NO134644B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et sittemøbel av

den type som har to separate, bøyete sidestativstenger, til hvilke det er festet et kroppsstøttende organ som til dannelse av minst ett seteparti og ett ryggstøparti av møbelet holdes utspent mellom sidestativstengene og eventuelt ett eller flere mellomstativorganer som er anordnet mellom disse, ved hjelp av tverrstag som griper inn med sidestativstengene.og det eller de eventuelle mellomstativorganer hvor hver sidestativstang er bøyet til dannelse av en sett fra siden lukket sløyfe, som har en seteseksjon som løper langs i hvert fall den bakre del av setepartiet, en bakre ryggstøseksjon som løper langs ryggstø-

partiet samt en fremre ryggstøseksjon som løper foran og om-

trent parallelt med den bakre ryggstøseksjon og som oventil med en ombøyning går over i den bakre ryggstøseksjon og neden-

til ved hjelp av ytterligere sløyfepartier føyer seg til den fremre ende av sløyfens seteseksjon.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes sitte-

møbelet ved at sløyfens bakre og fremre ryggstøseksjoner mellom seg griper et kantparti av en på ryggstøpartiet anbrakt stopning og/eller bæretøy.

Ved oppfinnelsen oppnås blant annet de fordeler i forhold

til tidligere kjente sittemøbler av ovenfor nevnte type at rygg-støstopningen holdes på plass på en effektiv og estetisk måte samtidig som den i betydelig grad beskyttes mot slike påkjen-

ninger, som kan oppstå når møbelet transporteres, når man sitter i møbelet og når gjenstander får anledning til å støte an mot ryggstøets sidekanter.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere i det etterfølg-

ende under henvisning til de medfølgende tegninger som viser noen utførelseseksempler, og hvori: Fig. 1 viser en utførelsesform av en stol, sett fra siden. Fig. 2 viser en del av et tverrsnitt langs linjen IV-IV i

fig. 1.

Fig. 3 viser i perspektiv en ytterligere utførelsesform

av oppfinnelsen.

Fig. 4 viser i perspektiv en sofa med sidestativstenger

ifølge fig. 3 og med mellomliggende mellomstativ.

Den i fig. 1 viste stol har ved hver side en separat frem-stilt sidestativstang 1 som er bøyet til en lukket bøylekonstruk-sjon på den måte som fremgår av fig. 1. Denne bøylekonstruksjon har en seteseksjon' 2 som løper langs stolens seteparti og bak går over i det ene ben av et i U-form bøyet bøyleparti 3 som danner bakre ben og hvis andre ben går over i en bakre ryggstø-seks jon 4 av bøylekonstruksjonén. Den bakre ryggstøseksjon 4 går oventil med U-formet bøyning over i en fremre ryggstøseksjon 5 som løper omtrent parallelt med den bakre ryggstøseksjon4. Neden-til går seksjonen 5 over i en armlenedannende bøyleseksjon 6 som foran er bøyet nedad i retning mot seteseksjonen 2 og deretter fremover for å gå over i det ene ben av en bøyleseksjon 7 som er bøyet i U-form og danner fremre ben og hvis andre ben går over i bøylekonstruksjonens seteseksjon 2. Endene av stativ-stangen som er bøyet til denne bøylekonstruksjon kan plasseres på vilkårlig egnet sted rundt bøylekonstruksjonen, men er i fig. 1 vist å ligge ved 8 innenfor området for bøylens armleneseksjon 6. Stangendene kan være sammenføyet løst eller fast på vilkårlig egnet måte. De to sidestativstenger 1, som ifølge fig. 1 er bøyet til en lukket bøylekonstruksjon, er på egnete steder langs sin lengde innbyrdes forbundet ved hjelp av i fig. 1 ikke viste tverrstag som løper mellom sidestativstengene og griper inn med disse for å holde et kroppsstøttende organ, for eksempel et bæretøy som er forsynt med stopning, utspent mellom sidestativstengene. I fig. 1 finnes et slikt kroppsstøttende organ 9 som danner stolens seteparti og løper ned i de U-formete fremre ben 7 og bakre ben 3. Dessuten finnes det et kroppsstøttende organ 10 som danner stolens ryggstøparti og løper langs sidestativstengenes bakre ryggstøseksjon 4 og nedad til: organet 7 ved de bakre ben 3. Ende- lig finnes det en armlenekledning 11 som er tredd over sidestativstengenes 1 armleneseksjon 6 og skjuler sidestativstengenes ender ved 8. Som det fremgår av fig. 2 består hver sidestativstang ved utførelsen ifølge fig. 1 av en metallstang med to kanaler 12 og 13. Kanalen 12 munner ut i en sideflate av stangen i med en sliss 14 som løper langs stangen og som har mindre bredde enn kanalen 12 for øvrig. Det kroppsstøttende organ 10 består av et bæretøy 15 og en på dettes ene side anbrakt stopning.16 med kledningstøy. Hver sidekant av bæretøyet 15 er ombøyet til en fald hvori det er innlagt en tråd .17 eller liknende til dannelse av en vulst. Denne vulst er innskjøvet i stangens 1 kanal. 12 og har slik bredde at den ikke kan trekkes ut gjennom slissen 14. Mellom de to sidestativstenger 1 løper det et antall tverr- ,'.

stag som er plassert på hensiktsmessige steder. Et endeparti av et slikt tverrstag vises i fig. 3. Hvert tverrstag har et rør 18. I hver ende av røret 18 er det innskjøvet den gjengete ende av en tapp 19 hvis andre ende løper gjennom et hull i den tilstøtende stang 1 innad i stangkanalen 13 til anlegg med mellomveggen mellom kanalene 12 og 13. På tappens 19 gjengete

parti er det skrudd en mutter 20. Ved dreining av mutteren 20 etter montering av det kroppsstøttende organ 10 kan sidestativ- ■>■,' stengene 1 skyves fra hverandre for å spenne bæretøyet 15 ut mellom sidestativstengene som holdes sammen bare ved spenningen ;,.

av bæretøyet 15. Av fig. 2 fremgår det også at de fremre og bakre ryggstøseksjoner 4, 5 av sidestativstangens 1 bøylekon-struks jon (se fig. 1) omslutter og beskytter det kroppsstøtt-ende organs 10 sidekantparti. Det setedannende, kroppsstøtt-ende organ 9 kan være montert på sidestativstengene på en med fig. 2 analog måte. Det må påpekes at sidestativstengenes 1 kanalslisser 14 er vendt innad i bøylekonstruksjonene som dannes av sidestativstengene..;

Den iflg. 3 viste stol har ved hver side en sidestativ-

stang 1 som er bøyet slik det fremgår av fig. 3. Hver sidestativstang 1 er således bøyet til en, sett fra siden, lukket bøylekonstruksjon som har en seteseksjon 51, som løper langs den bakre del av stolens seteparti og bakentil går over i en bakre ryggstøseksjon 52 som går over i en fremre ryggstøseksjon

53, som går over i et armleneparti 54, som foran løper nedad til seteseksjonen 51 for å avslutte bøylekonstruksjonen. Sidestativstangens 1 ene endeparti løper fra det sted 55 der armleneseksjonen 54 møter seteseksjonen 51, nedad fra armleneseksjonen 54

forbi seteseks jonen 51 til dannelse av et fremre' ben 56 av stolen.

Sidestativstangens andre endeparti danner en fortsettelse av bøylekonstruksjonens seteseksjon 51 og løper forbi det sted hvor armleneseksjonen møter seteseksjonen 51 og er bøyet i U-form bakover til stangpartiet 57 som ligger under seteseksjonen 51, og deretter nedad til dannelse av et bakre ben 58 av stolen.

På et av eller på begge de steder hvor det fremre ben 56 av hver sidestativstang 1 krysser seteseksjonen 51 og stangpartiet 57 kan det fremre ben være festet til seksjonen 51 eller partiet 57 på hensiktsmessig måte, for eksempel med en skrue. På et egnet sted bak- det fremre ben 56 kan seteseksjonen 51, slik det vises, være forbundet med stangpartiet 57 ved hjelp av et forbindelsesorgan 59. Dette forbindelsesorgan vises i fig. 3 som en stiv tapp, men man kan også anvende et fjærende organ, for eksempel et elastisk gummi- eller plastlegeme.

Sidestativstengene er av den utførelse som er beskrevet i forbindelse med fig. 2, og de er også innbyrdes forbundet med tverrstag slik det er beskrevet i forbindelse med fig. 2. Et bæretøy 60 er med sidekantvulster innsatt i sidestativstengenes 1 kanaler på den måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 2, og løper fra den bakre ryggstøseksjons 52 øvre ende nedad langs dette og fremover langs seteseksjonen 51 samt om setets fremre ende nedad til og et stykke langs stangpartiet 57, slik det fremgår av fig. 3. Til forskjell fra det som er beskrevet i forbindelse med fig. 2, der bæretøyet vises fast forbundet med en stopning med kledningstøy, er i fig. 3 løse puter 61 anbrakt på bæretøyet innenfor sete- og ryggstøpartiene.

De hittil beskrevne utførelsesformer av oppfinnelsen har vedrørt stoler med to sidestativstenger 1 og et bæretøy som er ..utspent mellom disse ved hjelp av tverrstag. Man kan imidlertid også anvende de beskrevne sidestativstenger til en sofa, hvor-ved mellomstativorganer anordnes mellom sidestativstengene. Et eksempel på dette gis i fig. 4. Her anvendes det to sidestativstenger . 1 av stort sett den i forbindelse med fig. 3 beskrevne type. Den i fig. 4 viste sofa har tre seter, og der-for anvendes det mellom sidestativstengene 1 to mellomstativorganer. Hvert mellomstativorgan består av dels en stang 62 som er bøyet til dannelse av tyggstøparti, seteparti og bakre ben tilsvarende de i fig. 3 viste sidestativstengers 1 stang-partier 51, 52, 57, 58 og dels en stang 63 for fremre ben festet til stangen 62. Stengene 62 har to kanaler (tilsvarende kanalene 12, 14 i fig. 2) som er utstyrt med slisser, slik at et bære-tøy 64 er utspent mellom hver sidestativstang 1 og nærmest inn-tilliggende mellomstativstang 62, og et bæretøy 64 ér utspent mellom de to mellomstativstenger 62. De tre bæretøy'64 holdes utspent mellom stengene 1 og 62 ved hjelp av mellom disse stenger på hensiktsmessige steder anordnete, i fig. 4 ikke viste tverrstag, for eksempel av den i forbindelse med fig. 2 beskrevne type. Dersom man ønsker en svinget sofa, slik det vises i fig. 4, kan man fremstille bæretøystykkene 64 med bredde som øker fra setets fremende bakover og oppad langs ryggstøet. Det er hensiktsmessig å anbringe puter i sofaen ifølge fig. 4 av den type som vises i fig. 3 ved 61.

Claims (1)

1. Sittemøbel som har to separate, bøyete sidestativstenger til hvilke det er festet et kroppsstøttende organ som til dannelse av minst ett seteparti og ett ryggstøparti av møbelet holdes utspent mellom sidestativstengene og eventuelt ett eller flere mellomstativorganer som er anordnet mellom disse, ved hjelp av tverrstag som griper inn med sidestativstengene og det eller de eventuelle mellomstativorganer hvor hver sidestativstang er bøyet til dannelse av en sett fra siden lukket sløyfe som har en seteseksjon som løper langs i hvert fall den bakre del av setepartiet, en bakre ryggstøseksjon som løper langs ryggstø-partiet, samt en fremre ryggstøseksjon som løper foran og omtrent parallelt med den bakre ryggstøseksjon og som oventil med en ombøyning går over i den bakre ryggstøseksjon og neden-til ved hjelp av ytterligere sløyfepartier føyer seg til den fremre ende av sløyfens seteseksjon, karakterisert ved at sløyfens bakre og fremre ryggstøseksjoner mellom seg griper et kantparti av en på ryggstøpartiet anbrakt stopning og/eller bæretøy.