NO120641B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for bygging av anlegg for transport av fisk opp fossestryk.

Det nedenfor beskrevne anlegg beteg-ner hva konstruksjon og virkemåte angår

noe nytt sammenlignet med hittil konstru-erte anlegg av fisketrapper og fiskeheis,

hvis prinsipp er vel kjent.

Det adskiller seg også i hovedtrekkene

fra det i U.S. patent nr. 1.380.384 beskrevne

anlegg hvor oppfinneren har laget en rør-formig konstruksjon for fisketransport i

forbindelse med damanlegg, basert på at

fisken sammen med vann fra det nedenfor-liggende vannreservoir ved hjelp av trykk -

vann fra et høytliggende vannreservoir

suges opp gjennom en sylindrisk åpning

i bunnen av en lukket rørformet kanal og

transporteres med vannstrømmen

gjennom røranlegget som munner ut under selve overflaten i dammen.

Prinsipp og virkemåte ved anordningen

ifølge oppfinnelsen adskiller seg i hovedtrekkene fra det amerikanske patent på

følgende punkter:

1. Oppfinnelsen er basert på at fiskens bevegelse fra lavere til høyereliggende vann-nivå skjer i retning mot det strømmende vann, hvilket er det naturlige for fisken, mens det amerikanske patent forutsetter at fisken tvinges m e d s t r ø m-men opp gjennom en lukket rørkanal. 2. Strømforholdene under vannets be-vegelser er i foreliggende konstruksjon regulert og avpasset etter fiskens bevegel-sesmuligheter, basert på anvendelsen av det såkalte motstrømsprinsipp. Regulerin-gen av strømforholdene som er den bæ-rende ide som ligger til grunn for kon-struksjonens virkemåte, er nærmere ut-formet i beskrivelsen. I det amerikanske patent finnes ingen spesiell anordning for regulering av det strømmende vanns hastighet. 3. Anordningen med en eller flere stigekummer bygget i serie for transport av levende fisk er videre basert på at fiskens bevegelse fra lavere til høyere-liggende vannreservoir skjer under naturlige strømforhold og i fullt dagslys.

Det amerikanske projekt forutsetter at fisken suges opp gjennom en rørformet kanal som danner en bueformet passage som må virke skremmende, dels på grunn av de unaturlige vannstrømningsretninger fisken møter, dels som følge av at trans-porten skjer i mørke i samme retning som det strømmende vann.

For å transportere fisk (ørret) opp fallhøyder på 2—4 meter, anbringes en stigekum (2) hvis høyde omtrent tilsvarer fossens høyde. Stigekummen lages av solide trematerialer. Den kan også mures opp av fossen, eventuelt på siden hvis fossen er stein eller støpes i betong. Midt i selve stor, plaseres stigekummen som bør festes til fjellsiden ved hjelp av jernbolter.

Vanninntaket til stigekummen skjer gjennom en firkantet tre- eller betong-renne, den såkalte tilførselsrenne (1), som anslagsvis bær være ca. en meter bred, 50—60 cm høy og 4—5 meter lang.

Tilførselsrennen må plaseres slik at den til enhver tid fører de nødvendige mengder vann. Ved rennens øvre ende anbringes et brett eller en lukeanordning, hvorved vannhøyden i tilførselsrennen kan reguleres til bestemt nivå — slik at vann-føringen i stigekummen blir konstant om vannstanden i elven (bekken) synker under langvarige tørrværsperioder eller stiger under flom.

Tilførselsrennen munner ut i stigekummen som står loddrett der hvor fossen stuper utover. Nederst i stigekummen er utløpsåpningen (3) anbrakt på utsiden. Fra utløpsåpningen renner vannet inn i selve utløpskanalen, det såkalte reaksjonsrom, hvor vannets utløpshastighet settes ned ved hjelp av motstrømmende vann. Utløpskanalen (3—9) som med hensikt smalner av mot utløpet er dimensjonert slik at fisken lett kan slippe inn i stigekummen.

For å bremse på utløpshastigheten av vannet som renner ut av stigekummen til-føres vann fra 2 sideløp (4, 5 og 4', 5') som er anbrakt symmetrisk på hver side av ut-løpskanalen. Hvert sideløp går nedentil over i 3 eller flere parallellt løpende siderenner (6, 7, 8 og 6', T, 8'). Vannet i siderennene, som helst bør ha større fallhøyde enn hva som tilsvarer stigekummens mak-simale høyde, treffer utløpsvannet fra stigekummens nedre del inne i reaksjonsrommet i en vinkel på ca. 60—70° fra hver side. Derved nedsettes utløpshastigheten for vannet fra stigekummen så meget at fisken klarer å forsere innløpet til stigekummen. Er den først kommet inn i kummen stiger den lett opp gjennom kummen og kommer inn i tilførselsrennen.

På grunn av motstrømningsprinsippet i stigekummens utløpskanal (reaksjonsrommet) (3—9), bremses vannets utløps-hastighet så sterkt at fisken kan passere. På grunn av den stuvning av vannmas-sene som uvegerlig vil finne sted i reaksjonsrommet og i stigekummens nedre del bør kummen ha en utvidelse i bredden inn mot fjellsiden (d.v.s. på innsiden av fossen).

For å sikre at vannflaten øverst i stigekummen holdes på konstant nivå, vil det antagelig være påkrevet å anbringe noen smale luker på baksiden av stigekummen, hvor en del vann kan renne ut. Lages disse lukene etter persienneprinsip-pet, kan man ved en enkel anordning åpne og lukke dem mer eller mindre, hvorved tilførsel og avløp reguleres slik at vann-nivået i stigekummen holdes konstant.

Vannet som strømmer ut på baksiden av stigekummen vil til en viss grad øke reaksjonsvirkningen av vannet fra sidelø-pene.

Stigekummen, som er avbildet på ved-lagte tegning er forsynt med en utløpskanal (reaksjonsrommet) hvor vannets utløps-hastighet settes ned ved hjelp av 3 eller flere par vannførende siderenner (5,, 6, 7 og 5', 6', 7') hvis vannmengder ledes inn i reaksjonsrommet på hver side, i omtrent motsatt retning av det vann som strømmer ut av stigekummen.

Siderennene er nederst forsynt med et bevegelig ledd som har en spesiell festean-

ordning hvorved innfallsvinkelen for vannet fra rennene kan reguleres etter ønske.

Utløpsvannet fra stigekummen møter i reaksjonsrommet vannet fra siderennene på hver side under en innfallsvinkel på ca. 60—70°, hvorved utløpshastigheten for vannet fra stigekummen settes betraktelig ned. For ved store fallhøyder å oppnå til-strekkelig reduksjon av hastigheten for ut-løpsvannet bygges to eller flere stigekum-anlegg etter hverandre i serie, hvorved hvert anlegg bidrar til å fremkalle en trinnvis hastighetsreduksjon av vannet som strømmer gjennom anlegget og som til slutt renner ut i den nedenfor liggende høl. Hvert reaksjonsrom i serieanlegget får til-ført trykkvann fra 2 parallelltløpende siderenner. Ved at siderennene som fører de nødvendige mengder trykkvann er forsynt med et passende antall forgreningsrør, kan trykkvannet fra disse ledes inn under mot-strøm i hvert reaksjonsrom. Ved å plasere vanninntaket for siderennene høyere opp i vassdraget økes hastigheten av det vann som i reaksjonsrommet (reaksjonsrom-mene) møter vannet fra stigekummen. Derved kan hastigheten av utløpsvannet reduseres enn ytterligere.

Hastigheten av utløpsvannet kan videre reduseres, dels ved å endre innfallsvinkelen for vannet fra hvert par symmetrisk anbrakte siderenner, dels ved å øke siderennenes tverrsnitt hvorved disse transporterer mer vann pr. tidsenhet.

Ved at utløpsvannet fra stigekummen og vannet fra siderennene møtes i et rom som er lukket både oventil, nedentil og på begge sider må en anta at bølgebevegelser som ellers vil oppstå — blir redusert på samme tid som skumdannelsen vil bli mindre og vannet vil renne roligere ut av reaksjonsrommet.

Et vindu (10) av tykt glass eller plast på oversiden av reaksjonsrommet slipper dagslyset inn.

Nedenfor utløpet av reaksjonsrommet (9) lages en kunstig kulp eller høl, hvorfra fisken kan starte inn i stigekummen.

Istedetfor vannførende siderenner som sørger for trykkvann — slik som beskrevet — kan man nytte rør eller trerenner hvor vannet pumpes inn i reaksjonsrommet ved hjelp av elektrisk drevne skovler eller pumpe. Vannet kan i så tilfelle tas fra et lavereliggende reservoir.

For å sikre konstant vannhøyde i stigekummen er denne forsynt med en reguler-bar sjalusiventil laget etter persienneprin-sippet (ikke angitt på tegningen).

Vannhøyden i stigekummen kan også reguleres automatisk ved å forbinde sjalusi-ventilen med en flottør som automatisk

lukker eller åpner den om vanntilførselen

i tilførselsrennen øker eller avtar.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for bygging av anlegg for transport av fisk opp fossestryk

eller forbi annet hinder som bevirker at fisken ikke kan passere, karakterisert ved anordningen av stigekum med reaksjons^ rom og siderenner som byr fisken et naturlig elveleie hvor strøm- og lysforhold i store trekk er de samme som fisken møter under sin vandring opp elvestryk og hvorved utløpsvannets strømhastighet nedsettes som følge av motstandsprinsippet, idet vannet fra siderennene virker som en naturlig bremse.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1,karakterisert ved anbringelsen av ett eller flere par symmetrisk anbrakte siderenner, hvorved utløpsvannets strømhastighet reduseres gradvis.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at utløpsvannets strøm-hastighet kan reguleres ytterligere ved en-ten å variere innfallsvinkelen for vannet fra de enkelte siderenner, sideløpenes og siderennenes tverrsnitt eller vanntrykket i disse (fallhøyden).

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, 2 og 3 karakterisert ved anbringelse av flere anlegg bygget i serie, hvorved utløpsvan-nets strømhastighet ved store fallhøyder reduseres trinnvis og bringes ned til en strømhastighet på 1—2 sekundmeter som fisken med letthet kan passere.