NO127171B - - Google Patents

Description

Bukseplagg.

Foreliggende oppfinnelse angår et bukseplagg av den art som består av hdyre og venstre buksehalvdeler som er sydd sammen langs en midtsom i plaggets kroppsdel og hvor hver består av en frembuksedel og en bakbuksedel som er sydd sammen langs en ytre bensom og en indre bensom som strekker seg frem til midtsommen i plaggets kileparti, idet hver bakbuksedel er utformet med en stort sett triangulær kile som er sydd fast til bakbuksedelen ved hjelp av en kilesom langs kilesomlinjer på kilen og bakbuksedelen og hvor kilesommen, det ovre parti av den indre bensom og et parti av midtsommen strekker seg langs triangel-. sidene.

For å få et velsittende plagg som ikke strammer og skjærer inn

i bærerens seteparti er det bnskelig å kunne senke det nedre parti, skrittsomlinjepartiet, av midtsommen for bakbuksedelene. Når dette gjores blir den indre bensomlinje for bakbuksedelene automatisk for kort i forhold til den indre bensomlinje for frembuksedelene. Denne forskjell i den indre bensomlinjelengde for sammenhorende frem- og bakbuksedeler må kompenseres ved sammensyingen. Ved håndverksmessig fremstilling kan dette problem loses ved at toyet i området for bakbuksedelens indre bensomlinje og skrittsomlinjeparti strekkes ved hjelp av pressjern. Denne losning er imidlertid for dyr ved konfeksjonsfremstilling og

ved slik fremstilling vil syersken normalt, ved strekking av bakbuksedelens stoff i forhold til frembuksedelens stoff i området for den indre bensom, fordele overskuddet av stoff i frembuksedelen langs den indre bensomlinje mellom et sted ved kneområdet og den ovre ende av den indre bensom ved midtsommen. Resultatet av denne metode er ikke tilfredsstillende. En del konfeksjonsindustrier har forsokt å lose problemet ved hjelp av formpresser, men disse forsok har ikke falt heldig ut idet forskjellige stoffmaterialer strekkes i forskjellig grad og visse materialer vil omtrent ikke strekkes i det hele tatt.

Mange fabrikker som har forsokt formpressingsmetoden har forlagt denne metode på grunn av et ikke tilfredsstillende resultat.

Dette problem ved konfeksjonsmessig fremstilling av bukseplagg loses på en tilfredsstillende og enkel måte ved foreliggende oppfinnelse. Dette er oppnådd ved at bukseplagg av den innledningsvis angitte art i henhold til oppfinnelsen er slik utfort at kilesomlinjene på hdyre, henhv. venstre bakbuksedel og skrittkile i plant utbrettet og ikke påvirket tilstand av bakbuksedelen og skrittkilen er like lange og at i det minste den ene av dem strekker seg langs en konkav bue.

Ved oppfinnelsen får bukseplagget en passform som tidligere ikke har vært oppnådd ved konfeksjonsfremstilte og heller ikke ved håndverksmessig fremstilte bukseplagg og slik god passform oppnås uten behov for strekking av et stoffstykke i forhold til et annet ved sammensying av plaggdelene.

Det beste resultat oppnås når kilesdmlinjen på hver bakbuksedel

er rett.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til

vedfoyde tegninger.

Figur 1 viser skjematisk, i planutbrettet og ikke påvirket tilstand, en frembuksedel og en bakbuksedel av kjent utforelse for sammensying til en buksehalvdel. Figur 2 viser på tilsvarende måte en bakbuksedel og tjener til å forklare visse forhold i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Figur 3 viser en for oppfinnelsen hensiktsmessig skrittkile i planutbrettet og ikke påvirket tilstand. Figur 4 tilsvarer figur 1 men viser en utforelsesform for oppfinnelsen. Figur 5 og 6 viser i planutbrettet og ikke påvirket tilstand en skrittkile og et parti av en bakbuksedel ved to andre utforelsesformer for oppfinnelsen. 1 figur 1 er det til venstre vist en frembuksedel 1 og til hdyre en bakbuksedel 2 av kjent utforelse. På bakbuksedelen 2 er det langs en rett kilesom fastsydd en skrittkile 3 som i den viste, planutbrettede og ikke påvirkede tilstand, er stort sett trekantet. Denne kilesom strekker seg langs kilesdmlinjer på - stoffpartiene 2 og 3 og disse linjer er begge rette i den planutbrettede og ikke påvirkede tilstand for stoffpartiene 2 og 3. Dette innebærer at skrittkilen 3 ved utfdreisen i henhold til figur 1 like gjerne kunne vært utfort i ett stykke med bakbuksedelen 2. At skrittkilen 3 er utfort som en separat del som er fastsydd til bakbuksedelen 2 beror bare på at det spesielt ved konfeksjonsfremstilling kan spares tdy ved å tilskjære skrittkilen som en separat del.

I et ferdig bukseplagg er de to buksedeler som er vist i figur 1 sydd sammen med hverandre dels i en ytre bensom, som strekker seg langs de sidekanter av delene 1 og 2 som i figur 1 vender fra hverandre, dels i en indre bensom som strekker seg langs de sidekanter av delene 1 og 2 - 3 som vender mot hverandre og fra den nedre ende av disse deler opp til den utstikkende spiss på skrittkilen 3 og spissen av et tilsvarende, mindre fremspring på delen 1. I det ferdige plagg, som består av en hbyre og en venstre buksehalvdel, som hver er dannet av en frembuksedel 1

og en bakbuksedel 2 med en skrittkile 3, sydd sammen på den angitte måte, er de to buksehalvdeler sydd sammen langs en midtsom i plaggets kroppsområde, og denne midtsom forbinder de to buksehalvdeler 2 langs den sidekant som i figur 1 er vist til venstre, fra den ovre ende ned til den fremstikkende spiss på skrittkilen 3 og forbinder de to frembuksedeler 1 fra spissen av det ovennevnte fremspring, som er vist i figur 1, og opp langs hoyre sidekant, figur 1, av frembuksedelen 1, enten bare frem til en gylfkonstruksjon eller helt opp til den ovre ende av sidekanten, hvis plagget ikke skal ha noen gylf.

I figur 2 er det med heltrukne linjer vist den form som bakbuksedelen 2 med skrittkilen 3 skal ha når den indre bensbmlinjen har samme lengde som den indre bensomlinje på den tilhbrende frembuksedel. En slik utforelse i overensstemmelse med de heltrukne linjer i figur 2 forer imidlertid til dårlig passform for plagget, som vil stramme og skjære inn i bærerens seteparti. Som nevnt, foran er det kjent å forbedre passformen ved å senke det hedre parti, skrittsbmpartiet, av bakbuksedelenes midtsom. Ved en slik kjent forandring vil bakbuksedelen 2 med grenkilen 3 komme til,

i det ovre parti, å få den form som er vist strekpunktert i figur 2, hvor den fremstikkende spiss 5 på skrittkilen 3 er senket omtrent 15 mm slik at den indre bensomlinje, dv.s kantstrekningen fra spissen 5 ned til bakbuksedelens underkant blir tilsvarende kortere enn den indre bensomlinje på den tilhbrende frembuksedel., I figur 1 er bakbuksedelen 2 med grenkilen 3 utfbrmet i overensstemmelse med de strekpunkterte linjer i figur 2. Når bakbuksedelen 2 og frembuksedelen 1 i figur 1 skal sys sammen må kanten på bakbuksedelen 2 langs den indre bensom forlenges ved hjelp av pressjern eller ved strekking ved sammensying, slik at denne kant

får den samme lengde som tilsvarende kant på frembuksedelen 1,

og på tilsvarende måte forlenges det nedre parti, skrittsdm-linj epartiet, av bakbuksedelens midtsdmkantområdé. De kantpartiér av bakbuksedelen 2 som således skal forlenges ved såmmensying er i figur 1 antydet ved små tverrstreker.

En slik forlengelse av kantpartiene av bakbuksedelen 2 ved pressing eller strekking ved sammensyingen er, som nevnt innledningsvis, dyr og besværlig og en klar ulempe ved konfeksjonsfremstilling av ■ bukseplagg. Behovet for en slik forlengelse unngås ved foreliggende oppfinnelse på den måte som fremgår av det fdlgende.

Den skrittkile 3 som i figur 2 er vist strekpunktert er vist separat i figur 3 med strekpurikterte linjer for sammenligning med en skrittkilé 3<1> i en utforelsesform som' egner seg for foreliggende oppfinnelse og som i figur 3 er vist med heltrukne linjer. Skrittkilen 3' skiller seg fra skrittkilen 3 ved at kilesdmlinjekantén til hdyre i figur 3 strekker seg langs en konkav bue men den har samme lengde som den rette kilesdmlinje-kant på skrittkilen 3. Videre skiller skrittkilen 3' seg fra skrittkilen 3 ved at spissen 5' ligger hdyere opp em spissen 5 slik at•den indre bensdmlinjestrekningeh 6' er så meget lengre enn den tilsvarende strekning 6 på skrittkilen 3 at den forkortelse av den indre bensomlinje på bakbuksedelen 2, beskrevet i forbindelse med figur 2, kompenseres. Endelig er skrittsdmlinjepartiet 4' på skrittkilen 3' i dnsket grad lengre enn skrittsdmlinjepartiet 4 på skrittkilen 3.

Figur 4 viser samme frembuksedel 1 som i figur 1 sammen med skrittkilen 3' og bakbuksedelen 2 for sammensyingen av disse. Bakbuksedelen 2 og skrittkilen 3' er vist med sdmmingsmonn for kilesdmmen, dvs. de skal sys sammen langs de kilesdmlinjer som er vist strekpunktert og hvor linjen på bakbuksedelen 2 er rett liksom i figur 1 og linjen på skrittkilen 3<1> strekker seg langs en konkav bue men er like lang som linjen på bakbuksedelen. Når skrittkilen 3' bg bakbuksedelen 2 i figur 4 er sydd sammen langs de strekpunkterte kilesdmlinjér kan skrittkilen 3 som folge av at kilesdmlinjen på skrittkilen er konkav og kilesdmlinjen på bakbuksedelen er rett ikke brettes, helt plant ut med bakbukse-

delen men vil komme til med sin fri spiss å stikke ut fra bakbuksedelens plan på en måte som er fordelaktig for den endelige passform for plagget, hvilket blant annet innebærer at de tdy-

stykker som er vist i figur 4 kan sys sammen i den indre bensom uten behov for strekking av stoffet i den bakbuksedel 2 som er forsynt med den påsydde skrittkile 3', i forhold til stoffet i frembuksedelen 1, til tross for den frembragte senking av midt-

sommens skrittsdmparti og at skrittsdmpartiet på en måte som er fordelaktig for passformen er forlenget (strekningen 4' i figur 3 lengre enn strekningen 4).

Den , virkning som oppnås med foreliggende oppfinnelse er basert

på en konkavitetsawikelse mellom kilesdmlinj ene på bakbuksedelen 2 og på skrittkilen 3'. Selv om de beste resultater oppnås når kilesdmlinjen er rett på bakbuksedelen og konkav på skrittkilen,

slik det er beskrevet i forbindelse med figur 3 og 4, er det innenfor oppfinnelsens ramme mulig enten å omkaste forholdene slik at kilesdmlinjen er rett på skrittkilen 3' og konkav på bakbuksedelen 2, som antydet med strekpunkterte linjer i figur 5, • eller å fordele den nddvendige krumningsavvikelsen på kilesdm-

linj ene på bakbuksedelen og skrittkilen slik at begge er konkave slik som antydet ved strekpunkterte linjer i figur 6.

Claims (2)

1. Bukseplagg, bestående av hdyre og venstre buksehalvdeler, som er sydd sammen i en midtsom i plaggets kroppsdel og som hver består av en frembuksedel og en bakbuksedel som er sydd sammen i en „ ytre bensom og en indre bensom, som strekker seg frem til midtsommen i plaggets skrittområde, hvor hver bakbuksedel er utstyrt med en stort sett trekantet skrittkile som er fastsydd til bakbuksedelen langs en kilesom langs kilesdmlinjer på skrittkilen og bakbuksedelen og hvor kilesdmmen, det ovre parti av den indre bensom og et parti av midtsommen strekker seg langs skritt - kilens triangelsider, karakterisert ved at kilesdmlinj ene på hdyre, henhv. venstre bakbuksedel og skrittkile i planutbrettet og ikke påvirket tilstand av bakbuksedelen og skrittkilen er like lange og at minst den ene av disse strekker seg langs en konkav bue.

2. Bukseplagg som angitt i krav 1, karakterisert ved at kilesdmlinjen på hver bakbuksedel er rett.