NO136240B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et verktøyhode med på omkretsen anordnede skjærstål for bearbeidelse av sidene på en på tvers av rotasjonsaksen for det roterende verktøyhode, forbi dette ført rund stokk eller lignende, som skal bearbeides til videre anvendbare trespon, hvilket verktøyhode videre er utstyrt med en på verktøyhodets endeside anordnet verktøyholder som på den radielle endeflate ved sin "omkrets har kniver for høvling av den^ på stokken frembragte plane flate. Også planker, firskåret tømmer osv. kan bearbeides på denne måte.

Ved fjerning av spon fra de siderettede segmenter på en rund stokk, den såkalte profilsponhugging, fremkommer på stammen en plan flate, mens de avsponede trestykker blir bearbeidet til videre anvendbart spon. Vanligvis har denne type verktøyhoder form av en avkortet kjegle, hvorved skjærstålene sitter på kjegleflaten og med sine på endekanten fremste kanter tilveiebringer den plane flate på stammen. Derved blir ofte, særlig ved kvister, revet ut fiberbunter, noe som fører til ujevnheter i den avsponede flate.

For å øke overflatekvaliteten til den tilveiebragte plane flate er det kjent på verktøyhodet på endesiden å anordne en verktøyholder som ved sin omkrets bærer kniver for høvling av de på trestammen tilveiebragte plane flater (DOS 1.955.293). Disse tiltak er imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppnå en vesentlig forbedring av overflatekvaliteten, da det ikke kan anbringes tilstrekkelig mange høvelkniver til å øke antall spon og dermed oppnå små flate spon.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen

er å tilveiebringe et verktøyhode av den innledningsvis nevnte type, som er slik utformet at overflatekvaliteten til den tilveiebragte plane flate økes.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved at verktøyholderen er dreibart opplagret konsentrisk i verktøyho-det og kan drives uavhengig med et høyere omdreiningstall enn verktøyhodet. Man oppnår derved at det uten en altfor stor økning av antall høvelkniver, noe som av konstruktive grunner hel-ler ikke er mulig, oppnås et større antall høvelspon. Særlig er disse høvelspon på grunn av' høvelknivenes hurtige bevegelse forholdsvis korte, da høvelsponenes lengde bestemmes av frem-driftshastigheten for stokken og den tidsmessige følge av høvel-knivinngrep. Lengre spon, slik man oppnår ved langsomt bevegede høvelkniver, betinger en dårligere overflatekvalitet for den tilveiebragte flate.

Hensiktsmessig forløper en egg på hver høvelkniv på verktøyholderen parallelt til den planerte stokkflate, og disse egger er avtrappet i aksial retning. Derved oppnår man at det treverk som fjernes av høvelknivene blir avsponet i tynne spon ved hjelp av de aksielt avtrappede anordnede høvelkniver, noe som også ved en forholdsvis stor tykkelse for det treverk som fjernes fører til en meget god overflate.

I videre utforming av.oppfinnelsen er det foreslått at avtrapningen av høvelknivene på verktøyholderen er utført i etapper med trinnvis avtrapning innen hver etappe fra de lengst fremstående til de lengst, tilbaketrukne høvelkniver. Derved a.rbeider høvelknivene under en enkelt omdreining for den hur-tig roterende verktøyholder flere ganger med hele den tredybde som skal spones av, hvorved den innbyrdes avstemning av tre-fremdriftshastigheten, rotasjonsmuligheten for verktøyholderen, knivantallet og spondimensjonene gjøres lettere.

Hensiktsmessig er høvelknivene innstillbare aksielt og/eller radielt.

Ifølge oppfinnelsen kan høvelknivene være anordnet

i så tett radiell avstand til de innerste endesidige skjær-kariter på skjærstålet at de arbeider foran disse. Høvelkniv-kantene beveger seg derved på en sirkelbue som ligger tett innenfor sirkelbuen som de endesidige innerste skjærkanter på skjærstålet beskriver. Derved er det av skjærstålet grepede tre allerede vidtgående underskåret av høvelknivene, slik at utdrivninger som stammer fra skjærstålenes hakkevirkning ikke mer kan fortsette i den tilveiebragte plane overflate på tre-verket. Det kan imidlertid også være fordelaktig å sette

høvelknivene radielt så langt innenfor den innerste endesidige skjærkant på skjærstålene at de høvler en av disse tilveiebragt plan flate etterpå. Derved er den nødvendige driveffekt for høvelverktøyene forholdsvis liten da den plane treoverflate allerede er tilveiebragt av kantene til de langsommere roterende skjærstål, riktignok med mindre glatt overflate, hvorved høvel-knivene bare må jevne ut denne overflate.

I en særlig fordelaktig utforming av oppfinnelses-tanken er det videre foreslått at høvelknivene er utformet som tennene til et sirkelsagblad. På denne måte blir med en enkel oppbygging oppnådd en saget glatt overflate på treet. Det ved hjelp av sirkelsagen tilveiebragte spon er forholdsvis lite. Sagbladet kan fremstilles på enkel måte og gis ettersliping.

Videre trekk, fordeler og anvendelsesmuligheter ved oppfinnelsen fremgår av den følgende beskrivelse av utførelses-eksempler og tegninger. Tegningen viser:

fig. 1 et verktøyhode i enderiss,

£ig. 2 et snitt svarende til linje II - II på fig.

1 gjennom to verktøyhoder og den bearbeidede trestamme,

fig. 3 et lengdesnitt gjennom trestammen som ble bearbeidet med ét verktøyhode ifølge fig. 1 og 2,

fig. 4 et verktøyhode med sirkelsagblad i enderiss,

fig. 5 et snitt svarende til linjene V - V på fig.

4 gjennom to verktøyhoder og en trestamme som bearbeides,

fig. 6 et lengdesnitt gjennom trestammen ved an-grepsstedet for det på fig. 4 og 5 viste verktøyhode,

fig. 7 et delsnitt gjennom et verktøyhode, ved hvilket den hurtigere drevede verktøyholder bærer sirkelsagblad,

fig. 8 et delenderiss av det på fig. 7 viste verk-tøyhode .

Det dreibart opplagrede og drevede verktøyhode 10 bærer ved sin omkretsflate som er utformet som en del av en kjegle to skjærstål 11, som av sidedelene til den på tvers av verktøyhodeåksen i retning av pilen 12 fremskjøvede runde stokk 13 tilveiebringer anvendbare spon, f. eks. spon for cellulosefremstilling. Av rundstokken 13 fremkommer etter gjennomgang mellom to verktøyhoder 10 en på to motsatt liggende si-der bearbeidet modell, som ved en andre gjennomgang kan videre-bearbeides til én bjelke eller bord eller lignende.

I sentrum av verktøyhodet 10 er det anordnet en sen-tral utsparing 14, som tjener til opptak av en skiveformet verk-tøyholder 15. Verktøyholderen 15 er forbundet med en aksel 16, som er opplagret dreibart i den som hulaksel 17 utformede aksel for verktøyhodet 10. Hulakselen 17 til verktøyhodet 10 og akselen 16 til den skiveformede verktøyholder 15 er, som ikke vist på figurene, drivbare med forskjellige hastigheter, hvorved det for verktøyholderen 15 er valgt en høyere hastighet enn for verktøyhodet 10.

Verktøyholderen 15 bærer ved sin omkrets høvelkniver 1 - 6, 1' - 6' og 1'' - 6<1>', som tjener til høvlende bearbeidelse av de plane flater 18 på stokken 13. Hver høvelkniv har en egg 7, som forløper parallelt til trematerialets plane flate 18. Disse egger 7 er, som det fremgår av fig. 2, anordnet avtrappet i aksial retning for verktøyhodet, hvorved høvelknivene ved den på fig. 1 og 2 viste utførelsesfdrm danner tre grupper. I en første gruppe er høvelkniven 1 plasert lengst tilbake aksialt sett. Den etterfølgende høvelkniv 2 rager aksielt noe frem i retning mot trestokken osv. Høvelkniven 6 rager aksielt lengst frem. På samme måte er i den andre høvelkniv gruppe-kniven 1' anordnet aksielt lengst tilbakestående og kniven 6' lengst fremstående. Det samme gjelder for den tredje knivgruppe 1'' - 6''. Derved blir på tre omkretssteder tilveiebragt et sprang i den aksielle avtrapning for eggene 7 fra en lengst fremspringende kniv 6, 6', 6<11> og en lengst tilbakeført kniv 1, 1', 1''. Dette sprang a svarer til den størst mulige dybde for de av høvelknivene f jernbare spon'.

Virkemåten for skjærstålet 11, som er utformet som hakkekniv og forløper tilnærmet over en hel mantellinje for den kjegleformede omkretsflate på verktøyhodet 10 og høvelknivene 1 - 6, 1' - 6', 1"' - 6'1, fremgår best av fig. 3. Det av et skjærstål 11 omfattede område 19 har en bredde c, som maksimalt er så stort som den på fig. 2, likeledes med c betegnede høyde på skjærstålet 11. Et i tverrsnitt ifølge fig. 3 trekantfor-met område 20 blir av høvelknivene oppdelt i korte og tynne spon, hvorved de av de enkelte høvelkniver avsponede områder på fig. 3 er betegnet med henvisningstallene for de enkelte høvelkniver, imidlertid utstyrt med en tverrstrek. Således blir f. eks. området 11 ~ avspaltet ved hjelp av høvelkniven l'<1>, området 6'' av høvelkniven 6' osv. Ved fremdrift av trestammen 13 i retning av pilen 12 skjer avsponingen av de enkelte områder i følgende rekkefølge: 5, Z (høvelknivene 1-4 har derved ikke grepet noe treverk), T5", T5", 51", (P" (høvelknivene 1'

og 2' har enda ikke grepet noe treverk), 1'', 2'<1>, 3'', 4<11>, p-*" og 61-1".

Deretter er det i tverrsnitt trekantformede område 20 avsponet og det av den følgende hakkekniv 11 grepede treverk 19 er i området ved flaten 18 så langt underskåret at en påvirkning av flaten 18 på grunn av hakkeprosessen er utelukket. Man ser av fig. 3 at skjæringen for hver høvelkniv danner en spiss vinkel for at trefremdriften ikke skal forstyrre avsponings-prosessen.

Av den foranstående beskrivelse ser man at oppdelin-gen av det av høvelknivene oppdelte treområde 20 forandrer seg, hvis man forandrer forholdet mellom omdreiningshastigheten for verktøyholderen 15 og den tidsmessige følge av hakkeknivene 11. F. eks. kunne man ved hjelp av en hurtigere rotasjonsbevegelse (pii 21 på fig. 1) for verktøyholderen 15 i sammenligning med rotasjonsbevegelsen (pil 22 på fig. 1) for verktøyhodet 10 oppnå en oppdeling av området 20 i et enda større antall av (i lengde-retning for trestokken 13) kortere spon.

Ved utførelsesformen ifølge fig.'4, 5, 8 og 9 blir høvelknivene dannet av tenner 2 3 til et ringformet sirkelsagblad 24, som er påskrudd på den skiveformede verktøyholder 25. Sirkelsagtennene 2 3 strekker seg radialt ut til tett ved de innerste endesidige skjærkanter 26 på skjærstålet 11, slik at de likeledes som høvelknivene ved utførelsesformen på fig. 1 og 2 arbeider foran skjærstålene 11, slik det også fremgår av fig. 6. Før et skjærstål hakker opp treområdet 19, er dette område 19 allerede til en dybde b underskåret av sirkelsågbladet 24, slik at en påvirkning av den plane flate 18 på grunn av opphakk-ingen av treområdet 19 ikke mer kan forekomme. Man ser av fig. 6 også at mengden av de ved sagprosessen frembragte spon er meget liten i sammenligning med sponmengden som de tilveiebragte i .området 19.

Fig. 7 viser opplagringen av akselen 16 til verktøy-holderen 25 i verktøyhodet 10 ved hjelp av kulelagre 27.

Ved de viste utførelseseksempler må fremdriftshas-tigheten for trestokken i3 i avhengighet av rotasjonshastigheten for verktøyhodet 10 og antallet av hakkekniver 11 være valgt slik at trestammen frem til angrepet fra den neste hakkekniv akkurat er skjøvet frem om den dybde som oppdeles av en hakkekniv. En økning av trefremskyvningshastigheten er altså mulig ved en økning av rotasjonshastigheten for verktøyhodet,

mens denne imidlertid er begrenset av selve oppdelingsprosessen, eller ved en økning av antallet hakkekniver 11. Oppskjærings-prosessen for høvelkniven virker ikke begrensende på utvalget av trefremdriftshastighet, da det ved adskilt mulig forandring av hastigheten for disse kniver under alle driftsbetingelser kan oppnås en tilstrekkelig glatt flate 19 på trematerialet.

Claims (6)

1. Verktøyhode med på omkretsen anordnede skjærstål for bearbeidelse av sidene på en på tvers av rotasjonsaksen for det roterende verktøyhode, forbi dette ført rund stokk eller lign-

ende til anvendbare trespon og med en på endesiden på verktøy-hodet anordnet verktøyholder (15), som på den radielle endeflate ved sin omkrets bærer kniver for høvling av den på stokken av verktøyhodet (10) tilveiebragte plane flate, karakterisert ved at verktøyholderen (15, 25) er dreibart opplagret konsentrisk i verktøyhodet (10) og kan drives uavhengig med høyere omdreiningstall enn verktøyhodet (10). 2v" Verktøyhode ifølge krav 1, karakterisert ved at eggen (7) på hver høvelkniv (1 - 6, 1' - 6", 1'" - 6"') på verktøyholderen forløper parallelt til den planerte stokkflate (18) og at disse egger (7) er avtrappet i aksial retning.

3. Verktøyhode ifølge krav 2, karakterisert ved at avtrapningen av høvelknivene på verktøyholderen er ut-ført i etapper (1 - 6, 1' - 6', l'<1> - 6'") med trinnvis avtrapning innen hver etappe fra de lengst fremstående (6, 6', 6'<1>) til de lengst tilbaketrukne høvelkniver (1, 1', 1<*>').

4. Verktøyhode ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at høvelknivene (1 - 6, 1' - 6', 1*' - 6'<1>) er anordnet i så tett radiall avstand til de innerste endesidige skjærkanter (26) på skjærstålet (11) at de arbeider foran disse.

5. Verktøyhode ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at høvelknivene (1-6, l1 -6", l1'-6'<1>) er radielt så langt tilbakeskjøvet innenfor de innerste endesidige skjærkanter (26) at de høvler en av disse tilveiebragte plan flate etterpå.

6. Verktøyhode ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at høvelknivene er utformet som tenner (23) på et sirkelsagblad (24).