NO124544B - - Google Patents

Description

Malteapparat.

Utviklingen innenfor malteteknikken har i de siste år ført til en overgang fra gulvmaltingen, som krever stor gulvplass og store arbeidsomkostninger, til bruk av apparater hvor kornet kan maltes i betydelig større dybde. Ved maltebeholdere, hvor man arbeider med en viss korndybde, har man støtt på problemer når det gjelder å sikre jevn temperatur og andre betingelser med derav følgende styring av vekst og modifikasjon over hele fyllingen. Mekanisk røring, til forskjell fra sirkulasjon, krever stort kraftforbruk, skjer bare i endel av kornmassen og tilveiebringer ingen generell sirkulasjon i hele beholderen. Forsøk på bruk av pneumatiske røremetoder, se f. eks. U.S. patent nr. 2.891.892 og britisk patent nr. 1.044.029 , har vært konsentrert om bruk av brå innføringer av gass, for derved å tilveiebringe eksplosive

oppkastinger i kornmassen.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en kontinuerlig eller intermitterende sirkulasjon i hele fyllingen i beholderen under de perioder hvor en styring av prosessen er nødvendig, og tar sikte på innføring av gass eller gasser med ønsket temperatur og fuk-tighet enten méns kornet sirkuleres eller når det er i ro, slik at alle deler av kornfyllingen får de riktige forhold under prosessen. Under sirkulasjonen vil alle deler av fyllingen, i løpet av en tidsperiode, utsettes for standardiserte og styrede maltebetingelser.

Oppfinnelsen har således til hensikt å tilveiebringe en inn-retning hvormed maltingen av korn, såsom f. eks. bygg, kan utføres under styrede betingelser og med en høy effektivitet, dvs. med størst mulig jevnhet med hensyn til temperatur og andre betingelser i og rundt kornet som behandles.

Malteapparatet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved det i krav l's karakteristikk angitte. Det kan derved tilveiebringes en mot-strøm av gass og korn mens kornet beveger seg nedover utenfor røret, altså på et,tidspunkt hvor kornet ikke er tett sammenpakket og hvor kon-takt mellom de enkelte korn og den omgivende atmosfære best kan finne sted.

En utførelsesform for malteapparatet 'ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved det i krav 2 angitte. Dette er særlig fordelaktig i malteapparater, hvis beholder har stor diameter, idet det ellers kan væ-re vanskelig i slike tilfeller å opprettholde den ønskede balanse mellom kornmassen og gasstrømmen.

En annen utførelsesform for foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved det i krav 3 angitte. Den ønskede bevegelse oppover i det innvendige rør oppnås derved på en særlig enkel måte.

Nok en utførelsesform for apparatet er kjennetegnet ved det i krav k angitte. Det oppnås derved en enkel og driftssikker transport oppover i det innvendige rør, og ved den i krav 5 angitte utførelses-form oppnår man også at man ved å reversere drivorganene og åpne utgangen kan få kornet drevet ut gjennom utgangen, idet det skyves ut i radi-. ell retning.

Nok en utførelsesform for malteapparatet er kjennetegnet ved det i krav 6 angitte. Det oppnås derved mulighet for automatisk styring av prosessen i avhengighet av faktisk forekommende temperaturer og . andre tilstander som avføles i beholderen, slik at de prosesser som finner sted i den behandlede masse, kan styres.

Nok en utførelsesform av apparatet er kjennetegnet ved det i krav 7 angitte. Det oppnås derved et fordelaktig forløp av strømningen i beholderen, især når transportskruen reverseres med henblikk på ut-tømming.

En fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er kjennetegnet ved det i krav 8 angitte. Det oppnås derved en effektiv uttømming av beholderen.

Nok en utførelsesform for malteapparatet er kjennetegnet ved det i krav 9 angitte. Det blir derved mulig å tilføre gass gjennom sentralakselen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-'ningene. Fig. 1 viser et skjematisk oppriss av en beholder ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 og 3 viser spesielle utsnitt av utførelsen i fig. 1. Fig. 4 viser et skjematisk oppriss av en andre utførelsesform av beholderen ifølge oppfinnelsen.

Som nevnt er det første utførelseseksempel av oppfinnelsen vist i fig. 1, 2 og 3»

Beholderen er utført med sylindrisk mantel og er lukket i begge ender. Sylinderbeholderens hovedakse er anordnet vertikalt. Beholderen er fremstilt av tre deler, en sentral del 1 i form av en hul sylindermantel med endeflenser 2 og 3j en toppdel 4 som er festet til flensen 2 ved hjelp av en lignende flens 5, og en bunndel 6 med avstum-pet kjegleform, hvilken bunndel er festet til flensen 3 ved hjelp av en hul ringdel 7 som skal beskrives nærmere nedenfor.

Bunnenden til den kjegleformede del 6 er lukket av en lukke-plate 8.

I toppdelen 4 er det anordnet et lager 9 for en elektrisk motor 10, og det er også anordnet et innløpsrør 11 for korn og et smalere innløpsrør 12 for de tilsetninger som det kan være aktuelt å benytte.

I toppdelen er det også et gassutløp 13 som er forsynt med en ikke vist lukke- og avlastningsventil.

I den sylindriske del 1 er det anordnet et utløpsrør 14 som fører til et kammer for opptak av støv og andre faste partikler som det kan være ønskelig å fjerne fra beholderen, og videre er det i forbindelse med den sylindriske del 1 anordnet en første gasskappe 15 med et

gassinnløp 16. I den nedre del av den sylindriske del 1 er det tre eller flere fremspringende ben 17 som er forsterket med brakettplater 18

og horisontale støtter 19 for brakettene. Disse føttene er for opplag-ring av beholderen, fortrinnsvis via belastningsceller for måling av den totale vekt av beholder og innhold. En ring 7 danner en andre gasskappe og har et gassinnløp 20.

I den kjeglestumpformede del 6 er det anordnet et observasjonsglass 21 som er forsynt med en innvendig vindusvisker, og andre observasjonsglass kan være anordnet på egnede steder over hele beholderen. Videre finnes det en luftdyse 22 som virker som en antikavita-sjonsinnretning, og en utløpsåpning 23 som er forsynt med en kraftdre-vet dør som er gasstett når den er lukket.

I lukkeplaten 8 er det anordnet et lagerboss 24 som opptar den nedre enden til en aksel som strekker seg koaksialt med motoren 10. Videre finnes det her et dreneringsutløp 25 og et gassuttrekksutløp 26 med en ventil 27 i en grenledning.

Drivmotorens 10 aksel 28 er ved hjelp av en fleksibel kobling 29 sammenkoblet med en hul aksel 30 som strekker seg ned til lagerbosset 24. Denne akselen bærer en mateskrue 31 som ved bunnen skrår utover rundt et konisk skjørt 32 på akselen 30 og ender i en skovldel 33 som beveger seg over lukkeplaten 8. Øverst, hvor skruen 31 avsluttes, er det anordnet fire vinger 42 som rager stort sett ut i rett vinkel på hverandre fra akselen, og nederst på skruen er det også anordnet en vinge 34. Denne vingen er forskutt relativt skruens rotasjonsakse, slik at den skyver korn som eventuelt faller ned på innsiden av det koniske skjørt 32 utover.

Det koniske skjørt 32 slutter i høyde med den nederste skrue-omdreining og forsterker skruens radielt sett innerste kant. Vingen 34 treffer skjørtet 32 ved skruens skovldel 33.

Skruen 31 > sammen med den del av skruen som omgir det koniske skjørt 32, virker inne i et stasjonært indre rør 35 som er opplagret inne i beholderen ved hjelp av stag 36, 37 > og nederst (fig. 2) er rø-ret utformet med kjegleform 38, og har her smale langsgående slisser 39.

Den delen av skruen 31 som omgir det koniske skjørt 32 har en slik form at skruestigningen til enhver tid er omvendt proporsjonal med kvadratet av diameteren til skjørtet 32 som danner den indre begrens-ning av skruen. Dette for å sikre at det materiale som trekkes opp på utsiden av skjørtet 32 og på innsiden av traktdelen 38, ikke komprime-res i aksialretningen under vandringen til områder med suksessivt mind-re diameter. Denne del av innretningen kalles for spiralen. Langs den

sylindriske del av røret 35 er skruestigningen konstant.

Skovldelen 33 på skruen 31 er forsterket på den radielt sett indre side ved hjelp av den nedre bunndelen til skjørtet 32, og på utsiden er det en opprettstående kantleppe 40 som danner en skovl for opptak av korn som ligger på beholderens bunnplate.

Denne bunnplate, dvs. lukkeplaten 8, har en øvre perforert dekkplate -4l med smale slisser, beregnet for drenering av væske, uten at kornet kan passere. Perforeringene gir også åpninger for innføring av gass gjennom lukkeplaten.

Bunnen av den koniske rørdel 38 er anordnet i en avstand over dekkplaten 41, og skovlen 33 arbeider i dette mellomrommet. Vingen 34 .skyver korn som er falt ned innenfor skovlens radius utover, og rundt omkretsen til den øvre dekkplaten 41, dvs. i veggen 6, er det anordnet gassdyser 22, beregnet for bruk dersom kavitasjon eller bølgedannelser skjer i området mellom dekkplaten 41 eller delen 6 og rørdelen 38.

En liten dyse 45 er beregnet for innføring av gass eller væske fra et inntak 46 i bøssingen 24, for bortvasking eller bortblåsing av korn som legger seg i området rundt bunndelen av akselen 30. I lukkeplaten 8 er det en dreneringsåpning 25 for utstrømming av væske gjennom dekkplaten 41, og det er videre anordnet et sugeutløp 26 som benyttes ved hurtig utbytting av atmosfæretype i beholderen etter behov.

Utløpsdøren 23 har en sleideplate 47 som betjenes av et egnet organ, f. eks. en hydraulisk slagsylinder, og sleideplaten vil, når den er lukket, danne en gasstett avstengning.

I fig. 3 er konstruksjonen av ringen 7 vist mer detaljert. Ringen 7 forbinder beholderens deler 1 og 6 med hverandre og tjener sam-tidig som en gasskappe for innføring av gass i beholderen. Ringen har i tverrsnitt kanalform, og kanalens "bunn" er sylinderformet, mens flensene eller sideveggene 51 og 52 er anordnet innbyrdes parallelt og forløper horisontalt. Flensene 51, 52 er boltet sammen med flensen 3 -på beholderdelen 1, respektivt med flensen på delen 6. Kanalens åpne side, som altså vender innover mot beholderen, er dekket av en duk eller netting 53 som tillater gassen å gå fritt inn i beholderen, men hindrer kornet i å samle seg opp i kappen.

Konstruksjonen av luftkappen 15 er utført stort sett lik konstruksjonen av gasskappen 7.

Den hule aksel 30 kan være forsynt med perforeringer, slik

at luftingen av kornet kan fortsette også når kornet beveges oppover ved hjelp av skruen inne i røret 35.

Ved bruk av apparatet blir byggkorn eller annet korn, som kan være i ubearbeidet tilstand eller kan befinne seg på ethvert egnet mal-tétrinn, innført gjennom innføringsrøret 11. Kornet faller ned mellom det indre rør 35 og beholderens yttervegg, og fyllingen fortsettes helt

til den ønskede kornmengde forefinnes i beholderen. Korndybden i en

slik beholder er meget betydelig. Eksperimentelt har man arbeidet med korndybder på 2 m eller mer, og med en fyllingsvekt på 2 tonn (med et fuktighetsinnhold på 44 - 50 %).

Når kornet har vært innført i ubearbeidet tilstand, dvs. i den tilstand som det leveres fra fremstilleren, støpes kornet i beholderen, hvorhos vann tilføres gjennom innløpet 12 med en bestemt temperatur. Under støpingen kan kornet luftes. En vannsirkulasjon kan tilveiebringes ved å bruke dreneringen 25 og innløpet 12.

Etter støpingen følger en aerob spiringsperiode, og under denne fase driver motoren 10 akselen 30, hvorved skruen 31 roterer og løfter kornet fra bunnen av beholderen og opp til toppen. Motoren 10 kan ha variabel hastighet og kan reguleres ved hjelp av temperaturføle-innretninger eller andre tilstandsføleinnretninger i beholderen. Når kornet når frem til toppen av skruen, fordeles det jevnt utover ved hjelp av skovlene 42, og det tilveiebringes således en kontinuerlig og jevn sirkulasjon av kornet gjennom beholderen, idet det løftes med skruen 31 og deretter faller ned på utsiden av det indre rør 35. Under denne sirkulasjonen føres gass inn med bestemt temperatur og med bestemt fuktighetsinnhold, og gassen føres inn gjennom det ene eller begge gasskapper 7, 15, slik at det tilveiebringes en gasstrøm oppover gjennom kornet som faller ned i beholderen. Gass som har gått gjennom kornmassen går ut gjennom ledningen 13 og kan gå rett ut i atmosfæren eller kan resirkuleres etter kondisjonering med hensyn på temperatur, sammensetning og fuktighetsinnhold.

En fylling på 2 tonn kan sirkuleres med en slik hastighet at man får en total omføring hvert femte minutt, og luft tilføres da hensiktsmessig i en mengde på ca. 22.500 - 28.000 dm^ pr. minutt

Ved dette utførelseseksempel føres korn og gass i motstrøm.

Under denne fasen spirer kornet, og rottrevlene dukker frem. Den konti-nuerlige sirkulering og blanding sikrer en jevn utvikling av spiringen (i den grad det er mulig) i hele kornmassen og hjelper til å hindre sammenfiltring av rottrevler som utvikler seg.

Beholderen kan også benyttes under en anaerob fase eller en støpeprosess hvor rottrevlene drepes - kornet kan holdes i ro under denne fase - hvorhos atmosfæren inne i beholderen utskiftes, enten ak-tivt eller ved respirasjon, med en av CC^ eller en annen ikke giftig ikke-respirabel gass (eller vann i tilfelle av støping), eller sirkulasjonen av kornet kan fortsettes. C02 eller en annen gass kan føres inn i beholderen gjennom gasskappene 7, 15-

Sirkulasjonen kan benyttes på ethvert trinn. Når man benyt-ter sirkulasjonen, så vil denne hjelpe til å få en regulert og jevnt fordelt tilføring av gassen til kornet.

Por å tømme beholderen stenges gassinnløpene og eventuelt andre innløp, sleideplaten 47 åpnes og skruen 31 dreies i motsatt retning av løfteretningen, hvorved skovldelen sveiper rundt på lukkeplaten 8 og 'skyver kornet ut gjennom døren 23.

Under de aerobe eller anaerobe trinn kan det tilsettes kon-vensjonelle maltetilsetninger, og vann kan tilføres både i flytende form og som fuktighetsinnhold i gassen. Gassen som benyttes er avhengig av hvilket maltetrinn som foreligger, og kan være luft og/eller karbon-dioksyd, eller kan være en blanding av karbon-dioksyd og en annen ikke giftig og ikke-respirabel gass.

Ved det andre utførelseseksempel av oppfinnelsen benyttes det en luftstrøm som løfteinnretning, isteden for den omtalte skrue 31.

Den andre utførelse er vist skjematisk i fig. 4. Kammeret 60 er fremstilt av rustfritt stål og har en kolonnehøyde på omtrent 3 m og en diameter på ca. 1,40 cm. Kolonnens form er hovedsakelig sylindrisk. Den nedre del 61 av kammeret skrår innover. Vertikalt inne i kammeret og koaksialt med kammeret er det anordnet et indre rør 62, som tilsvarer røret 32, og rørets 62 bunnende 63 har en avstand fra bunnen av kammeret på omtrent 25 cm og har en diameter på omtrent 30 cm. Toppenden til røret er anordnet i en avstand på ca. 60 cm fra toppen av kammeret og har en diameter på omtrent 25 cm.

Hensiktsmessig er røret utført konisk i den nedre del, og det koniske parti 65 har en lengde på hensiktsmessig mellom 75 og 90 cm. Rett over toppen 64, men noen få centimeter over toppen, er det anordnet en deflektor med en øvre konisk deflektorflate 66 og én nedre konisk deflektorflate 67. Over denne deflektor er det et innløp 68 for kornet. Innløpet er utformet i kammerets toppvegg og er forsynt med innretninger for lufttett lukking. Likeledes er det i kammerets toppvegg et vanninnløp 12 forsynt med ventilorgan for regulering av vann-strømmen, og det forefinnes også et gassutløp 70 som er forsynt med en trykkavlastningsventil. Trykkavlastningsventilen kan innreguleres slik at den tillater utslipping av gass fra kammeret ved atmosfæretrykk eller et annet forutbestemt trykk. Gassen som går ut gjennom utløpet kan resirkuleres. I kammerveggen er det der hvor det er nødvendig anordnet termometre, trykkmålere og observasjonsvinduer.

I høyde med toppen av det indre rør er det et utløpsrør 71 som har en ventil og kommuniserer med et kammer 72.

På samme måte som ved det første utførelseseksempel er det anordnet gasskapper 7, 15, og kammerets vegg er forsynt med gitter som utgjør den indre vegg i kappene og tillater at gass går inn i kammeret.

Antallet av og anordningen av kappene kan varieres etter behov. Alternativt, eller som tillegg, kan det anordnes gassrør i form av et antall vertikale rør 75 som er lukket i de nedre ender og er forsynt med åpninger over lengden, idet disse åpningene blir større eller forekommer i et større antall i retning mot den lukkede enden. Disse vertikale rørene er anordnet omtrent midt mellom veggen i kammeret 60 og det indre rør 62. Antall rør, f. eks. seks eller åtte, er avhengig av behovet, og rørene strekker seg fra toppen 64 på det indre rør og ned til i høyde med rørets bunn 63. Øverst er rørene forbundet med en gassfordelingsring 76 som kan tilføres gass gjennom gassinnløpet 77.

Slike gassrør kan også anordnes i det før-beskrevne første utførelseseksempel.

En gassdyse 78 er anordnet på midten av kammerets bunnvegg og strekker seg vertikalt opp i og koaksialt med det indre rør 62, hvorhos dysen rager omtrent 30 cm inn i den nedre enden av røret. Dysen kan tilføres høytrykkgass (f. eks. luft med et trykk på 1,5 - 2 kg pr. cm ) fra en ytre kilde 79, og gassen kan tilføres med en forutbestemt eller regulerbar temperatur. Bunnveggen 80 i kammeret har en åpning som står i forbindelse med en avstengbar tømmeåpning 81, og over kammerets bunnvegg er det anordnet en mekanisk agitator 82 som består av radielt forløpende armer som kan roteres ved hjelp av en drivinnretning 83 anordnet under kammeret, hvilken drivinnretning omfatter en egnet kraftkilde, såsom f. eks. en elektrisk motor, hvorved de radielle armer kan rotere og sveipe over bunnen av kammeret og således lette bevegelsen av kornet. Kammerets bunnvegg er også forsynt med et utløp 84 for væske, hvilket utløp er forsynt med en egnet reguleringsventil.

Gassdysen 78 kan være slik anordnet at den kan reguleres i høyden relativt rørets nedre ende.

Under drift ved denne utførelsen blir byggkorn eller annet korn, som eventuelt allerede er støpt, fylt inn gjennom innløpet 68 og ned på den øvre flate 66 på deflektoren, og kornet avbøyes utover slik at det faller ned og fyller rommet mellom det indre rør 62 og veggen i kammeret 60. Dette fortsetter helt til kammeret er fylt i ønsket grad. Vann med en ønsket temperatur kan innføres i kammeret i en forutbestemt mengde, for regulering av fuktighetsinnholdet. Under en aerob fase inn-føres gass med ønsket temperatur og trykk, hvilken gass kan resykleres via utløpet 70, og gassen innføres gjennom kanalsystemet som dannes av de øvre og nedre kapper 7 og 15- Gassen går gjennom gitterne og inn i kornmassen og ut gjennom gassutløpet. Høytrykksgassinnløpet til dysen 78 er åpen, og en gasstrøm som beveger seg med ønsket hastighet, trykk og temperatur, går opp i det indre røret 62.

Korn ved den nedre koniske del 61 av kammeret 60 presses radielt innover når det faller ned, slik at kornet kommer under den nedre enden 63 av det indre rør 62. Her oppfanges kornet av gasstrømmen fra dysen 78 og heveger seg opp i det indre rør. Kornet som blir transpo-tert opp blir erstattet av nytt korn som kommer inn ved bunnen. Det løftede korn avbøyes mot den nedre deflektorflate 67 ved toppen av det indre rør, og går altså radielt utover og faller ned igjen på kornmassen i kammeret. På denne måten tilveiebringes det en sirkulasjon av kornet, og i løpet av en kort tid vil man kunne oppnå en konstant strøm, slik at kornet beveges kontinuerlig opp i det indre rør og deretter resirkuleres ved at det faller ned på utsiden av det indre rør og eventuelt går opp igjen i det indre rør.

Denne resirkuleringen kan fortsette kontinuerlig under en gitt behandlingsfase, eller den kan brytes.

Det kan også være nødvendig å endre fuktighetsinnholdet etter støpingen, og dette kan gjøres ved å tilsette vann eller sprøyte inn vann ved hjelp av en egnet anordning, eller ved å regulere fuktighetsinnholdet i den gass om benyttes.

Ved denne utførelsen utsettes kornet for forskjellige påvirkninger som vil hindre lokale temperaturøkninger. Først utsettes kornet i det indre rør for gass med forutbestemt temperatur, hvilken gass kommer inn gjennom dysen, og dernest utsettes det nedfallende korn for påvirkning av gass fra gitterne i de øvre og nedre gasskapper, hvilken gass konstant går gjennom kornmassen, og for det tredje blandes kornet kontinuerlig på grunn av at det hele tiden beveger seg. I tillegg vil agitatoren 82 bidra til ytterligere blanding av kornet. Den første av disse påvirkninger er en påvirkning som man ikke har ved det første ut-førelseseksempel. Etter at behandlingen av kornet er ferdig, kan man åpne utløpsåpningen i bunnen av kammeret, og eventuelt kan agitatoren benyttes til å bidra til en effektiv tømming av beholderen gjennom ut-løpsåpningen.

Agitatoren 82 kan være utført som en rive med opprettstående

tenner, eller den kan ha bladform.

Oppfinnelsen muliggjør gjennomføring av malting ved hjelp av

enhver av de kjente metoder, og med en bedre reguleringsmulighet enn man hittil har hatt. I beholderen kan hele maltingen, eller bare en eller flere avsnitt av hele malteprosessen gjennomføres. Da hele pro-

sessen utføres i et lukket kammer, kan man etablere ethvert ønsket mi-kroklima, og man kan bibeholde dette med hensyn til temperatur, fuktighetsinnhold og gass/luftatmosfære. Beholderne kan instrumenteres på

ønsket måte, ved å anordne føleinnretninger på ethvert sted hvor det anses nødvendig, slik at man kan avføle og korrigere temperaturgradi-

enter, f. eks. ved å endre lufttemperaturen i kappene, gassrørene eller i dysen, før avvikene blir for store.

Den bevegelsen som kornet får ved løftingen vil på en effek-

tiv måte forhindre sammenfiltring av rottrevler.

Apparater ifølge oppfinnelsen kan ha et stort kapasitetstørr-elseforhold sammenlignet med andre malteapparater, og bidrar derfor til en økonomisk produksjon av malt.

Claims (9)

1. Malteapparat, karakterisert ved en beholder som inneholder et loddrett invendig rør (35, 62) hvis ender ligger et stykke fra beholderens topp og bunn, idet det forefinnes transportorga-

ner (31, 78) som skal bevege korn oppover i det innvendige rør, slik at det fritt kan falle utenfor det innvendige rør, samt midler (7) ved beholderens bunn for tilførsel av gass til beholderen, og midler (13) ved beholderens topp for bortføring av gass på en slik måte at det kan tilveiebringes en motstrøm av gass og korn i beholderen.

2. Malteapparat ifølge krav 1,karakterisert ved at det finnes ytterligere gasstilførselsmidler (15, 75) mellom gasstil-førselsmidlene (7) og beholderens topp.

3. Malteapparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at transportorganene er en dyse (78) som er rattet slik at den avgir gass oppover i det innvendige rør, idet den forsynes fra et inn-strømningsrør (79) for gass under høyt trykk.

4. Malteapparat ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at transportorganene er en transportskrue (31) som strekker seg til og avstryker beholderens innvendige bunn, og som arbeider i det innvendige rør (35)» og at det forefinnes midler (10, 29) som er inn-rettet til å drive transportskruen rundt.

5. Malteapparat ifølge krav 4,karakterisert ved at beholderens innvendige bunn dannes av en vannrett bunnplate (41), og at det forefinnes en kornutgang nær ved, men radielt utenfor platen (4l), samt ved at drivorganene (10) er reverserbare på en slik måte at skruens nederste del etter reversering av drivorganene og åpning av utgangen vil hjelpe til med å drive kornet ut av utgangen ved å skyve det radielt utover gjennom åpningen.

6. Malteapparat ifølge krav 4 eller 5>karakterisert ved at de midler hvormed skruen (31) kan drives rundt, er en motor med variabel hastighet, og at det forefinnes et kontrollorgan i beholderen' for endring av motorens hastighet i avhengighet av tilstander som avføles i beholderen.

7- Malteapparat ifølge krav 4, 5 eller 6,karakterisert ved at skruen (31) er formet rundt en sentralaksel (30) som ved sin nederste del har et konisk skjørt, idet skruens nederste del er formet rundt det koniske skjørt og passer inn i en motsvarende konisk utvidet del (38) av det innvendige rør.

8. Malteapparat ifølge krav 7,karakterisert ved at skruen (31) ved sin nederste ende avsluttes av en skovldel (33)> hvilken skovldel rager ned under den konisk utvidede del (38) av røret,-og som har en slik størrelse at den under en omdreining avstryker mellomrommet mellom bunnen av rørets utvidede del og beholderens bunn (8).

9. Malteapparat ifølge krav 7 eller 8,karakterisert ved at sentralakselen (30) er hul og har åpninger for passasje av gass.