NO124168B - - Google Patents

Description

Behandlingsmåte for fersk ved, fortrinnsvis i formTreatment method for fresh firewood, preferably in form

av flis beregnet for anvendelse ved sulfitt-kjemi-of chips intended for use in sulphite chemistry

mekanisk fremstilling av cellulose.mechanical production of cellulose.

Foreliggende oppfinnelse angår en behandlingsmåteThe present invention relates to a method of treatment

for fersk ved, fortrinnsvis i form av flis beregnet for anvendelse ved sulfitt-kjemi-mekanisk fremstilling av cellulose og hvor veden lagres før den skal brukes til cellulosefremstilling. for fresh wood, preferably in the form of chips intended for use in sulfite-chemical-mechanical production of cellulose and where the wood is stored before it is to be used for cellulose production.

I de senere år er en økende mengde tømmer blitt behandlet ved kjemi-mekaniske metoder. Dette skjer ved at flisen blir impregnert med kokevæske og underkastet mild koking for så å bli mekanisk oppdelt til cellulose eller fibrer. Fremstillingsmåten er forskjellig fra ren kjemisk behandling hvor flisen blir mer drastisk behandlet med kjemikalier for, å delignifisere flisen slik at en del av hemi-cellulosene og andre forbindelser fjernes i tillegg til lig-ninet. Ved å fjerne disse forbindelser nedsettes celluloseutbyttet betydelig. Ved kjemisk fremstilling av cellulose oppnår man utbytte av størrelsesorden fra 45_55%»mens man ved kjemi-mekanisk behandlingsmåte vanligvis oppnår et utbytte på over & 0% og enkelte ganger så høyt som 9^-95^- Ettersom kjemi-mekanisk cellulose inneholder mer lignin og andre ekstraherdbare forbindelser som influerer på cellulosens farge og hvithet vil vanligvis kjemisk-mekanisk cellulose være mørkere enn tilsvarende ren kjemisk cellulose. For mange formål er det nødvendig å bruke meget lys cellulose og en forbedring vedrørende denne egenskap øker derfor cellulosens brukbarhet og salgs-messige verdi. In recent years, an increasing amount of timber has been treated by chemical-mechanical methods. This happens when the wood chips are impregnated with cooking liquid and subjected to gentle boiling to then be mechanically broken down into cellulose or fibres. The production method is different from pure chemical treatment where the chip is more drastically treated with chemicals to delignify the chip so that part of the hemi-celluloses and other compounds are removed in addition to the lignin. By removing these compounds, the cellulose yield is significantly reduced. In the chemical production of cellulose, a yield of the order of 45-55% is achieved, while in the case of chemical-mechanical treatment a yield of over & 0% is usually achieved and sometimes as high as 9^-95^- As chemical-mechanical cellulose contains more lignin and other extractable compounds that influence the color and whiteness of the cellulose, chemical-mechanical cellulose will usually be darker than the corresponding pure chemical cellulose. For many purposes it is necessary to use very light cellulose and an improvement regarding this property therefore increases the cellulose's usability and sales value.

Fargen på kjemi-mekanisk cellulose influeres også avThe color of chemical-mechanical cellulose is also influenced by

hvor ferskt det treet er som cellulosen fremstilles av, og man oppnår vanligvis mørkere cellulose når trevirket eldes. Det vil be-standig gå en viss tid fra treet hugges i skogen, tømmeret fraktes til fabrikken og til det kuttes opp og flisene blir kjemisk behandlet for celluloseproduksjon. Mange ganger vil det på grunn av værforholdene og andre faktorer være nødvendig å lagre tømmeret eller veden etter at den er ferdig hugget, og det kan eventuelt gå måneder før flisen underkastes behandling. Som et resultat av dette oppnår man en relativt mørk cellulose som må blekes for at den kan anvendes for flere formål. Enkelte ganger vil selv kraftig bleking ikke gi cellulose med tilfredstillende hvithet, og man må tilsette kjemisk cellulose for å oppnå den nødvendige hvithet. how fresh the wood is from which the cellulose is produced, and darker cellulose is usually obtained as the wood ages. A certain amount of time will always elapse from the time the tree is cut in the forest, the timber is transported to the factory and until it is cut up and the chips are chemically treated for cellulose production. Many times, due to the weather conditions and other factors, it will be necessary to store the timber or wood after it has been cut, and it may be months before the wood chips are subjected to treatment. As a result of this, a relatively dark cellulose is obtained which must be bleached in order for it to be used for several purposes. Sometimes even vigorous bleaching will not give cellulose with satisfactory whiteness, and chemical cellulose must be added to achieve the required whiteness.

Det er derfor en hensikt ved foreliggende oppfinnelseIt is therefore a purpose of the present invention

å tilveiebringe en behandlingsmåte for fersk ved som anvendes ved en sulfitt-kjemi-mekanisk fremstillingsmåte for cellulose hvorved man oppnår en cellulose med forbedret hvithet, hvorved cellulosen fremstilles av lagret eller eldet ved. to provide a treatment method for fresh wood which is used in a sulphite-chemical-mechanical production method for cellulose whereby a cellulose with improved whiteness is obtained, whereby the cellulose is produced from stored or aged wood.

De ovennevnte og andre hensikter oppnåes ifølge denne oppfinnelsen ved at den ferske ved før det tidspunkt hvor veden er mørknet i vesentlig grad grunnet elding impregneres tilstrekkelig med en flytende eller gassformet reduserende forbindelse fra enten sulfitter, hydrosulfitter eller svoveldioksyd så at veden opptar mengder som tilsvarer fra 0,005-0,15 vektfo sulfittioner uttrykt som SOg basert på tørrvekten av veden for å hindre at veden mørkner på grunn av elding og at den behandlede ferske ved lagres etter nevnte behandling. Hvitheten på en cellulose som er. fremstilt av slik behandlet ved er noe bedre enn den hvithet man får på cellulose fremstilt av fersk ubehandlet ved. Man kan oppnå enda lysere cellulose ved å bleke 'den etter behandling. Forbedringen i så henseende er den samme som opp- The above-mentioned and other purposes are achieved according to this invention by the fact that the fresh wood, before the time when the wood has darkened to a significant extent due to aging, is sufficiently impregnated with a liquid or gaseous reducing compound from either sulphites, hydrosulphites or sulfur dioxide so that the wood absorbs amounts corresponding to 0.005-0.15 by weight of sulphite ions expressed as SOg based on the dry weight of the wood to prevent the wood from darkening due to aging and that the treated fresh wood is stored after said treatment. The whiteness of a cellulose that is. produced from such treated wood is somewhat better than the whiteness obtained from cellulose produced from fresh untreated wood. Even lighter cellulose can be obtained by bleaching it after treatment. The improvement in this respect is the same as up-

nåes ved å bleke cellulose fremstilt fra ubehandlet og eidet flis.is achieved by bleaching cellulose produced from untreated and owned wood chips.

Det man således oppnår ved å forbehandle veden slik at man hindrer at veden mørkner på grunn av elding er derfor en forbedring i forhold til den hvithet man ellers oppnår ved andre behandlingsmåter. What you thus achieve by pre-treating the wood so that you prevent the wood from darkening due to aging is therefore an improvement in relation to the whiteness you otherwise achieve with other treatment methods.

Man kjenner ikke eksakt ved hvilken mekanisme forbehandlingen hindrer vedens elding, men man antar at forbehandlingen av den ferske veden med reduserende forbindelser hindrer visse reak-sjoner mellom enkelte forbindelser i veden som finner sted ved eldingen og som resulterer i at veden mørkner. De forbindelser som dannes ved eldingen blir antakelig oppløst ved de kjemiske behandlingsmåter ettersom vedens elding ikke har noen merkbar effekt på den oppnådde celluloses farge i dette tilfellet. Den milde koking som foregår ved en sulfitt-kjemi-mekanisk fremstillingsmåte fjerner imidlertid ikke disse forbindelser som dermed mørkner cellulosen. Forbedringen i hvithet som oppnåes ved ovennevnte forbehandling hindrer derfor antakelig dannelsen av disse mørke forbindelser ved lagring- It is not known exactly by which mechanism the pre-treatment prevents the wood from aging, but it is assumed that the pre-treatment of the fresh wood with reducing compounds prevents certain reactions between certain compounds in the wood that take place during aging and which result in the wood darkening. The compounds formed during aging are presumably dissolved by the chemical treatment methods, as the aging of the wood has no noticeable effect on the color of the cellulose obtained in this case. However, the gentle boiling that takes place in a sulphite-chemical-mechanical production method does not remove these compounds, which thus darken the cellulose. The improvement in whiteness achieved by the above-mentioned pre-treatment therefore probably prevents the formation of these dark compounds during storage-

Hastigheten hvormed mørkningen skjer eller hvitheten tapes på cellulose som er fremstilt av eldet trevirke, er til en viss grad avhengig av fuktighetsinnholdet på den eldete ved, men er i hovedsaken avhengig av størrelsen på den treflate som ekspo-neres overfor atmosfæren. Man vil f.eks. få en mørk cellulose ved at veden eldes i form av en tømmerstokk, men mørkningen skjer gradvis i forhold til den mørkning som skjer når veden eldes i:partikkelform hvor man -eksponerer en stor flate. Hvitheten på en cellulose fremstilt fra ved som er eldet i form av tømmer vil eventuelt være den samme som den man får når veden er eldet som flis. Hardwoodfliser vil f.eks. når de blir eksponert overfor atmosfæren være eldet tilstrekkelig i løpet av fire timer til at man får et tap av hvithet på den resulterende cellulose på ca. en halv prosent av enheten. Der-etter vil flisen mørkne slik at den resulterende cellulosen vil tape ca. Vfo av enheten pr. dag inntil ca. 7°-80$ av den totale mørkning er oppnådd. Det alt vesentligste av mørkningen som skyldes elding vil være skjedd i løpet av en til tre uker. Med tre i tømmerform vil det gå ca. 3~4måneder for å oppnå ca. 75$ mørkning og antakelig ca. 6 måneder for den totale mørkning som skyldes elding er nådd. Nærvær av fuktighet nedsetter til en viss grad mørkningen, men selv ved eller fliser som lagres under vann vil mørkne ved elding. Begrepet "fersk ved" slik det brukes her betyr ved som er kuttet eller kjemisk barket i stående tilstand innen 6 måneder og som ikke er ut- satt for tørking, f.eks. i en tørkeovn eller på annen måte, slik at veden inneholder minst en del av den opprinnelige trefuktigheten over likevektsinnholdet. The rate at which the darkening occurs or the whiteness is lost on cellulose produced from aged wood depends to a certain extent on the moisture content of the aged wood, but mainly depends on the size of the wooden surface exposed to the atmosphere. One will e.g. get a dark cellulose by aging the wood in the form of a log, but the darkening occurs gradually in relation to the darkening that occurs when the wood is aged in: particle form where a large surface is exposed. The whiteness of a cellulose produced from wood that has been aged in the form of timber will possibly be the same as that obtained when the wood is aged as chips. Hardwood tiles will e.g. when exposed to the atmosphere, be aged sufficiently within four hours to cause a loss of whiteness on the resulting cellulose of approx. half a percent of the unit. After that, the chip will darken so that the resulting cellulose will lose approx. Vfo of the unit per day until approx. 7°-80$ of the total darkening is achieved. Most of the darkening due to aging will have occurred within one to three weeks. With wood in timber form, it will take approx. 3~4 months to achieve approx. 75$ darkening and probably approx. 6 months for the total darkening due to aging has been reached. The presence of moisture reduces the darkening to a certain extent, but even wood or tiles stored under water will darken when aged. The term "fresh firewood" as used here means firewood which has been cut or chemically barked in a standing state within 6 months and which has not been subjected to drying, e.g. in a drying oven or otherwise, so that the wood contains at least a portion of the original wood moisture above the equilibrium content.

Begrepet "hvithet" slik det brukes her betyr fargenThe term "whiteness" as used herein means the color

på cellulosen slik det bestemmes og uttrykkes ifølge TAPPI Standard T-217. on the cellulose as determined and expressed according to TAPPI Standard T-217.

For å oppnå en bedret hvithet må den ferske veden behandles med en reduserende forbindelse slik at man hindrer mørk-ningen ved at den reduserende forbindelse antakelig reagerer med visse stoffer i veden. En lang rekke kjente fremgangsmåter for behandling av ved kan brukes såfremt veden impregneres og kontaktes med den reduserende forbindelse. Tømmer kan behandles som sådan, In order to achieve an improved whiteness, the fresh wood must be treated with a reducing compound so that darkening is prevented by the reducing compound presumably reacting with certain substances in the wood. A wide range of known methods for treating wood can be used as long as the wood is impregnated and contacted with the reducing compound. Timber can be treated as such,

men ved å impregnere veden i partikkelform oppnåes en mer effektiv kontakt og impregnering. Vanligvis vil det være fordelaktig å behandle veden rett etter at den er kuttet opp i flis eller oppdelt i annen findelt form. but by impregnating the wood in particle form, a more effective contact and impregnation is achieved. Generally, it will be advantageous to process the wood immediately after it has been cut into chips or divided into other finely divided form.

Veden kan behandles med den reduserende forbindelse i gassform eller i flytende form. Når forbindelsen er i gassform, kan veden kontaktes en atmosfære som inneholder den spesielle forbindelse. Ofte vil det være fordelaktig å lagre flisen i en atmosfære som inneholder den reduserende forbindelse inntil flisen skal viderebe-handles. Andre ganger kan det være ønskelig å vaske flisen med en løsning som inneholder nevnte forbindelse. Vanligvis vil man i dette tilfelle tørke og lagre flisen etter at vaskingen har funnet sted og oftest vil en tilstrekkelig mengde løsning forbli i flisen slik at den er impregnert, og den mørkning som skjer på grunn av elding vil bli hindret under lagringen. The wood can be treated with the reducing compound in gaseous or liquid form. When the compound is in gaseous form, the wood can be contacted with an atmosphere containing the particular compound. It will often be advantageous to store the tile in an atmosphere containing the reducing compound until the tile is to be processed further. At other times, it may be desirable to wash the tile with a solution containing the aforementioned compound. Usually in this case the tile will be dried and stored after the washing has taken place and most often a sufficient amount of solution will remain in the tile so that it is impregnated, and the darkening that occurs due to aging will be prevented during storage.

Man kan bruke- mettede løsninger eller en 100% gass-atmosfære av den reduserende forbindelse, men vanligvis vil behandlingen- finne sted ved relativt fortynnede konsentrasjoner. Løsning-er som inneholder mer enn 10$ av forbindelsen brukes sjelden. Vanligvis holdes løsningens konsentrasjon i området 1-4$ og kan enkelte ganger være mindre enn 0, 1%. På samme måte er det sjelden at en atmosfære som brukes ved behandlingen inneholder mer enn 10 volfo og vanligvis vil man benytte atmosfærer som inneholder mindre enn 1 vol%. Veden kontaktes relativt fortynnede konsentrasjoner til man har fått en i alt vesentlig jevn impregnering over det hele på ikke mer enn 0,5$ vekt$ kjemikalium basert på vekten av tørt tre. Oftest vil man benytte romtemperatur og vanlig trykk spesielt med de mer Saturated solutions or a 100% gas atmosphere of the reducing compound can be used, but usually the treatment will take place at relatively dilute concentrations. Solutions containing more than 10$ of the compound are rarely used. Usually the concentration of the solution is kept in the range 1-4$ and can sometimes be less than 0.1%. In the same way, it is rare for an atmosphere used in the treatment to contain more than 10 vol% and usually atmospheres containing less than 1 vol% will be used. Relatively diluted concentrations are applied to the wood until a substantially even impregnation has been obtained over the whole of no more than 0.5% by weight of chemical based on the weight of dry wood. Most often, you will use room temperature and normal pressure, especially with the more

reaktive forbindelser.reactive compounds.

Ved behandling av fersk ved med en mer reaktiv reduserende forbindelse så som svoveldioksyd, kan flisen behandles spesielt ved høye konsentrasjoner, forhøyet trykk og temperatur. Forbedringen vedrørende hvitheten på den resulterende cellulose When treating fresh wood with a more reactive reducing compound such as sulfur dioxide, the chip can be treated especially at high concentrations, elevated pressure and temperature. The improvement regarding the whiteness of the resulting cellulose

øker progressivt med den tiden som veden underkastes den reduserende forbindelse inntil maksimum hvithet oppnåes. Videre kontakt eller reaksjon mellom veden og den reduserende forbindelse resulterer vanligvis i en nedsettelse av cellulosens hvithet. Nedsettelse av hvithet ved behandling for eksempel med svoveldioksyd, kan gå så lang at man ikke oppnår noen fordel ved forbehandlingen i det hele tatt. Ved behandling av flis er det derfor foretrukket å behandle den med den reduserende forbindelse i et tidsrom som er opptil 10$ av den tid som trengs for å oppnå maksimum hvithet i den endelige cellulose. Kontakttiden for å oppnå maksimum hvithet varierer med konsentrasjon, temperatur og trykkbetingelser. Med en svoveldiok-sydholdig atmosfære som inneholder fra 0,005 til ca- 0,1% svoveldioksyd f.eks. kan veden eller flisen lagres ved*utetemperatur i meget lang tid uten fare for overbehandling. Med en atmosfære som inneholder ca. 1% svoveldioksyd imidlertid, kan maksimum hvithet avta med ytterligere behandling, mens med en 10% svoveldioksydatmosfære vil maksimum hvithet oppnåes i løpet av ca. ^- 10 timer. Med økende konsentrasjon vil optimum kontakttid minke og hastigheten hvorved hvitheten nedsettes på grunn av overbehandling vil være større. Vanligvis er det foretrukket å behandle veden under slike betingelser at veden impregneres jevnt over hele overflaten uten å gjennomimpreg-nere en vesentlig del av veden med den reduserende forbindelse f.eks. SO^, eller en kjemisk ekvivalent forbindelse, med en mengde som over-stiger 0,5 vekt% basert på vekten av tørr ved, i et betydelig tidsrom. Hvis veden behandles med større mengder av'forbindelsen vil man vanligvis ikke oppnå optimum hvithet og hvis 0,5% overskrider vil man ikke oppnå forbedring i den endelige hvithet. ;Skjønt forbehandling av veden med svoveldioksyd eller en sulfittløsning kan resultere i overbehandling er disse forbindelser foretrukket. Den reaksjon man oppnår ved behandling med sulfittioner synes å være noe forskjellig fra det som oppnåes med andre reduserende forbindelser, og den gir et forbedret resultat. Ved å behandle veden med svoveldioksyd eller en sulfittforbindelse som danner sulfittioner i løsning eller ved kontakt med fuktigheten i fersk ved, er det vanligvis ønskelig å behandle veden slik at den vil absorbere fra 0,005-0,15% av kjemikaliet uttrykt som SOg og basert på vedens tørrvekt. Løsninger av svoveldioksyd som inneholder fra ca. 0,1 vekt% til metning med SOg, såvel som sulfittløsninger eller bisulfitt løsninger av metaller som alkali og jordalkalimetal-ler og NH^, kan hensiktsmessig brukes for vasking av fliser. ;Andre sulfittforbindelser som løser seg eller dekomponerer til sulfittioner kan også brukes, som f.eks. sink eller natrium hydrosulfitt som reagerer eller dekomponerer til svoveldioksyd. Flisen behandles ofte ved kontakt med en atmosfære som inneholder svoveldioksyd. Etterat en tømmerstokk er kuttet opp til flis vil disse vanligvis lagres i et lukket rom inntil de skal brukes og de kan her lett kontaktes en atmosfære som inneholder svoveldioksyd. En injeksjon av svoveldioksyd i lagringsrommet vil gi den forønskede atmosfære. Ettersom det ikke er essensielt å bruke høye konsentrasjoner bruker man en konsentrasjon i atmosfæren i et slikt lagerrom fra 0,1-0,01% skjønt konsentrasjoner ned^til 0,005% er effektive. ;Punktet hvor maksimum forbedring av hvitheten oppnåes kan enkelte ganger bestemmes ved å observere flisens tilstand etter behandling, men før cellulosefremstilling. Behandlingen med svoveldioksyd f.eks., resulterer i at flisen blir lysere og med fortsatt behandling vil flisen progressivt bli lysere inntil man når maksimum hvithet, og hvor man oppnår liten eller ingen forbedring ved fortsatt behandling. Denne forbedring i flisen kan lett observeres ved at flisen defibreres mekanisk før den skal kontaktes, kokevæsken, og så bestemme hvitheten på den malte massen. Skjønt hvitheten på denne malte massen ikke nødvendigvis vil tilsvare hva man vil oppnå på cellulosen etter sulfittkokingen, så vil det tidspunkt man først oppnår maksimum hvithet, vanligvis være nær det punkt hvor kontakttiden gir optimum hvithet på den fremstilte sulfitt kjemi-mekaniske cellulose. ;Den endelige hvithet og graden av forbedring som oppnåes ved forbehandling av den ferske veden, vil være avhengig av de betingelser som brukes ved den sulfitt-kjemi-mekaniske fremstillings- . måte. Oftest vil treflisene bli impregnert med en sulfittløsning hvis pH ligger i området 4>5_9>5°S bare underkastes mild koking for å få høyt celluloseutbytte. Man oppnår vanligvis cellulose med op- . timum hvithet ved å bruke en kokevæske hvis pH ligger i området 6,0-7,5- Det oppnåes mørkere cellulose hvis pH ligger høyere endog om forbedringen vedrørende hvithet på grunn av forbehandlingen kan ;være større.;De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Eksempel I. ;En rødorstokk som var hugget to måneder tidligere;ble hugget opp til flis og en del av flisen ble forbehandlet før lagring. En del ble vasket i et minutt med en svovelsyreløsning hvis pH var 1,75>°g etterat løsningen var silt av, ble flisene plassert i en plastsekk og lagret. En annen del ble vasket med en natriumsulfitt-natriumbisulfitt-løsning med pH 6,5 og en konsentrasjon på ca. 0,5 vekt% uttrykt som SO^. En tredje del ble plassert i en plastsekk uten behandling. ;Etter at flisen var lagret i 70 timer ble brukt til fremstilling av cellulose ved en sulfitt kjemi-mekanisk fremstillingsmåte. Her ble flisen dampkokt i 5 minutter ved atmosfæretrykk og så impregnert med en natrium sulfitt-løsning med pH 6,5 og et hydrosta-tisk trykk på ° 9,5 kg/cm 2 i en time og overskudd av løsning ble silt av. De impregnerte flis ble underkastet mild koking ved opp-varming med damp slik at temperaturen 150°C ble holdt i .15 minutter. Flisen ble så defibrert mekanisk, vasket og cellulosens hvithet ble bestemt ifølge TAPPI Standard T-217• Begge prøver som var forbehandlet hadde en hvithet (lyshet) på 75$* Flisen som var lagret i plastsekker uten forbehandling hadde en hvithet på 70>3$- ■ increases progressively with the time the wood is subjected to the reducing compound until maximum whiteness is achieved. Further contact or reaction between the wood and the reducing compound usually results in a decrease in the whiteness of the cellulose. Reduction of whiteness by treatment, for example with sulfur dioxide, can go so far that no benefit is obtained from the pre-treatment at all. When treating wood chips, it is therefore preferred to treat it with the reducing compound for a period of time that is up to 10% of the time needed to achieve maximum whiteness in the final cellulose. The contact time to achieve maximum whiteness varies with concentration, temperature and pressure conditions. With a sulfur dioxide-rich atmosphere containing from 0.005 to approx. 0.1% sulfur dioxide, e.g. the wood or chips can be stored at outdoor temperature for a very long time without risk of over-processing. With an atmosphere containing approx. 1% sulfur dioxide, however, maximum whiteness may decrease with further treatment, whereas with a 10% sulfur dioxide atmosphere, maximum whiteness will be achieved within approx. ^- 10 hours. With increasing concentration, the optimum contact time will decrease and the rate at which the whiteness is reduced due to overtreatment will be greater. Generally, it is preferred to treat the wood under such conditions that the wood is impregnated evenly over the entire surface without impregnating a significant part of the wood with the reducing compound, e.g. SO 3 , or a chemically equivalent compound, in an amount exceeding 0.5% by weight based on the weight of dry wood, for a significant period of time. If the wood is treated with larger amounts of the compound, optimum whiteness will not usually be achieved and if 0.5% is exceeded, no improvement in the final whiteness will be achieved. Although pre-treatment of the wood with sulfur dioxide or a sulphite solution can result in over-treatment, these compounds are preferred. The reaction obtained by treatment with sulphite ions appears to be somewhat different from that obtained with other reducing compounds, and it gives an improved result. By treating the wood with sulfur dioxide or a sulfite compound that forms sulfite ions in solution or by contact with the moisture in fresh wood, it is usually desirable to treat the wood so that it will absorb from 0.005-0.15% of the chemical expressed as SOg and based on the dry weight of the wood. Solutions of sulfur dioxide containing from approx. 0.1% by weight to saturation with SOg, as well as sulphite solutions or bisulphite solutions of metals such as alkali and alkaline earth metals and NH^, can be suitably used for washing tiles. Other sulfite compounds that dissolve or decompose into sulfite ions can also be used, such as e.g. zinc or sodium hydrosulphite which reacts or decomposes to sulfur dioxide. The tile is often treated by contact with an atmosphere containing sulfur dioxide. After a log has been cut into chips, these will usually be stored in a closed room until they are to be used, and here they can easily be contacted with an atmosphere containing sulfur dioxide. An injection of sulfur dioxide into the storage room will provide the desired atmosphere. As it is not essential to use high concentrations, a concentration in the atmosphere in such a storage room of 0.1-0.01% is used, although concentrations down to 0.005% are effective. ;The point at which the maximum improvement in whiteness is achieved can sometimes be determined by observing the state of the tile after treatment, but before cellulose production. The treatment with sulfur dioxide, for example, results in the tile becoming lighter and with continued treatment the tile will progressively become lighter until maximum whiteness is reached, and where little or no improvement is achieved with continued treatment. This improvement in the tile can be easily observed by defibrating the tile mechanically before contacting the cooking liquid, and then determining the whiteness of the ground mass. Although the whiteness of this ground mass will not necessarily correspond to what will be achieved on the cellulose after the sulphite boiling, the time when maximum whiteness is first achieved will usually be close to the point where the contact time gives optimum whiteness on the sulphite chemical-mechanical cellulose produced. The final whiteness and the degree of improvement achieved by pre-treatment of the fresh wood will depend on the conditions used in the sulphite-chemical-mechanical manufacturing process. manner. Most often, the wood chips will be impregnated with a sulphite solution whose pH lies in the range 4>5_9>5°S only subjected to mild boiling to obtain a high cellulose yield. Cellulose is usually obtained with op- . timum whiteness by using a cooking liquid whose pH is in the range 6.0-7.5 - Darker cellulose is obtained if the pH is higher, even if the improvement regarding whiteness due to the pretreatment may be greater. The following examples illustrate the invention. Example I. A red alder log that had been cut two months earlier was chopped up into chips and part of the chips were pre-treated before storage. A portion was washed for one minute with a sulfuric acid solution whose pH was 1.75>°g after the solution was strained off, the chips were placed in a plastic bag and stored. Another part was washed with a sodium sulphite-sodium bisulphite solution of pH 6.5 and a concentration of approx. 0.5% by weight expressed as SO 2 . A third part was placed in a plastic bag without treatment. After the chip had been stored for 70 hours, it was used for the production of cellulose by a sulphite chemical-mechanical production method. Here, the tile was steam-boiled for 5 minutes at atmospheric pressure and then impregnated with a sodium sulphite solution with pH 6.5 and a hydrostatic pressure of 9.5 kg/cm 2 for one hour and excess solution was filtered off. The impregnated chips were subjected to gentle boiling by heating with steam so that the temperature of 150°C was maintained for 15 minutes. The chip was then mechanically defibrated, washed and the whiteness of the cellulose was determined according to TAPPI Standard T-217• Both samples that were pretreated had a whiteness (lightness) of 75$* The chip stored in plastic bags without pretreatment had a whiteness of 70>3$ - ■

Eksempel II.Example II.

For å illustrere den forbedring i hvithet som oppnåes ved å behandle flisen med svoveldioksydgass og samt effekten av overbehandling, ble fersk flis fra en rødorstokk som var hugget en måned tidligere,• behandlet med SOg ved forskjellige betingelser. En del av flisen ble plassert i en plastsekk og flisen ble behandlet ved å føre svoveldioksydgass inn i sekken mens flisen ble omrørt. Sekken ble så lukket og lagret ved romtemperatur i 70 timer. En annen del av flisen ble plassert i en beholder og ble i 68 timer kontinuerlig underkastet en gass som inneholdt fra 16 til l8% svoveldioksyd. To illustrate the improvement in whiteness obtained by treating the chips with sulfur dioxide gas and the effect of overtreatment, fresh chips from a red alder log cut a month earlier were treated with SOg under different conditions. A portion of the chip was placed in a plastic bag and the chip was treated by passing sulfur dioxide gas into the bag while the chip was stirred. The bag was then closed and stored at room temperature for 70 hours. Another part of the tile was placed in a container and for 68 hours was continuously subjected to a gas containing from 16 to 18% sulfur dioxide.

Den behandlede flis såvel som en del ubehandlet flis ble brukt til fremstilling av cellulose på samme måte som beskrevet i eksempel I The treated chip as well as a portion of untreated chip was used for the production of cellulose in the same manner as described in Example I

og ga et utbytte på ca. SOfo. Hvitheten på cellulosen som var fremstilt av flis som var lagret med svoveldioksyd i lukket beholder, var 77>5$ mens hvitheten på den cellulose som var fremstilt av flis, som var underkastet en kontinuerlig strøm av svoveldioksyd, var bare 62%. Flis som var ubehandlet ga cellulose med hvithet på 74,7%. and gave a dividend of approx. SOfo. The whiteness of the cellulose made from chips stored with sulfur dioxide in a closed container was 77%, while the whiteness of the cellulose made from chips subjected to a continuous flow of sulfur dioxide was only 62%. Chips that were untreated gave cellulose with a whiteness of 74.7%.

I'et annet forsøk ble flis fra' en fersk orestokk underkastet eri kontinuerlig strøm av luft med lav konsentrasjon av svoveldioksyd i 66 timer. En del ble behandlet med en gasstrøm som inneholdt 0,01% SOg og en annen del med en gasstrøm som inneholdt1%so2. " In another experiment, chips from a fresh ore log were subjected to a continuous flow of air with a low concentration of sulfur dioxide for 66 hours. One portion was treated with a gas stream containing 0.01% SOg and another portion with a gas stream containing 1% SO 2 . "

De behandlede samt en del ubehandlet flis ble lagretThe treated and some untreated chips were stored

i plastsekker i 66 timer og ble brukt til fremstilling av cellulose som nevnt ovenfor og ga et utbytte på ca. SOfo. Hvitheten på cellulose var 76,9%f°r flis som var behandlet med en gasstrøm som inneholdt 0,01% svoveldioksyd, og 7°\4$ for de som var underkastet en gasstrøm med 1% S02og 73,1% for ubehandlet, flis. in plastic bags for 66 hours and was used for the production of cellulose as mentioned above and gave a yield of approx. SOfo. The whiteness of cellulose was 76.9% for chips treated with a gas stream containing 0.01% sulfur dioxide, and 7% for those subjected to a gas stream with 1% SO 2 and 73.1% for untreated, tile.

Eksempel III.Example III.

En rekke porsjoner med oreflis fremstilt fra en stokk som var hugget tre måneder før opphugging til flis, ble behandlet med forskjellige reduserende forbindelser før lagring og cellulosefremstilling. A number of portions of ore chips produced from a log cut three months prior to chipping were treated with various reducing compounds prior to storage and cellulose production.

I hvert forsøk ble flisen vasket med en løsning av den reduserende forbindelse ved å senke flisen ned i løsningen og røre godt om slik at flisen ble våt. Flisen ble så plassert på et nett og overflødig løsning ble silt av før de ble plassert i plastsekker og lagret i 48 timer. In each experiment, the tile was washed with a solution of the reducing compound by immersing the tile in the solution and stirring well so that the tile became wet. The tile was then placed on a net and the excess solution was strained off before being placed in plastic bags and stored for 48 hours.

En porsjon ble vasket med en svovelsyrlingoppløsning hvis konsentrasjon var ca. 1,0 vekt% uttrykt som S02. En annen porsjon ble vasket med en 1% løsning av natriumhydrosulfitt. Etter å A portion was washed with a sulfuric acid solution whose concentration was approx. 1.0% by weight expressed as SO2. Another portion was washed with a 1% solution of sodium hydrosulfite. After

ha blitt brukt til cellulosefremstilling slik det er beskrevet,i eksempel I ble cellulosens hvithet bestemt til 78% for svoveldioksyd forbehandlet flis, 77,8^5 for forbehandling med natriumhydrosulfitt, mens flis som ikke var forbehandlet, men kun lagret i like lang tid som den andre flisen, ga cellulose med hvithet på 74>5%'Eksempel IV. have been used for cellulose production as described, in Example I the whiteness of the cellulose was determined to be 78% for sulfur dioxide pretreated chips, 77.8^5 for pretreatment with sodium hydrosulphite, while chips which were not pretreated but only stored for as long as the second chip gave cellulose with a whiteness of 74>5%'Example IV.

En porsjon flis ble vasket med svovelsyreløsning med enkonsentrasjon på 0,1% og lagret i 40 timer. Den annen porsjon ble vasket med svovelo;-rli:i7 hvis konsentrasjon var 0,5 vekt% uttrykt som SOg og lagret i 40 timer. Hvitheten på de oppnådde celluloser var 75,5% for 0,1% S02 vasket flis, 76,5% for 0,5% S02vasket flis og 73,4% for flis som ikke var forbehandlet. A portion of wood chips was washed with sulfuric acid solution with a concentration of 0.1% and stored for 40 hours. The other portion was washed with sulfur dioxide whose concentration was 0.5% by weight expressed as SO 2 and stored for 40 hours. The whiteness of the celluloses obtained was 75.5% for 0.1% SO2 washed chips, 76.5% for 0.5% SO2 washed chips and 73.4% for chips that were not pretreated.

Eksempel V.Example V.

Fra en orestokk som var hugget for 2 l/2 måneder tidligere ble det lagret flis som ble vasket med en svovelsyreløsning med en konsentrasjon på 1,0% vekt% uttrykt som S02inntil flisene hadde absorbert en mengde løsning som tilsvarte 0,2%, basert på vekten av den tørre ved. Den behandlede flis ble lagret i plastsekker i 42 timer samtidig med en kontrollprøve med ubehandlede fliser. From an ore log cut 2 l/2 months earlier, chips were stored which were washed with a sulfuric acid solution having a concentration of 1.0% by weight expressed as SO 2 until the chips had absorbed an amount of solution corresponding to 0.2%, based on on the weight of the dry wood. The treated tiles were stored in plastic bags for 42 hours at the same time as a control sample with untreated tiles.

Etter lagring ble en del av begge typer flis underkastet kjemi-mekanisk behandling for cellulosefremstilling slik det er beskrevet i eksempel I med det unntak at pH på denvnøytrale sul-fittløsriing var 5,4, 6,4 og 8,6. After storage, a part of both types of wood chips was subjected to chemical-mechanical treatment for cellulose production as described in example I, with the exception that the pH of neutral sulphite solution was 5.4, 6.4 and 8.6.

Hvitheten "på den oppnådde cellulose er vist i neden- The whiteness of the cellulose obtained is shown in the below-

forstående tabell: understanding table:

Eksempel VI. Example VI.

Forskjellige tresorter" ble behandlet og forbedringen vedrørende hvithet på den oppnådde cellulose ble bestemt. Ferske Different types of wood" were treated and the improvement regarding whiteness of the cellulose obtained was determined. Fresh

stokker av de forskjellige sorter ble oppdelt til flis som så ble vasket med svovelsyrlingoppløsning med en konsentrasjon på 1,0% uttrykt som S02inntil 0,2 vekt% var oppsuget i flisen, basert på ' vekten av den tørre ved. Den behandlede flis samt ubehandlet fliå^ble så plassert i plastsekker og lagret i 42 timer. Flisen ble brukt til cellulosefremstilling slik det er beskrevet i eksempel I, og det ble oppnådd et utbytte på 90%• Hvitheten på den oppnådde cellulose er vist i den nedenforstående tabell: logs of the various grades were split into chips which were then washed with sulfuric acid solution at a concentration of 1.0% expressed as SO 2 until 0.2% by weight was absorbed into the chips, based on the weight of the dry wood. The treated chips and untreated chips were then placed in plastic bags and stored for 42 hours. The chip was used for cellulose production as described in example I, and a yield of 90% was achieved• The whiteness of the cellulose obtained is shown in the table below:

Claims (2)

1. Behandlingsmåte for fersk ved, fortrinnsvis i form av flis, beregnet for anvendelse ved sulfitt-kjemi-mekanisk fremstilling av cellulose, og hvor veden lagres før den skal brukes til cellulosefremstilling, karakterisert ved at den ferske1. Treatment method for fresh wood, preferably in the form of chips, intended for use in sulphite-chemical-mechanical production of cellulose, and where the wood is stored before it is to be used for cellulose production, characterized by the fact that the fresh veden før det tidspunkt hvor den er mørknet i vesentlig grad grunnet elding, impregneres med en flytende eller gassformet reduserende forbindelse valgt fra enten sulfitter, hydrosulfitter eller svoveldioksyd slik at veden opptar mengder som tilsvarer fra 0,005 til 0,15 vekt% sulfittioner uttrykt som S02 basert på tørrvekten av veden, for å hindre at veden mørkner på grunn av elding, og at den behandlede ferske ved lagres i lengere tid før kokingen, som fortrinnsvis utføres etter sulfittprosessen. the wood, before the time when it is substantially darkened due to aging, is impregnated with a liquid or gaseous reducing compound selected from either sulfites, hydrosulphites or sulfur dioxide so that the wood absorbs amounts corresponding to from 0.005 to 0.15% by weight of sulfite ions expressed as SO2 based on the dry weight of the wood, to prevent the wood from darkening due to aging, and that the treated fresh wood is stored for a longer time before cooking, which is preferably carried out after the sulphite process. 2. Behandlingsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at veden lagres innen fire timer i en svoveldioksydatmosfære som inneholder fra 1 til 0,005$ svoveldioksyd, fortrinnsvis fra 0,1 til 0,01' vekt$ svoveldioksyd ved lagring 1 minst 10 timer umiddelbart etter opphuggingen til flis. 3- Behandlingsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at flisen blir vasket innen fire timer etter opphugging til flis, med en svovelsyrlingoppløsning, hvis konsentrasjon, uttrykt som SO^ , er minst 0,1 vekt$. 4- Behandlingsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den behandlede flis brukes innen tredve dager etter impregneringen til cellulosefremstilling med en nøytral sulfitt-oppløsning, hvis pH-verdi ligger i området fra 6,0 til 7,5, slik at det oppnås et celluloseutbytte på minst 80$.2. Treatment method according to claim 1, characterized in that the wood is stored within four hours in a sulfur dioxide atmosphere containing from 1 to 0.005% sulfur dioxide, preferably from 0.1 to 0.01% by weight of sulfur dioxide during storage 1 for at least 10 hours immediately after the cutting up to tile. 3- Treatment method according to claim 1, characterized in that the wood chips are washed within four hours after being cut up into wood chips, with a sulfuric acid solution, the concentration of which, expressed as SO 2 , is at least 0.1% by weight. 4- Treatment method according to claim 1, characterized in that the treated chip is used within thirty days after the impregnation for cellulose production with a neutral sulphite solution, the pH value of which lies in the range from 6.0 to 7.5, so that a cellulose yield is achieved of at least 80$.