 i en bryter 344. En annen gren 346 fører gjennom en normalt sluttet begrensningsbryter 348 gjennom normalt åpne kontakter 350 i bryteren 344, til normalt sluttede kontakter 352 i bryteren 340. Hvis man antar at begge begrensningsbrytere 336 og 348 er sluttet, noe tilfellet ville være når vognen 184,som drives av motoren 188 for justering til formularlengden, ikke er ved noen ende av sin bevegelsesbane, vil en endring i tilstanden for bryteren 340 føre til at motoren 188 vil trekke vognen i én retning. Omvendt vil slutning av bryteren 344 under de samme betingelser, føre til at motoren 188 driver vognen i den motsatte retning.

Bryterne 340 og 344 er fortrinnsvis fjærbelastet til de stillinger som er vist på fig. 12a, og man vil se at det er sammenlåsning mellom de to grener 334 og 346 slik at de ikke kan få strømtilførsel samtidig.

På fig. 12c er to reverserbare motorer 356 og 358 koplet over ledningene 330 og 332 på samme måte som koplingen av motoren 188. Motorene 356 og 358 kan betjenes etter valg ved hjelp av de viste brytere for å justere stillingen av trekk-trimmeren 24 på tvers av bevegelsesbanen for endeløsformularene for tilpasning til forskjellige bredder av disse. Anordningen ved hjelp av hvilken motorene 356 og 358 styrer plaseringen av trekk-trimmerne 28 er beskrevet i den tidligere angitte patent-ansøkning.

På fig. 12a innbefatter en kretsgren en normalt lukket bryter 360 som, er beregnet på momentan brytning for stans av et oppdelingsforløp. Bryteren 360 har imidlertid ingen virkning på muligheten for innstilling av oppdeleren til forskjellige formularlengder, betjeningen av transportøren uavhengig av andre deler av oppdeleren eller på tverrinnstillingen av trekk-trimmerne. Fra bryteren 360 deler kretsen seg gjennom normalt sluttede kontakter 362a som betjenes av et relé 362 mot et par elektrisk sammenlåste brytere 364 og 366. Begge bryterne 364 og 366 er normalt forspent til de stillinger som er vist skjematisk på

fig. 12a, og sammenlåsningen foregår på samme måte som sammenlåsningen mellom bryterne 340 cg 344 som tidligere er beskrevet. Normalt brutte kontakter i bryteren 366 er tilsluttet normalt sluttede kontakter 368a i et relé 368 og videre til et relé 370

og til ledningen 332.

De normalt brutte kont.-ikter i bryteren 364 ledes gjennom normalt sluttede kontakter 370a som betjenes av et relé 370

mot releet 368 og til et parallellrelé 372. Som man vil se kan bryteren 364 momentant omkastes fra den viste stilling for å

sette igang hoveddrivmotorene 4 0 i motsatt retning med forholdsvis liten hastighet, mens bryteren .366 kan omkastes for å drive hovedmotoren 40 i retning forover med lav hastighet. Dette foregår slik: De normalt brutte relékontakter 368b og 370b som betjenes av releene 368 og 370, er koplet i parallell med hverandre og i serie med parallellkombinasjonen av et relé 374 og et relé 376 over ledningene 330 og 33.2. Releet 374 er et tids-forsinkende relé av vanlig utførelse, og det vil når det til-føres strøm, fortrinnsvis forsinke omtrent ett sekund før det endrer tilstanden av de tilhørende kontakter.

I alle tilfelle vil, ved omkastning av enten bryteren 364 eller bryteren 366, men ikke begge, den dermed følgende slutning av kontaktene 368b eller kontaktene 370b føre til at begge releer 374 og 376 trer i virksomhet. På fig. 12b innbefatter en kretsgren de normalt brutte kontakter 374a i tidsreleet 374. Disse kontakter står i serie med parallellkombinasjonen av de normalt brutte kontakter 370c og 372a som betjenes av releene 370 og 372. Kretsen fortsetter gjennom en normalt sluttet begrensningsbryter 378 som kan stilles slik at den bryter når stablebordet 18 er i sin nederste stilling for derved å stanse oppdeleren. Kraft kan tilføres en elektronisk styrekrets 380 for motoren 40. Styrekretsen 380 er fortrinnsvis en såkalt "Graham-krets" og er av vanlig utførelse. Fra Graham-drivenheten 380 kan strøm føres til motoren 40 gjennom de kretskomponenter som er generelt betegnet med 382. Relékontaktene i kretskomponentene 382 betjenes av releet 372. Hvis man antar at bryteren 266 omkastes for å gi strøm til releet 370, vil således releet 374 bli drevet gjennom kontaktene 370b i releet 370, og etter en tidsforsinkelse vil kontaktene 374a slutte for å sende strøm til Graham-drivenheten 380 og til de nu sluttede kontakter 370c. Strøm vil da flyte fra Graham-drivenheten 380 gjennom kretskomponentene 382,som vil forbli i den tilstand som er vist på fig. 12b for å drive motoren 40

i én retning. På den annen side hvis bryteren 364 sluttes, vil tidsforsinkelsesreleet 374 bli tilført strøm gjennom relékontaktene 368b. Strøm vil da etter ett sekund flyte gjennom kontaktene 374a og 372a som er sluttet, til Graham-drivenheten 380. Fra Graham-drivenheten 30 vil strøm bli ledet til motoren 40 for å drive denne i motsatt retning fordi kontaktene som danner kretskomponentene 382 vil ha endret sine tilstander fra de som er vist på fig. 12b på grunn av den samtidige strømtilførsel til releet 372 da bryteren 364 ble sluttet.

Som antydet tidligere er det ønskelig at når hoveddriv-motoren 40 rykkes frem i den ene eller annen retning, skal dette foregå ved forholdsvis lav hastighet for å unngå faremomenter for den som betjener oppdeleren. For dette formål har et hastighetsregulerende potensiometer 390 sin bevegelige kontakt forbundet med Graham-drivenheten gjennom normalt brutte kontakter 376a som betjenes av releet 376, mens potenisometerets ender også er forbundet med Graham-drivenheten 380. En ende er til-

koplet via den normalt sluttede kontakt 392a i et relé 392

mens den annen ende er tilkoplet gjennom de normalt sluttede kontakter 394a i et relé 394 gjennom enten normalt brutte kontakter 376b eller normalt sluttede kontakter 376c i releet 376. Herav fremgår at når motoren 40 kjøres for innstilling av oppdeleren forblir kontaktene 392a og 394a sluttet, mens kontaktene 376a og b vil slutte ved strømtilførsel til releet 376 gjennom enten kontaktene 370b eller 368b. Som et resultat av dette vil potensiometeret 390, avhengig av stilling av dets bevegelige kontakt, gi et elektrisk hastighetsregulerende signal til Graham-drivenheten 380 som vil være slik at motoren 40 vil bli tilført strøm under prøvekjøring bare for en forholdsvis lav hastighet.

På fig. 12a er en normalt åpen bryter 400 anbrakt i serie med bryteren 360. Denne er på sin side gjennom de normalt sluttede kontakter 374b i tidsforsinkelsesreleet 374 forbundet med et koplingspunkt 402 som også releene 392 og 362 er koplet til. Dessuten er et relé 404 koplet over ledningen 332 til koplingspunktet 402.

Ved slutning av bryteren 400 og under forutsetning av at tidsforsinkelsesreleet 374 ikke er i virksomhet, vil strøm til-føres releene 362, 392 og 404. Releene 392 og 404 vil tre i virksomhet øyeblikkelig mens releet 362 kan tre i virksomhet under forutsetning av at kontaktene 406 som påvirkes av feildetektoren 260 er sluttet (noe som er tilfellet uten feil), og en bryter 408 vil slutte, noe som angir at knappen 80 er blitt omstilt fra en stilling for frikopling av knappen fra akselen 64, mens bryteren 324 slutter og angir at dekslet er helt lukket. Ved tilførsel av strøm til releet 362 vil bryterkontaktene 362

i prøvekjøringskretsen bryte for å utelukke bruk av prøve-kjøringskretsen. Samtidig vil normalt brutte kontakter 362b slutte for å skape en holdekrets over bryteren 400, og holdekretsen innbefatter normalt sluttede kontakter 410a i et tids-forsinkelsesrelé 410.

På fig. 12b vil normalt brutte kontakter 362c slutte for

å skape en kraftbane til Graham-drivenheten 380, hvorved kraft vil bli ført videre til motoren 40 gjennom kretskomponentene 382 som vil holde seg i den tilstand som er vist på fig. 12b når de er i virksomhet bare ved bruk av prøvekjøringskretsen. Som et resultat av dette kan motoren 40 settes igang for å

drive oppdeleren, men bare i en enkelt retning ved slutning av bryteren 400.

Motoren 40 vil være i drift inntil det tidspunkt da bryteren 360 momentant åpner og bryter holdekretsen for releet 362. Som et alternativ kan kretsen koples ut hvis feildetektoren 260 finner at en feil har oppstått, og detektoren vil da bryte kontaktene 406. Sluttelig vil, hvis man forsøker å åpne dekslet 22 under drift, bryteren 324 bryte og stanse videre bruk.

Man vil også se at driften av motoren 40 brytes ved åpning av bryteren 378, noe som skjer når stablebordet 18 har nådd sin nederste stilling.

I tillegg kan motoren 40 koples ut ved å endre tilstanden av påvirkningsanordningen 322 for bryterne 320 som føler det siste formular. Bryterne 320 som påvirkes av det siste formular er koplet i serie med hverandre til et relé 412 og til et relé 410 i parallell med releet 412 gjennom normalt brutte kontakter 412a som styres av releet 412.

Begge releene 410 og 412 er tidsforsinkelsesreleer av den type som etter å ha trådt i virksomhet for omtrent 10 sek., endrer tilstanden av deres kontakter fra det som er vist.

Det skal påpekes at bryterne 320 normalt holdes brutt av endeløsformularer og slutter de tilhørende kretser bare når formularer ikke lenger finnes på formularputen. Hvis man antar at dette finner sted vil begge bryterne 320 slutte og føre energi til releet 412. Etter omtrent 10 sek. vil kontaktene 412a slutte for at releet 410 skal tre i virksomhet. Etter ytterligere 10 sek. vil det sistnevnte relé bryte kontaktene 410a som utgjør en del av holdekretsen for releet 362 og derved kople ut motoren. For-målét med tidsforsinkelsen er å sørge for tilstrekkelig tid til at alle formularer kommer klar av oppdelingsseksjonen 32 og transportøren 34 slik at de kan stables på stablebordet 18.

Det skal minnes om at transportøren drives av en separat motor 24 2, og når oppdeleren arbeider kontinuerlig etter slutning av bryteren 400, vil motoren 242 også bli satt igang. Kontaktene 362d som normalt er brutt og styres av releet 362, er koplet til en kraftkilde 430 for motoren 24 2. På denne måte vil motoren 242 bli tilført strøm i det minste når motoren 40 er i gang.

I denne forbindelse er det enkelte ganger ønskelig å stanse oppdeleren når den benyt tes i tilknytning til annet utstyr. Brytere 4 32 og 4 34 kan anvendes i kretsen både for Graham-drivenheten 380 og kraftkilden 4 30 og påvirkes ved bevegelse av bøylen 326. Når bøylen beveger seg oppad, noe som skjer når oppdeleren behandler formularer hurtigere enn utstyret på opp-strømsiden, vil bryterne 432 og 434 bryte for å stanse transportøren og oppdelerens komponenter uten å endre kretstilstandene, inntil det tilknyttede utstyr kan følge etter. Når så skjer vil bøylen gå tilbake til sin vanlige stilling og føre til slutning av bryterne 332 og 334 for igjen å sette oppdeleren igang.

Et potensiometer 436 for hastighetskontroll er anordnet

for motoren 40 og er elektrisk koplet til Graham-drivkretsen 380 ved slutning av normalt åpne kontakter 392b og 394b som betjenes av releene 392 og 394, og som er i virksomhet på dette tidspunkt. Samtidig blir det hastighetsregulerende potensiometer for prøve-kjøring koplet ut på grunn av samtidig brytning av de normalt sluttede kontakter 392a og 394a.

Stillingen av potensiometerets midtkontakt 436 kan manuelt stilles inn for hastighetsregulering ved hjelp av en knapp eller liknende, og skal regulere hastigheten av motoren 4 0 når oppdeleren arbeider kontinuerlig. Anordningen er slik at meget høye hastigheter kan oppnås når det er ønskelig.

Midkontakten for potensiometeret 436 er også mekanisk koplet til midtkontakten for et hastighetsregulerende potensiometer 4 38 som er tilsluttet hastighetsreguleringen og kraftkilden 4 30 for transportørmotoren 24 2. Midtkontakten i potensiometeret 4 38 er tilsluttet potensiometeret 236 som har sin midtkontakt innstilt etter formularlengdene.

For å få til riktig taklegning av enkeltformularene på transportøren er det nødvendig at man ikke har noe rettlinjet forhold mellom hastigheten for oppdelingsanordningen og hastigheten for transportøren. Som en følge av dette må kretsen mellom potensiometrene 438 og 2 36 være slik at man får det rette forhold. Med et formular på 7,5 cm vil den laveste hastighet på oppdeleren være tilnærmet 20 m/min., mens transportørens hastighet er 9 m/min. Når oppdeleren økes til maksimal hastighet vil den arbeide med en hastighet på 180 m/min, mens transportøren bare arbeider ved 20 m/min.

For svært lange formularer, f.eks. formularer på 35 cm,

vil for samme hastighet i meter/min. når det gjelder oppdelere, den første hastighet for transportøren være 4,5 m/min, mens den for høyere hastigheter av oppdeleren vil arbeide med 9 m/min.

Det er også ønskelig å ha anordninger ved hjelp av hvilke omgang av de oppdelerkomponenter som drives av motoren 40 blir redusert mest mulig. For dette formål er en motstand 440 med høy wattstyrke koplet i serie med normalt sluttede kontakter 362e som betjenes av releet 362 og normalt sluttede kontakter 376b som betjenes av releet 376.

Når oppdeleren arbeider kontinuerlig og stanses av en av

de tidligere nevnte årsaker, vil releet 36 2 bli utkoplet og dermed slutte kontaktene 362e. Samtidig vil releene 376 bli koplet ut slik at motoren 40 blir shuntkoplet med motstanden 440. Motoren 40 er fortrinnsvis av den type som kan arbeide som generator med det resultat at man får en regenerativ bremsevirkning som hurtig bringer oppdeleren til stillstand.

Systemet innbefatter også et elektrisk uttak 450 som er tilsluttet en side av en topolet bryter 452. Når bryteren 452 er i den stilling som er vist på fig. 12c og oppdeleren arbeider kontinuerlig, vil strøm bli tilført det elektriske uttak gjennom de- da sluttede kontakter 392c som betjenes av releet 392. Når bryteren 362 er i den motsatte stilling, vil strøm alltid bli tilført uttaket 450. Formålet med denne krets er å gjøre det mulig for kontorutstyr på oppdelerens oppstrømsside å bli koplet til uttaket 450 for å få strøm derfra slik at man får en viss grad av kontroll med dette utstyr ved hjelp av oppdelerens be-tjeningsbrytere som tidligere beskrevet.

Det finnes også en bryter 454 med sin felles kontakt tilsluttet koplingspunktet for kraftkilden 4 30 til transportøren og kontaktene 362d. Når bryteren 454 er i den viste stilling, vil den etterat hovedmotoren 40 er startet for kontinuerlig drift, føre strøm til en antistatisk anordning som generelt er betegnet med 456 og er av vanlig utførelse. Når bryteren 454 føres til sin annen stilling, kan strøm ledes direkte til transportøren 430 og gjøre det mulig for denne å bli drevet uavhengig av andre komponenter i anordningen.

Sluttelig finnes det en indikatorkrets som generelt er betegnet med 458 og har lamper som gir angivelse av de forskjellige funksjoner.

Claims (2)

1. Oppdeler for oppdeling av endeløsformularer i enkelte formularlengder, omfattende en bane for formularenes bevegelse gjennom oppdeleren med en innmatningsende (12) og en utmatningsende (14), oppdelingsanordninger (l80, 182) mellom innmatnings- og utmatningsenden liggende i bevegelsesbanen for formularene, slik at disse mottas og deles opp i enkeltlengder, et hus (10) som omgir oppdelingsanordningene og bevegelsesbanen for formularene, en uttagbar trykkeenhet (24) anbrakt i huset i banen for formularenes bevegelse mellom innmatningsenden og oppdelingsanordningen for påtryk-ning av ønsket informasjon på formularene mens de henger sammen før de kommer inn i oppdelingsanordningen, og låseinnretninger (130, 135 134, 136, 138) for låsing av trykkeenheten i huset, karakterisert, ved et deksel som kan åpnes, innbefattende en del (22) som er glidbart lagret i huset og som når dekslet er åpnet, gir adgang til oppdelingsanordningen og bevegelsesbanen for formularene og ved manuelt betjenbate håndtak (140) som er tilknyttet låse-anordningen og er bevegelig til en stilling i bevegelsesbanen for den nevnte dekseldel (fig. 5, stiplede linjer) når låse-anordningen er i ulåst tilstand, og innrettet til å bli påvirket av dekseldelen når denne beveges til lukkestilling for dermed å føre låseanordninges til låseinngrep med huset.

2. Oppdeler som angitt i krav 1, der trykkeenheten innbefatter en ramme (110, 112, 114) med en trykkerulle (120), hvilken ramme har en uttagbar svertedel (30) og ytterligere låseinnretninger (162, 164) for fastlåsing av svertedelen i rammen, karakterisert ved ;at den ytterligere låseinnretning (164) er beregnet på å bli påvirket av dekslet (fig. 7, stiplede linjer) for låsing av svertedelen til rammen ved lukning av dekslet.