NO129374B - - Google Patents

Description

Anordning ved krets til frembringelse

av en periodisk sagtannstrøm.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved krets

til frembringelse av en periodisk sagtannstrøm gjennom en induktans,

særlig gjennom avbøyningsspolen for et fjernsynsrør, hvilken induk-

tans er koplet i en første strømgren ved hjelp av en første bidirek-

sjorial vendeanordning til en energikilde, i .stand til å lagre en elektrisk ladning, hvilken vendeanordning omfatter en første styrt likeretter og en første diode som er koplet i en omvendt parallell-

kombinasjon der styreelektroden i likeretteren er koplet til en styrepulskilde for å gjøre vendeanordningen ledende under en del av sag-

tannens forløp, mens sagtannens tilbakeløp startes ved hjelp av en ytterligere styrbar vendeanordning.

Oppfinnelsen er, som nevnt, særlig av betydning i forbindelse med horisontale avbøyningskretser for fjernsynsapparater,

og vil i det følgende bli beskrevet i.forbindelse med slik anvendelse.

Et stort antall koplinger for heltransistoriserte fjernsynsmottakere finnes både i markedsførte mottakere og.er beskrevet i detalj i forskjellige tekniske publikasjoner. Et av de vanskeligste områder i slike trans is tormo.ttakere når det gjelder plitelighet og økonomi finner man i de horisontale avbøyningskretser-.

I et forsøk på å unngå spennings- og strømbegrensninger

i avbøyningskretser med transistorer er det blitt foreslått kretser med styrte silisiumlikerettere (SCR), det vil si en halvlederanord-ning som kan kontrollere betydelig høyere strømmer og spenninger enn transistoren.

De fleste SCR avbøyningskretser som hittil er foreslått er av den tilbakeløpsdrevne type der en enkel styrt silisiumiike-retter er koplet til en strømkilde under den forholdsvis korte til-bakeløpsdel av avbøyningssyklusen. Dette utfyller den energi som er avgitt i en tilknyttet vikling eller avbøyningsåk under syklusens lysspordel. Den tilbakeløpsdrevne krets har i alminnelighet lavere virkningsgrad enn den mer vanlige lysspordrevne krets som "vanligvis anvendes i avbøyningssystemer i vakuumrør eller.transistorer.

I den tilbakeløpsdrevne krets blir en forholdsvis høy ensartet strøm ført gjennom den styrte silisiumlikeretter og de til-hørende avbøyningskomponenter under tilbakeløpstiden. En i det vesentlige lineært varierende ensrettet avbøyningsstrøm føres f.eks. gjennom en diode under lysspordelen av avbøyningssyklusen. Den resul-terende, forholdsvis høye ensrettede strøm frembringer uønskede krafttap i motstandskomponentene som tilhører avbøyningssystemet.

I den vanlige lysspordrevne krets har man en eller flere aktive anordninger som tjener som en vender anordning, leder bidireksjonalt under den forholdsvis lange lysspordel av avbøynings-syklusen, tilfører energi i åkkretsen under den siste halvpart av lysspordelen og vesentlig reduserer likestrømmen og de dermed følgende krafttap som er beskrevet ovenfor.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse

å komme frem til en avbøyningskrets med god virkningsgrad for fjernsynsmottakere, ved hjelp av pålitelige, hurtigvirkende faststoff venderanordninger.

Med dette for øye består oppfinnelsen hovedsakelig i

at den første styrbare vendeanordning er en del av en ytterligere strømgren som i seriekopling med vendeanordningen omfatter en ytterligere energikilde og en reaktiv kretsanprdning med selvsvingning og beregnet på under midtpartiet av fremløpet å lagre energi fra den

annen energikilde med sluttet vendeanordning^, (24) og at den annen styrbare vendeanordning er koplet for å frakople den annen energikilde fra den reaktive kretsanordning periodisk nær enden av det nevnte fremløp, samtidig med at det dannes en resonanskrets slik at .strømmen,påvirket av selvsvingningen i den nevnte reaktive kretsanordning, gjennom den første vendeanordning blir reversert for første, gang, hvorved kretsens styrte likeretter blir ikke-ledende, hvilken strøm reverseres for annen gang, hvorved også dioden i den første vendeanordning blir ikke-ledende,hvorved den reaktive kretsanordning blir koplet i serie-forbindelse med den første energikilde og induktansen i den nevnte første strømgren og med denne seriekopling bevirker tilbakeløpet samtidig med utlikning av energitapene som ble frembrakt av induktansen under fremløpet.

Andre trekk og detaljer fremgår av de øvrige krav. Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere

under henvisning til tegningene der:

Fig. 1 viser et koplingsskjema delvis i blokkform, for

en fjernsynsmottaker, der oppfinnelsen anvendes, og

fig. 2 viser en rekke bølgeformer (som ikke er tegnet

i skala) som det vil bli henvist til i forklaringen av virkemåten for kretsen på fig. 1.

Under henvisning til fig. 1 vil en utførelsesform for oppfinnelsen bli forklart benyttet i en typisk fjernsynsmottaker. Fjernsynsmottakeren har en antenne 10 som mottar de samme sett fjernsynssignaler og kopler disse til en avstembar annen detektor 11. To detektorer 11 har normalt en radiofrekvensforsterker, et blandetrinn for omdannelse av radiofrekvenssignaler til mellomfrekvenssignaler, en mellomfrekvensforsterker og en detektor for avledning av de sammen-satte fjernsynssignaler fra mellomfrekvenssignalene. Fjernsynsmottakeren har videre en videoforsterker 12.

Den forsterkede skarphetsrepresenterende del av bildet

i det samme sett fjernsynssignaler som frembringes av videoforsterkeren 12, påtrykkes styreelektroden (f.eks. katoden) i et billedrør 13.

Det samme sett fjernsynssignaler påtrykkes også fra videoforsterkeren 12 på en synkseparatorkrets 14. Synkseparatorkretsen 14 avgir vertikale synkroniseringspulser til en vertikal avbøyningssignalgenerator 15. Den vertikale avbøyningssignalgenerator 15 er koplet til en vertikal avbøyningsutgangskrets 16 hvis klemmer Y, Y' er forbundet med en vertikal avbøyningsviklirig 17 tilsluttet billedrøret 13.

Horisontalé avbøyningspulser avledes fra synkseparatorkretsen 14 og tilføres én fasedetektor 18 som også får tilført et ytterligere signal som i tid ér tilknyttet styringen av den horisontale oscillator 19. En feilspenning oppstår i fasedetektoren 18 og påtrykkes den horisontale oscillator 19 for å synkronisere utgangen fra denne med de horisontale synkpulser. Utgangen man får fra den horisontale oscillator 19 tilføres ved hjelp av en transformator 20, til én horisontal avbøyningskrets 21 bygget opp i overensstemmelse med prinsippene for foreliggende oppfinnelse.

Avbøyningskretsen 21 tjener til å frembringe en sagtann-formet strøm i en horisontal avbøyningsvikling 22, der strømmens bølgeform har en lysspordel og en tilbakeløpsdel. I avbøyningskretsen 21 er en første elektrisk strømkilde omfattende en kondensator 23 over hvilken det fremkommer en forholdsvis konstant spenning, koplet til avbøyningsviklingén 22 for lysspordelen av avbøyningssyklusen ved hjelp av en styrbar bidireksjonalt ledende " vender anordning 24.

Venderanordningeh 24 omfatter en paraliellkombinasjon med en styrt silisiumlikeretter (SCR) 25, og en dempediode 26 som er innrettet til å lede strøm i en retning motsatt lederetningen for SCR likeretteren 25. Avbøyningskretsen har videre en ytterligere strømkilde omfattende en forholdsvis stor induktivitet 27 koplet til B+ på en strømkilde (f.eks. + 150 volt, ingen strømkilde er vist) som forbindes i fjernsynsmottakeren. Reaktive kretsdeler omfattende en seriekombinasjon av en induktivitet 28 og en kondensator 29, er koplet mellom induktoren 27 og en klemme på koplingsanordningen 24.

Kretsdeler omfattende en vikling 30 som er induktivt tilsluttet induktiviteten 27, en motstand 31 og en kondensator 32

er koplet til portelektroden i SCR likeretteren 25 for å gjøre denne ledende under hver lysspordel av hver avbøyningssyklus slik det vil bli forklart mer i detalj i det følgende.

En ytterligere styrbar bidireksjonalt ledende vender-anordning 33 er koplet mellom koplingspunktet for induktivitetene 27 og 28 og et punkt for en referansespenning (f.eks. jord). Venderanordningen 33, på samme måte som vender anordningen 24, omfatter parallellkoplingen med en styrt silisiumlikeretter 34 og en energi-gjenvinningsdiode 35, hvilken diode er innrettet til å lede strøm i en retning som er motsatt lederetningen i SCR likeretteren 34.

Det finnes kretsdeler som vil bli forklart mer i detalj

i det følgende, for å gjøre koplingsanordningen 33 ledende før til-bakeløpsdelen av hver avbøyningssyklus. Den sistnevnte kretsdel omfatter transformatoren 20 som kopler utgangen' fra horisontaloscillatoren 19 til portelektroden i SCR likeretteren 34.

En kapasitiv deler 36 med kondensatorer 36a og 36b

er koplet og er kombinasjonen av kondensatoren 23 og avbøyningsvik-lingen 22. Koplingspunktet for kondensatorene 36a og 36b er koplet til fasedetektoren 18 for å frembringe tilbakeløpspulser for denne detektor slik at driften av oscillatoren 19 kan styres.

Driften av den mottaker som er vist på fig. 1 begynner med at et fjernsynssignal med radiofrekvens mottas av antennen 10. Det mottatte signal forsterkes, omdannes til et mellomfrekvenssignal, forsterkes ytterligere og likerettes av den stembare annen detektor 11. De deler av signalet som representerer bildet blir så forsterket i videoforsterkeren 12 og de forsterkede videosignaler påtrykkes en elektrode i billedrøret 13. Det likerettede fjernsynsignal påtrykkes også synkseparatorkretsen 14. Synkseparatorkretsen 14 skiller de synkroniserende avbøyningssignaler fra det samme sett fjernsynssignaler og avgir vertikale synkroniseringssignaler til den vertikale avbøyningssignalgenerator 15 og horisontale synkroniseringssignaler til fasedetektoren 18. Utgangspulsene som frembringes av den vertikale avbøyningssignalgenerator 15 tilføres den vertikale avbøynings-krets 16 som på sin side fører videre en passende sagtannet strøm med feltfrekvens til den vertikale avbøyningsvikling 17 som.er koplet mellom klemmen Y, Y1 .

Tilbakeløpspulsene som frembringes over kondensatoren 36b i deleren 36, som i tid står i forhold til de signaler man får fra horisontaloscillatoren 19 (ved en nominell frekvens på 15750 pr./sek. i U.S.A.) påtrykkes fasedetektoren 18. Tilbakeløpspulsene (eller en bølgeform som er avledet fra disse) sammenliknes i fasedetektoren 18 med de horisontale synkpulser man får fra synkseparatorkretsen 14. Fasedetektoren 18 frembringer en feilspenning som på

sin side påtrykkes horisontaloscillatoren 19 for å styre oscillatorens fase og frekvens.

De horisontale utgangspulser som kommer fra oscillatoren 19 er slik formet åt man får "positive pulser med f.éks. en bredde på 3-7 mikrosekundér," en gjentagelsesfrékvens på 15750 pr/sek, og et på forhånd bestemt tidsforhold som vil bli forklart mer i det følgende, i forhold til det horisontale slukke- eller tilbakeløpsintervall.

De positive pulser som ér formet på denne måte koples

til portelektroden i den styrte silisiumlikeretter 34 fra sekundær-viklingen i transformatoren 20. Den styrte silisiumlikeretter 34,

som forklart i det følgende, starter en rekke operasjoner som resul-terer i tilbakeløpsdelén av den horisontale avbøyningssyklus hver gang en puls påtrykkes 'likeretterens portelektrode.

Ser man på fig. 2 finner man strøm-'og spenningsbølge-former i forskjellige punkter i kretsen på fig. 1 slik de fremtrer i løpet av hver avbøyningssyklus. Lysspordelen i en avbøyningssyklus er vist når den finner sted i tiden fira tg til t^/mens tilbakeløps-delén av syklusen finner sted i tiden tj. til ■tg'. Som et eksempel er tiden fra tg til t,. omtrent 53 mikrosekundér i varighet mens tiden fra t^til tg<1>har eri varighet på 10,5 mikrosekundér ved de standarder som benyttes i U.S.A.

Virkemåten for den første koplingsanordning 24 som er lyssporkoplingen', vil bli beskrevet i forbindelse med deii horisontale avbøyningskrets 21. Lyssporkoplingsanordningen 24 er beregnet på å kople en konstant spenningskildé (kondensatoren 23) over avbøynings-viklingen 22 under lysspordelen av avbøyningssyklusen. Bégynner man med tidspunktet tQ (som er startpunktet for lyssporet) vil strømmen i avbøyningsviklingen 22 (bølgeform A) ha maksimum ampltude når den strømmer i en bestemt retning i viklingen 22, f.eks. fra klemmen X til klemmen X<1>. Spenningen over den sammenkoplede vikling 22 og kondensatoren 23 (bølgeform B) vil da passere verdien null og vil vende sin polaritet. Når spenningen vendes om, blir dioden 26 i lyssporkoplingsanordningen 24 forspent for ledning slik at den i det vesentlige konstante spenning (f.eks. + 50 volt) som fremkommer over kondensatoren 23, blir påtrykket avbøyningsviklingen 22.

Som et resultat av dette vil strømmen under den første halvpart av lysspordelen av avbøyningssyklusen (tg til t£> i avbøy-ningsviklingen 22 (bølgeform A) avta på en omtrent lineær måte mot null og derved avgi energi til kondensatoren 23. Kondensatoren 23

eir valgt tilstrekkelig stor til at spenningen over kondensatoren ikke

endrer seg vesentlig. Omtrent midtveis i lysspordelen av syklusen (det vil si ved tidspunktet t^) vender strømmen gjennom avbøynings-viklingen 22 (bølgeform A) og koples fra dempedioden 26 til den styrte silisiumlikeretter 25. For å stå klar for denne veksling av strømkretser,står den styrte silisiumlikeretter 25 i en "klar" tilstand under den første halvpart av lysspordelen ved hjelp av et port-signal (bølgeform G) som man får via viklingen 30, motstanden 31 og kondensatoren 32.

Den måte hvorpå portsignalet frembringes skal forklares nærmere i det følgende. Polariteten på den del av portsignalet som opptrer under lysspordelen er innrettet til å sørge for ledning i den styrte silisiumlikeretter 25 når hovedledebanen (anode-katode) er forspent "forover". Den siste tilstand finner sted omtrent midtveis i lysspordelen (f.eks. ved t2) slik at avbøyningssstrømmen overføres fra dioden 26 til den styrte silisiumlikeretter 25 på dette tidspunkt. Avbøyningsstrømmen i viklingen 22 øker omtrent lineært under den siste halvdel av lysspordelen når dfenne strøm passerer gjennom den styrte silisiumlikeretter 25. Energi tas da fra kondensatoren 23 og overføres til avbøyningsviklingen 22 i løpet av dette intervall.

For å avslutte lysspordelen av avbøyningssyklusen og for å starte tilbakeløp må den styrte silisiumlikeretter 25 gjøres ikke ledende eller sperre. Én styrt silisiumlikeretter kan sperre ved en reversering av retningen av strømmen i hovedstrømbanen (anode-katode) og ved å påtrykke en omvendt spenning på anode-katodesjiktet i tilstrekkelig lang tid til å fjerne alle lagrede ladningsbærere fra dette sjikt. I avbøyningskretsen 21 må den ovennevnte veksling finne sted uten avbrytelse av den ønskede jevne overgang fra den i det vesentlige lineære lyssporstrøm til veksling av dens retning under tilbakeløpet.

Omtrent fire mikrosekundér før enden av lysspordelen i hver avbøyningssyklus (det vil si ved tg) frembringes en horisontal utgangspuls (bølgeform H) av oscillatoren 19, og denne påtrykkes portelektroden i den styrte silisiumlikeretter 34 for å starte en rekke av operasjoner som fører til tilbakeløpsdelen av avbøyningssyk-lusen. Mer bestemt kan man si at når den styrte silisiumlikeretter 34 utløses og blir ledende, ved hjelp av oscillatoren 19, får man en sluttet krets som omfatter den første koplingsanordning 24, den annen koplingsanordning 33, ihduktiviteten 28 og kondensatoren 29. Strømmen i avbøyningsviklingen 22 (bølgeform A) fortsetter å øke lineært fordi bryteren 24 holder kretsen, sluttet..

Samtidig blir en ganske betydelig energimengde, som forklart nærmere i det følgende og som tidligere var lagret , i kondensatoren 29, sirkulert i den ovennevnte lukkede krets ved en resonans-frekvens som bestemmes av kombinasjonen av kondensatoren 29 og induktiviteten 28. Til å begynne med flyter strømmen (bølgeform D) i den sluttede krets "forover" gjennom den styrte silisiumlikeretter 34 og i motsatt retning gjennom den styrte silisiumlikeretter 25, og dette er mulig fordi en betydelig foroverstrøm (strømmen i viklingen 22) også flyter gjennom den styrte silisiumlikeretter 25.

Resonansstrømmen øker imidlertid hurtigere enn avbøy-ningsstrømmen slik at nettostrømmen etter et på forhånd bestemt tids-intervall (f.eks. 2-3 mikrosekundér) vendes pm gjennom den styrte silisiumlikeretter 25 (se bølgeform C). Den styrte silisiumlikeretter 25 blir derfor "stengt av". Resonansstrømmen som fortsetter å øke vil så koples til dioden 26 et kort øyeblikk inntil avbøynings- og resonansstrømmene igjen er like. På dette tidspunkt blir dioden 26

og den styrte silisiumlikeretter 25 begge "stengt av" (dvs. overført til høyimpedanstilstand) slik at viklingen 22,kan sies å bli koplet fra den konstante spenningskilde for lyssporet (dvs. kondensatoren.

23) . Tilbakeløpsintervallet begynner ved tidspunktet t5>

Tidsintervallet (t^ til t^) i løpet av hvilket strømmen passerer gjennom dioden 26 avpasses slik at det blir av tilstrekkelig varighet til at man kan fjerne alle lagrede ladningsbærere i den styrte silisiumlikeretter 25 slik at man sikrer at likeretteren 25 vil sperre inntil den nødvendige klargjørende utløserspenning påtrykkes portelektroden under lysspordelen av den påfølgende avbøy-ningssyklus.

Under tilbakeløpsdelen sørger venderanordningen 33 for å kople de reaktive komponenter som omfatter induktiviteten 28 og kondensatoren 29 samt avbøyningsviklingen 22 i en serieresonanskrets. Kondensatoren 23 kan på grunn av sin store verdi holdes utenfor denne disku-sjon. Resonansperioden for de tre komponenter velges slik at den blir dobbelt så lang som det ønskede tilbakeløpsintervall. Derfor vil strømmen i avbøyningsviklingen 22 passere gjennom en halvbølge av svingningen og derved frembringe den ønskede reversering av retningen av denne strøm og dermed også tilbakeløp av elektronstrålen i billed-røret 13.

Da den styrte silisiumlikeretter 34 er en ensrettende, ledende anordning, koples dioden 35 over.den styrte silisiumlikeretter 34 for å gjøre bryter eller venderanordningen 33 ledende i begge retninger slik at det blir mulig å reversere avbøyningsstrømmen. Når strømmen gjennom venderen 33 reverseres (f.eks. ved tidspunktet tg) gjøres den styrte silisiumlikeretter 34 ikke ledende. Varigheten av strømmen gjennom dioden 35 (omtrent halvparten av tilbakeløpstiden) er mer enn tilstrekkelig for å sikre at alle ladningsbærere fjernes fra den styrte silisiumlikeretter 34, hvorved man sikrer en tilfredsstillende avstengning av denne likeretter.

Energiutvekslingsforholdet som eksisterer under tilbake-løpet og umiddelbart etter, er av særlig interesse og vil nu bli diskutert sammen med den måte hvorpå energi lagres i kondensatoren 29, klar til å starte tilbakeløpet.

Ved begynnelsen av tilbakeløpet (t,.) er strømmene i av-bøyningsviklingen 22 (bølgeform A) og induktiviteten 28 (bølgeform D) i det vesentlige like, og eventuelle forskjeller blir hurtig eliminert fordi begge komponenter er i serie på dette tidspunkt. Slike strømmer representerer den energi som er lagret i disse induktive komponenter. Samtidig er det klart at kondensatoren 29 også lagrer noe energi ved begynnelsen av tilbakeløpet fordi strømmen i induktiviteten 28 og kondensatoren 29 har avtatt fra toppverdien (bølgeform D) og noe spenning finnes over kondensatoren 29 (bølgeform E).

Når bryteren 24 bryter (ved tidspunktet t^), vil den energi som er lagret i avbøyningsviklingen 22 og induktiviteten 28 overføres til kondensatoren 29 under den første halvdel av tilbake-løpet og deretter vil all energi som er lagret i kondensatoren 29, innbefattende den som var lagret der ved begynnelsen av tilbakeløpet, bli ført tilbake til avbøyningsviklingen 22 og induktiviteten 28 under den annen halvpart av tilbiakeløpet. Ved enden av tilbakeløpet er det omtrent ingen energi tilbake i kondensatoren 29.

Under hele tilbakeløpsintervallet og like før dette begynner (dvs. innbefattende t^til tg') holder den annen koplingsanordning 33 seg lukket og kopler derved induktiviteten 27 direkte over spenningskilden B+. I løpet av denne tid øker strømmen i induktiviteten 27 omtrent lineært og fører til en lagring av en vesentlig energimengde i induktiviteten 27.

Ved enden av tilbakeløpet (ved tg') blir dioden 26

atter igjen forspent "forover" når spenningen over avbøyningsvik-lingen 22 gjennomgår en halvpériode av svingningen. Når dioden 26 koples inn, vil strømmen i avbøyningsviklingen 22 atter igjen gå tilbake til den lineært varierende bølgeform. Samtidig vil restener-gien som er lagret i induktiviteten 28 (se bølgeformen D) hurtig over-føres (fra tQ' til t^') til kondensatoren 29 via diodene 26 og 35.

Ved enden av den sistnevnte energioverføring vil dioden 35 (og derfor koplingsanordningen 33) bryte. Man skal merke seg at koplingsanord-ningén 33 har holdt seg lukket under intervallet t^ til t^<1>. Induktiviteten 27 begynner da å iade ut i kondensatoren 29 via lysspor-bryteren 24 (se spenningsbølgeformen É). Tilstrekkelig energi over-føres til kondensatoren 29 ifra induktiviteten 27 i løpet av intervallet t^til t^ for å erstatte de tap som finner sted i kretsen i løpet av den foregående avbøyningssyklus. Denne energi blir da til-ført av kondensatoren 29 i første rekke tii viklingen 22 under til-bakeløpet som beskrevet ovenfor.

Portsignalet (bølgeform G) som påtrykkes den styrte silisiumlikeretter 25 som forklart generelt ovenfor, fremkommer på følgende måte: Spenningen over induktiviteten 27 og' derfor spenningen over induktiviteten 30 har form av en firkantbølge med overgangene liggende nær begynnelsen (dvs. ved t^) og nær enden (dvs. t^) av lysspordelen når koplingsanordningene 33 og 24 endrer sin tilstand (se bølgeformen F). Etter filtrering i kretsen som omfatter motstanden 31 og kondensatoren 32, blir firkantbølgen modifisert for påtrykning på portelektroden i den styrte silisiumlikeretter 25 slik at man får en bølge med forholdsvis langsomt økende og langsomt avtagende partier. Som nevnt ovenfor er polariteten på hoveddelen av den bølgeform som bestemmer lysspordelen valgt slik at den styrte silisiumlikeretter 25 blir ledende når hovedbanen (anode-katode) i den styrte silisiumlikeretter 25 er forspent "forover".

Portsignalet som påtrykkes den styrte silisiumlikeretter 25 kan naturligvis avledes på forskjellige måter. F.eks. kan portsignalet angis av oscillatoren 19 akkurat idet portsignalet påtrykkes den styrte silisiumlikeretter 34. For å muliggjøre justering av tids-intervallene, kan komponentene i kretsen (f.eks. induktiviteten 28) være variabel .

Den ikke viste høyspenningskrets til frembringelse av den nødvendige høyspenning for ultorelektroden i billedrøret 13

kan tilsluttes avbøyningskretsen 21 på en rekke forskjellige måter. Som vist kan primærviklingeh i en høyspent tilbakeløpstransformator på en effektiv måte parallellkoples over koplingsanordningen 24 med opptrappede tilbakeløpspulsér avledet fra en sekundærvikling i transformatoren, påtrykket en høyspent likeretter til frembringelse av det ensrettede ultorpotensial.

En krets av den type som er vist på fig. 1 der de følgende komponentverdier ble anvendt, ble bygget, prøvet og viste seg å arbeide tilfredsstillende.

Claims (8)

1. Anordning ved krets til frembringelse av en periodisk sagtannstrøm gjennom en induktans, særlig gjennom avbøyningsspolen for et fjernsynsrør, hvilken induktans er koplet i en første strøm-gren ved hjelp av en første bidireksjonal vendeanordning til en energikilde, i stand til å lagre en elektrisk ladning, hvilken vendeanordning omfatter en første styrt likeretter og en første diode som er koplet i en omvendt parallellkombinasjon der styreelektroden i likeretteren er koplet til en styrepulskilde for å gjøre vendeanordningen ledende under en del av sagtannens fremløp, mens sagtannens tilbake-løp startes ved hjelp av en ytterligere styrbar vendeanordning, karakterisert ved at den første styrbare vendeanordning (24) er en del av en ytterligere strømgren som i seriekopling med vendeanordningen (24) omfatter en ytterligere energikilde (B+, 27) og en reaktiv kretsanordning (28, 29) med selvsvingning og beregnet på under midtpartiet av fremlø pet å lagre energi fra den annen energikilde med sluttet vendeanordning ( 2h), og at den annen styrbare vendeanordning ning (33) er koplet for å frakople den annen energikilde (B+, 27) fra den reaktive kretsanordning (28, 29) periodisk nær enden av det nevnte fremløp, samtidig med at det dannes en resonanskrets slik at strømmen, påvirket av selvsvingningen i den nevnte reaktive kretsanordning (28, 29), gjennom den første vendeanordning (24) blir reversert for første gang, hvorved kretsens styrte likeretter (25) blir ikke-ledende, hvilken strøm reverseres for annen gang, hvorved også dioden (26) i den første vendeanordning (24) blir ikke-ledende, hvorved den reaktive kretsanordning (28, 29) blir koplet i serieforbind-else med den første energikilde (23) og induktansen (22) i den nevnte første strømgren og med denne seriekopling bevirker tilbakeløpet samtidig med utlikning av energitapene som ble frembrakt av induktansen under fremløpet.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d at den energilagrende reaktive kretsanordning (28, 29) er dannet av en seriekoplet induktans (28) og en kapasitans (29).

3. Anordning ved krets som angitt i krav 1, karakterisert ved at den annen styrbare vendeanordning (33) omfatter også en styrbar likeretter (34) som styres i sin ikke-ledende tilstand ved strømvendingene for tilbakeløpssvingningen.

4. Anordning ved krets som angitt i krav 3, k a r a k - terisert ved at den styrbare likeretter (34) har en diode (35) omvendt parallellkoplet.

5.A nordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d at den ytterligere energikilde (B+, 27) er anordnet som en konstant strømkilde, omfattende i seriekopling en likestrømkilde (B +) og en energilagrende induktans (27).

6. Anordning ved krets som angitt i kravene log5 karakterisert ved at den energilagrende induktans (27) er primærviklingen i en transformator hvis sekundærvikling (30) er koplet til en tidsforsinkelseskrets dannet av en RC-krets med en motstand (31) og en shuntkapasitans (32) og beregnet på å tjene som kilde for styrepulsene.

7. Anordning ved krets som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første energikilde er dannet av en energilagrende kapasitans (23) med en forholdsvis stor kapasitet.

8. Anordning ved krets som angitt i krav 1, karakterisert ved at styrepulskilden for den annen styrte vendeanordning (33) omfatter en synkroniseringssignalkilde (14); , at i en tilbakekoplingskrets (36) er forbundet med den strøm-gren som dannes av aen første styrbare vendeanordning (24), induktansen (22) og energikilden (23), hvilken tilbakekoplingskrets (36) mater tilbakekoplingssignaler som står i forhold til strømmen i strømgrenen til en fasesammenlikningsanordning (18) innkoplet i styre- kretsen for den annen styrte likeretter (34), hvilken fasesammenlikningsanordning (18) fører styresignaler til en oscillator (19) for styring av den annen styrbare vendeanordning (33), hvorved styresignalene står i forhold til fase- og frekvensforskjeller mellom grunnkomponentene i de nevnte synkroniserings- og tilbakekoplingssignaler .