NO123816B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for montering av en plate, fortrinnsvis en glassrute, i en stort sett stiv ramme.

Oppfinnelsen vedrorer fremgangsmåter for montering av en

plate og da særlig en glassrute i en praktisk talt stiv ramme under anvendelse av klemorgan.

Ved befestigelse av glassruter og lignende i butikkvinduer eller andre vindusrammer har det vært foreslått å anvende forskjellige typer av clips, klemmer, puter m.v. Disse kjente forslag er noe kompliserte og kostbare å anvende og, selv om de kan være effektive i bruk, utgjor de bare alternative metoder sammenlignet med de vanlige fremgangsmåter for å sette glass i vinduer på, nemlig å anbringe glassrutens, kanter i tilsvarende utformede fordypninger i stort sett stive rammer og derpå delvis innlegge rute-nes kanter i et materiale som f.eks. kitt som storkner og tilveiebringer en stort sett stiv montering; og en mer eller mindre effektiv tetning mot vær og vind.

Det er ingen teknisk gyldig grunn for å anordne en ramme som om-gir kantene av en glassrute, hvilken ramme inngår i et fast vindu eller et vindu som kan åpnes. Vanlige rammer av dette slag er i virkeligheten uheldige, idet rammer av lett-vekt. holdes i riktig form av selve glassplaten istedenfor å gi denne en effektiv understottelse og vil. bidra på en uheldig måte til å oke omkostningene ved innsetting av glasset. Solidere rammer er ganske kostbare og vil ikke gi efter på den måte som er onskelig slik at glasset kan boye seg istedenfor å briste når det utsettes for sterk vind eller sjokkbolger frembragt ved eksplosjoner, supersoniske fly og andre årsaker. Oppfinnelsen foreslår derfor ifolge en av dens hensikter, å tilveiebringe en fremgangsmåte for innsetting av glassruter, hvorved oppnås god værtetning, men hvor kantene av glassrutene ikke behover å opptas i og tettes mot utformede fordypninger og kan være helt fri av en omgivende ramme eller andre deler over det hele eller over storre deler av rammen. Forsok har vist at installasjoner av glassruter ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen har en sikkerhetsfaktor som er tilstrekkelig til å gi hoy grad av beskyttelse mot glassbrekkasje under sterk vind eller slike sjokkbolger som foran er nevnt. En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å anordne vinduer"og lignende som har rammer som behover mindre vedlikehold enn vanlige rammer eller som kan være stort sett vedlikeholdsfrie, forutsatt at de riktige materialer velges for rammenes konstruksjon.

Ifolge et hovedtrekk ved oppfinnelsen foreslås således en fremgangsmåte for montering av en plate, kjennetegnet ved at den ene side av platen nær ved dens kant presses i forseglende kontakt med den frie kant av en fra rammen utad ragende/ i ett med denne utformet, eftergi<y>bar ribbe med buet tverrsnittsprofil, idet platen forovrig ligger ute av berbring med den stive ramme, men holdes mot ribben ved nevnte klemorgan som presser mot platens motsatte side, hvor eventuelt platen direkte fastholdes til ribbens kant ved hjelp av et elastomert klebemiddel, f.eks. si1ikongummi.

For bedre forståelse av oppfinnelsen og. for å vise hvorledes

den kan utfores, skal det nu vises til .det på tegningene viste utf orelseseksempel.

Fig. 1 viser perspektivisk og med delvis bortskårne partier en ramme som er forsynt med glass ifolge fremgangsmåten efter oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt.som viser faste vinduer og vinduer som kan åpnes, hvilke er forsynt med vindusruter ved en fremgangsmåte i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 3 er et tverrsnitt gjennom en alternativ form for ramme anvendt ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom en karmdel'eller karmramme som kan anvendes i forbindelse med rammen i fig. 3, og Fig. 5 viser perspektivisk anvendelsen åv en aiternativ form for fastklemmingsdel.

På fig. 1 vises en ramme omfattende en doråpning 1, en ovre, oventil opphengt ventilasjonsluke 2, et midtre vindu 3 som er opphengt på siden og.et nedre, fast vindu 4. Rammen er fremstilt av polyvinylklorid ved ekstrudering i kontinuerlige, hule seksjoner. Dette materiale behover ikke måling og er stort sett vedlikeholdsfritt. Seksjonene tilskjæres i onskede lengder og forenes slik at det dannes en ramme, f.eks. en slik som er vist

i fig. 1. Den:L-formede forbindelse mellom de forskjellige seksjoner av rammen har fortrinnsvis form av gjæringsskjoter, mens de T-formede og X-formede forbindelser fortrinnsvis skjer som 'kamnings-skjoter. Det vil av fig. 1 og 2 sees at de forskjellige seksjoner av rammene hver har tre langsgående, hule rom, hvert av hvilke har rektangulært tverrsnitt. Når det dreier seg om perifere rammeseksjoner, slik som rammeseksjonene 5 i fig. 1 og 2, har det midtre av de tre hulrom mindre dimensjoner enn de andre to hulrom, slik at det dannes et spor 6 som samvirker med mortel eller annet omgivende bygningsmateriale 7 (fig. -2) for å holde hele rammen på plass. Rammen er også av samme grunn for-

synt med konvensjonelle befestigélseselementer 8 som blir inn-stopt i det omgivende bygningsmateriale under rammenes montering.

Når det dreier seg om ikke^periferielle rammeseksjoner slik som de horisontale tverrposter i fig. 1 og 2 og de vertikale vi ndus-poster IO i fig. 1, behover ikke det midtre hulrom å ha mindre dimensjoner da tverrpostene 9 eller vinduspostene 10 utgjor en del som ikke kommer i berbring med den omgivende, mbrtel eller annet bygningsmateriale 7. Hvor et omkretsspor 6 er anordnet, kan et neoprent tetningsror 29 (fig. 2) være sammenpresset mellom bunnen av sporet 6 og den omgivende mortel eller annet bygningsmateriale 7 eller, alternativt, kan de hule rammeseksjoner være ekstrudert med en tverrsnittsform som omfatter et dypt spor (ikke vist) beregnet, på å virke på kjent måte som så-kalt kapillæravbrytelse.

Det vil forstås at ekstrudert polyvinylklorid er et materiale

som har en betydelig grad av stivhet, men at stivheten ikke kan stoles på hvor rammedeler slik som de som foran er beskrevet,skal bære noen vesentlige vekter. Det er folgelig å foretrekke, men ikke absolutt essensielt, å oke stivheten av de forskjellige rammeseksjoner ved bruk av avstivende elementer 11, av hvilke tre er vist i fig. 3. Avstivningselementene 11 kan ha form av rektangulære ror eller kanalformede stykker f.eks. fremstilt av 20 gauge blott stål, eller alternativt kan de hå form av tre-bjelker eller lignende.

Ifolge et viktig trekk ved oppfinnelsen omfatter de forskjellige rammeseksjoner slik som delene 5, 9 og 10 hver en enhetlig utformet polyvinylklorid ribbe 12 som rager ut fra rammen av hvilken de utgjor en del og hvis hovedparti er krummet eller buet. Som det best sees i forbindelse med vinduet 4 i fig. 1 og 2., har en konvensjonell, rektangulær glassrute den ene side presset til anlegg mot den fri kant av ribben 12 ved hjelp av åtte klemdeler 13, dvs. to klemdeler 13 for hver av de fire kanter av glassruten for det faste vindu 4. Hver klemde! 13 har enkel utform-ning og består av et metallegeme (f.eks. en aluminiumlegering) eller et stivt legeme av syntetisk plast utformet med en uttag^ ning 14, på den, ene side av hvilken uttagning er anordnet en blot pute 15 av neoprent eller annet råtesikkert materiale. Hver klemme 13 har en skruegjenget boring for en tilsvarende gjenget liten bolt 16. Det vil av fig. 2 sees at boltenes 16 gjengede partier er fort inn gjennom huller i.de indre, plane partier av ribbene 12, idet hodene av boltene 16 ligger på motsatte sider av ribbene fra klemmene 13. Ved å trekke til en.av boltene 16, vil klemmen 13 bli trukket.mot ribben 12, og puten 15 som ligger på den ene side av glassruten vil presse den motsatte side av ruten til tettende anlegg med den fri kant av den elastiske ribbe 12. Den nedre kant av glassruten understottes av bunnen av uttagning-en 14 av de tilsvarende to klemmer 13 under monteringen av glassruten. Det vil imidlertid sees klart av fig. 1 at alle fire kanter av glassruten for det faste vindu 4 forblir fri av den omgivende rammes deler, bortsett fra de meget små lengder som ligger an mot de åtte klemmer 13. Det vil forstås at hvor det dreier seg om store, faste vinduer, er det bnskelig å anvende mere enn åtte klemmer 13 for hver av de store glassruter.

Det vil av tegningene sees at den horisontale tverrpost 9 har ribber 12 på både over- og undersidene, idet hver ribbe 12 samvirker med et fast vindu eller et vindu som kan åpnes for luf-ting. Sistnevnte vindu og vinduene 2 og 3 har form av glassruter som ikke har egen omgivende ramme men bare er forsynt med hengsle-og fastholdingsbeslag. Det ovre, oventil opphengte luftevindu 2 har hengsleboltbraketter 17 forbundet med vinduet ved hjelp av et materiale som er motstandsdyktig mot virkningen av såvel ultrafiolett lys som oson. Egnede materialer vil være det kommersielt tilgjengelige elastomere klebemiddel på polysiloksanbasis kjent som silikongummi eller epoxy og beslektede harpikser. Hvis slik ofte tilfellet vil være, braketten 17 i seg selv er utformet av metall eller av syntetisk plastmateriale, er det forst nodvendig å belegge de overflater av braketten 17 som vil komme i berbring med glasset med kommersielt tilgjengelig silikonblanding for silikongummiklebemidlet anvendes. Hengsletapp-hylser 18 er anordnet ved de ovre ender av omkretsrammeseksjonen 5 og vindusposten 10 som vender mot vinduet 2 og den nedre kant av glassruten som tilveiebringer luftningen, er forsynt med en gripeklemme 19 forsynt med en mer eller mindre konvensjonell arm 20. Gripeklemmen 19 er selvsagt festet til glassruten på samme måte som hengsleboltbraketten 17. En tapp 21 (fig..2) samvirker med. hullene i armen 20 og er festet til tverrposten 9 langs til-horende ribbe 12, idet befestigelsen fortrinnsvis skjer ved nagling eller sveising av tappen 21 til den ene av de blotståls avstivningselementer II som ligger inne i den underliggende tverrpost 9 eller ved bruk av treskruer for å feste tappen til treavstivningen 11 når slikt materiale anvendes. Det skal bemerkes at for å opprettholde en vesentlig tetning når vinduet 2 er lukket, vil den del av den sammenpressede ribbe 12 som ligger mot gripeklemmen 19 på det tidspunkt fortrinnsvis være trengt inn til en dybde svarendé til tykkelsen av klemmen.

Det vindu 3 som kan åpnes på siden, er montert på en lignende måte ved hjelp av vertikale hengslebolter, men i dette tilfelle er en klemme 22 forbundet med kanten av glassruten for samvirke med et fremspring 23 for å holde vinduet 3 i lukket stilling.

Fig. 3 på tegningen viser en alternativ form for omkretsrammeseksjonen 5, hvor det tidligere beskrevne spor 6 er erstattet av et spor 24 med underskåret tverrsnitt. Dette spor 24 oker den effektive sammenbinding mellom seksjonen 5 og den omgivende raor-tel eller annet bygningsmateriale 7 og er igjen beregnet på å motta den langsgående, deformerbare tetningsslange 29 (fig. 2) som er fremstilt av neopren eller annet råtemotstandsdyktig materiale. Det ene av de tre. hulrom i seksjonen 5 som er beregnet på å ligge innerst i forhold til den bygning av hvilken den utgjor en del, har redusert stdrrelse sammenlignet med de tidligere beskrevne seksjoner 5 men er utformet med en kant 25 anordnet for å ligge over vinduskarmen eller lignende 26 med en avstand av omkring 12,5 mm. Kanten 25 skjuler de stygge sprek-ker som ofte forekommer som et resultat av at materialet setter seg eller kryper og lignende efterat bygningen er ferdig. En ramme som omfatter periferielle rammeseksjoner 5 av det slag som er vist i fig. 3, ér særlig egnet for samvirke med en underkarm-seksjon 27 slik som vist i tverrsnitt i fig. 4. Denne underkarm-seksjon 27 omfatter et underskåret fremspring 28 som er utformet for å samvirke méd det underskårne spor 24. Seksjonen 27 kan være av syntetisk plastmateriale slik som kjent under betegnelsen

A.B.S, copolymerer (dvs. copolymerer av akrylonitril, butadien og styren). Underkarmseksjonen 27 kan være forlenget slik at. den danner en rektangulær ramme som er meget anvendelig når de rammer som tidligere er beskrevet, er montert i vegger, som er kledd med fliser eller glatt panel med dobbelt fals eller lignende, da det vil forstås at underkarmpartiet av seksjonen 27

da vil skjule de åpninger som vil bli stående igjen ved endene av flisene eller panelet. Det er også <p>nskelig å bruke en under-karmseksjon eller ramme 27 hvor. meget kolde klimatiske forhold skal tas hensyn til, da seksjonen eller rammen 27 beskytter polyvinylkloridet fra mekaniske sjokk som kunne få det til å briste ved meget lave temperaturer.

Ifolge et annet trekk ved oppfinnelsen, kan faste vinduer, slik som vinduet 4, monteres uten bruk av klemmene 13. Et elastomert klebemiddel blir istedenfor anvendt for å feste glassruten direkte til den fri kant av ribben 12. Det er foretrukket å anvende det kommersielt tilgjengelige, elastomere klebemiddel på polysiloksanbasis som er kjent som silikongummi. Dette materiale er helt motstandsdyktig mot virkningen av ultrafiolett lys og oson og er upåvirket av alle de opplosningsmidler som kan tenkes å komme i berbring med materialet under normal bruk.. Silikongummi er ganske stabilt mellom temperaturer på -60°C til 250°C, og det regnes med at det har en brukbar levetid på minst 50 år. Selv om det er noe kostbart er silikongummi bkonomisk i bruk, da bare et meget tynt kontinuerlig eller diskontinuerlig bånd av dette materiale er nbdvendig for å bevirke en sterk, tettende sammenbinding mellom glasset og ribben 12, og ingen blanding eller lignende er nbdvendig for å bevirke herdning, da materialet herdner ganske raskt når det utsettes for vanndamp. Vanndampinnholdet i atmosfæren er vanligvis tilstrekkelig til å. bevirke stort sett fullstendig herdning innenfor et tidsrom på to timer. Alternativt kan det anvendes et "two-pack" silikon-elastomer, idet herdningen utfores ved en katalysator. Så snart herdningen er fullfort, kan et skarpbladet verktby anvendes for å skjære bort ethvert overskudd på begge sider av ribben 12 til. hvilken glasset er festet. Det skal igjen bemerkes at silikongummi vil klebe meget godt til glasset uten noen behandling av dette, men det vil ikke feste seg riktig til polyvinylkloridet, og et antall andre materialer unntatt nevnte materialer er forst behandlet med en vanlig tilgjengelig grunning som inneholder en silikonblanding. Denné grunning blir folgelig anvendt for å belegge ribben 12 for glassruten festes til denne.

Det vil forstås at det er lettest å klebe glassruten til ribben 12 når rammen ligger stort sett i horisontal stilling da derved hjelpeunderstottelse for glassruten ikke er nodvendig., Glasset kan imidlertid temporært understottes i en vertikal eller stort sett vertikal stilling mens det elastomere klebemiddel herdner. Hvis ribben 12 er utformet med den primære hensikt å samvirke med et elastomert klebemiddel, er det å foretrekke at den fri kant av ribben har en vulst, et spor eller lignende for å bidra til fastholdelse av det elastomere kiébemiddel, men dette er ikke av avgjorende betydning. Som tilfellet er når klemmer 13 anvendes, overlapper de frie kantpartier av vindusruten fortrinnsvis ribben 12 med omkring 6 mm rundt det hele, og det vil lett forstås at kantområdet av glassruten da ligger helt fri for be-roring med ethvert omgivende rammeparti eller lignende, selv om man vil forstå at en rammedel kan anordnes for å maskere kant-partiet av glassruten hvis dette finnes onskelig av spesielle grunner. Bruken av et elastomert klebemiddel for å montere glassruten for det faste vindu er meget fordelaktig, men det vil forstås at det ikke er brukbart for rammelose vinduer som skal kunne åpnes slik som luftevinduet 2 og det sideopphengte vindu 3 som tidligere er beskrevet.

Det vil forstås at oppfinnelsen også kan anvendes for dobbelte vindusruter eller flere enn dobbelte vindusruter. En ramme av det slag som er beskrevet, kan ha to eller flere på avstand fra hverandre anbragte, stort sett parallelle ribber 12 og tilsvarende glassruter blir så fastklemt eller fastklebet til de frie kanter av to eller flere av slike ribber 13 i parallell stilling på en viss avstand fra hverandre. Problemene méd kondensasjon mellom to eller flere slike glassruter kan overvinnes på hvilken som helst måte som normalt anvendes for å eliminere dette pro-blem. Det skal også bemerkes at oppfinnelsen ikke er begrenset til anvendelse for vinduer. Det er innlysende uten ytterligere beskrivelse at glassruter for dorer,, overlys, indre glasskille-vegger og lignende også kan monteres ved den fremgangsmåte som er blitt beskrevet. Plater av annet materiale, slik som fiber-plater, "perspex" og.lignende kan også monteres ved den fremgangsmåte som er blitt beskrevet.

Det antas at bruken av fremgangsmåten for innsetting av glass ifolge oppfinnelsen kan resultere i en betydelig reduksjon av omkostningene ved innsetting av glassruter i nye hus, fabrikker, kontorer eller andre bygninger, og fremgangsmåten er også meget anvendelig for moderne glassinstallasjoner i eldre beboelseshus og andre bygninger. Det skal bemerkes at fremgangsmåten for montering av glass eller annet platemateriale beskrevet her også kan anvendes for bygninger og andre konstruksjoner slik som driv-hus, konservatorier, mistbenker, haveskur, sommerhus, transpor-table bygninger, garasjer og innvendige skillevegger. Videre skal det påpekes at selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet som anvendelig for glass eller annet platemateriale, kan vinduslemmer og sjalusier av syntetisk plastmateriale eller annet lett materiale også med fordel monteres med kantområdene forbundet med en ramme av det slag som er beskrevet og ved hjelp av en fremgangsmåte ifolge oppfinnelsen. I nærværende sak skal der-

for uttrykket "plate " forstås som omfattende også vin-

duslemmer og lignende som faller innenfor oppfinnelsestankens ramme. Selv om polyvinylklorid og lignende syntetiske materialer er å foretrekke for fremstilling av rammene og disses ribber 12, skal det tilfoyes at også andre materialer, slik som værfast papirmasse og metaller i båndform, likegodt kan anvendes forutsatt at de har tilstrekkelig elastisitet til å tillate at ribbene 12 kommer i stort sett tettende stilling til glasset eller platematerialet.

,Det vil av fig. 2 sees at det dannes en fordypning 29A mellom det faste vindu 4 og. den nedre ribbe 12. Kondensasjon på vindu-ets 4 glassrute vil eventuelt samle seg opp i denne fordypning 29A og kan fjernes fra rammen bare ved å skyve en liten kile (ikke vist) eller annen gjenstand ned i fordypningen 29A mellom ribben 12 og glassruten en kort tid for temporært å bryte tetningen og tillate at det uonskede vann renner ned ved tyngdekraftens hjelp. Når det.anvendes et elastomert klebemiddel

istedenfor klemmene 13, er det bare nbdvendig å sikre at båndet av klebemiddel er diskontinuerlig langs den fri kant av den buede ribbe 12 som begrenser fordypningen 29A. Kilen eller lig-

nende blir da skjbvet gjennom en av åpningene i båndet av klebemiddel .

Det kan enkelte ganger være bnskelig av sikkerhetsgrunner (for å

være forvisset om at et åpent vindu som er blitt forsynt med glassrute ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen er helt synlig)

å omgi vindusrutens kanter med en ensfarvet eller kulbrt, syn-

tetisk plastkantstrimmel av U-formet tverrsnitt. Denne strimmel kan klebes på plass under anvendelse av tidligere kjente klebe-midler, og det understrekes at denne på ingen måte virker som en ramme og ikke interfererer med tetningen mellom ribben 12 og glasset når vinduet er lukket på grunn av at den ligger mot kan-

ten av glasset under ribben 12 som danner tetning mot glassets plane side. Når denne kantstrimmel anvendes, kan nærbeliggende,

faste vinduer 4 presses mot ribben 12 ved hjelp av en klemdel 30 (fig. 5) som forlbper stort sett kontinuérlig over hele leng-

den av hver av glassrutens kanter. Dette gjores bare av estetis-

ke grunner for å unngå uheldig kollisjon i utseende med det vindu som kan åpnes og som er forsynt med slike kantstrimler.

For å sikre at drenering av kondensat til det ytre av rammen er mulig på den foran beskrevne måte, er klemdelen 30 med hyppige mellomrom utformet med åpninger 31, gjennom hvilke vann kan passere ved tyngdekraftens hjelp. De små bolter 16 er anordnet med regelmessige mellomrom langsefter klemdelen 30.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for montering av en plate, fortrinnsvis en glassrute, i en praktisk talt stiv ramme under anvendelse av klemorgan, karakterisert ved at den ene side av platen (2, 3, 4) nær ved dens kant presses i forseglende kontakt med den frie kant av en fra rammen (5, 9, 10) utad ragende, i ett med denne utformet, eftergivbar ribbe (12) med buet tverrsnittsprofil, idet platen forbvrig ligger ute av berbring med den stive ramme (5, 9, 10), men holdes mot ribben (12)

ved nevnte klemorgan (13, 30) som presser mot platens (2, 3, 4) motsatte side, hvor eventuelt platen (4) direkte fastholdes til ribbens kant ved hjelp av et elastomert klebemiddel, f.eks. silikongummi.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at platen (2, 3, 4) presses i en skrå retning i forhold til ribbens (12) plan ved eller i nærheten av dens forbindelse med rammen (5, 9, 10), eller i en retning praktisk talt vinkel-rett på ribbens (12) plan ved eller i nærheten av dettes forbindelse med rammen (5, 9, 10).