NO123891B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for behandling av en væske

inneholdende organisk avfallsmaterial.

Foreliggende oppfinnelse angår behandling av en væske inneholdende organisk avfallsmaterial ved biologisk nedbrytning med mikro-organismer (f.eks. i aktivert slam).

Et hovedformål med oppfinnelsen er å sorge for utstrakt bruk av adsorberende material i nærvær av organiske forurensninger. Andre formål er å forbedre effekten ved behandling med vanlig aktivert avfallsslam, å tilveiebringe en enkel og okonomisk behandling av industrielt eller kommunalt avfall (vekslende eller samtidig), <p>g å sorge for et enkelt, pålitelig og okonomisk avfall.sbehandlings-system spesielt egnet for å redusere til akseptable forurensnings-nivåer hva angår fargen, B.O.B. '(biologisk oksygen-behov) og suspenderte faststoffer som' forekommer i tekstilbehandlingsavfall, eller annet avfall hvori konsentrasjonen av loselige organiske forurensningsmaterialer er hoy, alt uten noe problem med å

kvitte seg med faste stoffer.

I henhold til oppfinnelsen brukes en viss- mengde partikkelformig adsorbent for fra et flytende medium å adsorbere organiske forurensninger i en mengde som er storre enn adsorbentens adsorbtive kapasitet, og enten samtidig med denne adsorbsjon eller intermittent mellom adsorbsjonssykiuser å reaktivere adsorbenten ved biologisk nedbrytning av adsorberte forurensninger. I foretrukne utfdrelsesformer mate:., en væske inneholdende rått avfall (rått i den forstand at det inneholder organiske forurensninger i en mengde som over den bestemte brukssyklus vil mette adsorbenten uten reaktivering) til et fast adsorbentlag, adsorbenten reaktiveres periodisk ved å lede luftet aktivert slam opp i laget på en slik: måte at adsorbenten delvis fluidiseres, idet adsorbentlaget holdes mellom og fyller mindre enn volumet omsluttet av to perforerte vegger som har 18 - k0% åpent rom av perforeringer som ikke er storre enn adsorbentens gjennomsnittlige partikkelstorrelse, og det flytende medium som skal behandles, fores nedover gjennom et serie-arrangement av faste lag under behandlinge-n og slammet sirkuleres oppover gjennom de samme parallelt arrangerte lag under reaktiveringen. I foretrukne utforelsesformer for vannrensning spyles lagene med rent vann etter reaktiveringen. I andre foretrukne utforelsesformer oppstår anaerob reaktivering av adsorbenten under det flytende mediums stromning i behandlingstrinnet, og avfallet strommer oppover gjennom et.fbrste lag, og etter passasje gjennom en luftesone for kontroll av metanproduksjonen, oppover gjennom et lag båret av en sikt. I ytterligere andre foretrukne utfbrelsesformer blandes aktivert slam, aktivt kull og det flytende medium som skal behandles, væske skilles fra blandingen og faststoffdelen av avfallet sammen med adsorberte væsker nedbrytes deretter av slammet under lufting, og slammet og den så-■■ ledes reaktiverte adsorbent returneres for behandling av en ny charge organiske forurensninger.

Andre formål, trekk og fordeler ved. oppfinnelsen vil. fremgå av den folgende beskrivelse^av foretrukne utf orelsesformer. av denne, sett i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av en foretrukken utforelses-fo-rm av oppfinnelsen. Fig, 2 er et skjematisk riss av en beholder for bruk i en av-fallsbehandlingsprosess, slik som i utforelsesformen i henhold til fig. 1. Fig. 3 er et diagram illustrerende en representativ operasjon-syklus av. en-annen foretrukken utforelsesform av oppfinnelsen. Fig., h er en beholder for bruk i utforelsesformen illustrert i fig. 3-

Fig. 5 er et skjematisk diagram av en annen utforelsesform.

Fig. 6 er et skjematisk diagram av nok en annen utforelsesform.

I fig. 1 er vist et diagram for en kontinuerlig avfallsbehandlings-prosess. Det strommer.de avfallsmaterial blandet med aktivert slam og adsorbent strommer inn i "lufte-kontaktsonen" 10 som kan være en stor åpen tank gjennom hvilken tilstrekkelig luft bobles, f.eks. gjennom bunnen, bare for å hindre dannelse av merkbar lukt, men utilstrekkelig til å igangsette biologisk nedbrytning av avfallet. Det strommende avfall kan f.eks. for en stor del være loselige materialer oppnådd ved forhåndsfelling av rått avfall i en oppholdstank og trukket av fra den ovenpå flytende væske. Eller det strommende avfall kan være en tung væske inneholdende både loselige og findelte, faste organiske avfallsstoffer. I lufte-kontaktsonen er også tilstede aktivert slam og en adsorbent, som f.eks. aktivt kull eller tilsvarende material som f.eks. makroretikuiert polymerharpiks. Avfallet holdes i denne sone inntil kolloidale. bestanddeler er adsorbert (ca. en halv time), idet loselige organiske stoffer adsorberes både a-v. slammet og av det aktive.kull, men ikke lenge, nok til å.muliggjore en vesentlignedbrytning av disse organiske stoffer ved hjelp av slammet. Væsken overfores så til klaretanken (1>+) som er en enkel bunnfellingstank, hvilken fordelaktig kan være utformet lik beholderen 1^- vist i fig. 2. Effluenten eller den ovenpå flytende væske trekkes av fra beholderen 1<*>+, forbi barrieren 15, gjennom utlopet 16-, mens adsorbenten og slammet derimot trekkes av gjennom utlopet 18 plassert ved den laveste ende av den skrånende bunn 20. Innstrømning i beholderen 1^- skjer gjennom væskeinnlopsledningen 22. Normalt vil adsorbsjonsmaterialet bunnfelle lett, slik at bare neglisjerbare mengder forblir suspendert i væsken og passerer over barrieren og gjennom ut-

lopet 16. Hvis avfallet oppholder seg for lenge i lufte-kontaktsonen, blir bunnfellingen vanskeligere cg mer' slam vil gå tapt (sannsynligvis på grunn av den okede slamaktivitet).

Adsorbenten og det aktiverte slam som bærer adsorbert og på annen måte innfanget organisk avfall, mates så til "påny-luftesonen" 11 som fortrinnsvis er en noe storre tank enn den som brukes som lufte-kontaktsone. Luft (oksygen) bobles inn i påny-luftesonen med en hastighet og i en mengde som er tilstrekkelig til fullstendig nedbrytning av det innfangede material, dannende enten gass (overveiende C^) eller mer slam. Det er funnet at bruken av en adsorbent hemmer slamdannelse, sannsynligvis på grunn av en styrt mating av adsorberte organiske stoffer fra adsorbenten til slammet, hvilket muliggjor regulering av slamnivået og konstant resirkulasjon av slam og adsorbent uten konstant slam-fjerning.

Når det aktiverte slam begynner å akkumuleres i systemet, må

den aerobe nedbrytnihgssone 12 forbindes med påny-luftesonen 11 gjennom en passende ventil, og slam trekkes av fra påny-lufte-

sonen til den aerobe nedbrytningssone.■ Utlopet fra påny-luftetanken 11 til nedbrytningssonen 12 bor plasseres over adsorbent-nivået, slik at i det vesentlige bare slam og medfølgende væske trekkes av, mens adsorbenten forblir i påny-luftesonen 11. Ned-bry tningssonen 12 har form av en oppholdstank hvortil oksygen innfores i mengder tilstrekkelig tii'- å' muliggjore en fullstendig nedbrytning ved hjelp-av slammet pluss- autooksydasjon, resulterende

i en destruksjon av mesteparten av slammet. Den gjenværende ovenpå flytende væske fra nedbrytningssonen kan gjeninnfores i påny-luftesonen, og passende ledning og ventil kan være anordnet hvis det er onskelig å senke faststoff/væskeforholdet i systemet. Eller den ovenpå flytende væske kan blandes med effluent som forlater klaretanken lh siden disse væsker har sammenlignbar renhet. I kommunale anlegg hvor belastningen av avfall ikke er konstant, bor nedbrytnings sonen arbeide kontinuerlig under visse topp-tider og bare intermittent under andre tider på dagen.

i

I påny-luftesonen 11 nedbrytes de biologisk nedbrytbare, adsorberte materialer i adsorbenten ved hjelp av det aktiverte slam, og folgelig reaktiveres adsorbenten med fornyet adsorbtivt potensial. Blandingen av aktivert slam og aktivert adsorbent gjeninnfores

så i luftekontaktsonen 10 sammen med en ny charge avfallsmaterial.

Således returneres tilnærmet alt adsorbentmaterial som opp-rinnelig var tilstede i lufte-kontaktsonen 10, til lufte-kontaktsonen, idet det eneste mulige adsorbenttap skjer i klaretanken 1<*>+ hvor en del neglisjerbare små mengder ikke bunnfelles, og i den aerobe nedbrytningssone 12 hvor neglisjerbare små mengder kan fjernes med slammet.

Eksempel 1

Systemet illustrert i fig. 1 ble brukt til å behandle rått avfall (en blanding av sanitær- og industrielt avfall oppnådd fra behandlingsanlegget på East Providence, Rh«ie Island) som inneholdt omtrent 30 prosent industrielt avfall med en hoy konsentrasjon av loste organiske stoffer. Granulært, aktivt kull ("Witco 718", 12 x 30 mesh, fremtilt av Witco Chemical Co.,

New York, N.Y.) ble tilsatt slammet i et kull/slam-vektforhold

på 1. Dette store kvantum kull ble brukt på grunn av det daglige KOB (kjemiske oksygen behov), dvs. det teoretiske mål for

oksygen nbdvendig for den kjemiske oksydasjon av de organiske stoffer i avfallet, uttrykt som vekt oksygen pr. volumenhet),

idet variasjoner fra ^fOO mg/liter til mer enn 1.200 mg/liter opptrer hyppig i en 8 timers operasjonsperiode når industrielt

avfall mottas. Det.returnerte (fra påny-luftesonen) aktiverte slam <p>g kull ble'forhåndsblandet med det innstrommende avfall, under.noe turbulente tilstander) for innfbring i lufte-kontaksonen. Det ble brukt 100% resykling av det regenererte.aktiverte slam pg kull, idet ikke noe faststoff ble fordelt til den aerobe nedbrytningssone.

Resultatene av denne behandling.er gjengitt i tabell I nedenfor for 2 forskjellige KOB. Det innstrommende avfall og % reduksjons-verdier angitt i tabell I er omtrentl.i.ge verdier oppnådd fra sam-mensatte prover av hver KOB. De angitte verdier for suspenderte faststoffer er kun for aktiverte slam-faststoffer. KOB ble målt ved standard kromsyre-oksydasjonsmetoden angitt i "Standard Methods for the Examination of Water and Waste ¥ater" (American Public Health Association, 12. utgave).

I tabell II er angitt resultatene oppnådd ved behandling av prover av de samme KOB med. aktivert slam. alene, uten aktivt kull..

Selv om mer slam var tilstede i tabell- II enn i tabell. -I', -vil' det sees"at slam-adsorbent-blandingen resulterte i en merkbar reduksjon i lo-selig KOB og en meget stor reduksjon i total KOB. En sammenligning mellom de suspenderte faststoffer akkumulert i påny-luftesonen antydet dessuten at slamakkumuleringen hadde vært betraktelig mindre hvor slam-adsorbent-blandingen ble anvendt. På grunn av den minskede nodvendige mengde slamfaststoffer og den derav minskede mengde akkumulert kan det gjennomføres en betraktelig reduksjon i utstyrets stbrrelse. Dessuten er det eksempelvis ikke nodvendig å anvende den aerobe redbrytningssone så ofte som det er nodvendig når det kun brukes aktivert slam.

Fig. 3 illustrerer en annen utforelsesform av oppfinnelsen og hvori innstrbmmende avfall fores ned gjennom en eller f nere av en serie reaktorer A, B, C, D. Fortrinnsvis er hver reaktor utformet som vist i fig. og består av en tank 30 (som kan være rektangulær, sylindrisk, konisk, etc.) som har avfallsinnlbps-porter 32, avfallsutlbpsporter 3^5 en oksygeninnlbpsport 36 og en luftelimineringsventil 37 som tillater passasje av gass, men ikke av væske ut av reaktoren.

Brakett-parene 38 °g ^0 bærer to like perforerte deler h2 for

å holde en pakket kolonne av adsorbent mellom seg. Denne kolonne av adsorbent bor fortrinnsvis ikke fylle volumet mellom delene

<>>+2.

Disse perforerte deler er fortrinnsvis laget av perforerte tynn-plater (heller enn en vevet sikteduk) hvilket muliggjbr en hurtig væskestrbmning gjennom adsorbentkolonnen. De perforerte deler har minst 18% og ikke mer enn h0% åpent rom tilveiebragt ved jevnt fordelte perforeringer, hvilket er spesielt nyttig for å fremme en i det vesentlige gjentetningsfri, hurtig avfalls-behandling. Stbrrelsen av perforeringene bor ikke være storre enn den gjennomsnittlige stbrrelse av partiklene.

Det vises påny til fig. 3* I de viste reaktorers representative operasjonssyklus er kolonnen D forbundet med en kilde 13 for aktivert slam som er under konstant aerob omrbring for å holde slammet aktivt. Oksygen bobles inn gjennom innlbpet 36 i en mengde tilstrekkelig til å muliggjbre en fullstendig biologisk . nedbrytning av materialer adsorbert av den pakkede adsorbent. Adsorbenten i reaktor D reaktiveres ved å fore slam opp gjennom den nedre perforerte del, gjennom adsorbenten, med en hastighet tilstrekkelig til å fluidisere adsorbenten-i rommet mellom de perforerte deler og dermed muliggjore en total kontakt mellom adsorbent og slam. Fluidiseringen av adsorbenten gjores mulig ved tilveiebringelse av et rom mellom den pakkede adsorbent og den dverste perforerte del. Hvor de perforerte deler har perforeringer som er lik den gjennomsnittlige partikkelstorrelse av adsorbenten, selv om den anvendte adsorbent inneholder et stort antall partikler av mindre stbrrelse enn perforeringene, fjernes ikke mer enn neglisjerbare små mengder adsorbent fra reaktoren med slammet. Likeledes bevirker flytende avfall som passerer, ned gjennom kolonnen, ikke mer enn et neglisjerbart tap av adsorbent. Således reaktiveres tilnærmet all adsorbent og forblir i kolonnen for ny anvendelse. Slam-adsorbentkontakten fortsettes inntil alt adsorbert material er nedbrutt av slammet, hvorved adsorbenten reaktiveres. Reaktoren D stenges så av for det aktiverte slam, og om onsket forbindes den med avfallsinnlopet til en av reaktorene A, B eller C, hvilke, som vist, er forbundet i serie til en kilde for avfall. I motsetning til det aktiverte slam i reaktiveringssyklusen, passerer det innkommende avfall ned gjennom hver reaktor under tilstrekkelig trykk til å fylle reaktoren, og i nærvær av tilstrekkelig oksygen (f.eks. ved å boble oksygen gjennom reaktorene) til å bevirke nedbrytning av organiske forurensninger i kolonnen.

Etter behandling med det aktiverte slam vil adsorbenten holde tilbake en stor mengde slam både på dens overflate og mellom tilstøtende adsorbentpartikler. Netto-resultatet blir en aktivert slam-adsorbentblanding for behandling av innkommende avfall, slik som.beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2, hvilken konstant luftes gjennom innlbpet 36'. Adsorbentens overflate antas også å medvirke til nedbrytning ved tilveiebringelse av "steder" hvor biologisk aktivitet kan finne sted'. Dessuten vil adsorbenten, hår den er pakket i en kolonne, tjene som et' filtermedium, slik at mesteparten av avfallsfaststoffene ikke vil passere med effluenten til den pakkede adsorbentkolonne i den neste reaktor. Etter passasje gjennom tre (eller et storre eller mindre antall, avhengig av avfallets art, den foronskede effektivitet, etc.) pakkede adsorbentkolonner, vil bare en neglisjerbar mengde faststoffer være igjen i effluenten.

Hvis det innkommende avfall i det vesentlige er sanitæravfall,

vil adsorbenten bli kontinuerlig reaktivert i sin pakkede kolonne, med passende regulering av stromningshastighet og lost oksygennivå, og folgelig blir det ikke nodvendig så ofte å kople fra avfallsinnlopet og bringe adsorbenten i kontakt med det aktiverte slam i reservoiret. Under topp-perioder (f.eks. i kommunale avfallsbehandlingsanlegg) vil imidlertid oppbygningen av slam i kolonnen og oppbygningen av adsorberte organiske stoffer i adsorbenten nødvendiggjore periodisk utkopling.av hver reaktor fra det innkommende avfall og tilkopling til det aktiverte slam i reservoiret. Hvis det blir en overdreven oppbygning av slam i reservoiret, kan en aerob nedbrytningsanordning, slik som beskrevet i fig. 1, anordnes for periodisk reduksjon av faststoff innholdet i reservoirslammet.

Hvis det rå avfall hovedsakelig er industriavfall kan grunnene for.det aktiverte slam-reservoir være det omvendte, nemlig at mikroorganismeinnholdet i kolonnen kan være for lav til å mulig-gjøre en reaktivering av adsorbenten in situ. Ytterligere mikro-organismer må da tilfores ved periodisk å tilfore slam fra reservoiret for aktivert slam. Fortrinnsvis tilfores også nitrogen og fosfor til kplonnen for å fremme slamveksten.

Adsorbentkolonnene- er spesielt nyttige ved behandling av industrielt avfall. På grunn av at meget av de loselige organiske materialer adsorberes av adsorbenten og langsomt mates til slammet for nedbrytning, gis slammet tilstrekkelig tid til å bli biologisk akklimatisert til de organiske forbindelser i avfallet, resulterende i en mer effektiv nedbrytning. De store klump-doser av organiske materialer som hyppig forekommer i industriavfall, og som er i stand til å odelegge slammet hvis det mates i en enkelt dose, fjernes således umiddelbart for en vesentlig del av adsorbenten og mates langsomt til slammet, hvilket mulig-gjør tilstrekkelig tid for biologisk akklimatisering.

Eksempel 2

Under anvendelse av systemet beskrevet i forbindelse med fig. 3

og h ble et syntetisk avfall behandlet i mer enn 10 måneder under anvendelse av det samme aktive kull uten tap i fjerningseffekten.

De anvendte adsorbentkolonner var 1,8 meter lange, 5 cm i diameter og var pakket med 1200 gram pr. kolonne "Witco 718". granulært, aktivt kull. Kullet ble holdt på plass ved å anvende en per-forert sikteduk med 1,1H- mm's huller i et sik-sak-monster med 26%, åpent areal. ■Stromningshastigheten gjennom systemet ble holdt på 0,05 liter pr. minutt pr. cm tverrsnittsareal.

Reaktiveringssyklusen fra det aktiverte slam-reservoir ble utfort med en • oppstromning av 0,0^ liter pr. minutt pr. cm tverrsnittsareal. Tilstrekkelig oksygen ble boblet opp gjennom hver reaktor, både under reaktiveringssyklusen og under avfallsbehandlingen for å holde det loste oksygennivå storre enn 2 ppm. 'Systemet anvendte aktivert slam oppnådd fra et nærliggende avfallsbehandlingsanlegg, som når brukt i regenereringssystemet, hadde et faststoff innhold på mindre enn 1000 milligram pr. liter og generelt mindre enn 200 milligram pr. liter.

Det syntetiske avfall inneholdt fblgende materialer og hadde et KOB på 295 milligram pr. liter:

Med tr^e slike kolonner i serie <y>ed de ovenfor beskrevne beting-elser ble KOB-f jerningseffekten holdt på mellom h- 6% og 58%,

idet gjennomsnittet var 51%. Fjerningsgraden kan naturligvis okes ved å minske stromningshastigheten eller oke kolonnelengden eller begge deler.

Apparatet og fremgangsmåten beskrevet i forbindelse med fig. 3_<1>+ kan også brukes for andre rensningsprosesser, slik som vannrensning. For en slik anvendelse vil adsorbentkolonnene igjen bli periodisk aktivert med aktivert slam. For bruk i forbindelse med vannrensning vil imidlertid kolonnene fortrinnsvis bli spylt etter hver aktiveringssyklus for å fjerne aktivert slam fra disse.

Adsorbentmaterialer for bruk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse bor foruten å være kjemisk inerte overfor det omgivende medium (og ulbselig deri) også ha en partikkelform som oppviser

■ et stort overflateareal overfor det innkommende avfall for dermed å tilveiebringe et stort antall reaksjonssteder og en hoy adsorb-sjonsgrad. Beste resultater er oppnådd med adsorbenter som også lett bunnfelles fra det omgivende medium hvor den anvendte prosess krever fraskillelse av faststoffer. Hvor adsorbenten anvendes i pakket kolonne, bor partiklene, være store nok til å muliggjore bruken av en siktstbrrelse forenlig med den foronskede væske-strbmningshastighet gjennom systemet. Aktivt kull, enten i granulær eller pulverform, er et spesielt fordelaktig adsorbsjons-material, idet den granulære form foretrekkes på grunn av at materialet lett bunnfelles og på grunn av den hurtige væskegjennom-strbmning, selv om det har et mindre totalt overflateareal pr. vektenhet enn pulverformig material. Aktivt kull som har en maskestbrrelse på 20 x kO mesh, kan betraktes som granulært, og under 20 x *+0 mesh som pulverformig.

En ytterligere fordel ved bruken av adsorbenter ligger i behand-lingen av ikke-biologisk nedbrytbare organiske stoffer som finnes i avfall, slik som alkylbenzensulfona ter (ABS). I et slikt til-felle må avfallet behandles særskilt med adsorbent alene for det behandles med slam. Etter adsorbsjon av slike materialer, kan adsorbenten fjernes og bringes i kontakt med et oksydasjonsmiddel av en styrke og for et tidsrom tilstrekkelig, til å omdanne det ikke-biologisk nedbrytbare material til biologisk nedbrytbart material. Adsorbenten gjeninnfores så i det aktiverte slam-, system hvor biologisk nedbrytning ^finner sted. En slik fremgangsmåte ville ikke vært mulig i systemer hvor det bare brukes aktivert slam på grunn av at andre mer lettoksyderte materialer i slammet ville ha reagert med oksydasjonsmidlet og etterlate

de ikke-biologisk nedbrytbare materialer intakt.

Fig. 5 illustrerer en annen utforelsesform, spesielt anvendbar for behandling av tekstilavfall. Slamtanken 100 er ved hjelp av .pumpen "102 og'parallelle ledninger 10M-, 106, 108 og 110 via tre-veis ventiler, henholdsvis 112, 11H-, 116 og 118 forbundet med bunnportene til adsorbsjonskolonnene 120, 122, 1 2*f og 126. Hver kolonne er som beskrevet i forbindelse med fig. •+. Ledning-ene 10^—110 inneholder stromningsreguleringsventiler, henholdsvis 130, 132, 13^ og 136.

Avfallsinnlbpsledningen 1^0 er via pumpen 14-2 og tre-veis-ventilen Ihh forbundet med tre-veis-ventilen 1<*>+6 ved topp-porten til kolonnen 120 og med. omlbpsledningen 1<>>+8. Tre-veis-ventilene 150, 152 og 1 ved topp-portene til kolonnene 122, 12^- og 126 er forbundet med ventilene, henholdsvis 112, 11<1>!- og 116. Hver ventil m-6 og 1 50-1 5^+ er dessuten forbundet med tanken 100. Separate luftinnlops- og luftutlopsporter (ikke vist) er anordnet ved henholdsvis, bunnen og toppen av tanken 100 samt kolonnene 120-126. Ventilen 118 er forbundet med ledningen 160 for behandlet effluent.

Under drift, med ventilene riktig; innstilt, pumpes avfall nedover gjennom hver kolonne 120-126 i serie under behandlingstrinnet. Under regenereringssyklusen pumpes slam parallelt oppover gjennom kolonnene 120-126, tilveiebringende effektiv biologisk nedbrytning av forurensninger adsorbert av kullet mens uttømmingen av lost oksygen i slammet minskes. Separat regenerering av hvilken som helst kolonne er også mulig. Lufting utfores etter behov for å opprettholde biologisk aktivitet. Som resultat av regenereringen over en viss tid overskrider mengden organiske forurensninger adsorbert av kullet dettes adsorbtive kapasitet..

I utforelsesformen illustrert i fig. 6 er tanken 200 delt for tilveiebringelse av et skikt 202 av aktivt kull, utildekket på toppen, og et annet skikt 20<>>+ aktivt kull båret av en sikt 206

et stykke over tankens bunn. En stromningskanal 208 strekker seg mellom de to skikt og under skiktet 20<>>+, og har luftinnlop 210 og luftutlop 212 mellom skiktene. Luftdyser 2lh er anordnet over skiktet 20^-. Kanalen 208 kommuniserer med toppen av skiktet 202 over skilleveggen 216. Avfallsinnlopet er nær bunnen av skiktet 202 og effluentutlopet 222 er over skiktet 20^-. Under drift strommer - innkommende avfall (f.eks. husholdningsavfall inneholdende suspenderte organiske faststoffer og bakterier) oppover gjennom 'skiktet 202, hvor en del av faststoffene filtreres ut og holdes tilbake i skiktet og flyteide forurensninger adsorberea Samtidig med filtreringen og adsorbsjonen finner det sted en anaerob nedbrytning av de filtrerte og adsorberte forurensninger, hvorved kullets adsorbtive kapasitet regenereres, og en del av de tilbakeholdte faststoffer gjores lbselig mens partikkel-storrelsen på de gjenværende faststoffer minskes. Skiktet kan utvide seg oppover for å befri seg for store klumper av faststoffer. Mens strømningen fortsetter gjennom kanalen 208 finner det sted lufting for å begrense dannelsen av metan i forbindelse med den anaerobe nedbrytning. Skiktet 20^ funksjonerer i likhet med skiktet 202, men det' okede nærvær av oksygen bevirker at den biologiske nedbrytning blir delvis aerob. Faststoffene har tilstrekkelig liten partikkelstbrrelse til å unngå gjentetning av sikten 206. Luftingen over skiktet 20^- vedlikeholder en aerob effluent.

Hvis den biologiske nedbrytningsgrad i skiktene 202 og 20*f er

mindre enn nedbrytningen av forurensningene, kan det være nodvendig intermittent å la tanken 200 operere i en regenererings-syklus ved enten fullstendig å lufte skiktene eller resirkulere oksygenmettet vann.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for biologisk nedbryting av avfallsmaterial med stort behov for kjemisk oksygen og omfattende en væske med en betydelig konsentrasjon av organiske avfallsstoffer, hvor avfalls-stoffene tilfores mikro-organismer for å redusere avfalls-stoffenes behov for kjemisk oksygen, karakterisert ved for å oke prosessens effektivitet, at avfallsmaterialet for den biologiske nedbryting er fullstendig, bringes i beroring med en partikkelformet adsorbent, i form av aktivt kull eller en adsorbent med tilsvarende egenskaper, at adsorbenten utsettes effektivt for - mikro-organismene for å befri adsorbenten for avfallsstoff som er adsorbert under beroringen, hvorved nedbrytingen fremmes, og at prosessen gjentas med nye mengder avfallsmaterial og uten til-setning av ytterligere adsorbent inntil hele mengden av avfallsstoff som adsorberes og nedbrytesj overskrider adsorbentens opprinnelige adsorbsjonsevne.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at berøringen foretas i det minste delvis mens adsorbenten er effektivt utsatt for mikro-organismene.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at mikro-organismene tilfores i det minste delvis som en del av avfallet. k.

Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at adsorbenten formes til et fast lag hvortil ratt avfallsmaterial tilfores, og at væske fores oppover gjennom laget mens mikro-organismene er i de aktive.posisjoner hvorved laget loses opp ved fluidisering.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav h, ■ karakterisert ved at den nevnte væske inneholder aktivt slam.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at rått avfallsmaterial fores nedover gjennom et antall faste lag av adsorbent i serie i behandlingsfasen, og at en væske som bærer mikro-organismer fores oppover gjennom lagene i parallell under en reaktiveringsfase.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at avfall fores oppover gjennom et antall faste lag av adsorbent i serie, idet disse lag er innbyrdes adskilt av en luftesone og idet adsorbenten reaktiveres ved anaerob nedbryting.