NO128090B - - Google Patents

Description

Anordning ved førerplass for kjøretøy for

behandling av tømmer.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved forerplassen for et kjoretoy for behandling av tommer i forbindelse med tommer-hugst.

Det er kjent kjoretoyer for bruk ved behandling av tommer og omfattende en rammeanordning som er fast anbragt på kjoretoyet og danner et beskyttet område for foreren av kjoretoyet, en bom hvis utstrekning kan reguleres og er svingbart montert på rammeanordningen vertikalt over en forerplass i det beskyttede"område, hvor bommen er innrettet til å svinges om en stort sett vertikal akse og ved sin fri ende er utstyrt med en trebehandlingsånordning og hvor forerplassen omfatter styreinnretninger for påvirkning av kjoretoyets manovreringsinnretninger og for manovrering av bommen og trebehandlingsanordningen samt eventuelle ytterligere trebehandlingsanordninger på kjoretoyet.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en anordning ved forerplassen for et kjoretoy av den foran nevnte art som derved får en mer kompakt og enkel form med storst mulig stabilitet.

Det særegne ved oppfinnelsen består i at forerplassen, som er anordnet i rammeanordningen er svingbart lagret om en stort sett vertikal akse og at forerplassen og bommen er sammenkoblet for samtidig svingebevegelse.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene, og fordelene ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfdlgende beskrivelse av en eksempelvis utforelsesform, idet det vises til vedfoyde tegninger. Fig. 1 er et sideriss av et kjoretoy med en forerplassanordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et horisontalsnitt gjennom den ovre del av kjoretoyet og viser forerplassen med styreinnretningen. Fig. 3 er et vertikalsnitt i utsnitt og viser skjematisk den fremre chassisdel-i det kjoretoy som er vist i fig. 1 og 2, samt forerplassen og bomunderstottelsen og også drivanordningen for kj oretoyet. Fig. 4 viser skjematisk, sett ovenfra, den storste og den minste rekkevidde for bomanordningen anordnet på det kjoretoy som er vist i fig. 1-3.

Fig. 5 viser bomunderstottelsen, sett ovenfra.

Fig. 6 er et snitt etter den trinnformede linje 6-6 i fig. 5.

Fig. 7 er et snitt etter linjen 7-7 i fig. 5.

Fig. 8 viser i utsnitt sett frå siden forerplassen med forersete, dreibar understbttelse samt styreventiler for styring av. kjoretoyets drift..

Fig. 9 viser det samme som i fig. 8, sett forfra.

Fig. 10 viser det samme som i fig. 9? sett ovenfra.

Fig. 11 viser skjematisk kjoretoyets strupeventil-styreanordning. Fig. 12 viser, sett ovenfra, kombinasjonen av den dreibare understøttelse for forerplassen og den dreibare hydrauliske kobling mellom kjoretoyets kraftkilde og de forskjellige styreinnretninger på forerplassen.

Fig. 13 «r et snitt etter linjen 13-13 i fig. 12.

Fig. 1^ viser skjematisk, sett på skrå, en trebehandlingsanordning innrettet til å festes på bommen. Fig. 15 viser, sett ovenfra, kappeanordningen i den trebehandlingsanordning som er vist i fig. 1^-. Fig. 16 viser, sett bakfra, en automatiskvirkende bankanordning for bruk i et kjoretoy som vist i fig. 1 og 2.

Fig. 17 viser skjematisk de hydrauliske kretslop.

I fig. 1 er det vist et tommerbehandlingskjoretoy 10 bestående

av en fremre chassis-del 20 eg en bakre chassis-del kO som er innbyrdes forbundet slik at de kan svinge i forhold til hverandre om en stort sett vertikal akse A-A. KjoretSyet omfatter videre en bomanordning 60 som er svingbart anbragt på den fremre chassis-del 20 ved hjelp av en svingeunderstottelse 80, samt en trebehandlingsanordning 500 anbragt på den bakre chassis-del ^fO. En trebehandlingsanordning 120, som fortrinnsvis er et fellehode bestående av en kapper og en griper, er svingbart forbundet med bommen nær dennes fri ende. Kjoretoyet bestående av fremre og bakre chassis-del 20, henhv. ko utgjore et velkjent leddet kjoretoy, f.eks. av den type som fremstilles av Clark Equipment

Company.

Kjoretoyet-10 omfatter, som det fremgår av fig. 3, en motor-anordning 21 anbragt på den fremre chassis-del 20 og i drivforbindelse, over en dreiemomentomformer 22 og en drivaksel 2>+, med en utveksling 23 som omfatter et nedre parti 23A som er i drivforbindelse over drivaksler 25 og 26 med fremre og bakre chassis-del 20, henhv. hO. En driftsbremse 27 kan være anordnet eksempelvis i drivakslen 26 slik det er vist i fig. 3. Det vil være klart at hjulene i fremre og bakre chassis-del drives over fremre, henhv. bakre differensialanordninger av den art som er vanlig for denne type kjoretoyer. Utvekslingen 23 er drivforbundet med en hydraulisk pumpe P som gir energi for drift av bomanordningan og dennes tilbehor slik det skal beskrives nedenfor.

Den fremre chassis-del 20 omfatter et rammeverk 28 som danner et beskyttet område eller en forerhytte for foreren av kjoretoyet. Rammeverket 28 er en stiv konstruksjon bestående-av et antall stolper 29, 30, 31 °g 32 som er fast forankret på chassisdelen 20. Mellomrommene mellom stolpene 29-32 kan fylles med plater,

f.eks. av gjennomsiktig material som eksempelvis plast, glass e.l. hvis det er onskelig å danne et lukket rom. Hver a.v stolpene 31 °g 32 omfatter et ovre horisontalt parti som er forbundet mad hver sin av de ovrige stolper 30, henhv. 29. En plan plate'33 danner et tak over forerhytten og er festet til de horisontale partier av stolpene 31 og 32. Forerhytten omfatter videre en gulvplate 3^ festet til chassisdelen 20 og anbragt vertikalt over i det minste en vesentlig del av drivanordningen for kjoretoyet. Svingeunderstottelsen 80 som skal beskrives nedenfor og som benyttes for den svingbare understøttelse av bomanordningen 60 på kjoretoyet er festet til takplaten 33.

Inne i forerhytten er forerplassen 200 anbragt. Forerplassen skal beskrives nærmere nedenfor men allerede nå skal det sies at den omfatter et forersete samt styreanordninger for bomanordningen og dennes tilbehor. Både forersetet og styreanordningene er anordnet for svingebevegelse om en felles vertikal akse samtidig og sammen med svingebevegelsen for bomanordningen.

Trebehåndlingsanordningen 500, som er anbragt på den bakre chassis-del ho, kari være en automatiskvirkende bankanordning eller en behandlingsanordning omfattende en kapper, en barkfjerner, en kvistfjerner og/eller en.fliskutter, f.eks.

en anordning av den art som er vist og beskrevet i den tilgjengeliggjorte norske patentansokning nr. 1^-0.686.

Chassisdelene 20 og ^-0 er som foran nevnt svingbart forbundet

med hverandre for relativ svingebevegaLse om en vertikal akse A-A. Om onsket kan chassisdelene være slik utfort at de lett

kan skilles fra hverandre slik at den fremre chassisdel 20 kan benyttes med forskjellige bakre chassisdeler hO. Således kan en av disse bakre chassisdeler ^0 være utstyrt med en bankanordning mens en annen kan være utstyrt med behandlingsutstyr,

og den fremre chassisdel 20, som kan benyttes med begge de bakre chassisdeler omfatter en bomanordning med en trebehandlings-ariordnig som f.eks. en griper eller en feller innrettet til eksempelvis i det ene tilfelle å laste trestammer på bankanordningai og i det annet tilfelle å .fore trestammer til og inn i behandling sut s tyre t.

Som vist i fig. 5-7 omfatter svingeunderstbttelsen 80 for bomanordningen 60 et" stasjonært, dvs. ikke-dreibart parti 81 som er losbart festet til takplaten 33 på forerhytten ved hjelp av et antall bolter 82, samt et dreibart parti 83. De to partier 81

og 83 er dreibart innbyrdes forbundet ved hjelp av friksjons-nedsettende innretninger, f. eks. kuler 8<*>+ anbragt mellom dem.

Det dreibare parti 83 omfatter en drift-transmisjon-anordning 85 og et bomfeste 86 som er losbart festet på et ringformet element 87 ved hjelp av et antall bolter 88. Transmisjonsutstyret 85 og bomfedet 86 omfatter en bunnplate 89 med en åpning 90 som ligger over en åpning 3<*>f i takplaten 33. Fra bunnplaten 89 rager det opp sammenhengende.vegger 91 som sammen med en dekkplate 92 og et parti av bunnplaten 89 avgrenser et drevhus.

Dekkplaten 92 er losbåt festet på sideveggene 91 ved hjelp av

et antall bolter 92A og kan lett fjernes for vedlikeholdsarbeid på tannhjulene i drevhuset. I drevhuset er det anbragt et tannhjul

93 som er festet på en hulendet aksel 9*f som er lagret i lagre

95 og 96 i dekkplaten 92, henhv. bunnplaten 89." Den hule'ende

av akslen . 9^+ har ikke-sirkulært tverrsnitt og er innre ttet for mottagelse av en tilsvarende utformet drivaksél fraen drivmotor' M1. Motoren M1 er en^hydraulisk motor som er vist" strek-punktert i fig. 6 og kan være- losbart festet eller festet på annen måte på dekkplaten 92.

Tannhjulet.93 er i inngrep med og driver et tannhjul 97 festet

på en aksel 98 som er lagret i lagre'99bg 100 i bunnplaten 89, henhv. dekkplaten 92. Et ytterligere tannhjul 101 er dreiefast forbundet med akslen 98 og er i. Inngrep med et tannhjul 102 festet på en aksel 103 som er lagret i lagre 10*+ og 105 i bunnplaten 89, henhv. dekkplaten 92. Et tannhjul 106 er festet på akslen 103

og er anbragt på denne utenfor drevhuset og nær bunnplaten 89'. Tannhjulet 106 er i inngrep med en utvendig, tannkrans 107 på den ytre omkrets.av det stasjonære' parti 81.. Det vil forstås at ved hjelp av tannhjulsammenstillingen 93, 97,- 101 , 102, 106 og 107 kan svingeunderstbttelsen som bærer bommen-60 drives selektivt av motoren M1 for svingning.av bommen om en vertikal akse.-

Bomunderstottelsen eller bomfestet 86 omfatter et par brer 108

og 109 som er- festet ved svåsing eller på annen måte til bunnplaten 89 og en av drevhus-sideveggene 91'. Disse brer er utstyrt med koaksiale åpninger innrettet til å oppta en bombære-' tapp 6h. Et ytterligere par brer 108A og 109A er festet til hver sin av de førstnevnte brer 108 og 109 og er utformet med koaksiale åpninger innrettet.til å oppta en festetapp 66 for en

1 hydraulisk sylinder 65.

Orene 108 og 109 rager opp over drevhuset .og, om onsket, kan dekkplaten 92 være utformet med spor innrettet til å samvirke de respektive brer 108 og 109 og dermed til å posis.jonsfastsette ''• dekkplaten..

Bomanordningen 60 er svingbart forbundet med bomfestet 86 ved hjelp av tappen 6h og består av et par stive bomdeler 61. og 62 som er svingbart forbundet med hvaandre ved.hjelp av en tapp 63. Svingebevegelsen av bomdelen 61 om tappen 6h bevirkes av den hydrauliske anordning 6<*>f som er svingbart forbundet med.bomfestet 86, henhv. bomdelen 61 ved hjelp av tapper 66 og 67. På samme måte styrer en hydraulisk anordning 68 svingebevegelsen av bomdelen 62 idet den hydrauliske anordning er svingbart forbundet med bomdelen 61 ved hjalp av en tapp 69 og med bomdelen 62 ved hjelp av en tapp 62. De hydrauliske anordninger 65 og 68 er anordnet på hver sin side av bomdelen 61, idet den hydrauliske anordning 68 er forbundet med en forlengelse av bomdelen 62 bakenfor dennes svingeforbindelse med bomdelen 61.

Et fellehode 120 er svingbart forbundet ved hjelp av en tapp

121, med den fri ende av bomdelen 62. Svingebevegelsen av fellehodet bevirkes av en hydraulisk anordning 122 som er svingbart forbundet med bomdelen 62 vai hjelp av en tapp 123 og med fellehodet ved hjelp av en toarmet lenkanordning 12^, 125. Den hydrauliske anordning 122 er forbundet med de to armer 12<*>+ og 125 ved hjelp av en felles tapp 126 og de motsatte ender av de to armer er forbundet, ved hjelp av tapper 127. og 128,

med bomdelen 62, henhv. fellehodét'120.

Som det fremgår av fig. 1<*>f og 15 omfatter fellehodet 120 én griper 130 og en kapper 1^-0. Griperen 130 består av et par klor eller kjevebakker 131 og 132-3Dm er svingbart forbundet med en ramme 133 ibr svingebevegelse om hver sine akser 13^-. Svingebevegelse av klorne 131 og 132 mot og bort fra hverandre bevirkes av en hydraulisk anordning 135.

Rammen 133 er svingbart legret på bomdelen 62 ved hjelp av

tappen 121 som strekker seg gjennom et par orer 136 som er fast anordnet på rammen 133.

Kapperen ihO er festet til griper-rammen 133 ved hjelp av et

par orer 1<*>+1 og 1^2 som strekker seg oppover fra en kapper-ramme 1^3.. Kapper-rammen 1V3 består av et par plater som er innbyrdes forbundet i avstand fra hverandre hvorved det oppstår et spor eller en foring mellom dem for opptagelse av hvert sitt av et par innbyrdes bevegelige kappe-elementer ^ k■ h. Hvert kappeelement ikh omfatter et kappeblad 1^5 festet til en holder 1<*>f6 som er svingbart lagret på kapper-rammen 1V3 ved hjelp av et par armer

1^-7 og 1^8. Armen 1 *+7 er svingbart forbundet med kapper-rammen 1^3 ved hjelp av en tapp 1<*>+9 og har et bakoverragende parti 1<>>+7A som ved hjelp av en tapp 151 er svingbart forbundet med en hydraulisk anordning 150 som i praksis er frittflytende i forhold til kapper-rammen 1 *+3 ved at den er forbundet ved begge ender med en armforlengelse 1M-7A. Forlengelse og sammentrekning av den hydrauliske anordning 150 bevirker lukking, henhv. åpning av gapet mellom kappebladene 1<>>+5.

Hver av armene 1<*>f8 er svingbart forbundet ved hjelp av en tgp. 152 méd kapper-rammen 1^3 og ved hjelp av en tapp 153,med holderen 1^6. Ved hjelp av en tapp 15^ er også armen 1<>>+7 svingbart forbundet med holderen 1^6. Tappene 15^, 1^9, 152 og 153 er slik anbragt i forhold til hverandre at kappe-eggen bringes til å .folge en forut bestemt bane. Fortrinnsvis er denne bane buet og slik orientert at den bevirker en reversering i en bevegelseskomponent som er parallell med lengderetningen av kappe-eggen under' kappingen av en trestamme. Denne operasjon er mer utfbrlig beskrevet i den tilgjengeliggjorte norske patentansokning nr. 971/68. Konstruk-sjonen av gripe- og kappe- anordningen er også mer utforlig beskrevet i den nevnte ansokning.

Det hydrauliske kretslop og styreanordningene for motoren M1

og de hydrauliske anordninger 6jj, 68, 122, 135 og 150 skal beskrives senere under henvisning til fig. 17.

Som tidligere omtalt er forerplassen 200 anordnet i et beskyttet områda.og omfatter en stol for foreren og styreanordninger for kjoretoyet, hvor setet og styreanordningene er innrettet til å svinge samtidig og sammen med svingebevegelsen av bommen 60.

Som det fremgår av fig. 1-3 og 8-10 omfatter forerplassen en stol som kan dreies ved svingebevegelsen av bommen. FSrerstolen omfatter et sete 201 bestående av en polstret pute e.l. anbragt på en stort sett plan plate 202 med sidevegger 203 og 20<*>+ som strekker seg oppover og ender i stort sett horisontale partier 205 og 206. Partiene 205 og 206 omfatter polstrede puter som danner armlener, og bærer også styreventilene for det hydrauliske anlegg. Forerplassen 200 omfatter videre en ryggstotte 207' festet til et par kanalformede elementer 208 og 209' som igjen er festet ved den ■ ene ende til den horisontale seteplate 202 ved hjelp av bolter e.l. og ved den motsatte ende--til det dreibare parti 83 i svingeunderstottelsen 80.

De kanalformede elementer 208 og 209 danner,-som det vil fremgå nedenfor, foringer for hydrauliske, slanger fra. styreveritilene på armlenene til bommens svingemotor M1 og de, hydrauliske' anordninger på bommen. Rygglenet 207 kan være fast eller inn-stillbart festet på de kanalformede elementer 208 og 209. De kanalformede elementer 208 og 209 kan benyttes til å bære forerstoien i forbindelse med det dreibre parti 83 og således oppta hele eller en del av vekten av stolen og foreren; En del av denne vekt kan eventuelt opptas av en understøttelse som dreibart forbinder stolen med gulvplaten 3<>>+ slik det vil fremgå nedenfor.

Som allerede omtalt er det på forerstoien anbragt styreventiler for å bevirke påvirkning av de hydrauliske anadringer og motorer. Fluidum fra pumpen P1 fores over en dreibar kobling 300 til styreventilene på forerstoien. Den dreibare kobling 300 tjener i det minste delvis som en understøttelse for forerstoien 200

og er vist i fig. 8-13.

Den dreibare kobling 300, som faktisk er en kombinert kobling og understøttelse, består av et stasjonært parti 301 og et dreibart parti 302. Det stasjonære parti 301 er festet til gulvplaten 3<*>+ ved hjelp ai et hult fotparti 303 anbragt vertikalt over drivanordningen eller utvekslingen 23. Det stasjonære parti 301

i koblingen 300 er festet til fotpartiet 303 ved hjelp av bolter eller på annen passende måte.

For å kunne oppta vekten av forerstoien er et trykklager 30^ anbragt mellom det stasjonære parti 301 og det dreibare parti 302 hvorved koblingen kan oppta i det minste en del av vekten av foreren og/eller forerplassen. Som vist i fig. 13 består det dreibare pati 301 av et stort sett sylindrisk parti 305 som ved den nedre ende har en innadrettet flens 306 som danner det ene sete for trykklageret 30^. Den motsatte ende av det sylindriske parti 305 er utformet med et spor på den indre vegg for opptagelse av et lager 307 som holdes .på plass.ved hjelp av en plate 308 festet til enden av sylinderen 305 ved hjelp av bolter 309. Den indre vegg i sylinderen 305 er utformet med et par ringformede spor eller fluidumkanaler 310 og 311 som.er forbundet med hver sin åpning 312, henhv..313 i veggen i sylinderen 305, idet åpningene 312 og 313 er anordnet diametralt motsatt hverandre.

Det dreibare parti 302 består av en sylinder med en ytre overflate som er i tett anlegg mot den indre overflate i det stasjonære parti 301. Det dreibare parti.302 omfatter en midtre aksial boring 302A som omsluttes av en sylindrisk vegg som ved den nedre ende har et utvendig spor 302B som danner et sete for trykklageret 301+. Ved den motsatte ende har det dreibare ■ parti 302 en. utadrettet ribbe 31^ som ligger mot lageret 307. Det vil således være klart at det dreibare parti 302 er lagret i det stasjonære parti 301 for dreining om aksen for den.aksiale boring 302A og at lagrene er slik anordnet at det dreibare parti kan oppta en aksial trykkbelastning..

Det dreibare parti.302 er utformet med tre aksialtrettede kanaler 3155 316 °g 317 som er anordnet med omtrent den samme vinkelavstand fra hverandre og som ender på forskjellige aksiale posisjoner på det dreibare^parti 302. Kanalen 317 ender i et rirgformet spor 318 i den ytre vegg av det dreibare parti 302 vertikalt under de ringformede spor 310 og 311 i det stasjonære parti 301. Kanalene 315 og 316 ender i den ytre vegg av det dreibare parti 302 ut for hver sin av de ringformede spor 310 og 311 i det stasjonære pati 301. Sporene 310, 311 og 318 danner kanaler som folge av samvirket mellom den ytre og den indre vegg på det.dreibare, henhv. stasjonære parti 302 og 301. Et antall pakninger tetter mellom de enkelte spor eller kanaler og mot de motsatte ender av koblingen. En .pakning 320A er anbragt mellom' kanalen 310 og lageret 307, en pakning 320B er anbragt mellom kanalene 310 og 311« En pakning 320C er anbragt mellom kanalene 311 og 318 og en pakning 320D er anbragt mellom kanalen 318 og den

. nedre ende av koblingen. Kanalen 318 i det dreibare parti 302 er

i forbindelse med en åpning 319 i veggen i det stasjonære parti 301.

Det dreibare parti 302 er utformet med tre gjengede boringer 322 som strekker seg aksialt nedover fra den ovre ende og sam er anordnet med stort sett like stor innbyrdes vinkelavstand og mellom de respektive kanaler 31 55 316 og 317. En stolunderstott-else og avstandsholder 31? er festet f.eks. ved hjelp av bolter, ved den ene ende til seteplaten 302 og ved den annen ende til det dreibare koblingsparti 302 ved hjelp av bolter 326 skrudd inn i de gjengede boringer 322. Det vil således være klart at forerstoien er i det minste delvis, hvis ikke fullstendig understottet av den dreibare kobling 300.

Som ovenfor omtalt omfatter forerstoien sideveis utadrettede armlener 205 og 206. Armlenet 206 bærer et par ventiler V1 og V2 som har hver sin påvirkningsspak V1' og V2'. Ventilene V1 og V2 er anbragt under armelenet 206 og på samme måte er ventiler V3 og V<>>+ anbragt og festet under arnlenet 205 og utstyrt med påvirkningsspaker V3<1> og VV æm strekker seg opp over planet for armlenet. En ytterligere ventil V5 er anbragt under setet 202

og påvirker over et par lenker 327 og 328 ved hjelp av en spak V5'. Spaken V5<1> er svingbart lagret på armlenet 205 og lenken 328 er svingbart lagret under setet 202. t ■

Ventilene V1-V5 er koblet inn i det hydrauliske kretslop slik det er vist i fig. 17.

Akselleratoren for kjoretoyets drivmotor 21 omfatter en fotpedal ^■00 som er svingbart festet til en fotstotte <*>+01 ved hjelp av en tapp <1>+02. Fotstotten ^-01 består av en stort sett horisontal plate som bæres av seteplaten 202 ved hjelp av et spar stenger ^03. Pedalen h00 bevirker over en lenkano rdning ^O^f, ^05 bevegelse av en "Bowden"-kabel e.l. ^-06 som er forbundet med strupeinnret-ningen i motoren 21. Lenkelementet kO1? er svingbart festet til stolunderstottelsai 325 ved hjelp av en tapp ^08 og omfatter et parti som strekker seg innover fra denne og ender verikalt over den sentrale åpning 302A i den dreibare kobling 300. Kablen <*>K)6 er fortrinnsvis forbundet med lenken <*>+05 over en dreibar for-bindelsesdel h07 og strekker seg ned gjennom den sentrale åpning 302A i koblingen 300.

Av det foranstående vil det være klart at foreren og styreinnretningene kan dreies fritt om en vertikal akse som faller sammen med dreieaksen for koblingen 300. Denne akse faller fortrinnsvis sammen med dreieaksen for svingeunderstottelsen 80 som benyttes for understøttelse av bomanordningen 60 på taket av forerhuset.

Som foran nevnt er det på den bakre chassisdel kO festet en trebehandlingsanordning 500. I fig. 16 er det vist en automatiskvirkende bankanordning av den type som er vist og krevet beskyttet i den tilgjengeliggjorte norske patentansokning nr. 15^.108. Bankanordningen omfatter en stort sett horisontal del som er svingbart festet til chassisdelen <*>+0 ved hjelp av en tapp 501 for svingebevegelse om en vertikal akse. Et par stolper 502 rager opp fra den horisontale del ved hver sin ende av denne. Et antall klolignende elementer 503 er svingbart festet til den horisontale del ved hjelp av hver sin tapp 50<*>+. De klolignende elementer 503 er anordnet i innbyrdes avstand langs den horisontale del av bankanordningen. Et klolignende element er anordnet nær men adskilt fra hver sin av stolpene 502 for samvirke med disse for å gripe en trestamme slik det fiangår av tegningen. Et ytterligere par av de klolignende elementer er anordnet nær midten av den horisontale del for å samvirke med hverandre for å gripe en eller flere trestammer mellom seg. To og to kloelementer 503 er parvis sammenkoblet for samordnet bevegelse ved hjelp av en hydraulisk anordning 505. Kloelementene kan svinges tilbake til en tilbaketrukket stilling hvor de ligger stort sett under beskyttelseselementer 506 som rager opp fra bankanordningen for å lette avlastingen av trerammene fra denne. Alternativt kan kloelementene svinges til den motsatte stilling for å gripe og låse fast trestammer på bankanordning slik at kjoretoyet kan benyttes for å slepe trestammene idet den ene ende av disse ligger mot marken under slepingen.

Bankanordningen har et forholdsvis lavt omriss og et lag trestammer kan fastlåses ved hjelp av kloanordningene hvoretter ytterligere trestammer kan anbringes oppå det forste lag og den samlede last slept til en utvalgt posisjon.

Som omtalt foran kan bankanordningen 5.00 være erstattet av en tommerbehandlingsanordning omfattende en kvistfjerner,

barkfjerner og/ eller kapper, og en slik kombinasjon er vist og beskrevet i den foran nevnte norske patentansbkning nr.

1^0.686. Bankanordningen er svingbart lagret for bevegelse om en vertikal akse og tommerbehandlingsanordningen er også fortrinnsvis svingbart lagret £>r bevegelse om en vertikal akse. Tommerbehandlingsanordningen er imidlertid også fortrinnsvis svingbart lagret ib r svingebevegelse om en horisontal akse slik at de trestammer som behandles folger en kontinuerlig varierende bane som bevirkes ved at den ene ende av stammen hviler mot bakken mens stammen fores inn i behandlingsanordningen.

Det skal nå vises til fig.. 17 som viser det hydrauliske kretslop. Hoytrykks-fluidum fra pumpen P1 tilfores over ledninger L1 og L2 til den stasjonære del av dreiekoblingen 300 og til åpninger 312

og 313 i denne. Åpningene 312 og 313- står over hver sin kanal 310, henhv. 311 i forbindelse med kanaler 315 og 316 i den dreibare del av koblingen (se fig. 12 og 13).. Kanalene 315 og 316 er forbundet med hver sin ledning L3, henhv. lk som forer fluidum under trykk til de respektive ventiler V1-V5 og tilbake-føring av fluidet til den dreibare kobling 300 skjer over en ledning L5 som er forbundet med kanalen 317 i den dreibare del av koblinger (se fig. 12 og 13) og derfra over kanal 3l8med åpningen 319 i den stasjonære koblingsdel hvorfra fluidet- fores over en ledning L6 tilbake til et reservoar S.

Ventilen V1 er en manuelt operert treveisventil anbragt under venstre armlene og er forbundet med motoren M1 for svingebevegelsen av bommen. ■ Ventilen V2 er også en manuelt operert treveisventil anbragt under venstre armlene, ved siden av ventilen V1, og styrer operasjonen av den hydrauliske anordning 65j i form av en stempel-sylinder-anordning, for bommen. Ventilene V3 og Vh- er begge manuelt operert treveisventiler anbragt under hoyre armlene og styrer operasjonen av den hydrauliske anordning 68 for ytre bomseksjon, henhv. den hydrauliske anordning 122 for vipping av fellehodet. Ventilen V5 er anbragt under forersetet og styrer operasjonen av de hydrauliske anordningrl50 og 135 for bevegelse av fellehodets kappeanordning, henhv. gripeanordning.

For å koordinere operasjonen av gripeanordningen og kappeanordningai er en ytterligere ventil V6 anordnet i det hydrauliske kretslop mellom ventilen V5 og de hydrauliske anordninger 135 og 150. Ventilen V6 er anbragt på den ytre bomseksjon 62 (fig. 1) nær den hydrauliske anordning 122 og tillater operasjon av den hydrauliske anordning 150 etter at ventilen V5 er innstilt slik at gripeklorne er bragt til gripende posisjon.

For å påvirke ventilaie er det anordnet ■ spaker, idet ventilene V1-V5 påvirkes av respektive spaker V1'-V5'. Spakene V1'-VV

er forbundet direkte med spindlene i de respektive ventiler Vl-V^, mens spaken V5' er forbundet indirekte medden tilhorende ventilespindel over en lenkanordnig (fig. 9).

Ventilen V6 er en solenoidstyrt ventil som påvirkes ved hjélp

av en trykk-knapp V6' (fig. 9) på spaken V5<1>.

Som omtalt foran er den dreibare kobling 300 anordnet mellom trykk-kilden (pumpen P1) og ventilene og de tilhorende hydrauliske anordninger. De ledninger som er påkrevet for de forskjellige kretser fra den dreibare kobling 300 til ventilene er anordnet under forersetet og ledningene fra ventilene til svingeunderstottelsen for bommen er fort gjennom de kanalformede deler 208 og 209. Disse ledninger Isn således være stive istedet for i form av fleksible slanger som vanligvis benyttes for hydraulisk opererte bomanordninger. Dette er et viktig trekk når det tas i betiéctning at de trykk som anvendes i systemet er av storrelses-ordenen 175 kp/cm 2. Et annet viktig trekk å legge merke til er at foreren ikke kan komme i konflikt med ledningene da disse er anbragt i kanaldelene 208 og 209, henhv. under de metallplate-deler 202, 205 og 206 som danner setet og armlenene for foreren.

En ytterligere samling ventiler kan være festet til kjoretoy-chassiset, f.eks. til forerhytterammen 28, for å styre operasjonen av bankanordningen, kjoretoydriften og/eller stabiliseringsstbtter. I fig. 17 og fig. 1 er det vist en ventil

V7 med et påvirkningselement V7' for styring av fluidumstrbm til en ventil V9 som styrer operasjonen av de hydrauliske anordninger 505 på bankanordningen 500, samt ytterligere ventiler V8. Ventilene V8 kan benyttes for styring av operasjonen av stabiliseringsstotter og/eller for styring av kjoretoyet. I fig. 1 er ventilen V8 vist anbragt nær foreren som kan påvirke den ved hjelp av en spak V8<1>. Det vil være klart at det kan være anordnet flere ventiler tilsvarende ventilene V8 og V9, henhv. deres påvirkningselementer V8<1> og V9-! , anordnet på forskjellige steder rundt forerplassen. Eksempelvis kan et sett ventiler V8-V9 med tilhorende påvirkningselementer være anordnet rett foran forerplassen mens et annet sett ventiler V8-V9 med tilhorende påvirkningselementer er anbragt rett bak forerplassen.

Ved bruk av kjoretoyet i henhold til oppfinnelsen kjorer foreren det selvdrevne kjoretoy til et onsket brukssted, f.eks. i en skog, og så ved passende påvirkning "åv ventilene V1-'V*f bringes fellehodet nær rdtendén åv et tre med stammen mellom gripeklorne og kappebladene. Når så fellehodet er bfagt på plass gripes treet av gripeklorne ved påvirkning av vent Hen V5 hvoretter ventilen V6 virker slik at kappebladene beveges mot hverandre slik at

treet kappes.. Foreren kan så ved passende påvirkning av ventilene Vl-V^ bevege det felte tre til en posisjon bak kjoretoyet 'og' anbringe rotendeh av stammen på bankanordningen 500. Operasjonen gjentas og felte trær anbringes på bankanordningen inntil kjoretoyet må forflyttes. Etter at et" område er klarert kan kjoretoyet forflyttes til en ny plass og felleoperasjonen og opplastingsoperasjonen gjentas. Etter at et tilstrekkelig antall trestammer er anbragt på bankanordningen til i det minste å danne ett lag på dennes horisontale del påvirkes ventilen V9 slik at de hydrauliske anordninger 505 bevirker at klorne 503 beveges til dan posisjon som er vist i fig. 6 hvor de, fastlåser trestammene til bankanordningen. Ytterligere' trestammer kan anbringes på det-fastlåste lag hvoretter den fulle last' slepes ved hjelp av kjoretoyet til et onsket sted.

Den dreibare kobling 300 og svingeunderstottelsen 80'gjor det mulig for foreren og bomanordningen for å svinges 36O<0> uavbrudt.

Fig. h viser skjematisk et grunnriss av kjoretoyet hvor svingebevegelsen av bomanordningen skjer om en vertikal akse B. Denne akse B ligger noe foran svingeaksen A-A mellom kjoretoyets chassisdeler. En strek-punktert sirkel C i fig. h viser den maksimale rekkevidde for bommen mens en annen strekpunktert sirkel D, som ligger innenfor sirkelen C, viser den minimale rekkevidde

for bommen. Det vil være klart at felling av trær skjer enten til hoyrereller til venstre eller direkte foran kjoretoyet, og svingebevegelsen av bommen for å strekke over dette område utgjor ca. 320°, vist ved rundpilen E. De gjenværende 40° av den tillatelige svingebevegelse tillater anbringelse av de felte trær på bankanordningen 500 på den bakre chassisdel. Kontinuerlig svingebevegelse av bommen som tillates av dreiekoblingen 200 og svingeunderstottelsen 80 reduserer den nødvendige svingebevegelse for felling av trær i området mellom sirklene C og D innenfor buen E

og for anbringelse av disse felte trær på bankanordningen. Ved at aksen B for svingebevegelsen av bommen er anordnet omtrent i det geometriske senter for planrisset av kjoretoyet får dette den best mulige stabilitet samtidig som maksimal og minimal rekkevidde, dvs. området mellom sirklene C og D, oppnås med en minimal lengde på bommen.

Claims (5)

1. Anordning ved forerplass for kjoretoy for behandling av tommer, omfattende en rammeanordning (28) som er fast anbragt på kjoretoyet (10) og danner et beskyttet område for foreren av kjoretoyet, en bom (60) hvis utstrekning kan reguleres og er svingbart montert (ved 80) på rammeanordningen (28) vertikalt over en forerplass (200) i det beskyttede område, hvor bommen (60) er innrettet til å svinges om en stort sett vertikal akse og ved sin fri ende er utstyrt med en trebehandlingsanordning (120) pg hvor forerplassen (200) omfatter styreinnretninger for påvirkning av kjoretoyets manovreringsinnretninger og for manovrering av bommen (60) og trebehandlingsanordningen (120) samt eventuelle ytterligere trebehandlingsanordninger på kjoretoyet, karakterisert ved at forerplassen (200), som er anordnet i rammeanordningen (28), er svingbart lagret (ved 300) om en stort sett vertikal akse og at forerplassen (200) og bommen (60) er sammenkoblet for samtidig svingebevegelse.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at forerplassen (200) og bommen-(60) er dreibart lagret på en felles vertikal akse.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2', karakterisert ved at forerplassen (200) omfatter et forersete (201) og et antall styreinnretninger (VI<1>, V2', V3', V4') som er festet til stolsetet (201) for bevegelse .med dette for manovrering av bommen (60) og trebehandlingsanordningen (120) på denne og for å bevirke svingebevegelse av bommen om den vertikale akse.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at forersetet (201) er i det minste delvis understottet på kjoretoyet ved hjelp av en dreie-kobling (300) og at dreiekoblingen omfatter forbindelses-anordninger (310, 311, 318) mellom kjoretoyets kraftkilde (21) og styreinnretningene (VI<1> - V4', 401, V5', V6') på forerplassen.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at dreiekoblingen (300) er anordnet i en hydraulisk krets mellom kraftkilden og styreinnretningene på den dreibare del av forerplassen.