NO128670B - - Google Patents

Description

Dobbeltvibrasjonsvalse.

Oppfinnelsen angår en dobbeltvibrasjonsvalse med

to valsetromler i tandemordning og med eksentervibratorer som be-

står av roterende eksentervektaksler.

Selv om oppfinnelsen kan anvendes med spesiell fordel ved selvkjørende dobbeltvibrasjonsvalser og særlig slike med en faseforskyvning på eksentrene på 180°, så kan oppfinnelsen også

brukes i forbindelse med trukkede valser, idet det eventuelt også

bare er en eksentervibrator.

Det er vanlig å lagre tappene eller akslene for ekseritervibratorene i rammen på tvers av kjøreretningen. De har da. omtrent samme bredde som valsetrommelen resp. valsene, altså dekker omtrent hele bredden på dobbeltvibrasjonsvalsen. Ved denne utførelse og lagring' av éksentérvibråtorerie er "dei; nødvendig med forholdsvis lange aksler som får en sterk nedbøyning. Dimensjonering av';-; eksentervibratorens aksel er begrenset på grunn av plasshensyn. Dessuten må ekslene for eksentervitora torene drives fra en langside

på dobbeltvibrasjonsvalsen, hvorved 'det oppstår problemer. Da om mulig begge jredskapets- lang's.id"er';bør-være fri for drivelementer for at man med dobbeltvibras j onsvalsert !sk-al komme nærmest . mulig- kanten.-på f.eks. en. vegg og for ,å kunne vkj øre inntil vertikale•flater, er det på kjente "valser anordnet 'kjøredrift og drift for eksentervibratoren på den ene side. Dette er vanskelig på grunn av plasshensyn og gir en dårlig massefordeling, og er også svingningsteknisk uhensiktsmessig og' det er nødvendig med utligningsvekter.

Det er også kjent en vibrasjons-veivvalse der det på rammen, over valsen er lagret endene på to motsatt roterende, vann-rette og i valsens fartsretning forløpende aksler. På disse aksler er eksenterne forskyvbare i akselens lengderetning, hvorved sving-ningsamplituden kan forandres. Videre er det fra U.S.patent nr. 3.176.597 kjerten en-radvalse å anordné en vibrasjonsinnretning med eksentere over valsetrommelen, hvis aksel forløper i kjøreretningen. Det dreier seg her imidlertid om en helt annen valsetype som ute-lukkende arbeider med en vertikal translasjonsbevegelse. I motset-ning til dette blir det ved en dobbeltvibrasjonsvalse frembragt en dreiesvingning.

Denne kjente utformning av eksentervibratoren og dens anordning ved dobbelt-vibrasjonsvalser har den ulempe at det er nødvendig med forholdsvis lange aksler som som regel går over hele redskapets bredde. Disse akslene er sterkt utsatt for bøyepåkjen-ning. Den opptredende nedbøyning kan virke ugunstig inn på eksen-tervibratorenes drift resp. på vibrasjonsvalsen. Konstruktive foranstaltninger for eliminering av nedbøyningen vil kreve større plass for eksentervibratoren. Særlig krever aksler eller tapper med stor diameter tilsvarende større lagre som ikke bare. er dyre, men også får en langt sterkere oppvarmning enn mindre lagre.

Oppfinnelsen går ut på å utforme en eksentérvibra-tor og anordne denne slik at den blir enklere og billigere,og slik at man står praktisk talt fritt ved valg av sted for eksentervibratoren for frembringelse av en dreiesvingning. Dessuten skal ,det muliggjøres, en kombinasjon av mange slags eksentervibratorer med forskjellig fase resp. forskjellig dreieretning.

Dette oppnås, ifølge oppfinnelsen ved en .do.bbelt-vibrasjonsvalse med to valsetromler i tandemordning og med eksenter- . vibratorer som består, av roterende eksentervektaksler og som er karakterisert ved at eksentervektene er anordnet parvis foran og bak valsetromlene tilnærmet i høyde med deres akser, at lengden på eksenterakslene er en brøkdel av. valserammens bredde og at lengdeaksen på i og for seg kjent måte forløper parallelt med fartsretningen. En vesentlig fordel med disse korte .akslene består i at man kan benytte relativt lite tverrsnitt og tilsvarende små lagre. En fordelaktig utførelsesform er karakterisert ved at det på hver ende av valserammen, foran resp. bak valsetromlene er. anordnet flere eksentervektpar. ■ Det oppstår da ikke krefter som påvirker de langsgående sidedeler på -valsen.

Anordning av eksentere på tapper eller aksler som ligger i innretningens lengderetning tillater anbringelse av driften innenfor rammens sidedeler og over valsetrommelen. Det er da ikke nødvendig å anordne kjøredrift og drift av eksentervibratorene ved en side, slik at man får en mindre bredde og slik at valsene kan kjøres inntil loddrette flater.

Driften og eventuelt synkroniseringen av eksentervibratorene kan skje ved hjelp av tannhjul. En fordelaktig utførel-se er å fortanne omkretsen på f.eks. skiveformede eksentre som står i inngrep med fortanningen på en hosliggende skive.

Ved en foretrukket utførelsesform blir det brukt en kamrem med utvendig og innvendig fortanning. En slik kamrem kan legges slik omkring en drivskive og fire fortannede eksenterskiver under anvendelse av en hjelperulle, slik at to av de fire eksenterskivene løper den motsatte veien i forhold til de to andre. En tilsvarende anordning er selvfølgelig mulig med flere enn fire ved siden av hverandre liggende eksentre. Driften av eksentervibratoren kan også skje ved hjelp av universalaksler.

Det er hensiktsmessig å anordne drivmotoren for ek-senterdriften,som også tjener som kjørédrift,-omtrent over midten av grunnpakkeinnretningen og anordne den.fjærende mot dobbeltvibrasjons-valsens ramme/'Istedét for en mekanisk overforing kan det også brukes hydraulisk drift.

Oppfinnelsen medforer tre vesentlige' fordeler, nemlig en' betydelig forenkling av' konstruksjonen, en okriing av fortetningskraf- ■ ten og en tilpasning av apparatet til grunnforholdene. Disse fordelene kan ikke oppnåes ved hjelp av tidligere innretninger av denne art.

Den kanskje vesentligste egenskap ved oppfinnelsesgjenstanden er de-uavhengig drevne eksentervektparene som med forskjellig drift tillater en tilpasning' til valselegemets svingning i forhold til grunnens beskaffenhet. Denne egenskap er forbedret ved hjelp av oppfinnelsen ved at der ved enden av valserammen befinner seg "flere eksentervektpar i stedet for ett. Den forskjellige driften kan oppnåes meget enkelt ved parvis utsjaltning av eksentervéktene. Derved oppfatter den forskjel-ligartede drift at den frekvens som kommer fra eksentervekten ved den ene enden av valserammen avviker fra den som er lagret ved den andre enden av valserammen.

Oppfinnelsen skal i det folgende forklares nærmere ved hjelp av tegningen som viser et utforelseseksempel for oppfinnelsen. Tegningene viser skjematisk.i: fig. 1 en dobbeltvibrasjonsvalse ifolge oppfinnelsen, sett fra siden,

fig. 2 viser dobbeltvibx^as jonsvalsen ifolge fig. 1 sett ovenfra, og

fig. 3 " 6 viser eksentervibratorene fra redskapets ende, med delvis fjernet hus for illustrasjon av forskjellige eksentervibratorer og deres drift.

De fire valsetromlene 1, 3 °S 4 °£ 2 er lagret dreibart på aksler ^ og G som er understøttet i sidedelene 7j 8 på valserammen. Videre er det på sidedelene lagret driftstannhjulene 25 for valsetromlene 1 - 4* Over valsetromlene er drivmotoren 13, for-trinnsvis en dieselmotor, festet på en ramme 15 som'ved hjelp av skruefjærer 14 eller andre fjærelementer er avfjæret mot valserammen. Drivmotoren 13 driver en hydraulisk pumpe l6 med en påflenset styreinnretning 17. Motoren 13, den hydrauliske pumpe l6 og styre-innretningen 17 danner en enhet.

Kjoredriften skjer over de av- motoren drevne hydrauliske pumper 50 og 51 og de hydrauliske motorer 52 og 53 som e,r forbundet med pumpen over ror 54 °S 55*

Gjennom ledninger lo ledes trykkmidlet fra den .hydrauliske pumpe.til hver sin hydrauliske motor 19 Pg 20 ved enden av rammen..Motorene 19 og 20 driver tannhjulene 29 og 30 som er lagret ved den fremre og den bakre ende i husene 9 °g 10*' 1 husene 9 °g 10 er det lagret eksentre-.31, 33, 35, 37 og 32, 34, 36, 38 for frem-bringelse av svingninger. Disse er utstyrt med korte aksler 11 og 12 som forloper i fartsretningen. Disse eksenterskiver er utstyrt med fortanninger ved :hjelp av.hvilke de står i-inngrep med hverandre. 39) 40 er overforingstannhjul som drives av tannhjulene 29 og 30.30m sitter på den hydrauliske motors aksel. Driften skjer ved hjelp.av tannremmer 5^ og overforingstannhjulene driver eksenterskivene 33 °S 34.

Istedet for som vist på utforels.esf.ormen, kan det til hver ende av maskinen være anordnet en eksenterskive som virker som sirkelsvinger. Fortrinnsvis.er eksenterskivene anordnet i likt antall som rettede svingere.

For synkronisering av eksentervibratorene ved den fremre og bakre ende på grunnpakkeinnretningen tjener leddakslene 22, 23 med mellomstykket 24.

Ved den utforelsesform som er vist i fig. 4 ~ 6 skjer driften av eksentervibratorene over en tannrem 41 > hvilken tannrem 41 er forsynt med innvendig og utvendig fortanning.

Eksentervibratorene 42 - 45 står ikke i inngrep med hverandre. De oppviser ved sin ytre omkrets fortanninger i hvilke tennene på tannremmen 41 griper inn. Remmen fores slik at eksenterskivene 42 og 43 resp. 44- °g 45 drives i motsatt retning.. Tannremmen er derfor (fig. 4) lagt links omkring eksenterskiven 42 og reks omkring eksenterskiven 43* De med prikkede linjer antydede eksentervekter inntar samtidig den ovre, den nedre, den indre og den ytre stilling, slik at det oppstår en rettet svingning, noe som er vanlig med motsvingere.

På tilsvarende måte er tannremmen 41 lagt reks omkring skiven 44 og links omkring skiven 45. Tannremhjulet på den hydrauliske motors aksel er betegnet 30a °g bryterullen resp. spennrullen med 46•

Anordningen av eksentere ifolgé oppfinnelsen har den fordel ved en utforelse av innretningen' som dobbeltvibrasjonsvalse at rammens sidedeler er fri for krefter som frembringes av eksenterskivene i vannrett retning over lagrene ,■■ når" begge . er rettet utover eller innover, resp. med en faseforskyvning på l80°, der det frembringes-krefter i et vannrett plan. Anbringelsen .av eksenterlegemene eller eksenterskivene med tappene eller akslene i farts-

retningen, lagret i tverrbjelker eller i på tvers av fartsretningen liggende hus,, gir den. fordel at man lett kan utbytte, eksentervibra-

toren eller reparere denne. Dette gjelder både eksenterlebemer med.

fortanning som står umiddelbart i inngrep med hosliggende. eksenter-

vibratorer og også der eksentervibratorene drives med-tannrem.

Ved ifolge oppfinnelsen å anordne eksenterlegemene på

forholdsvis korte, i fartsretningen liggende tapper eller aksler, er det også mulig å la eksenterlegemene resp. eksentervibratorene lbpe uten synkronisering og med forskjellig dreietall.. Således kan f .eks.

den fremre eksentervibrator drives med en frekvens på 30 Hz og den bakre med 47 Hz. Man får da en svevefrekvens med vertikal amplitude på 17 Hz, som tilnærmet tilsvarer grunnresonanseh. På denne måte kan svevefrekvensen med vertikal•amplitude tilpasses enhver reso-

nansfrekvens i de forskjellige grunnforhold, slik at det oppnås spesielt gunstige pakkeforhold med stor'tilpasningsevne på redskapet etter enhver beskaffenhet på grunnen.

De spesielle fordeler ved vibrasjonsvalsen ifolge

oppfinnelsen består i at de enkelte eksenterpar foran og/eller bak kan inn- eller ut-kobles. Dessuten kan de alt etter forholdene rotere med forskjellig omdreiningstall, noe som f.eks. lett kan gjbres ved endring av tannhjulsdiametrene. Driften fra midten gir dessuten en liten bredde for redskapet og de i forholdsvis stor avstand fra dreiepunktet anordnede eksentervibratorer forer til et tilsvarende hoyt dreiemoment.

Claims (7)

1. Dobbeltvibrasjonsvalse med to valsetromler i tandem-

ordning og med eksentervibratorer som består av roterende eksentervektaksler, karakterisert ved at ekstentervektene (3I-38) er anordnet parvis foran og bak valsetromlene tilnærmet i hoyde med deres akser (5>6), at lengden, på e!; senterakslene (11,-12) er en brokdel av valserammens bredde og at lengdeaksen på i og for seg kjent måte forloper parallelt med fartsretningen.

2. Dobbeltvibrasjonsvalse ifolge krav 1, karakterisert ved at det på hver ende av valserammen, foran resp. bak valsetromlene (1, 2.) er anordnet flere eksentervektpar (32,34>36>38)•

3. Dobbeltvibrasjonsvalse ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at eksentervektene (3I-38) er parvis utkopl-bare •

4. Dobbeltvibrasjonsvalse ifolge et eller flere av kravene fra 1-3) karakterisert ved at frekvensen fra eksentervektene (32, 34) 36> 38) i en ende av valserammen avviker fra frekvensen på de eksentervekter ( Jl, 33 > 35> 37) ved den andre ende av valserammen.

5. Dobbeltvibrasjonsvalse ifolge et eller flere av fore-gående krav, karakterisert ved at eksentervektene (3I-38) oppviser fortanning på omkretsen ved hjelp av hvilke de umiddelbart eller indirekte over tannremmer (41) står i inngrep med hverandre.

6. Dobbeltvibrasjonsvalse ifolge krav 5)karakterisert ved at tannremmene (41) er forsynt innvendig og utvendig med fortanning og at de omslutter eksentervektene (3I-38) avvekslende mot hbyre og mot venstre.

7. Dobbeltvibrasjonsvalse ifolge et eller flere av kravene fra 1-6, karakterisert ved at eksentervektakslene (11,12) er anordnet mellom tverrbjelker på valserammen.