NO137056B - Kikkran med i huset eksentrisk og dreibart opplagret stengelegeme - Google Patents

Description

Anordning ved beholdere i tankskip for flytende gasser.

Det er kjent å gjøre gasser flytende ved varmeavledning for å transportere dem i beholdere som er forankret i lasterommet

i et fartøy. Da beholderens vegger på grunn av gassens lave temperatur (kokepunktet for metan CH4= 161,4° C) er utsatt for en vesentlig kontraksjon ved påfylling av den flytende gassen, byr beholderens forankring i skroget på spesielle vanskeligheter. Man har forsøkt å anordne forankringer konsentrisk med en av beholderens sentralakser som ikke danner

varmeoverføringsbroer. Disse forankringer, til dels ved hjelp av tapper, medfører ved meget lav temperatur at beholderen løsner fra sitt feste i skroget. Også de nødvendige avstivninger i beholderens indre er utsatt for kontraksjonspåkjenninger.

Det er videre kjent å montere isolerte beholdere for flytende gass avvekslende med oljebeholdere på en slik måtte i

skroget at beholderne for flytende gass er anordnet midtskips, mens oljebeholderne er plasert omkring de førstnevnte til av-stivning av fartøyet. Oljebeholderne strekker seg rundt gassbeholderne og er anordnet kofferdamaktig mellom beholderne for flytende gass. Transport av flytende-gjorte gasser med lav temperatur, som metan, er midlertid ikke mulig med de kjente gassbeholdere, da det her ikke er tatt

hensyn til kontraksjonen av veggene i en beholder for flytende gass og beholderens kontraksjon kan medføre kuldebroer som

på grunn av skipsstålets kaldskjørhet kan forårsake sprekker i skroget.

For å redusere disse ulemper, sikre en god utnyttelse av fartøyets lasterom, unngå påkjenninger på fartøyet fra beholderne for flytende gass og unngå at gass-beholdernes kontraksjon overføres til skroget, samt for ved en eventuell sprekk i gassrommets isolasjon av hensyn til skrogmaterialets kaldskjørhet å hindre at kulden trenger inn i skroget, foreslåes ifølge oppfinnelsen at det som isolasjon på innsiden av ytterveggene for beholderne for flytende gass er anordnet flere isolasjons-sjikt av polystyrol-skumstof f plater, hvorav i det minste det sjikt som er beliggende nærmest beholderveggen er dannet av plater som innbyrdes er forbundet ved hjelp av not og fjær, at det på isolasjons-sj iktene er anordnet et ribbe verk av balsatre med ekspansjonsfuger, hvis mellom-rom i treverkets tykkelse er fylt med en forspent, elastisk fylling av glassfiber e. 1., og hvilket balsaribbeverk er avstøttet med horisontale avstandsstøtter, som igjen er forbundet med beholderveggen ved hjelp av lasker, samt at det på balsaribbeverket følger en gasstett lettmetallhud, hvori det er anordnet ekspansjonsskjøter som vender inn mot rommet for den flytende gassen.

Spalteutvidelser mellom isolasjons-platene på den kalde innsiden, som ville innebære et tap av isolasjonseffekt, unn-gåes ved hjelp av den elastiske isolasjon som med tilstrekkelig tykkelse er anbragt på polystyrol-skumstof f isolasjonen. Da den elastiske isolasjon ikke kan oppta væske-trykket som virker på lettmetallhuden, er balsaribbeverket anbragt i den elastiske isolasjonens plan med fortrinnsvis kvadra-tiske felter, hvor den elastiske isolasjon er innlagt med forspenning. Balsa-ribbeverket er av hensyn til kontraksjonen anordnet med tilsvarende fuger. Avstøtningen av balsa-ribbeverket mot stålveggen skjer ved hjelp av balsa-avstandsstøtter med en innbyrdes avstand som er tilpasset trykket.

Det foreslåes videre å omgi ekspan-sjonssjøtene ved sammenføyningssømmene i lettmetallmantelen med rørlignende hullegemer, som danner beholderen for opptagelse av et prøve- og trykkmedium.

Ekspansj onsskj øtenes sveisesøm ligger over et avrundet profil som griper inn i det rørlignende hullegeme. De rørlignende hulrom kan være innbyrdes forbundet ved hjelp av avstivningsprofiler.

Det er anordnet spesielle hjørne- og kryssforbindelser for de rørlignende hulrom og deres eventuelt forhåndenværende avstivninger. Beholderne for flytende gass kan fylle lasterommene helt. Det er imid-lertid også mulig å anordne dels oljebeholdere, dels beholdere for flytende gass. Gassbeholderne har på vanlig måte sik-kerhetsventiler med tilkobling til en av-gassledning til masten, væskeledninger, temperatur-måleanlegg og peileutstyr, så-vel som pumper. Når gassbeholderne av sikkerhetsmessige grunner er anordnet mellom fartøyets dobbeltbunn og de som kofferdammer utformede side- og tverr-skott, kan kontrollinstrumentene, pumper og adkomsten til dobbeltbunncellene an-ordnes i mellomrommene.

Ved hjørneforbindelsene i lettmetallhuden, spesielt ved kryss- og T-forbindelser, opnåes en forenklet opbygning ved at prøvehulrommet og de avrundete profiler sett i lengderetningen er oppdelt på midten og at de enkelte deler er forbundet med de nærbeliggende deler av de kryssende, oppdelte hullegemer og profiler, samt at en plate forbinder alle hullegemedeler og en plate forbinder alle profildelene for å lukke hullegemet.

Det kan da valgfritt opnåes kryss- og T-forbindelser, hvorved de to plater som tjener til avslutning av prøverommet bare er skåret forskjellig til.

Oppfinnelsens gjenstand er i tegnin-gene illustrert ved flere utførelseseksem-pler.

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom et

gasstankfartøy med to gassbeholdere.

Fig. 2 viser beholderisolasjonen i per-spektiv. Fig. 3 er et tverrsnitt gjennom isolasjonslaget. Fig. 4 er et snitt etter linjen IV-IV i

fig. 3.

Fig. 5 viser stillingen av ekspansj onsskj øtene og avstivninger på en gassbehol-dervegg. Fig. 6 viser en forstørret ekspansj onsskj øt. Fig. 7 viser en hj ørneforbindelse for

ekspansj onsskj øter sett forfra.

Fig. 8 er et snitt etter linjen VIII-VIII

i fig. 7.

Fig. 9 er et snitt etter linjen IX-IX i

fig. 8.

Fig. 10 viser en kryssforbindelse for

ekspansj onsskj øter, sett forfra.

Fig. 11 er et snitt etter linjen XI-XI

i fig. 10.

Fig. 12 er et snitt etter linjen XII-XII

i fig. 11.

Fig. 13 viser en T-forbindelse for ekspansj onsskj øten i snitt som fig. 11. Fig. 14 viser stillingen av hj ørnefor-bindelser og ekspansj onsskj øter i en be-holdervegg.

Fartøyet 1 som er bygget med dobbeltbunn 2 og hult langskips senterskott 3,4 omfatter innebygde beholdere 5 for flytende gass. Et isolasjonslag 6, f. eks. av kunstharpiks-skumstoff, termoplastisk kunststoff, balsa, kork, glassfiber, skum-glass e. 1. som er fuktighetsavstøtende, lukker fullstendig av rommet for den flyt-endegjorte gass. Isolasjonslaget 6 er forbundet med skottene 4 og dobbeltbunnen 2 og utelukker kuldebroer. På den side som vender mot gassen har isolasjonslaget 6 en lettmetallhud 7 som kledning.

Ifølge fig. 2—4 er isolasjonslaget opp-bygget slik at det hviler flere polystyrol-skumstofflag 9 mot innsiden av tankveggen 8 som er av stål. Deretter følger et balsaribbeverk 10. Mellomrommene 11 i ribbeverket er i balsatreets tykkelse fylt med en forspent elastisk fylling 12 av glassfiber e. 1. Den gastette lettmetallhud 7 med sine ekspansj onsskj øter 13 og kontraksj onspro-filer ligger an mot balsa-ribbeverket 10.

Balsa-ribbeverket 10 er ved hjelp av enkelte horisontale avstandsstøtter 14 av-støttet mot innsiden av tankveggen 8. Av-standsstøttene 14 er ved hjelp av skruer 16 festet til lasker 15 i tankveggen 8 og ved hjelp av anordninger 17 (fig. 4) forbundet med balsa-ribbeverket 10.

Hvert polystyrol-skumstoff-lag 9 er sammensatt av enkelte plater og disse er forbundet med not og fjær 18. Balsa-ribbeverket 10 har rette eller skrå ekspansj ons-fuger 19.

Lettmetallhuden 7 (fig. 5) omfatter ekspansj onsskj øter 13 til utligning av lett-metallets kontraksjon, når de flytende-gjorte gasser med sine lave temperaturer fylles på beholderne. Kokepunktet for metan ligger på h- 161° C, for etan'på 89° C, for propan på -f- 42° C og for butan på 10,2° C. Lettmetall gjenomgår f. eks. ved et tempearturfall fra 20° C til -4- 161° C en kontraksjon på ca. 4 mm/m, slik at det ved en beholderhøyde på 20 m vil inn-tre en kontraksjon på ca. 80 mm.

Ved bruk av 10 ekspansj onsskj øter for-delt over en høyde på 20 m„ vil det falle ca. 8 mm kontraksjon på hver skjøt. Fig. 5 viser forbindelsene 25 med ekspansj onsskj øtene på en innvendig sidevegg 26 av beholderen. Antallet av forbindelsene 25 tilpasses størrelsen av lettmetallhuden 7.

I fig. 6 er det vist en ekspansj onsskj øt 13. Sveisesømmen 20 i lettmetallkledningen 7 er plasert på en avrundet profil 21. Hver sveissesøm 20 er fortrinnsvis omgitt av et rørlignende hullegeme 22, hvis indre rom er utformet som prøve- og trykkopp-tagningsrom 23. Det vil da til enhver tid ved hjelp av hullegemet 22 kunne prøves om sveisesømmen 20 er tett.

De rørlignende hullegemer 22 kan være innbyrdes forbundet, og er fortrinnsvis forbundet avsnittsvis. Eventuelle foreliggende avstivningsprofiler 24 er forbundet med hverandre og støtter beholderen. I beholderens hjørner er det anordnet spesielle hj ørnef orbindelser.

Fig. 7—9 viser en forbindelse 25 for fire seksjoner av metallhuden 7. De omfatter et hullegeme 27, hvorpå det er sveiset eller på annen måte festet profiler 21 og de som prøvebeholder tjenende hullegemer 22. De enkelte profiler 21 hhv. de tette profiler 28 (fig. 9) strekker seg gjennom hullegemene 27 og er fast forbundet med hverandre. I hjørnet for forbindelsen mellom lettmetallskj øtene er metallhuden 7 ifølge fig. 9 festet til profilen 28 ved hjelp av en sveisesøm 20. Metallhuden er trukket bueformet ut i hjørnet, slik at det oppnåes en fullstendig avtetning og en kontraksjon av metallhuden muliggjøres.

En annen kryssforbindelse ved ekspansj onsskj øtene er vist i fig. 10 og 11. Sveise-

sømmen 20 for lettmetallhuden 7 følger over den avrundete profilen 21. Hver sveisesøm 20 er omgitt av et rørlignende hullegeme 22, som ved 23 er sveiset sammen med huden og hvis indre rom er utformet som prøve- og trykkopptagnings-rom 23. Det kan da til enhver tid kontrol-leres ved hjelp av hullegemene 22 om sveisesømmene er tette. Sveisesømmenes 20 tetthet prøves fortrinnsvis før monterin-gen av hulprofilene 22 ved hjelp av rønt-gen.

De rørlignende hullegemer 22 kan være innbyrdes forbundet over avstivningsprofiler 24.

Ved kryss- eller T-forbindelser er de avrundete profiler 21 samt hullegemene 22 delt i to halvparter i lengderetningen

og danner som vist i fig. 11 delene 21\ 21-hhv. 22', 22-. De halverte deler 21 og 22 strekker seg fra en langsgående til en tverrgående ekspansj onsskj øt med en bue som svarer til hudens 7 hjørnerundning.

Ved en kryssforbindelse går ifølge fig.

11 alle oppdelte deler sammen igjen, mens

ved en T-forbindelse ifølge fig. 13 den ene halvpart 22<*> av prøvehulrommet 22 og den ene halvpart 2P av den avrundete profilen 21 forløper lineært i den langsgående ekspansj onsf ugen.

På forbindelsesstedet er det anordnet plater 29 og 30 til gjenopprettelse av prøve-rommet som blir avbrutt på grunn av opp-delingen av hullegemet 22. Platen 29 forbinder prøve-hulromdelene 22<1> og 22<2> og platen 30 forbinder profildelene 21<1> og 21-. Det dannete hulrom 31 kan deretter settes i forbindelse med prøverommet 23 under prøvetrykk. Platene 29 og 30 kan være buet og er sammensveiset med profilene. Ved kryssforbindelser har platene 29 og 30 kvadratisk form med bueformete kanter. Ved T-forbindelser har platene 29 og 30 trekantform med to bueformet innover-bøyede kanter.

Claims (4)

1. Anordning ved beholdere i tankskip for transport av flytende gasser, hvor beholderne er fast anordnet mellom far-tøyets dobbeltbunn og de fortrinnsvis væs-ketette og med hule vegger utformete langskips- og tverrskipsskott, karakterisert ved at det som isolasjon på innsiden av ytterveggene (8) for beholderne er anordnet flere sjikt (9) av polystyrol-skumstoffplater, hvorav i det minste det sjikt som er beliggende nærmest beholder-

veggen (8) er dannet av plater som innbyrdes er forbundet ved hjelp av not og fjær (18), at det på isolasjonssjiktene (9) er anordnet et ribbeverk (10) av balsatre med ekspansjonsfuger (19), hvis mellom-rom (11) i treverkets tykkelse er fylt med en forspent, elastisk fylling av glassfiber e. 1., og hvilket balsaribbeverk er avstøttet med horisontale avstandsstøtter (14), som igjen er forbundet med beholderveggen (8) ved hjelp av lasker (15), samt at det på balsaribbeverket følger en gasstett lettmetallhud (7), hvori det er anordnet ekspansj onsskj øter (13) som vender inn mot rommet for den flytende gassen. 2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at ekspansjons-skj øtene (13) ved sveisesømmene (20) i lettmetallkledningen (7) er omgitt av rør-lignende hullegemer (22) som danner beholdere der tjener til opptagelse av et trykkmedium for prøvning av sveisesøm-mene, og at ekspansj onsskj øtene (13) med sin sveisesøm (20) er ført over et avrundet profil (21), som strekker seg inn i det rør-aktige hullegeme (22), hvorved de rørlign-ende hullegemer (22) — eventuelt også ved hjelp av avstivningsprofiler (24) — blir innbyrdes forbundet.

3. Anordning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at ekspansj onsskj øtene (13) ved en hj ørnef orbin-delse (25) er ført sammen i et tilnærmet halvkuleformet hullegeme (27) samt at flere profiler (21, 28) er forbundet med hverandre ved sammensveising til klednin-gen (7) innenfor hullegemet (27) og at ( hullegemene (22) er lufttett tilsluttet hullegemet (27).

4. Anordning som angitt i påstand 1 —3, karakterisert ved at de ved en kryss- eller T-forbindelse sammenførte, rørlignende hullegemer (22) og profiler (21) sett i lengderetningen er oppdelt på midten og at de enkelte deler (21<1>, 22<1> resp. 21<2>, 22-, resp. 21<*>, 22*) er forbundet med de nærbeliggende deler av de kryssende, oppdelte hullegemer (22) og profiler (21), samt at en plate (29) forbinder alle hullegeme-delene og en ytterligere plate (30) forbinder alle profildelene for å lukke hullegemet (31), hvilke to nevnte plater (29, 30) er utformet hvelvet.