NO137473B - Varmeavgivende radiator matet med elektrisk energi - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en varmeavgivende radiator matet med elektrisk energi, omfattende et antall kassetter med i endedelene av hver kassett utformete tilkoplingsdeler hvor den respektive kassett via tilkoplingsdelene er innrettet til å samvirke med to fastholdelsesorganer som begge er forbundet til en anordning, f.eks. en vegg, som bærer radiatoren, idet i det minste det ene fastholdelsesorgan består av en skinne som omfatter strømførende organer.

Det er tidligere kjent å fremstille en varmeavgivende radiator, som er matet med elektrisk energi, en såkalt elektrisk radiator, med en bestemt form og effekt. Først og fremst på grunn av lagringsproblemer har det vært nødvendig, å begrense antallet til-gjengelige radiatorer. Disse er fremstilt for å avgi en forutbestemt maksimal effekt. Det blir derfor ikke mulig å kunne av-passe radiatorens maksimale effekt til det rom som skal oppvarmes.

Det har derfor lenge vært et fremtredende ønske om rasjonelt

å kunne fremstille radiatorer som er tilpasningsbare til vilkår-lige rom, ved at radiatoren kan gis ulike effektområder med små differanser samtidig som delene som hører til radiatoren skal være enkle å fremstille samt letthåndterlig ved lagerføringen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere

de ovenfor angitte ulemper ved å frembringe en varmeavgivende radiator som er matet med elektrisk energi og som er oppbygget av et antall standardkomponenter hvorav én i den etterfølgende beskrivelse vil bli benevnt kassett, og med hvis hjelp en lett-vint tilpasning kan foregå både når det gjelder format og når det gjelder effekt avpasset etter et vilkårlig rom.

I og for seg er det tidligere kjent å utforme en radiator

som er sammenmonterbar av standardkomponenter. Imidlertid har det vist seg at disse blir komplisert i oppbygning og det blir blant annet gjort betydelige anstrengelser for å kunne beskytte

spenningsførende ledere som er frittliggende i en skinne.

Radiatoren ifølge oppfinnelsen gir også mulighet for en enkel sammensetting ved at hver kassett skal føres inn for å samvirke med en øvre, første skinne og en nedre, andre skinne, hvor skinnene på enkel måte holdes fast til anordningen som bærer radiatoren, fortrinnsvis i form av en vegg. Mellom skinnene kan det da innføres et antall kassetter direkte avpasset etter og svarende til ønsket effekt.

Det som først og fremst anses for å være kjennetegnende for den varmeavgivende radiator ifølge oppfinnelsen er angitt i det etterfølgende kravs 1 kjennetegnende del.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser i perspektivriss en radiator utstyrt med en tilkoplingskassett som omfatter en termostat plassert under et-vindu i et rom, med en kassett (den andre) som er tatt bort for tydelighetens skyld, samt en kassett som er vist med strekete linjer, før dens innføring i skinnene. Fig.. 2 viser i perspektivriss og delvis i snitt en kassett utstyrt med motstandsorganer, men med en nedre tilkoplingsdel borttatt. Fig. 3 viser i sideriss og snitt hvordan den andre skinne samvirker med en kassett og fastholdelsesorganer som samvirker med skinnen. Fig. 4 viser i perspektivriss fastholdelsesorganet ifølge fig. 3. Fig. 5 viser i perspektivriss en første skinne eller kontaktskinne med to strømførende organer. Fig. 6 viser i to perspektivriss A og B en gavl som er innrettet til å påføres på kontaktskinnen og/eller styreskinnen. Fig. 7 viser i to horisontalriss A og B og i snitt arrange-mentet i den øvre tilkoplingsdel med en kamskive for påvirkning av kontakter. Fig. 8 viser i snitt den øvre tilkoplingsdel i en stilling (fig. 7B) hvor den påvirker kontakter. Fig. 9 viser i sideriss og snitt et verktøy for å lette fjerning av en innføringskassett. Fig. 10 viser i to perspektivriss A og B et verktøy ifølge fig. 9. Fig. 1 viser således i perspektivriss en radiator 1 med en tilkoplingskassett uten varmeavgivende motstandsorgan, men utstyrt med en termostat, en koplingsplint, interne forbindelser samt strømstiller og kontaktanordning for samvirke med elektriske ledere, som er innlagt i én eller flere skinner, anbrakt under et vindu i et rom. Det er åpenbart at tilkoplingskassetten ville kunne utformes uten termostat, videre består radiatoren av et antall kassetter som er utstyrt med varmeavgivende motstandsorganer. Radiatoren 1 består av et antall varmedannende kassetter 6 som samvirker med en øvre første skinne 4 og en nedre andre skinne 5. Skinnene 4 og 5 er begge båret av to fastholdelsesorganer 2 hvorav bare de som samvirker med skinnen 4 er vist i fig. 1. Fastholdelsesorganene 2 er like for skinnene 4 og 5. Fastholdelsesorganene 2 er festet til en anordning som bærer hele radiatoren og som i fig. 1 er vist som en vegg 14. I utfør-elseseksemplet er den øvre første skinne 4 utformet som en kontaktskinne med innvendig anordnete elektriske ledere med blank overflate, hvilke er satt under spenning av tilkoplingskassetten. Den nedre andre skinne er utformet som en styreskinne 5.

En eller flere kassetter med det felles henvisningstall

6 danner de varmeavgivende anordninger som inngår i radiatoren,

og disse kan festes mellom kontaktskinnen 4 og.styreskinnen 5. Festingen av hver kassett 6 (■ og tilkoplingskassetten) foregår ved at en øvre tilkoplingsdel 6a føres inn i kontaktskinnen 4 og en nedre tilkoplingsdel 6b føres inn i styreskinnen 5. Tilkoplingsdelene 6a og 6b er helt like (med unntagelse av at den øvre tilkoplingsdel 6a er utstyrt med nødvendige kontaktfjærer for overføring av elektrisk energi fra elektriske ledere, som er anordnet i skinnen 4, til varmespiraler eller motstandsledninger i kassetter) og er dreibart forbundet med kassetten 6. Kassetten 6 er innrettet til å føres inn i kontaktskinnen 4 og styreskinnen

5 i en første dreiestilling, men holdes fast i kontaktskinnen og

styreskinnen i en andre dreiestilling. Den første dreiestilling er vist med strekete linjer i fig. 1, mens den andre dreiestilling er vist for kassettene innført i radiatoren. Hver kassett er utstyrt med spesielle kontaktanordninger ved sin øvre tilkoplingsdel for samvirke med strømførende organer som inngår i kontaktskinnen 5. Med kassetten 6 i sin første dreiestilling i forhold til tilkoplingsdelene 6a og 6b inntar kontaktdelene en inntrukket stilling, og det fås ikke noen spenning til kassetten

før i den andre dreiestilling hvor kontaktene bringes til å samvirke med de spenningsførende ledere.

Radiatoren 1 i fig. 1 er også utstyrt méd en tilkoplingskassett 7. Tilkoplingskassetten 7 er utstyrt med termostat og strømbryter 7a. Matespenning kommer inn via en i figuren ikke vist kabel til tilkoplingskassettens 7 nedre del, og ved hjelp av kassetten 7 anbrakte elektriske ledere kan spenningen tilkoples til strømførende organer som inngår i kontaktskinnen 4, via strømbryteren 7a og termostaten. I utførelseseksemplet ifølge fig. 1 vil tilkoplingskassetten 7 ikke avgi varme, noe som imidlertid kassetten 6 gjør straks strøm tilføres de strøm-førende organer i kontaktskinnen 4. Termostaten 7b er innkoplet på i og for seg kjent måte.

En tilkoplingsplate 8 er via fastholdelsesorganer innrettet til å festes til styreskinnen 5 i- en vilkårlig stilling langs skinnen slik at platen 3 kan plasseres i nærheten av mateled-ninger for radiatoren, fra en kabel som løper fra platen 8 og tilkoplingskassetten 7 og som ikke er vist i figuren.

I fig. 1 er vinduet betegnet med henvisnirigstall 9, vindus-karmen med henvisningstall 9a og en blomsterhylle med henvisningstall 10.

Hver kassett 6 er tildelt en forutbestemt effekt, og den totale radiatoreffekt blir således avhengig av det totale antall innkoplete kassetter 6. Vanligvis vil kassettene ha samme effekt-utvikling, men ingen ting hindrer imidlertid at kassetter som ligger inntil hverandre kan ha innbyrdes forskjellig effekt-utvikling. Det kan være hensiktsmessig at hver kassett avgir en varme som tilsvarer 100 W. Fig. 2 viser i perspektivriss og i snitt en kassett 6 utstyrt med motstandsorganer 61. Motstands-organene 61,- f.eks. i form av en elektrisk motstandsspiral, er viklet om en elektrisk isolerende bærer 62 som er festet til en ytterligere, elektrisk isolert bærer 63. hvis kantpartier er innført i spor i kassettens hoveddel 60. Kassettens hoveddel har en bredde b som utgjør et forutbestemt mål. Hoveddelen 60 har en høyde h som tilsvarer avstanden mellom kontaktskinnen 4 og styreskinnen 5. Ved kassettens øvre del finnes det en øvre tilkoplingsdel 6a. Ved kassettens nedre del finnes det en nedre tilkoplingsdel 6b som ikke er vist i fig. 2. Den øvre tilkoplingsdel 6a er innrettet til å samvirke med kontaktskinnen 4 mens den nedre tilkoplingsdel 6b er innrettet til å samvirke med styreskinnen 5. Kassetten innføres mellom kontaktskinnen 4 og styreskinnen 5 slik at den øvre tilkoplingsdel 6a skyves inn i kontaktskinnens 4 ene endeparti mens den nedre tilkoplingsdel 6b skyves inn i styre-skinnens 5 ene endeparti. Kassettens hoveddel 60 inntar en første dreiestilling i forhold til kontaktskinnen 4 og styreskinnen 5. Den øvre tilkoplingsdel 6a er utstyrt med to kontakt-stifter 64a og 64b som vender mot dens ene side, samt en kontakt-stift 64c som vender mot dens annen side. Kontaktstiftene 64a og 64b er innrettet til å samvirke med strømførende ledere som er anordnet i kontaktskinnen 4, mens kontaktstiften 64c er innrettet til å samvirke med en jordforbindelse. I det viste tilfelle er kontaktskinnen 4 utformet av elektrisk ledende materiale, aluminium-profil, og kontaktstiften 64c er innrettet til å danne anlegg mot profilens innerflate. Det er åpenbart at kontaktstiften 64c kan utgå når installasjonen er slik at det ikke er nødvendig med noen jordforbindelse av radiatoren. Den øvre tilkoplingsdels 6a tverrsnittsflate vinkelrett på kontaktskinnens 4 utstrekning i lengde-retningen tilsvarer stort sett.det indre rom i kontaktskinnen 4.

På samme måte tilsvarer den nedre tilkoplingsdels 6b form den

indre tverrsnittsflate for styreskinnen 5.

Tilkoplingsdelene 6a og 6b er dreibart anordnet på kassettens 6 hoveddel 60. Tilkoplingsdelen 6a består av to deler 6a"

og 6a<1>, der delen 6a' er fast forbundet med hoveddelen 60 og oppviser en aksel som løper fra hoveddelen 60. Delen 6a" er dreibart anordnet om akselen. En tapp 65 er anordnet under en plan del 66 for delen 6a", og denne tapp 65 er innrettet til i den andre dreiestilling (den første dreiestilling er vist) å sneppe inn i en utsparing eller et hull i delens 6a<1> øvre, plane flate. Hullet er ikke vist i fig. 2. Tappen 65 er utformet på den plane del 66

og samvirker med hullet når delen er parallell med hoveddelen 60. Av fig. 2 fremgår det også at den plane del 66 rager utenfor hoveddelen 60 (har en lengde som er større enn bredden b). Dette inne-bærer at kantflaten 66a danner anlegg mot tilsvarende flate i tilstøtende kassett. De deler av den plane del 66 som rager utenfor hoveddelen 60 danner en beskyttelse mot berøring av spennings-førende ledere i skinnen 5 ved det rom som er dannet mellom hver kassett 6.

Den øvre del 6a omfatter en aksel 67 hvis beskaffenhet vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Kassetten 6 består av en aluminiumskinne som hoveddel 60.

Denne skinne er utstyrt med kamre 60a som vender mot veggen 15. Skinnen 6 0 oppviser spor 60b som vender mot hverandre, for å bære bæreren 63 for varmespiralen 61. Skinnen 60 er utstyrt méd spor 60c som vender fra hverandre, for å bære en ytre dekkplate 600 som også skulle kunne være en plastprofil, for reduksjon av overflatetemperaturen.

Fig. 3 viser i sideriss og snitt fastholdelsesorganene 2 for radiatorens to skinner 4 og 5. Fastholdelsesorganet 2 er i fig. 3 vist mens det samvirker med skinnen 5. Fastholdelsesorganet 2 er fast forbundet med anordningen, i form av en vegg 14, som bærer radiatoren. Dette foregår ved at to inntil hverandre anbrakte skruer 41 spenner fast en flensdel 4 2 til veggen 14. Fra flensdelen 42 løper det to armer 43 og 44. Armen 43 er den nedre arm og rager et stykke lenger fra veggen 14 enn armen 44. Armens 43 frie ende er utstyrt med en kant 43a som skal samvirke med en motsvarende utsparing i skinnen 5. Armen 4 4 er omtrent halvparten så lang som armen 43 og er utstyrt med et gjenget hull 44a. Med de gjengete hull samvirker det en skrue 45 som spenner et øvre fastholdelsesstykke 4 6 fast mot armen 44. Det øvre fastholdelsesstykke 4 6 er på liknende måte som armen 43 utstyrt med en kant 4 6a som er innrettet til å samvirke med et motsvarende spor i skinnen 5.

Monteringen av kontaktskinnen 5 foregår på den måte at det øvre fastholdelsesstykket 46 fjernes ved å la skruen 45 opphøre å samvirke med armen 44 og det i denne utformete gjengete hull 4 4a. Den på kontaktskinnen 5 utformete hake bringes til å samvirke med kanten 4 3a på armen 43, og deretter får kanten 4 6a i det øvre fastholdelsesstykke 4 6 samvirke med utsparingen i skinnen. Deretter spennes det øvre fastholdelsesstykke 46 fast til armen 44 ved hjelp av skruen 45.

I fig. 4 vises i perspektivriss et fastholdelsesorgan av den konstruksjon som benyttes i fig. 3. Fastholdelsesorganet vises uten at det samvirker med kontaktskinnen 4 for tydelighetens skyld. Av fig. 4 fremgår fastholdelsesorganets 2 flensdel 4 2 som er utformet.med to utsparinger 4 2a og 4 2b som er innrettet til å samvirke med respektive skrue 41. Dessuten fremgår armene

43 og 44 som er parallelt orienterte og rettet vinkelrett i forhold til flensdelen 42. Skruen 4 5 holder det øvre fastholdelsesstykke 4 6 fast til armen 44 på den ovenfor nevnte måte. Både kanten 43a og kanten 4 6a har en lengde som tilsvarer bredden på fastholdelsesorganet og har stort sett kvadratisk tverrsnitt.

Plasseringen av kassettene 6 foregår som tidligere nevnt ved forskyvning av kassetten i kontaktskinnen 4 og styreskinnen 5. Nødvendig antall varmestaver eller -kassetter føres inn slik at deres kantflater 66a ligger tett ved hverandre, noe som inne-bærer at tilstøtende kassetter har en innbyrdes avstand. Disse deler 66 dekker de blanke, strømførende ledere i skinnen 4.

I fig. 5 vises i perspektivriss en kontaktskinne 4 med to strømførende ledere eller organer 91 og 92, men uten spesielt jordet organ, idet dette dannes av skinnen selv. Av fig. 5 fremgår det at kontaktskinnen er utstyrt med en øvre flate 81, to sideflater 82 og 83 samt to nedre flater 84 og 85.

Det fremgår av fig. 5 at sideflaten 82 er utformet med indre spor 97a og 97b som er rettet langs kontaktskinnen. Ved flaten 82 finnes de strømførende organer 91 og 92, og disse blir holdt fast i kontaktskinnen 4 av en elektrisk isolerende del 98. Delen 98 er ved hjelp av de indre spor i kontaktskinnen holdt fast i en forutbestemt stilling.

Fig. 3 viser i sideriss en styreskinne 5 for kassettene,

og denne s-tyreskinne er utstyrt med en horisontal. f late 121, to vertikale flater 122, 123 samt to øvre flater 124 og 125. Flatene 124 og 125 danner et langsgående spor 126 hvorigjennom kassett-enes deler 6b skal kunne passere. I fig. 3 er de for fasthold-elsen av styreskinnen beregnete haker 131 og 13 2 tatt med. Hakene 131 og 132 er innført for å vise hvordan disse samvirker med fastholdelsesorganet 2.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er også at kontaktskinnen 4 og styreskinnen 5 skal kunne fremstilles i løpende lengder. For dette formål kan skinnen 4 ha samme profil som skinnen 5. Den aktuelle lengde kan da kuttes av ved monteringen, og endepartiene for kontaktskinnen 4 må utstyres med gavler, noe som også gjelder for endepartiene for styreskinnen.

Fig. 6 viser gavler eller endestykker i to projeksjoner

A og B. Dette er vinkelformet med deler 181 og 182. Delen 181 bærer en styredel 183 som er innrettet til å innføres i rommet i skinnen 4 eller 5, mens delen 182 er utstyrt med spor 182a og 182b som. er innrettet til å samvirke med delene 131 og 132. En låsanordning 184 rager gjennom en styredel 185. Låsanordningen 184 består av et hode som er dreibart til en stilling som danner 90° med den viste stilling. Hodet 184 spenner der fast gavlen til

henholdsvis skinnen 4 og 5.

I fig. 7A og 7B vises ulike stillinger for kontaktdelen i det øvre fastholdelsesstykke 6b avhengig av akselens stilling. Dette vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Fig. 8 viser i sideriss og i snitt en tilkoplingsdel 6a anbrakt på hoveddelens 60 øvre del, hvor tilkoplingsledningéne for det varmavgivende organ eller motstandsorganet får passere gjennom et midtre.hull 201a i en aksel 201 og ut gjennom et diametralt hull 202 i samme aksel. Disse ledninger tilkoples til skruer 203 og 204 (fig. 2) som er fast forbundet med hver sin kontaktfjær 203a og 204a (64a, 64b i fig. 2). Delen 6a' er utstyrt med et organ 200a som er nedførbare og innførbare i hylsterets 6 hoveddel 60. Akselen 201 er fast forbundet med delen 6å og båret av en plate (delen 66) som bærer et hus 206, eller delen 6a<1>. Delen 66 og huset 206 er dreibart anordnet i forhold til hverandre. Fig. 7A og 7B viser akselen 201 i horisontalt riss. Det antas at huset 206 er styrt av skinnen 4 og at dreining av kassetten 6 forårsaker.en dreining av akselen 201. Akselen 201 har en flate 2 01b som ved en begynnende dreining fra den første dreiestilling mot den andre dreiestilling trykker kontaktdelen 205a, jordkontaktdelen, an mot skinnens 4 innerflate, og ved en ytterligere dreining vil flaten 201b trykke de to kontaktdeler 203a og 204a an mot de strømførende ledere 91 og 92. Det er ingen ting som hindrer at flatene 2 01a og 201b får trykke an mot selve kontaktfjæren hvis bøyning gir tilstrekkelig berøringstrykk mellom kontaktdelen 203a og de spenningsførende ledere 91 og 92.

Det foreslås at både den øvre og den nedre tilkoplingsdel 6a, 6b er utformet med hver sin tapp 65, som i montert stilling av kassetten samvirker med hvert sitt hull. Dersom kassetten skal fjernes, er det nødvendig at delene 66 bøyes så mye fra hverandre at tappene 65 ikke lenger samvirker med motsvarende hull, hvoretter kassetten kan dreies fra sin andre dreiestilling til sin første dreiestilling og fjernes fra skinnene 4 og 5. For å gjøre dette lettvintere anvendes det et verktøy ifølge fig. 9. Verktøyets ene ben 110 er innrettet til å danne anlegg mot under-flaten på delen 66 i organet 6a, og dets andre ben 111 er be-regnet til å danne anlegg mot den øvre flate på delen 66 i organet 6b. Benet 110 er bøyet i vinkel og danner et håndtak 110a. Benet 111 er bøyet i vinkel og danner et håndtak Illa. Ved å trykke håndtakene 110a og Illa mot hverandre vil delene 66 bøyes i fra hverandre, og tappene 65 vil ikke lenger samvirke med hul-lene, noe som muliggjør en dreining av kassetten til den første dreiestilling.

Fig. 10 viser verktøyet i to perspektivriss. Det fremgår av disse at benene 110 og 111 er styrt i et hylster 112, og at håndtakene 110a og Illa er trykket fra hverandre ved hjelp av en fjær 113. Hylsteret 112 er utformet med en utsparing 112a hvorigjennom håndtakene 110a og Illa løper.

Den i figuren viste tilkoplingsplate 8 kan med fordel utstyres med en koplingssplint for mateledningens tilkoplings-ender.

Claims (4)

1. Varmavgivende radiator matet med elektrisk energi, omfattende et antall kassetter med i endedelene av hver kassett (6) utformete tilkoplingsdeler (6a,6b) hvor den respektive kassett via tilkpplingsdelene (6a,6b) er innrettet til å samvirke med to fastholdelsesorganer (4,5) som begge er forbundet til en anordning, f.eks. en vegg (14), som bærer radiatoren, idet i det minste det ene fastholdelsesorgan består av en skinne som omfatter strømførende organer, karakterisert ved at kassettene er innrettet til å føres inn i fastholdelsesorganene (4,5) i en første dreiestilling av kassetten (6) i forhold til tilkoplingsdelene og fastholdelsesorganene, men blir holdt fast i fastholdelsesorganene (4,5) i en andre dreiestilling av kassetten (6) i forhold til tilkoplingsdelene (6a,6b) og fastholdelsesorganene (4,5).

2. Radiator i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de to fastholdelsesorganer (4,5) består av skinner, og at den første skinne inneslutter samtlige strømførende organer mens den andre skinne er en styreskinne.

3. Radiator i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at kassettene består av et- hylster som inneslutter et elektrisk motstandsorgan hvis endedeler via tilkoplings delene (6a,6b) samvirker med den første og den andre skinne.

4. Radiator i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kassettené samvirker med en aksel som dreibare tilkoplingsdeler er lagret på.