NO127100B - - Google Patents

Description

Drivbelte for beltekjøretøyer.

Denne oppfinnelse vedrører endeløse belter for belte- . kjøretøyer, særlig drivbelter for snøkjøretøyer såsom motorsleder, snø-scootere eller lignende.

Motorsleder er små mbtordrevne med ski og halvbelter ut-styrte kjøretøyer for kjøring på snø og is og er i det siste blitt økende populære for jegere, redningsekspedisjoner, skipatruljer såvel som vintersportsfolk som f.eks. bruker dem for kappkjøring. Typisk for disse kjøretøyer er at de omfatter et eller to endeløse drivbelter med knaster eller klosser i ytterflaten for å trekke på

de glatte flater hvorpå de kjører. Disse belter er vanligvis frem-stilt av seig, høyverdig gummi eller lignende materiale og er for å sikre stabilitet i lengderetningen forsterket med tekstilmateri-ale .

Det er ytterst viktig at denne belte-type er forholdsvis bøyelig i lengderetningen for utførelse av sin drivfunksjoh og allikevel er vesentlig hard eller stiv i tverretningen for"<*>å hindre at beltet synker eller buer seg, og skaffe forsterkning -for åpninger i beltet som samvirker med kjedehjulstennene i kjøretøyets drivanordning. Det er videre viktig åt beltet må være stivt i tverretningen da det tilveiebringer kjøretøyets primære bæring og flyting på bløte snøflater. Det er derfor tydelig at. passende . trekk og tverrgående stivhet er meget viktig ved utformingen åv drivbelter for kjøretøyer av ovennevnte type.

En tidligere kjent anordning for tilveiebringelse av tverrgående stivhet har vært å bruke et antall metallstenger eller -staver som strekker seg sideveis, eller på tvers av beltet-og er innleiret i det minste vesentlig i dette. Beltets gripe- pg trekk-evne er tilveiebragt ved et mot underlaget, anliggende korrugert be-legg av elastomert materiale.

Et eksempel på en sådan béltekonstruksjon er beskrevet i amerikansk patent nr. 2 899 242, men denne konstruksjon har imidlertid kjente ulemper. Ettersom f.eks. gripe- eller, trekkelementene er fremspring eller korrugeringer bestående hovedsakelig av gummi, tilveiebringes utilstrekkelig trekk spesielt når sledekjøre-tøyet kjører over så bløte overflater som løs snø eller sand. Dess-uten har innleiringen av metalliske elementer i elastomeriske belter en skadelig virkning på beltenes fysiske egenskaper og kan ha en betydningsfull innvirkning på beltets funksjon.

I denne forbindelse har det også vært alminnelig å bolte eller nagle eller på annen måte feste mekanisk tverrgående metallstenger eller kanaljern på en plan belteoverflate for å skaffe det nødvendige drivinngrep og tverrgående stivhet. En sådan konstruksjon er f.eks. omhandlet i amerikansk patent nr. 3 164 417. For-delene ved denne konstruksjon i motsetning til den hvori metallelementene er innleiret i det elastomere materiale, er den høye grad av øket inngrep eller trekkraft som kan fåes på grunn av den vesentlige del av elementet som er tilgjengelig for kontakt med underlaget. I tillegg oppnåes en større grad av tverrstivhet på grunn av størrelsen og formen av metallelementene som kan være festet utvendig på beltet i motsetning til de som kan være opptatt i béltekonstruksjonen. De utvendig festede gripe- eller trekkelementer eller klosser har imidlertid også mange ulemper. Boltene eller naglene kan f.eks. korrodere og/eller brytes løs under bruk og på den måte ha en ugunstig virkning på kjøretøyets drift. Dertil kommer at bruken av nagler vanligvis krever ekstra forankringslag for naglene, hvorved den samlede vekt og prisen for beltet økes. En-da en ulempe med den naglede konstruksjon er at det kreves en prak-tisk talt plan belteoverflate hvorpå klossene festes. Denne overflate tilveiebringer ikke fullgod stabilitet for kjøretøyet i sideret-ningen da det ikke finnes noen langsgående gripeanordninger. Av den grunn får kjøretøyet en tendens til å skli når det kjører i sideskrå-nende terreng. I tillegg er nå tilgjengelige drivbelter, som har utvendig monterte gripe- eller drivelementer, utsatt for sterk slitasje spesielt i området for åpningene til opptagelse av kjedehjulstennene.da ingen sliteflate er anordnet til å ligge an mot elementer av kjøretøyets driv- eller opphengningsanordninger.

For å sikre tilstrekkelig stabilitet i beltets lengderetning uten at bøyeligheten blir dårlig har man tidligere foreslått å utforme et belte av et flatt bånd som på begge sider er forsynt med langsgående profilseksjoner anordnet slik at seksjonene på undersi-den og oversiden delvis overlapper hverandre. På noen steder av beltets lengde er det istedenfor de ytre léngdeseksjoner anordnet tverr-ribber med flenser som overlappes med endepartiene av lengdeseksjone-ne på den andre side av båndet. Gjennomgående bolter eller nagler er ført gjennom overlappingsstedene og forbinder de forskjellige elementer med hverandre. De langsgående profilseksjoner på beltets in-nerside tjener samtidig som drivelementer idet de går i inngrep med et drivhjul. En slik konstruksjon som prinsipielt sett er av den samme type som omtalt ovenfor, er beskrevet i U.S. patent 2 461 150.

En annen utførelse er beskrevet i U.Si patent 2 707 658, hvori profilerte tverribber er anordnet rett overfor hverandre på begge sider av et belte og skrudd sammen ved hjelp av gjennomgående bolter. Som ved den foregående utførelse er det mange bevegelige deler og mange skruer som skal trekkes til før beltet,er ferdig.

I norsk patent 94 011 er det beskrevet et drivbelte bestående av et bånd som er avstivet med mellomrom ved.hjelp av tverrgående metallplater. Båndet består av et antall båndseksjoner som hol-des sammen ved hjelp. av.tverrgående ribber på begge sider av båndsek-sjonene. Også. her er de tverrgående elementer forbundet med hverandre og med båndene ved hjelp av skruer eller nagler.

Foreliggende oppfinnelse angår særlig.et endeløst vulkanisert drivbelte for et beltekjøretøy, omfattende et beltelegeme av bøyelig elastomert materiale med en såleflate og flere adskilte stive avlange " ^ekkeleméhter som stort sett strekker seg på tvers av beltet' og som hvert omfatter en basis med forholdsvis flat festeflate og i det minste et parti eller en flens som stikker ut fra samme, og hensikten méd "oppfinnelsen ér å tilveiebringe et endeløst drivbelte av den nevnte type som ikke krever bruk av bolter eller nagler til forankring av trekkelementene i beltelegemet. Drivbeltet ifølge oppfinnelsen utmerker seg'i det vesentlige' ved at basisen er festet på beltelegemets såleflate og fast forankret i denne for å danne en integral konstruksjon ved hjelp av en klebeforbindelse som er dannet under vulkanisering av beltet, hvilken basisflate er i det vesentlige i samme plan som såleflaten, slik at en vesentlig del av elementet rager ut av basisens bunhside for å danne en flate utenfor legemet for anlegg med bakken, hvor hulkiler av elastomert materiale strekker seg fra såleflaten og er utformet på beltelegemet slik at de griper om og fastholder sidene av hvert element for ytterligere forankring av samme.

På tegningene viser fig. 1 et perspektivriss av en del av beltet ifølge oppfinnelsen, fig. 2 et forstørret snitt etter linjen 2-2 på fig. 1, fig. 3.og 4 forstørrede snitt etter henholdsvis lin-jene 3 - 3 og 4 - 4 på fig. 2, fig. 5 en modifikasjon av den på fig. I viste utførelse, fig. 6 og 7 en modifikasjon av de på henholdsvis fig. 3 og fig. 4 viste utførelser, og fig. 8 en del av et sideriss som viser driften av drivelementene i forbindelse med kjedehjuls-drift ay et snøkjøretøy.

På fig. 1 - 4 er vist et endeløst vulkanisert drivbelte

10 for et beltekjøretøy, f.eks. et snøkjøretøy, med et beltelegeme II av elastomert materiale og et antall med mellomrom anbragte stive forlengede gripeelementer 12 som strekker seg tversover beltet 10 og er festet på beltelegemet 11 for å danne en hel struktur, fortrinnsvis under vulkaniseringen av drivbeltet 10.

Beltelegemet 11 omfatter forsterkninger 13 fortrinnsvis bestående av lag eller sjikt av tekstilstoff enten i firkantvevet-eller kordform, såsom nylon, rayon eller polyester. Også andre typer av forsterkningsmaterialer kan benyttes, såsom fiberglass eller metall. Forsterkningen 13 tilveiebringer primært den nød-vendige sidestabilitet for beltet 10. Beltelegemet 11 har to rekker i lengderetningen plasserte gjennomgående åpninger 14 til å oppta kjøretøyets drivanordninger f.eks. kjedehjul 15 med tenner 15' som vist med strekede linjer på fig. 2. Som det vil forståes kan det i noen tilfeller bare anordnes en rekke eller enndog flere enn to rekker av åpninger avhengig av typen av den anvendte drivanordning. Beltelegemet 11 omfatter fortrinnsvis også forhøyede partier 16 langs hver sidekant av beltet 10 og et antall ribber 17 som strekker seg i lengderetningen av beltet 10 og er formet i ett med dette for å tilveiebringe sidestabilitet for kjøretøyet under dets drift. Ribbene 17 er fortrinnsvis formet ved de langsgående kanter av åpningene 14 for kjedehjulene.

Trekk- eller gripeelementene 12 er passende adskilt i lengderetningen av beltet 10 således at dette får den nødvendige fasthet eller stivhet. Elementene 12 er fortrinnsvis kontinuerlig stive deler av støpejern, stål eller lignende som strekker seg i beltets 10 hele bredde, men kan også ende nær ved beltets sidekanter. Gripeelementene kan også være et antall stive deler av forholdsvis korte lengder adskilt ende til ende eller enndog i et for-skutt forhold tversover beltets bredde i en i det minste hovedsakelig tverrgående retning. Elementene 12 danner de i forhold til beltet 10 tverrgående kanter av åpningene 14 og avgrenser sammen med beltelegemet 11 og de langsgående ribber 17 rommet eller åpningen 14 av en i hovedsaken rektangulær form. Skjønt gripeelementene 12 fortrinnsvis består av metall kan de bestå av andre materialer såsom fiberglass eller stiv plast som også er egnet for denne anvendelse.

Den detaljerte konstruksjon av gripe- eller trekkanord-ningen vises best på fig. 2, 3 og 4. Hvert element 12 omfatter et vesentlig parti 18 som rager utad fra beltelegemet 11 for å gi en avdekket overflate for kontakt med underlaget og derved tilveiebringe trekk av kjøretøyet. Elementet 12 omfatter fortrinnsvis en basisdel som tilveiebringer intim kontakt med beltelegemet 11 i minst den vesentlige del av sin lengde og minst en gren eller vinkel rager ut fra en flate på basisen. I dette tilfelle er gripeelementet en i hovedsaken U-formet metalldel, f.eks. et kanaljern av stål med en basis eller tverrdel 19 og med ben 20 som rager frem fra basisens 10 mot underlaget vendende flate 21 og danner vesentlig fremspringende partier 18 som gripedeler for trekket. Benenes 20 fremspringende partier 18 kan ha en skarp frilagt kant for å gi maksimum trekk, som best sees .på fig. 2-4, eller kan være avrundet eller buet innad i varierende grad for å øke styrken og varigheten av elementet 12 og for å hindre overdreven slitasje av samme under kjøretøyets drift over harde overflater, såsom be-tongveier eller lignende.

Hulkiler 22 av elastomerisk materiale er fortrinnsvis formet på beltelegemet 11 langs hver side 19' av basisen 19 av hvert gripeelement 12 for ytterligere å feste dette til beltelegemet 11. I denne forbindelse må det bemerkes at gripeelementet ikke på noen måte er vesentlig innleiret i beltelegemet 11 men er festet på den mot underlaget anliggende flate 23 av dette og fast festet til samme ved den gummi til metall heftende forbindelse som er dannet ved vulkaniseringen av beltelegemet 10. Dette vises best på fig. 3 og 4. Den på denne måte formede hele gripeelement-struktur eliminerer nødvendigheten av festeelementer såsom bolter eller nagler og derved oppnås et drivbelte 10 med liten vekt. Det kan også være ønskelig, skjønt ikke nødvendig, å anordne hulrom eller huller i tverrdelen eller basisen 19 som, på grunn av strøm-men av elastomerisk materiale under vulkanisering, danner en mekanisk forbindelse av en type til å øke skjærstyrken av forbindelsen mellom beltelegemet 11 og elementet 12. Som vist på fig. 4 er en del av drivsideoverflaten 24 av basisen 19 frilagt for kontakt med elementene av kjøretøyets driv- eller bæreanordning som i det følg-ende vil bli beskrevet videre under henvisningen til fig. 8.

Drivbeltet 10 ifølge oppfinnelsen er formet på en stort sett konvensjonell måte ved vanlig vulkaniseringsutstyr. Beltelegemet 11 kan være sammensatt av separate belteseksjoner formet av et antall strimler eller lag av elastomert materiale og tekstil-materiale som er bygget opp ifølge fastsatte fremgangsmåter til de riktige dimensjoner og anbragt i en form. Tre sådanne belteseksjoner kan f.eks. brukes for å danne drivbeltet 10, som vist på fig. 1-4. Hvert gripeelement 12 renses og fortrinnsvis rues ved sandblåsing eller på en annen kjent måte og belegges deretter med et passende klebestoff for metall til gummi. De tilsvarende flater 23 av det elastomeriske legeme 11 som skal bringes i kontakt med elementene 12, kan også prepareres på lignende måte. Elementene 12 plasseres deretter i et formhulrom av, f.eks. en beltevul-kaniseringspresse eller en sirkulær endeløs form med en innside-membran, for å kunne plasseres på tvers av belteseksjonene på en sådan måte at de avgrenser de kjedehjulsopptagende åpninger 14. Beltekomponentene vulkaniseres deretter under varme og trykk for å danne et drivbelte 10 ifølge oppfinnelsen med en forbindelse gummi til metall opprettet mellom legemet 11 og elementet 12 under vulkaniseringen og derved tilveiebringes den hele struktur ifølge oppfinnelsen. Alternativt kan drivbeltet 10 formes som en enkelt sammensatt belteenhet med åpningene 14 til å oppta kjedehjulene utskåret eller utstanset etter vulkaniseringsoperasjonen.

Støpte partier såsom hulkilene 22,.de forhøyede partier 16 og ribbene 17 sammen med en hvilken som helst annen form av trekkoverflaten formes ved å bruke en form som har den ønskede kontur. Som allerede nevnt innbefatter ikke konvensjonelle drivbelter med utvendig monterte gripeelementer som ikke er formet med sådan støpeteknikk disse støpte partier. Det kan f.eks. være ønskelig, som vist på fig. 5, å forme et antall knaster 25 av elastomert materiale på drivbeltets beltelegeme 11 for å skaffe ekstra trekk for kjøretøyet hvorpå det brukes. Knastene.25 kan ha en hvilken som helst form eller tverrsnittsform såsom ovale, som vist på fig. 5 og er fortrinnsvis anbragt mellom hvert gripeelement 12

i beltets 10 lengderetning og mellom hver åpning 14 i beltets 10 tverretning.

Fig..6 og 7 viser en modifikasjon av oppfinnelsen i hvilken trekk- eller gripeelementene 26 er en omvent T-formet metalldel med en basis 27 formet på delen 28 av beltelegemet 29

og en gren eller vinkel 30 som rager utad fra delen 28 for å frem-by en frilagt flate 31 til å gripe ned i underlaget. Det kan selv-følgelig anordnes flere enn én gren. Hulkiler 32 av elastomert materiale er fortrinnsvis anbragt ved hver side 27' av basisen 27 for ytterligere å feste elementet 26 til delen 28.

Fig. 8 viser drivbeltet 10 montert i f.eks. et motor-drevet sledekjøretøy. Hvert gripeelement 12 står fortrinnsvis i linje med kjedehjulet 15 på kjøretøyet således at i det minste en del av overflaten av hvert element 12 kommer til inngrep med kjedehjulet 15 for å tilveiebringe en sliteflate hvorpå kjedehjulet 15 virker. Som vist f.eks. på fig. 8,'står hver av kjedetennene 15' i kontakt med og driver mot grenen 20 av det U-formede gripeelement 12 og partiet 15<11> av kjedehjulet 15 mellom hver tann 15' virker mot flaten 24°?igger an mot flaten 24 av gripeelementets 12 basis 19. Flaten 24 av gripeelementet 12 tilveiebringer:også kontaktflate for glidestenger (ikke vist) som brukes i bæresyste-met for noen motorsleder og andre.beltekjøretøyer.

Det.vil være klart for en fagmann på området at drivbeltet ifølge oppfinnelsen, innbefattende.de foran beskrevne nye trekkanordninger ,.. kan, tilveiebringe et forbedret: trekk i kontakt med løs snø og andre oy.erf latetyper og tilveiebringer dertil en høy grad av tverrgående stivhet.

Claims (9)

1. Endeløst vulkanisert drivbelte for et beltekjøretøy, om-

fattende et beltelegeme av bøyelig elastomert materiale med en såleflate og flere adskilte stive avlange trekkelementer som stort sett strekker seg på tvers av beltet og som hvert omfatter en basis med forholdsvis flat festeflate og i det minste et parti eller en flens som stikker ut fra samme, karakterisert ved at basisen er festet på beltelegemets såleflate og fast forankret i denne for å danne en integral konstruksjon ved hjelp av en klebeforbindelse som er dannet under vulkanisering av beltet, hvilken basisflate er i det vesentlige i samme plan som såleflaten, slik at en vesentlig del av elementet rager ut av basisens bunnside for å danne en flate utenfor legemet for anlegg med bakken, hvor hulkiler av elastomert materiale strekker seg fra såleflaten og er utformet på beltelegemet slik at de griper om og fastholder sidene av hvert element for ytterligere forankring av samme..

2. Drivbelte ifølge krav 1, karakterisert ved at beltelegemet har forhøyede partier langs begge sidekanter og et antall ribber som strekker seg i beltelegemets lengderetning, hvor de nevnte partier og ribbene er utført i ett med beitet under vulkaniseringen av samme for å.sikre sidestabilitet under drift.

3. Drivbelte ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av gripeelementene omfatter en basis og minst en vinkel eller et ben som rager ut fra en flate på samme.

4. Drivbelte ifølge krav 3, karakterisert ved at hvert gripeelement som i og for seg kjent, er i hovedsaken U-formet.

5. Drivbelte ifølge krav 3, karakterisert ved at hvert gripeelement er som i og for seg kjent i hovedsaken T-formet.

6. Drivbelte ifølge krav 3, karakterisert ved at beltelegemet omfatter minst en i lengderetningen anbragt rekke gjennomgående åpninger til å oppta kjøretøyets drivanordning således at minst en del av dets overflate kontakter drivanordningen for å tilveiebringe en sliteflate for samme.

7. Drivbelte ifølge krav 1 for bruk på et kjedehjulsdrevet snøkjøretøy, karakterisert ved at beltet omfatter et beltelegeme av forsterket, bøyelig elastomert materiale som inne-holder forsterkning i samme for lengdestabilitet, og som innbefatter minst en i lengderetningen anbragt rekke gjennomgående kjede-hjulopptagende åpninger, og de nevnte gripeelementer er.plassert mellom de nevnte åpninger.

8. Drivbelte ifølge krav 7, karakterisert ved at beltelegemet videre omfatter et antall på samme formede knaster av elastomert materiale, hvilke knaster er plassert mellom hvert gripeelement i beltets lengderetning og mellom hver kjedehjulsopptagende åpning på tvers av beltet for å tilveiebringe ekstra trekk for kjøretøyet.

9. Drivbelte ifølge krav 7, karakterisert ved at hvert av gripeelementene står i linje med elementer av kjede-hjulsdriften eller kjøretøyets bæreanordning således at i det minste en del av overflaten på samme kontakter kjedehjulet eller bære-elementene for å skaffe en sliteflate for samme.