NO132071B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår radiostasjoner for radiotelefonforbindelse med selektivt anrop, særlig mellom bevegelige stasjoner. Oppfinnelsen angir prinsippielt et kode-system som del-

vis er digitalt og delvis analogt i kombinasjon med et arranga-

ment for optimalisering av transmisjonsnivået. Oppfinnelsens radiostasjon er særskilt egnet for bruk i mobile radiostasjoner, spesielt for montasje i fly.

I radioforbindelser som anvender selektivt anrop ved hjelp av pulstog for å redusere den tid det tar å opprette forbindelsen,

er det fordelaktig at overforingen av den selektive anropsskode tar så kort tid som mulig. For dette formål er det således nød-vendig å anvende så kort. kode sem mulig. Videre er det viktig at signal-stoy-forholdet holdes på en tilfredsstillende hoy verdi, og transmisjonsnivået mellom hvert par av stasjoner som står i forbindelse med hverandre, innstilles på en verdi som er så lav som mulig, skjont den fremdeles sikrer tilstrekkelig forståelighet, siden et hoyere transmisjonsnivå helt unodvendig dekker et storre område enn det som er nodvendig for nevnte forbindelse, og således kan påvirke andre radioforbindelser, som for et lavere transmisjonsnivå ikke ville bli forstyrret. Et unodvendig hoyt transmisjonsnivå ville også oke risikoen for radio-lokaliseringen av senderene, hvilket vil være ufordelaktig i visse anvendelser. Overforingen av et unodvendig hoyt nivå kan også være ufordelaktig når energi-tilgangen for vedkommende stasjoner er begrenset, slik som det vil være tilfelle ved visse mobile anvendelser.

På denne bakgrunn har foreliggende oppfinnelse som formål å samtidig angi et middel for avkorting av de selektive anropskoder og midler for innstilling av transmisjonsnivåene i forbindelsen til de lavest mulige verdier som er forenlig med tilstrekkelig over-foringskvalitet.

Det er tidligere_kjent en radiostasjon som omfatter en siyrean-ordning for innstilling av stasjonens utsendte signalnivå til en annen stasjon i overensstemmelse med et nivåsignal som mottas fra denne annen stasjon, og angir det nivå hvorved overforingen mottas. Stasjonen omfatter også et signalarrangement for overforing til en annen eller nevnte annen stasjon et nivåsignal som angir det nivå hvorved den mottar en signaloverføring fra vedkommende annen stasjon.

Hvert nivåsignal omfatter en utvalgt av et sett signalfrekvenser, som hver betegner et forut utvalgt område av mottagelsesnivåer. Mellom det lavest mulige mottagelsesnivå som er forenelig med tilfredsstillende forståelighet og et metningsnivå, befinner mottakningsnivået seg i et av et antall områder som begrenses av terskelnivåer som oker med vedkommende mottakningsnivå. Den hoyeste terskelverdi er således den nedre grense for det hoyeste mottak-ningsnivåområde» I avhengighet av det hoyeste terskelnivå som overskrides av det instantane foreliggende mottagelsesnivå, ut-sender foreliggende radiostasjon den tilsvarende signalfrekvens, som ligger på en side av samtale-frekvensbåndet, f.eks. i båndet 200-300 hertz, eller båndet 2900-3000 hertz. Vedkommende annen radiostasjon som mottar signalet, dekoder dette og utforer en tilsvarende justering av sitt utsendte signalnivå, i .den hensikt å gi den førstnevnte stasjon et mottagelsesnivå i det lavest mulige område. Hvis det forste reguleringstrinn ikke gir et tilfredsstillende resultat, utsendes en ny signalfrekvens, som bevirker en ytterligere justering av transmisjonsnivået, idet denne prosess fortsetter inntil begge radiostasjoner har oppnådd et mottagelsesnivå i det lavest mulige nivåområde.

Denne situasjon tilkjennegis ved utsendelse av en spesiell signalfrekvens av begge radiostasjoner.

Ved, begynnelsen av reguleringsprosessen, sender begge stasjoner på sitt maksimale, signalnivå. Hvis, under en reguleringsprosess, en av stasjonene mottar på et lavere nivå enn det laveste akseptable nivå, gjenopptar den annen stasjon sitt maksimale utsendte signalnivå og en ny reguleringsprosess innledes.

Det er imidlertid vanligvis truffet tiltak for at denne situasjon sjelden skal opptre, slik at en optimal regulering oppnås så raskt som mulig. Forskjellige anordninger foreligger således for å undertrykke unodig igangsetting av reguleringssystemet på grunn av forstyrrelsessignaler.

Foreliggende oppfinnelse angir en forbedret radiostasjon for dette kjente system, og som er utstyrt med talefrekvens-filterkretser for utskillelse av et samtalebånd, f.eks. 300 - 2700 hertz, samt et totalbånd, f.eks. 300 - 3000 hertz, som i sin tur oppdeles i k såkalte særbånd med tilnærmet samme bredde, samt et såkalt fellesbånd.

På denne bakgrunn har stasjonen i henhold til foreliggende oppfinnelse som særtrekk at den omfatter ytterligere kretser for koding, oscillering, modulering og filtrering, samt anordnet og innrettet for i samarbeide å frembringe en vilkårlig pulskode med n binær-sifre for overforing i et hvilket som helst, valgt særbånd} hvorved totalt et antall på k. 2n forskjellige kodeoverforinger med n binær-sifre er mulig.

Oppdelingen av det totale frekvensbånd i diskrete frekvensbånd er gjort både for å muliggjore relativt korte selektivt anropskoder og for å gjore det mulig å angi det foreliggende mottagelsesnivå ved hjelp av en differensial sammenligning mellom nivåene i et relativt smalt bånd og et bredere bånd.

I en utforelse utstyrt med retningsantenner så vel som en rundstrålende antenne, gjor foreliggende oppfinnelse det mulig å kom-binere nevnte optimalisering av transmisjonsnivået med et valg av den best egnede retningsantenne for sending og mottaking. Dette sistnevnte trekk reduserer det område som dekkes av radioforbind-elsen til et minimum og muliggjor multipelt bruk av en gitt bære-bolge for flere forbindelser uten innbyrdes påvirkning.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av et utforelseseksempel, under henvisning til de vedfoyde skjematiske tegninger, der:

Fig. 1 viser en oppdeling av et totalt frekvensbånd i diskrete frekvensbånd; Fig. 2 er et blokkdiagram av et kodings-arrangement; Fig. 3 er et blokkdiagram for kretser som angir nivået for et mottatt signal; Fig. h viser plasseringen av en rekke terskelnivåer r forbindelse med kretsene.i fig. 3? Fig. 5 er et blokkdiagram for en radiostasjon i henhold til oppfinnelsen.

Det skal forst henvises til.fig. 1, der det er vist et totalt frekvensområde b^ som strekker seg fra 300 til 3000 hertz. Innenfor dette totale frekvensområde b^, tjener et redusert frekvensbånd bg overforingen av informasjon. Når det gjelder samtaleoverforing, utgjor dette bånd bg det overforte samtalefrekvensbånd. Det strekker seg fra 300 til 2600 hertz.

Det totale frekvensbånd er oppdelt i syv diskrete bånd med tilnærmet samme bredde. Disse diskrete frekvensbånd omfatter seks særbånd b^ til bg samt et fellesbånd bQ. Grensene for disse syv diskrete frekvensbånd er som folger:

Særbåndene vil bli betegnet med den almene betegnelse b^, der i kan angi de påfolgende. verdier 1 til 6, og anvendes for overforing av selektive anropskode-signaler fra en radiostasjon' som onsker å inn-lede en forbindelse. Det kodesignal som er betegnende for den radiostasjon som anropes overfores bare i et av disse særbånd b^.

For å unngå at et kodesignal som overfores i et bånd også overfores til et annet bånd ved kryss-modulasjon, hvilket lettest kan hende mellom båndene b^ og l>2, er det fordelaktig å invertere anropskodesignalene i hvert særbånd i forhold til de nærmestliggende bånd. Anropskodesignalene overfores i form av pulser med en paritetsbit, og hvis et kodesignal fra båndet b^ opptas i et av nabobåndene, vil pariteten være feilaktig på grunn av at alle signalverdier er in-vertert, således at vedkommende kodesignal ikke dekodes.

Fellesbåndet bQ anvendes for overforing av forskjellige kodesignaler under oppsetning av en forbindelse og under den påfblgende samtale,

slik som det vil bli nærmere forklart i det folgende.- Innenfor dette fellesbånd bQ er et smalere bånd bg avgrenset, idet den nedre grense for dette bånd sammenfaller med tilsvarende grense for båndet b^ ved en frekvens på 2700 hertz. Bredden av dette bånd bQ er 30 hertz, slik at dets ovre grense ligger på en frekvens på 2700 hertz.

Dette smale bånd anvendes i en differensiell sammenligningsprosess som vil bli nærmere beskrevet i det folgende.

Ovenfor det totale frekvensbånd b^, foreligger det et ytterligere frekvensbånd som bare omfatter tre signalfrekvenser F^, F^ og F^, med frqkvensverdiene henholdsvis 3125, 3150, 3175 hertz. Disse signalfrekvenser tjener til å angi et mottagelsesnivå, slik som det vil bli nærmere be.skrevet I det folgende.

Radiostasjonen omfatter filterkretser som utskiller alle disse frekvensområder, d.v.s» det totale frekvensområde b^, det reduserte frekvensområde bg, de seks særbånd b^, samt fellesbåndet b^. Ytterligere,filterkretser er anordnet for å avgrense det smale frekvensbånd b e.' Det vil forstås at de nummeriske verdier som er angitt ovenfor for disse frekvensområder bare er angitt som ek-sempler ,

Det skal nå henvises til fig. 2, der det er vist et apparat for frembringelse av selektive kodesignaler, i det foreliggende eksempel for et nett som omfatter 192 radiostasjoner, som i det folgende for korthets skyld vil bli betegnet som abonnenter..,.

En enkel pulskode for selektivt anrop i dette stasjons-nett må omfatte minst 8 bits, siden 7 bits bare ville dekke 128 abonnenter. I tillegg vil hvert kodesignal behoves en synkroniseringspuls og en paritetspuls, som således oker det totale antall til ti.

Dette antall pulser i hvert kodesignal kan med fordel reduseres ved å inkludere i hver' kodekarakteristikk det særbånd hvori vedkommende kodesignal overfores..^ I det foreliggende eksempel med seks særbånd bi, vil således antall nodvendige bits i hvert kodesignal bli redusert til fem. En fem-bits pulskode muliggjor 32 kombina-sjoner i hvert av seks bånd, slik at det totalt oppnås 192 kombi-nasjoner, en for hver abonnent.

Ved dette arrangement forkortes således overføringstiden for det selektive anropssignal, hvilket medforer vesentlige fordeler.

Den selektive anropskode- X^ for en abonnent innkobles ved hjelp av • et element som bærer den samme henvisningsbetegnelse X, ved påvirkning av en nokkel K. Et kommandosignal f^ utsendes forst for å innstille et forste koblingselement K. i en av 32 mulige stillinger, som hver angir et pulskodesignal på fem bits. Disse koder kan symbolsk angis ved henvisningsbetegnelsene (1)....(32). Et annet styresignal g^ innstiller et koblingselement K^ i en av seks stillinger, som tilsvarer de seks særbånd bj_.. To ytterligere stillinger, for koblingselementet K2 tilsvarer henholdsvis båndene bQ og be.

Koblingselementet K, er forbundet til inngangene for hver av åtte kretselementer som er betegnet med b^ til bg, b^, bg, som hver frembringer en underordnet bærefrekvens i de .frekvensbånd som tilsvarer ovenfor.angitte henvisningsbetegnelser. En utvalgt av disse underordnede bærefrekvenser overfores over koblingselementet Kp til en utgangsklemme S. Ved utgangskiemmen S opptrer således en av de 192 selektive anropskoder, som således er betegnende for den stasjon som anropes.

Det vil forstås at koblingselementene K.. og K~ hensiktsmessig kan utgjores av hurtig-virkende elektroniske kretser, som ikke behoves å beskrives i detalj , idet de ikke utgjor noen del av foreliggende oppfinnelse og lett ville kunne konstrueres av fagfolk på området.

Det skal nå henvises til fig. 3? der de kretser som generelt er betegnet med D tjener til å angi det foreliggende mottagelsesnivå

i vedkommende radiostasjon0 En inngangskiemme 10 for kretsen D

er koblet for å motta det demodulerte samtalefrekvensbånd fra mottakeren i radiostasjonen. Koblingselementene 12 a og 12^ be-står av to seksjoner av en to-polet omkobler med tre stillinger.

En bevegelig kontakt i hver koblingsseksjon 12a „ og 12, d er forbundet med inngangsklemmen 10. Hver seksjon har tre faste kontakter, som er betegnet med I, II og III. Kretsene omfatter fire filtre 13, ^<[>+, 15 og 16, med pass-bånd som henholdsvis tilsvarer frekvensbåndene bt, b., b0 og bQ.

To seksjoner 12 og 12, for den ytterligere to-polet omkobler med tre stillinger, har også hver tre faste kontakter som er betegnet med I, II og III, idet de tilsvarende respektive bevegelige kontakter er tilsluttet inngangene for hver sin demodulator 17 og 18.

I det foreliggende eksempel antas det at vedkommende signalover-føring utfores ved frekvensmodulasjon, og demodulatorene 17 og 18 er derfor vist som frekvens-diskriminatorer. Utgangene for de to diskrimihatorer 17 og 18 er henholdsvis forbundet til inngangene e^ og e ? for en differensiell komparator-krets 19? for-trinnsvis i form av en differensialforsterker med en utgangsklemme 11 forbundet til jord eller et punkt på jordpotensial, gjennom en motstand r. Forsterkeren 19 omfatter en tidskoretant-krets med tids-konstanter mellom omkring 1/2 sekund, og noen få sekunder, slik at det forhindrer at vedkommende kretser reagerer på korte forstyrrelsessignaler..

De bevegelige kontaktarmer i de fire koblingsseksjoner 12 til 12^ forskyves synkront, og de faste kontakter i hver seksjon er koblet på folgende måte:

I stilling I for omkobleren, er således filteret 13 forbundet i serie med diskriminatoren 17 mellom klemmene 10 og 11, og filteret

-\ h er forbundet i serie med diskriminatoren 18 mellom klemmene 10

og 11. I stilling II ligger filteret 13 i serie med diskriminatoren 17 og filteret 15 i serie med diskriminatoren 18, mellom klem-

mene 10 og 11. I stilling III ligger filteret 15 i serie med diskriminatoren 17 og filteret 16 i serie med diskriminatoren 18, mellom klemmene 10 og 11.

Differensial-komparatoren 19 utforer i de forskjellige stillinger for omkobleren, folgende sammenligninger: I stilling I, en sammenligning mellom et kodesignal i båndet b^ og det totale signal, som også omfatter stoykomponentene, i båndet

I stilling II, en sammenligning mellom et kodesignal i bånd b^ og det totale signal i bånd b^;

I stilling III en sammenligning mellom et kodesignal i båndet bg og det signal som foreligger i fellesbåndet bQ.

Som kjent er den nodvendige.båndbredde for overforing av et kodet pulssignal proporsjonal med den takt hvori koden overfores. I

de forste to stillinger I og II for omkobleren, overfores kode-signalene i et relativt bredt bånd, idet båndbreddene for båndene b^ og bQ begge er 300 hertz, for å muliggjøre overforing av kodesignaler i rask takt. Dette muliggjør rask overforing av et selektivt anropssignal for en hurtigst mulig opprettelse av en kommunikasjonsforbindelse.

I den tredje omkobler stilling III overfores vedkommende kodesignal

i relativ lav takt i det meget smalere bånd, b , hvis båndbredde bare er 30 hertz.

Et nomotetisk forhold eksiterer mellom det totale frekvensområde, sær-frekvensbåndet og det smale frekvensbånd, da forholdet mellom det totale frekvensområde og bredden av særbåndet er omtrent lik 10:1, sliksom forholdet mellom bredden av særbåndet og bredden av det smale bånd.r

Så snart forbindelsen er blitt opprettet ved hjelp av den raske kodings-takt, kan resten av reguleringsprosessen og opprettholdelsen av den regulerte tilstand fortsette med den meget langsommere takt som bestemm'es av det smale bånd.

Fig. h viser forholdet mellom de spenninger som opptr.er på utgangs-klemmen 11 for kretsen D og de tilsvarende mottagelsesnivåer i mottakeren i vedkommende radiostasjon.

Mellom en verdi nær 0 og en forste relativt lav terskelverdi S^,

er forskjellen mellom det totale signal, som også omfatter stoykomponenter, og selve signalet, liten. Dette tilsvarer et sterkt signal, hvis nivå faller innenfor det mottagelsesnivåområdet som er betegnet med (3) i fig. k. Når mottagelsesnivået i vedkommende radiostasjon befinner seg i dette området, utsendes signalfre-kvensen F^ "til den samarbeidende radiostasjon.

For en utgangsspenning som ligger mellom terskelverdiene S 1 og SQ

i det mottagelsesnivåområde som er betegnet med (0) har mottagelsesnivået sin optimale verdi. I dette området er stdyen forholdsvis

sterk i forhold til signalet, men ikke uaksepterbar sterk. I

d±te optimale området, overfores ingen signalfrekvens.

Mellom disse nevnte områder (3) og (0) er det avgrenset to ytterligere områder (1) og (2) ved hjelp av en ytterligere terskel (Sg). De signalfrekvenser som tilsvarer disse områder er henholdsvis og Fg.

Hvis spenningen på klemme .11 ligger i området (0) indikerer dette at det utsendte signalnivå fra den samarbeidende stasjon er riktig regulert for optimalt overforingsnivå, således at det ikke behoves å modifiseres. ■

Hvis spenningen på klemme 11 faller innenfor områdene (1), (2) eller (3)j indikerer dette at det utsendte signalnivå fra den samarbeidende radiostasjon må reduseres, med- henholdsvis 10 desibel (dB), 20 dB eller 30 dB, i det spesielle foreliggende utforelseseksempel. Senderen i den samarbeidende radiostasjon innstilles på det tilsvarende svekningsnivå som reaksjon på mottagelsen av de tilsvarende signalfrekvenser.

Anvendelse av fire nivåområder for signalmottagningen er bare angitt som et eksempel, og antallet av terskler kan varieres for forskjellige anvendelser-, for avgrensning av det tilsvarende antall av mottagelsesnivåområder.

Hvis spenningen på klemme 11 overstiger den hoyeste terskel Sq, indikerer dette at forholdet mellom signalet og det totale signal, som også inneholder stoykomponenter, er for lavt. Det utsendte signalnivå er således for lavt og den samarbeidende radiostasjons sender-nivå overfores tilbake til det maksimale overforingsnivå; således at en ny reguleringsprosess innledes.

Det skal nå henvises til fig. 55 der en radiostasjon er skjematisk vist i form av et blokk-skjema, idet stasjonen omfatter både en rundstrålende antenne 25 og en sammenstilling 26 av fire retningsantenner a^ , a^, a^ og a^ I en forenklet utfor else av radiostasjonen, kan retningsantennene utelates, sammen med de tilsvarende kretser i stasjonen, slik som det vil fremtre klart ved den folgende beskrivelse.

Radiostasjonen omfatter en sender 22, som er koblet for å motta talefrekvens-signaler fra en mikrofon 21. Senderen 22 er bare i drift når en bryter 20 er sluttet for forbindelse av senderen til sin kraftkilde, som er angitt ved pluss. Senderens utgangssignal overfores gjennom en variabel svekker 23 til .en duplekser 2<*>+ som i sin tur er koblet til en antennevelger-krets 27.

Svekkeren 23 kan utgjore en integrerende del av senderen 22, således at den utgjor en nivåregulering, f.eks. i slutt-trinnet,

men det arrangement som er vist i fig. 5 er like anvendbart, særskilt når den utsendte .effekt ikke overstiger noen få watt.

Det arrangement som er vist i fig. 5 medforer også en enkel kobling som kan anvendes ved en lett tilgjengelig sender.

Utgangssignalet fra senderen 22 tilfores gjennom duplekseren 2h

og koblingskretsen 27, enten til den rundstrålende antenne 25 eller til en av retningsantennene i sammenstillingen 26. Koblingskretsen 27 er vist med to bevegelige kontakter, siden under et trinn av reguleringsprosessen, radiostasjonen sender over en retningsantenne mens den mottar over den rundstrålende antenne, eller, omvendt.

Det vil forstås at koblingskretsen 27 vil bestå av raskt virkende elektroniske kretser.

Duplekseren 2h er også forbundet til inngangen for mottakeren

28, hvis demodulerte utgangssignal overfores gjennom et båndpass-filter 29 og en bryter 30 til en hoyttaler eller horetelefon 31. Passbåndet for filteret 29 er det reduserte frekvensbånd bg.

Utgangssignalet fra filteret 29 overfores til en inngang for en dekoder 32, som er innrettet for å dekode de selektive anropssignal for den radiostasjon som er vist i foreliggende blokkskjema, såvel som en universalkode som overfores ved mottagelsen av en

.selektiv anropskode ;i den anropte radiostasjon, eller etter mottagelsen av dette gjensvar i den anropende radiostasjon. Dekoderen 32 er også innrettet for å dekode en retningsantennekode, slik som det vil bli nærmere forklart nedenfor.

Ved deteksjon av det selektive anropssignal for den stasjon som

er vist i skjemaet, aktiverer dekoderen 32 signalinnretningen 33 for"å påkalle oppmerksomheten til stasjonens operator, samtidig som bryteren 30 sluttes over en linje m for tilslutning av hoyt-taleren 31 for mottagelse av en meddelelse. Dekoderen 32 svarer på deteksjonen av en retningsantennekode ved en tilsvarende innstilling av en av de bevegelige kontakter i antennevelgerkretsen 27, over linje n. Utgangen for mottakeren 28 er betegnet med Q

i fig. 5, og til dette punkt Q er det tilsluttet inngangen for en komparator 3<*>+ som omfatter en hukommelse. Denne er innrettet for å identifisere den retningsantenne for den samarbeidende stasjon som gir maksimalt mottagelsesnivå,

Også forbundet med punkt Q foreligger det en differensialkompara-tor 35j identisk med den krets D som er vist i fig0 3? og med Inngangs- og utgangs- klemme, henholdsvis 10 og 11.

Et teller-element 36 er anordnet for å telle, ved begynnelsen av oppsetningen av en forbindelse, de forste to sender-trinn når stasjonen anropes eller de to forste mottagelsestrinn når stasjonen anropes. Disse to trinn vil bli nærmere beskrevet nedenfor. t Tellerelementet 36 omfatter en dekodingsinnretning tilordnet en styreinnretning for innstilling over en linje antennevelgerkretsen for valg av antenne 25 eller en antenne i sammenstillingen 26; innstillingsover en linje 3. av kontaktstillingene for koblings-seks jonene 12a til 12b i differensialkomparatoren 35? samt innstilling over en linje q' av en del av en koder 60, som vil bli nærmere beskrevet i det folgende. En sammenstilling ho av terskelkretser omfatter fire kretser h-l-^lf med terskelverdiene, henholdsvis <Sq>, S^ , <S>g og S^, hvilket er i terskelverdier som er angitt i fig. h-. Inngangen for sammenstillingen ^0 er forbundet til utgangs-klemmen 11 for differensialkomparatoren 35.

Terskelkretsen <*>f1 styrer den variable attenuator 23 over en linje .s og bryteren 20 over en linje sj... Over en ytterligere linje t styrer terskelkretsen <*>f1 en koder 62 i kode-sammenstillingen 60.

De respektive utgangslinjer 'u, v og w for terskelkretsene <1>+2, ^-3 og hh er forbundet til de bevegelige kontakter for de respektive brytere jh, 75 og 76 for en oscillatorsammenstilling 70. Sammenstillingen 70 omfatter tre oscillatorer 71, 72 og 73? som henholdsvis frembringer de frekvenser , F^ og F^ som er angitt i fig. 1.-

De faste kontakter for bryterne 7*f, 75 og 76 er samlet koblet til en inngang M for senderen 22 over en linje a.

Også forbundet til punktet Q foreligger det en filtersammenstil-ling 50, som omfatter tre filtre 51? 52 og 53? som henholdsvis har senterfrekvenser på frekvensene F^ , Fg og Fy Filterutgangene er forbundet med tre respektive innganger for et utgangselement 5<*>+? hvis ut gangs signal styrer den variable attenuator 23 over en linje vj i avhengighet av hvilken av de tre frekvenser F^ , F2 og F^ som tilfores. Elementet 5^ kan f.eks. være innrettet for å velge svekningsnivåer på henholdsvis 10 dB, 20 dB og 30 dB for henholdsvis frekvensene F^, F2 og F^.

Kodesammenstillingen 60 omfatter en del av kodekretsen for senderen 22 og har sin utgang forbundet med en inngang N for denne sender.

En forste kode-krets 61 utgjores av den selektive anropskodekrets

i fig. 2. Denne kan frembringe et kodet anropspulssignal i et av båndene b., eller i båndene b~ eller b .

1' Oe

Kodekretsen 62 frembringer en universalkode Z i båndet bQ eller i båndet b . Betydningen av denne kode.vil fremtre senere.

Kodekretsen 63 frembringer en retningsantenne-kode , a2 a^ eller a^, som angir til den samarbeidende stasjon hvilken retningsantenne som gir det hoyeste mottagelsesnivå, idet denne informasjon dekodes i den samarbeidende stasjon ved hjelp av dens komparator 3Lt-. Kodekretsen 63 styres av koblingskretsen 27 over en linje h. Denne

forste retningsantenne-kode er for mottakning.

Kodekretsen 6h frembringer en retningsantennekode a^'. , ag1? a^' eller a^1 som angir den retningsantenne i vedkommende stasjon som gir det hoyeste mottagelsesnivå. Kodekretsen 6h styres av komparatoren 3<*>+ over en linje z.

Kodekretsene 63 og 6h kan frembringe kodesignaler enten i bånd b^ eller i bånd b .

e

Det fremgår av fig. 5 at hele kodingen, dekodingen og utledningen av de nodvendige informasjoner for de angitte innstillinger finner sted ved lav frekvens; hvilket innebærer at radiostasjonens hoy-

og mellomfrekvenser ikke behover å modifiseres. Oppfinnelsen angir således en konstruktiv losning som lett kan tilpasses allerede foreliggende apparater. Til stasjonens sender 22 og mottaker 28 kan det således uten vanskelighet tilfoyes de fleste ovrige kretser, som kan være innebygget i en og samme apparatkasse med beskjedent omfang. En unntagelse er dempningskretsen 23, som på enkel måte kan innkobles mellom senderen og duplekskretsen, samt antenneom-kobleren 27, som er tilsluttet duplekskretsens utgang.

Oppdelingen av lavfrekvensbåndet tillater for det forste oket sendingstakt, for de selektive anropskoder, således at deres varig-het nedsettes, og for det annet opprettelse av en permanent "ser-vice-kanal" for utvelsLing av en kommunikasjonskode med lav over-foringstakt under utveksling av muntlige meddelelser. Ved differensiell sammenligning mellom de signaler som forekommer i et visst bånd (b.^ eller bQ) , og signaler pluss stoy i et ti ganger bredere bånd (b^ henholdsvis b^) , gjores det videre mulig ved hjelp av enkle midler å få opplysning om den abonnent som anropes, er opptatt, samt informasjon om det mottakningsnivå som er frem-kommet ved innstilling av sendernivået til optimal verdi.

Endelig vil oppfinnelsens anordning være istand til å velge den mest fordelaktige retningsantenne i de tilfeller de kommuniserende stasjoner er utstyrt med sådanne antenner. I sådanne tilfeller, som er de mest kompliserte, vil innstillingen likevel ikke ta mer enn noen tiendedels sekunder.

Hvis mottakningsnivået i en av, eller begge, de kommuniserende stasjoner av en eller annen grunn skulle anta en for lav verdi, nemlig under terskelverdien SO, gjentas innstillingene med be-gynnelse fra null, med maksimalt sendernivå hos de, to stasjoner PA og PB.

Claims (7)

1. Radiostasjon for radiotelefonforbindelse med selektivt anrop, særlig mellom bevegelige stasjoner, og som er utstyrt med talefrekvens-filterkretser for utskillelse av et samtalebånd, f.eks.

300 - 2700 hertz, samt et totalbånd, f.eks. 300 - 3000 hertz, som i sin tur oppdeles i k såkalte særbånd med tilnærmet samme bredde, samt et såkalt fellesbånd, karakterisert ved at stasjonen videre omfatter ytterligere kretser for koding, oscillering, modulering og filtrering, samt anordnet og innrettet for i samarbeide å frembringe en vilkårlig pulskode med n binær-sifre for overforing i et hvilket som helst valgt særbånd; hvorved totalt et antall på k.2<n> forskjellige kodeoverforinger med n binær-sifre er mulig.

2. Radiostasjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter kretser for invertering av kodepulsene fra særbånd til særbånd for å hindre mottakning av parasitt-koder i et ikke onsket bånd.

3. Radiostasjon som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at den omfatter kretser for overforing av en kommunikasjons-kode i fellesbåndet. h.

Radiostasjon som angitt i krav 35 karakterisert ved at den omfatter et smalt frekvensbånd avdelt av fellesbåndet, og hvori kommunikasjonskoden og en antennekode overfores i en takt, som er lavere enn overfø-rings takten i fellesbåndet forøvrig og de enkelte særbånd.

5. Radiostasjon som angitt i krav h, karakterisert ved at forholdet mellom båndbreddene for henholdsvis det smale frekvensbånd og fellesbåndet for-ovrig i det vesentlige er lik forholdet mellom båndbreddene for henholdsvis fellesbåndet og totalbåndet.

6. Radiostasjon som angitt i krav h, karakterisert ved at den omfatter en mottakerut-gang forsynt med filterkretser for å utskille totalbåndet, et særbånd, fellesbåndet samt det smale frekvensbånd; et par identiske demodulatorer; en komparator-krets for differensiel sammenligning og med to innganger koblet til en utgang på hver sin demodulator i samt et koblingsorgan med tre stillinger og innrettet for alterna-tivt å frembringe på komperatorkretsens utgang likespenninger som representerer sammenligninger mellom henholdsvis: a) vedkommende særbånd med det totale frekvensbånd; b) fellesbåndet med det totale frekvensbånd; samt c) det smale frekvensbånd med fellesbåndet.

7. Radiostasjon som angitt i krav 6, karakterisert ved at komparator-kretsens utgang er forbundet med terskelkretser med forskjellige terskelverdier som avgrenser flere mottakningsområder, således at et mottakningsnivå i det hoyeste området bevirker en likespenning i det laveste området, og et forut bestemt optimalt mottakelsesnivå bevirker av-gitt like-spenning i det overste området.