NO124745B - - Google Patents

Description

Sentralvarme-kjei for strømmende brennstoffer.

Poreliggende oppfinnelse vedrører en sentralvarme-kjei for strømmende brennstoffer, med et aksialt fyrrom og i de midtre

deler av en mantel som konsentrisk omslutter fyrrommet ved siden av hinannen anordnede og bare i kjelens frontelement innbyrdes forbundne akseparallelle, fremover og bakovergående gasskanaler som er begrenset av innvendig og utvendig anordnede vannkammere, hvilke vannkammere er forbundet med kjelens oventil og nedentil anordnede tur-henholdsvis returløpforbindelsesstusser og er innbyrdes forbundet med radiale vannkanaler, idet de fremovergående gasskanaler er forbundet med fyrrommet og de bakovergående gasskanaler er forbundet med avgass-samlekassen, og idet der inntil kjelens returløp-forbin-delsesstuss finnes bare og høyst to fremovergående gasskanaler og inntil kjelens turløp-forbindelsesstuss finnes bare og høyst to

fremovergående gasskanaler.

For i en sådan varmtvannskjel å kunne overføre den størst mulige varmemengde fra opphetningsgassene til vannet, tilstrebes en høyst mulig temperaturforskjell mellom opphetningsgassene og vannet.

For å oppnå dette er det allerede blitt foreslått å anordne de fremovergående gasskanaler som leder de heteste gasser, ved kjelens nedre, kalde område. Derved oppnås også den fordel at det kalde returvann hurtig opphetes over gassenes duggpunkt. En på dette vis konstruert kjel har imidlertid den ulempe at der i kjelens øvre parti bare står de i de bakovergående gasskanaler strømmende, allerede sterkt avkjølede gasser til disposisjon for den ytterligere opphetning av vannet, således at temperaturforskjellen og der-med varmeoverføringen er mindre i dette parti av kjelen.

På den annen side er det neppe mulig å anordne de gasskanaler som inneholder de hete gasser, oventil og gasskanalene som leder de kjøligere gasser, nedentil, da man, hvis man vil unngå at duggpunktene underskrides, ikke kan lede gassene i de bakovergående gasskanaler gjennom de kalde kjølesoner, i hvilke det avkjølte returvann først strømmer inn.

Formålet med oppfinnelsen er å eliminere ulempene ved de kjente kjeler og således sørge for en spesiell anordning av de fremover- og bakovergående gasskanaler således at der ved hver varmeutvekslingsflate i kj*lene oppnås den høyest mulige temperaturforskjell, samtidig som en underskridelse av duggpunktene unngås, og denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen med en varmtvannskjel av den i patentkravet angitte art.

De hete forbrenningsgasser fordeler seg således mellom de i nærheten av varmtvannutløpsrørstussen liggende fremovergående gasskanaler (høyst to) og i nærheten av returvanninnløpsrørstussen liggende fremovergående gasskanaler (høyst to). Ved kjelens front er de fremovergående gasskanaler (høyst fire) forbundet med to bakovergående gasskanaler som er anordnet på hver sin side av kjelen omtrent i høyde med kjelens midte og som på sin side er forbundet med kjelens røkgasskasse. Som følge av at gassene ledes på denne måte vil det i kjelen inntredende kalde returvann fra forbruksste-det først komme i berøring med de hete gasser i de nedentil anordnede fremovergående gasskanaler (høyst to). Vannet opphetes da så meget over gassenes duggpunkt at man ved den ytterligere opphetning av vannet ved hjelp av de i de bakovergående gasskanaler strømmende gasser ikke behøver å frykte for noen kondensasjon av.gassene i disse kanaler. Kjelvannet oppnår sin sluttemperatur ved at vannet opphetes ved berøring med de hete gasser i de øvre fremoverrettede kanaler (høyst to), og innenfor hvert varmeutvekslingsområde oppnås således en tilstrekkelig temperaturforskjell.

Hvis tilslutningsrørstussene for tur- og returvannet lig-ger utenfor kjelen, vil den ifølge oppfinnelsen konstruerte kjel bli særlig enkel å fremstille, hvis der anordnes bare to gasskanaler i fremovergående retning, av hvilke den ene anordnes nær retur-vanntilførselsrørstussen og den annen nær turvannrørstussen og hver fremovergående gasskanal bringes til å forløpe på hver sin side av et vertikalplan i kjelens lengdeakse, således at hver av disse kanaler forløper delvis på venstre og delvis på høyre side av kjelen.

For på varmeutvekslingsflåtenes vannsider å kunne avlede varmen den korteste vei og samtidig unngå unødig strømningsmotstand, føres inn- og utløpsrørstussene inn i selve kjelen, samtidig som der anordnes to par fremovergående gasskanaler, således at kjelen får en fremovergående gasskanal på hver side av hver utløps- og innløpsrørstuss.

For rengjøring av gasskanalene er der på vanlig måte anordnet feieluker i kjelens front. Feiningen lettes hvis de undre kanaler i fremovergående retning dessuten har hver sin i kjelens bakside anordnet feieåpning som kan lukkes med en propp.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene som viser et utførelseseksempel på kjelen ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser et aksialsnitt av kjelen etter linjen I - I på fig. 2 som på sin side viser kjelmantelen eller midtdelen av den på fig 1 viste kjel sett forfra; fig. 3 viser bak-delen av den på fig. 1 viste kjel sett fra ildstedet.

Fig. 1 viser et snitt av en varmtvannskjel for strømmende brennstoffer, dvs. flytende eller gassformige sådanne. Kjelen har et aksialt ildsted 2, en kjelmantel 4, en frontdel 6, en bakdel 8 og en røkgasskasse 10. Ved vendekammere 12 strømmer de hete gasser fra ildstedrommet 2 inn i øvre fremovergående gasskanaler 14 og 16 (fig. 2) og undre fremovergående gasskanaler 18 og 20. I frontdelen 6 er disse fire fremovergående kanaler over vendekammere 13 forbundet med to bakovergående gasskanaler 22 og 24 som er forbundet med røkgasskassen 10.

Gjennom en returvanninnløpsrørstuss 26 strømmer vannet inn i et ytre periferisk vannkammer 28 og inn i et indre periferisk vannkammer 30. Disse to vannkammere 28 og 30 er innbyrdes forbundet over radiale kanaler 32 som begrenser gasskanalene. Over en tur-

løpsrørstuss 34 strømmer det opphetede vann ut av kjelen.

Av de undre fremovergående gasskanaler 18 og 20 vil det

innstrømmende returvann først bli opphetet over gassenes duggpunkt.

Vannet vil deretter bli ytterligere opphetet av de i mindre hete

gasser i de bakovergående gasskanaler 22 og 24 uten at der forelig-

ger noen fare for at der skal oppstå en kondensasjon av gassene i disse gasskanaler 22 og 24. Endelig får vannet sin sluttemperatur ved at det opphetes av de hete gasser i de øvre fremovergående gass-

kanaler 14 og 16. Ved at gassene ledes på denne måte, oppnås sik-

kerhet for at der foreligger en høyest mulig temperaturforskjell mellom vannet og røkgassene ved hver enkel varmeutvekslingsflate.

For rengjøring av gasskanalene er kjelens frontdel 6 for-

synt med feieåpninger 50 og 52 som er lukket med løsbare feieluker.

Under feiningen av kjelen vil en betydelig mengde sot falle via

vendekammerne i frontdelen 6 ned i de undre fremovergående gass-

kanaler 18 og 20. Denne sot kan under feiingen lett føres bakover av børstene, hvorfor det er fordelaktig ved den bakre ende av de to undre fremovergående gasskanaler å anordne en feieåpning 54 i kje-

lens bakdel 8. De to feieåpninger 54 kan stenges ved hjelp av en ildfast propp 56.

Claims (1)

1. Sentralvarme-kjel for strømmende brennstoffer, med et

   aksialt fyrrom (2) og i de midtre deler av en mantel (4) som konsentrisk omslutter fyrrommet, ved siden av hinannen anordnede og bare i kjelens frontelement innbyrdes forbundne, akseparallelle, fremover og bakovergående gasskanaler (14, 18, 16, 20 hhv. 22, 24) som er begrenset av innvendig og utvendig anordnede vannkammere (30, 28), hvilke vannkammere er forbundet méd kjelens oventil og nedentil anordnede tur- henholdsvis returløpforbindelsesstusser (34 hhv. 26) og er innbyrdes forbundet med radiale vannkanaler (32), idet de fremovergående gasskanaler (14, 18, 16, 20) er forbundet med fyrrommet (2) og de bakovergående gasskanaler (22, 24) er forbundet med avgass-samlekassen (10), og idet der inntil kjelens returløp-forbindelsesstuss (26) finnes bare og høyst to fremovergående gasskanaler (18, 20) og inntil kjelens turløp-forbindelses-stuss (34) finnes bare og høyst to fremovergående gasskanaler (14, 16), karakterisert ved at hver av de to eneste bakovergående gasskanaler (22, 24) er anordnet mellom to fremovergående gasskanaler (14, 18, 16, 20) på en kjelside i omtrent halv kjel-høyde.