NO127987B - - Google Patents

Description

Fjernstyringsmottager for lydfrekvente nettoverlagrings-sentralfj ernstyringsanlegg.

Sentralfjernstyringsanlegg, også kalt

rundstyringsanlegg, tjener som kjent til fra et kommandosted å sende ut over det elektriske kraftnett koblingsordrer til alle forbrukssteder på nettet, f. eks. for tariff-endring av målere, inn- og utkobling av forbrukere som kjeler, ovner, gatebelysning m. v. eller for styring av brytere.

På kjent måte blir for dette øyemed

lydfrekvente pulser sendt ut på nettet av en sender på kommandostedet og de styrte steder har da mottagere, som reagerer for på forhånd bestemte ordrer og utfører de

forutsatte koblingsfunksjoner. Blant de forskjellige, kjente sentralstyre-anlegg er de mest anvendte basert på tidsintervallmetoden. Ifølge denne blir en startpuls på tidsaksen tilforordnet en rekke ordrepulser. Disse frembringes vanligvis av en synkronvelger, som på kjent måte arbeider over et lydfrekvent senderanlegg på det kraftnett som skal styres. Mottagerne er som regel synkront med nettfrekvensen løpende velgere, hvis elektrisk eller mekanisk styrte ordrekontakter er kongruent tilforordnet kontaktene for synkronsende-ren.

For disse tidsintervallmetoder er det best kjent også å anvende såkalte direkteordre pulskombinasjonsgrupper for spesial - ordrer.

Det har vært foreslått og utført tallrike anordninger for mottagerutstyret for utnyttelse av slike pulskombinasjoner. Disse kjente kombinasjonsmottagere kjenneteg-nes ved at de enten har et ytterligere antall kombinasjonsreléer og således gjør koblingsskjemaet tilsvarende komplisert og innviklet, eller at der ved såkalte mekaniske mottagere ved omstendelige, kompliserte ledningsforbindelser eller ved en komplikasjon av konstruksjonen av basismottageren eller normalmottageren oppnåes en utnyttelse av kombinasjonsordrer.

Det er følgelig av stor betydning for den praktiske utnyttelse av kombinasjons-pulsordrer å finne en løsning som på den en side unngår anvendelse av kombinasjonsreléer og som på den annen side ikke nødvendiggjør en mangfoldighet av lednin-ger svarende til de forskjellige koder og som videre heller ikke bevirker en konstruktiv komplikasjon av normalmottagerens me-kanikk for direkte-ordrer. Dvs. en løsning som muliggjør en enkel anordning av en normalmottager for direkte-ordrer, slik at utnyttelsen av de tallrike pulskodekom-binasjoner for styring kan oppnåes på en enhetlig måte.

Oppfinnelsen vedrører således en fjernstyringsmottager for lydfrekvente nettoverlagrings-sentralstyreanlegg — eller rundstyreanlegg — som arbeider etter synkronvelgerprinsippet, hvor der over en for styrefrekvensen selektiv inngangskrets og over et denne tilforordnet pulsrelé, ved hjelp av en synkronvelger tilveiebringes en startpulsen i tid tilforordnet ordrepuls for styreoperasjon. Det som kjennetegner oppfinnelsen er at som såkalt gruppetilbehør er anordnet en mekanisk innstillingslås, bestående av styrekammer drevet av synkronvelgerakslen, en ved et pulsrelé virksom innstillingsarm som er dreibar om en aksel, en pulskodenøkkel i form av et i forhold til låsen bevegelig kode-tilpas-ningsstykke og en ved denne pulskode-nøkkel virksom seriekontakt anordnet i hovedarbeidsstrømlederen for styrepulsene, slik at seriekontakten sluttes ved en kombinasjon av styrepulser fra nettet som stemmer overens med en valgt kodenøkkel, hvorved hovedarbeidsstrømbanen frigis for tilveiebringelse av ytterligere inntreffende ordrepulser for styrevirkning.

Oppfinnelsen skal nu først prinsipielt belyses ved hjelp av fig. 1 og 2. Fig. 2 viser koblingsskjemaet for en kjent synkron - mottager som arbeider med en elektrisk kippbryter. Styrepulsene, som overlagres på nettet N, blir filtrert ut ved hjelp av en selektiv inngangskrets R, C, som er avstemt for styrefrekvens, slik at ved hjelp av en relékontakt r etableres hovedarbeids-strømbanen for styrepulsene som påvirker styrebryteren. Selektive inngangskretser er kjent i forskjellige utførelsesformer, således også slike omfattende forsterkerelementer, oscillerende fjærer m. v. I eksemplet ifølge fig. 2 inngår pulsreléets R induktans som en bestanddel av den selektive inngangskrets, som er utformet som en seriereso-nanskrets R, C avstemt for styrefrekvensen. Mottageren virker på kjent måte slik, at synkronmotoren S for synkronvelgeren W settes igang ved en startpuls so og at rotasjonen fortsetter over en hel omdrei-ning ved hjelp av en kamskive n og en for denne tilpasset kontakt s. De senere inntreffende direkte ordrepulser bevirker da strømpulser i den med tykke linjer opp-tegnede hovedarbeidsstrømleder, hvis denne er sluttet ved hjelp av velger armen w og kippreléet Ku, K+

I fig. 1 er vist et eksempel på et puls-diagram hvor de første 5 enkeltpulser gi, g2, g.-\, gt og gs er kombinasjonspulser, Disse kombinasjonspulser skal så tilforordnes dobbeltordrene 1 og 2 med disse INN- og UT-stillinger E, A. Dobbeltordrene 3, 4 m. v. tjener til utførelse av normale direk-teordrer. Betegnelsen + betyr «puls»; betegnelsen 0 betyr «ingen puls». De fem kombinasjonspulser muliggjør 2S = 32 kombinasjonsgrupper. Da hver av disse grupper skal tilforordnes de første to dobbeltkom-mandoer, fåes altså 2 x 32 = 64 kombina-sjonsdobbeltkommandoer pluss de gjenvær-ende direktekommandoer 3, 4 .....

Ifølge oppfinnelsen anordnes det en mekanisk innstillingslås GZ, som tilkobles synkronvelgerakslen a, hvilken aksel tjener som tidselement for styrekammer som befinner seg inne i låsen. Videre er det anordnet et pulsrelé G, som virker på en arm U for innretningen GZ. Som skjematisk vist i fig. 2 er det i låsen anordnet et mekanisk kode-element, som svarer til en bestemt, hensiktsmessig pulskode gi, g2, g.- s, g4 og gr> ifølge eksemplet +0 ++0 i fig. 1. Innkom-mer det i mottageren pulser svarende til en slik kode blir, ved hjelp av pulsreléet G armen U tilsvarende påvirket, hvorpå så med riktig kode en bevegelse av armen V finner sted, slik at hovedarbeidsstrømba-nen sluttes ved hjelp av seriekontakten gz og styrebryterne 1 og 2 frigis for de tilforordnede styreoperasjoner. I eksemplet iføl-ge fig. 2 blir de segmenter som svarer til gruppepulsene gi gr, frigjort, resp. blir i praksis utelatt.

Seriekontakten gz mellom punktene 22 og 23 kan i og for seg være innkoblet på et valgfritt sted i hovedarbeidsstrømbanen for styrepulsene. På stedene 24, 25, hvor denne strømbane er en del av den selektive inngangskrets, må imidlertid kontakten gz være sluttet under passasjen av startpulsen og kombinasjonsgruppen. Dette kan, som antydet med strekede linjer, oppnåes ved hjelp av en kamskive Q og en samvirkende kontakt q.

Det vil lett innsees, at det prinsipielt ikke spiller noen rolle for anordningen og virkemåten av innretningen ifølge oppfinnelsen, om mottageren er av typen med elektriske ordrebrytere eller med mekaniske brytere. Den sistnevnte type er som kjent utført slik, at f. eks. et på velger-armen w festet relé M, innkoblet i hoved-strømbanen, ved hjelp av en anordning b, gjør den synkront tilforordnede bryter mekanisk virksom, som antydet i den modifi-serte utførelse av fig. 2 som er vist ved fig.

3. Ved andre, f. eks. mekaniske mottagere

bevirker et relé A som vist i fig. 4 innkoblet i hovedstrømbanen en aksialbevegelse av synkronvelgerakslen a, hvorved velgerar-men w mekanisk påvirker den synkront tilforordnede ordrebryter. Også i dette tilfelle kan de beskrevne innretninger ifølge oppfinnelsen på en enkel måte komme til anvendelse.

Fig. 5 viser et utførelseseksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen. Eksemplet er basert på kombinasjonsgrupper på fem pulselementer. Innretningen kan imidlertid tilpasses for et valgfritt antall ele-menter. Innretningen er montert i et hus M, av hvilket på tegningen bare bakveggen er inntegnet for oversiktens skyld.

På den av synkronvelgerakslen drevne aksel a er det festet styrekammer ni, n^,

...... nr,. Drivarmen for pulsreléet G er kun antydet med en strekprikket linje. Den virker på en arm U på akselen ai. Om sam-

me aksel ai er dreibart anordnet en pulskode-nøkkelbærer T med et kode-tilpas-ningsstykke P.

Nøkkelbæreren T virker på seriekontakten gz i hovedstrømbanen. På en aksel d er det videre anordnet mot nullinnstil-lingsfjærer fi, fa f-, svingbare kodeinnstillingsarmer Ci, C2, Cr,. Fast forbundet med armen U er der anordnet lås-fastholdingsfjærer Fi, F2, Fr>. Kodeinnstillingsarmene Ci, C2, Cs er forsynt med styreneser st, fastholdingsneser b og søkerneser ta. På akselen d er videre anordnet en dreibar nullinnstillingsarm m, som gjøres virksom ved den på synkron-akslen a sittende nullinnstillingskamskive no. Kodetilpasningsstykket P på nøkkel-bæreren T er forsynt med kodehull li, I2, Ir,. Bæreren T presses oppover av en fjær L, men fastholdes mot denne fjær-kraft av en kodekamskive nc på akselen a eller av kodeinnstilingsarmene Ci, C2, Cs. Fjæren L for nøkkelbæreren er i fig. 5 vist utformet direkte som seriekontakten gz ved hjelp av en kontaktblokk K.

Virkemåten er følgende: Når et styre-pulsdiagram inntreffer, f. eks. som vist i fig. 1, begynner synkronvélgeren å dreie seg på kjent måte ved hjelp av startpulsen so. Samtidig begynner den med synkronvelgeren forbundne synkronaksel a å ro-tere. Tilforordnet gruppepulsene gi gr, dreies de ifølge pulsintervallfordelingen relativt til hverandre forskjøvne styrekammer ni, nL', n5. Disse dreier derved etter tur ved hjelp av styrenesene st kodeinnstillingsarmene Ci, C2, Cr, mot virk-ningen av fjærene fi, f 2 fr, i retning mot urviserne. Ved synkronakselens drei-ing trykkes også nøkkelbæreren T ned-over av hovedkammen ne.

Den utsvingede stilling av armene Ci ...... Cn er synkront tilforordnet gruppepulsene gi, ga gr,. Inntreffer en gruppepuls, så blir ved hjelp av pulsreléet G over armen e låseinnstillingsarmen U dreiet mot urviseren om akslen ai. Derved presses fjærene Fi, F- > Fr, oppover. Vanligvis blir de da stanset av undersiden av fastholdingsnesene b på kodeinnstillingsarmene. Stemmer imidlertid en gruppepuls overens med den tilsvarende utsvingede kodearmstilling, trykkes den tilsvarende fjær F forbi til oversiden av nesene b og fastholdes mot tilbakebevegélse i retning med urviseren. I fig. 5 er denne tilstand vist for det tilfelle at gruppepulsen g3 er inn-truffet. Dette gjelder også gruppepulsen gi og gruppepulsen g4, hvis kodeinnstil-lingsarm for oversiktens skyld er delvis bortskåret. Etter passasje av kombinasjons-pulsgruppen frigir hovedkammen nc bæreren T for en svingebevegelse i retning mot urviseren. Stemmer kodehullene li, h, ...... L-s i tilpasningsstykket P overens med stillingen av søkernesene ta, så dreier nøk-kelbæreren T seg så langt innover, at serie-kontaktene gz sluttes. Hvis ikke stillingen av kodehullene stemmer overens med sø-kernesenes stilling, så blir nøkkelbæreren hindret fra å svinge inn og slutte kontakten gz. Etter et bestemt tid, f. eks. ved slut-ten av en velgeromdreining, blir ved hjelp av nullkammen no nullstillingsarmen m dreiet ut i retning mot urviseren. Samtlige kodeinnstillingsarmer Ci, a, c-, blir derved så langt utsvinget, at de på oversiden av fastholdingsnesene b fastholdte fjærer faller ned igjen på anslaget an. Med nullstillingsarmen m faller således også kodeinnstillingsarmene Ci c.i tilbake og hele innretningen befinner seg i nullstilling.

I fig. 5 er kodetilpasningsstykket P vist som en plate med kode svarende til eksemplet ifølge fig. 1, +0++0. For en annen kode kan platen være tilsvarende utskiftbar. Det er imidlertid særlig fordel-aktig at koden umiddelbart kan innstilles.

Fig. 6 viser et eksempel hvor kodetilpasningsstykket er utformet med innstill-bare skyvere Schi, Sch^ Sch.5. Av tegningen fremgår umiddelbart, at ved for-skyvning til høyre eller venstre kan oppnåes et valgfritt kodehull-billede for sam-virke med kodearmene. Den inntegnede stilling 0 svarer til tilstanden «ingen puls» og stillingen + svarer til «puls». Mellom disse er det ytterligere en stilling _0j<_>

i hvilken kodehullet er slik anordnet at kodearmen såvel ved tilstanden «plus» som ved tilstanden «ingen puls» kan passere igjennom. Denne null-pluss-stilling er av interesse for det tilfelle, hvor man for bestemte forskjelligartede grupper vil oppnå en delvis felles overdekning.

Fjernstyringsmottagere, som er forsynt med en innstillingsanordning ifølge oppfinnelsen som ytterligere tilbehør, frembyr store fordeler. I den beskrevne form er denne innretning et kompakt, forholdsmessig

lite konstruksjonselement, som på en enkel

måte kan innmonteres i enhver direkteordre — normalmottager, hvor synkron-akslen a er forbundet med mottagerens synkronvelger og hvor innstillingsarmen

U ved hjelp av en arm e tilkobles pulsreléet

G.

I fig. 1 resp. 5 er det regnet med en kombinasjonskode på fem gruppepuls-ele-menter. Dette muliggjør 2<r>> = 32 grupper, som beskrevet ifølge fig. 2, hver tilforordnet to dobbéltordrer, hvorved man altså ved

hjelp av innretningen oppnår 64 kombina-sjons-dobbeltordrer hvilke, som beskrevet i eksemplet ifølge fig. 6, for hver motta-ger kan innstilles valgfritt ved endring av

skyverstillingene. Konstrueres f. eks. det

omtalte gruppetilbehør for åtte kombinasjonspulser, så blir det mulig med innstil-ling av 2<8> = 256 grupper. Tilordnes disse

256 grupper i likhet med hva som er for-klart i forbindelse med fig. 2, f. eks. fem

dobbéltordrer, så fåes 5 x 256 = 1280 kom-binasjons-dobbeltordrer. Disse 1280 dobbéltordrer kan på en enkel måte innstilles

etter ønske for enhver normalmottager,

som er blitt forsynt med det beskrevne

gruppetilbehør ifølge oppfinnelsen. De

gj enværende direkteordre-dobbeltordrer

for pulsprogrammet, som ikke er tilforordnet gruppene, innstilles på kjent måte,

f. eks. ved hjelp av dreibare kamskiver.

Mottageren ifølge oppfinnelsen mulig-gjør på en økonomisk og konstruktivt enkel

måte økning av antall ordrer og koderingen

for koblingsordrer. Den er således egnet til

å åpne ytterligere og omfattende anvendel-sesområder for kombinasjonspulsteknikken

innenfor tidsintervallmetoden i nettover-lagringsteknikken enn hva som tidligere

var mulie.

Claims (9)

1. Fjernstyringsmottager for lydfrekvente nettoverlagrings-sentralstyreanlegg, såkalte rundstyreanlegg, som arbeider etter synkronvelgerprinsippet, hvor det over en for styrefrekvensen selektiv inngangskrets og over et denne tilforordnet pulsrelé, ved hjelp av en synkronvelger tilveiebringes en startpulsen i tid tilforordnet ordrepuls for styreoperasjon, karakterisert ved at som såkalt gruppetilbehør er anordnet en mekanisk innstillingslås (GZ), bestående av styrekammer (ni, na ) drevet av synkronvelgerakslen (a), en ved et pulsrelé (G) virksom innstillingsarm (TJ) dreibar om en aksel (ai), en pulskodenøkkel i form av et i forhold til låsen bevegelig kode-til-pasningsstykke (P) og en ved denne puls-kodenøkkel virksom seriekontakt (gz) anordnet i hovedarbeidsstrømbanen for styrepulsene, slik at seriekontakten (gz) sluttes ved en kombinasjon av styrepulser fra nettet (N) som stemmer overens med en valgt kodenøkkel, hvorved hovedarbeids-strømbanen frigis for tilveiebringelse av ytterligere inntreffende ordrepulser for styrevirkning.

2. Fjernstyringsmottager som angitt i påstand 1, karakterisert ved at gruppetil-behøret videre omfatter kodeinnstillingsarmer (ci, C2 ) som er dreibare om en aksel (d) mot nulstillingsfjærer (fi, f-) samt fastholdingsfjærer (Fi, F2 ) som er fast forbundet med låseinnstillingsarmen (U), slik, at ved inntreffende styrepulser som styrekammene (ni, na ) er synkront tilforordnet, påvirkes innstillingsarmen (U) av pulsreléet (G), hvorved kodearmene (Ci, C2 ) med sine neser (b) blir fastholdt i sin av styrekammene utsvingede stilling ved hjelp av fastholdingsfjærene (Fi, F2, ).

3. Fjernstyringsanlegg som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at det er anordnet en om en aksel (ai) dreibar nøk-kelbærer (T) for kodetilpasningsstykket (P) og en fjær (L), som trykker denne bærer mot kodearmene (Ci, C2, ).

4. Fjernstyringsanlegg som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at det på synkronvelgerakselen (a) er anordnet en kodekamskive (nu) som når styrekammene (ni, na ) påvirker kodearmene (Ci, C2, ) trykker nøkkelbæreren (T) tilbake mot fjæren (L).

5. Fjernstyringsanlegg som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at det er anordnet en om akselen (d) for kodeinnstillingsarmene dreibar nullstillingsarm (m) og en på synkronvelgerakslen (a) sittende null-kam (no), slik at for en bestemt endestilling av synkronvélgeren fri-gjøres kodearmene (ci, C2 ) ved en til-strekkelig utsvingning fra fastholdnings-fjærene (Fi, Fa ) og tilbakeføres til den felles nullstilling.

6. Fjernstyringsanlegg som angitt i påstand 1—5, karakterisert ved at kodetilpasningsstykket (P) er forsynt med kodehull (li, I2, ) slik at ved overensstemmelse mellom kodehull og søkerneser (ta) på kodearmene (ci, C2, ) frigis nøkkelbære-ren (T) for dreining så langt at seriekontakten (gz) sluttes.

7. Fjernstyringsanlegg som angitt i påstand 1—6, karakterisert ved at kodetilpasningsstykket (P) er forsynt med skyvere (Schi, Scha, ), slik at et ønsket kodenøkkelbillede umiddelbart kan innstilles.

8. Fjernstyringsanlegg som angitt i påstand 1—7, karakterisert ved at der for hver skyver (Schi, Sch2 ) er anordnet en midtre nullstilling, slik at kodearmene såvel når der inntreffer en styre-puls som når der ikke in itreffer noen sty-repuls kan bevege seg gjennom tilsvarende utsparinger.

9. Fjernstyringsanlegg som angitt i påstand 1—8, karakterisert ved at drivfjæren for nøkkelbæreren (T) samtidig utgjør en del av seriekontakten (gz).