NO119862B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av klebemidler på stivelsesbasis.

Nærværende oppfinnelse angår klebe- I

midler av stivelse forsterket med en liten

mengde fenolaldehydharpiks. Mer spesielt

vedrører den vannmotstandsdyktige klebemidler av stivelse forsterket med en liten mengde fenolaldehydharpiks, i hvilke

harpiksen dannes in situ. Et mer spesielt

formål med oppfinnelsen er å fremskaffe

klebemidler av stivelse forsterket med re-sorsinolformaldehyd, hvilke er holdbare

mange ganger lenger enn klebemidler forsterket med resorsinolharpiks på konvensjonell måte.

Klebemidler på stivelsesbasis forsterket med fenolaldehyd er kjent. De av dem

som angir en tilfredsstillende grad av

vannmotstandsevne tilstrekkelig til at

fuktning med vann ikke fører til vesentlig eller fullstendig tap av klebevirkningen,

bruker fra 2—10 vektsprosent harpiks beregnet på stivelsesbasis. De har ulempen

av å være lite holdbare, slik at de etter

fremstilling i løpet av få timer får en høy

viskositet, som gjør det umulig å arbeide

med dem. Som følge herav er bruken av

slike klebemidler sterkt begrenset. Deres

korte holdbarhet i opparbeidet tilstand og

deres høye viskositet krever spesielt ut-styr og fremstillingen og anvendelsen innenfor den korte periode de er brukbare

er ubehagelig og ineffektiv.

Nærværende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte for fremstilling av klebemidler på stivelsesbasis og forsterket med

fenolaldehyd for fiberplater og liknende,

hvilke klebemidler har tilfredsstillende

holdbarhet og som etter modning gir bindinger som er motstandsdyktige mot vann

og/eller totalt vannfaste, og karakteris-

tisk for denne fremgangsmåte er at det fremstilles en vandig blanding som har en pH på 8 til 11 og inneholder en stivelse av hvilken i det minste en del er gelatinert, hvilken stivelse bringes til innvirkning med en fenolforbindelse valgt fra gruppen bestående av resorsinol, metakresol, floroglusinol, pyrokatekol, pyrogallol eller 3,5-xylenol, og et aldehyd valgt fra gruppen bestående av glyoksal, paraformaldehyd, formaldehyd, acetaldehyd, propionalalde-hyd, butyraldehyd eller furfural ved å holde reaksjonsblandingen ved en temperatur på 38 til 46° C i 30 til 60 minutter, idet fenolforbindelsen er til stede i en mengde mellom 2 til 20 vekts-pst. av stivelsen og aldehydet er til stede i et molforhold aldehyd: fenol på minst 1,25:1.

Ved stivelse menes enhver stivelse vanligvis anvendt i papirindustrien, klor-oksydert, syre- eller enzymomdannet stivelse alene eller sammen med andre på konvensjonell måte omdannede eller deks-trinerte stivelser eller dekstriner, såvel som umodifiserte og uomdannede stivelser i det følgende betegnet som «en stivelse» eller «stivelsen».

Nærværende oppfinnelse kan sammen-fattes til at vanlige stivelsesklebemidler gjøres vannresistente ved å innarbeide 2— 20 pst. av en fenolforbindelse beregnet på

vekten av tilstedeværende stivelse og et aldehyd, hvilket sistnevnte tilsettes ved en

alkalisk pH på 8 til 11 for å gi F:R (formaldehyd : resorcinol) molforhold på minst 1,25 til 1 og opp til ca. 2 til 1. Skjønt det ikke skal gis noen spesiell teori for oppfinnelsen antas det at innvirkningen av ingrediensene på hverandre resulterer

i en blanding av harpikser dannet in situ, f. eks. fenolaldehyd, stivelsesaldehyd og fenolstivelsesaldehydkomplekser. I tilfelle av klebemidler for laminater kokes en stivelse for å gelatinere den før bruken, mens i tilfelle av klebemidler for korrugerte plater er stivelsen tilstede delvis i rå eller uomdannet tilstand og omdan-ningen av limsjiktet skjer i platevarme-ren. Forskjellige konvensjonelle tilsetnin-ger, som leire eller andre fyllstoffer tilsettes, hvis i 'isket. Tiden og temperatur-f aktor en fo reaksjonen kontrolleres slik at pastaen har en passende holdbarhet, dvs. ikke går over til gel eller taper sin klebende karakter for tidlig, f. eks. 8 til 24 timer, og liknende. Reaksjonshastighe-ten må imidlertid være hurtig nok til at det resulterende klebemiddel, når det er tørket, danner et klebende lag, som varierer fra vannmotstandsdyktig til vannsik-kert alt i overensstemmelse med kravene.

Med hensyn til de tre basis reaksjonsdeltagere som brukes (dvs. stivelse eller dekstrin, fenolforbindelse og aldehyd, som omfatter forbindelser som gir formaldehyd og andre som nevnes i det følgende), kan vanligvis enhver i handelen tilgjengelig stivelse brukes. Dvs. alle stivelser og dekstriner som brukes som inneholder tilstrekkelig tilgjengelig hydroksylgrupper slik at reaksjonen kan inntre mellom dem og de to andre reaksjonsdeltagere. Arten av stivelse eller dekstrin som brukes for et spesielt klebemiddel vil avhenge av naturen og arten av det ønskede klebemiddel. F. eks. hvis et lavt innhold på faste stoffer i klebemidlet er ønskelig, kan en tyktkokende stivelse brukes. På den annen side, hvis et høyt innhold av faste stoffer i pro-duktet er ønskelig, kan dekstriner brukes. Forskjellige blandinger av forskjellige sti-velsesarter og/eller dekstrinarter kan kom-poneres av fagmannen for å imøtegå spesielle egenskaper og krav.

Stivelse eller dekstrinkonsentrasjonen i enhver spesiell klebemiddelkomposisjon avhenger av den spesielle sammensetning og arten av anvendt stivelse eller dekstrin. F. eks. hvis en tyktkokende nativ stivelse brukes og all nærværende stivelse er i pastaform, et maksimum på ca. 10 pst. av denne er alt som kan brukes. Hvis noe stivelse som ikke foreligger i pastaform tilsettes, som det er vanlig praksis ved fremstillingen av klebemidler, for korrugerte plater, er det mulig med stivelses-konsentrasjoner på 20 pst. eller mer. Dekstrin kan brukes i konsentrasjoner opp til ca. 25 pst.

Skjønt de anvendelige klebemidler

ifølge oppfinnelsen kan fremstilles med mengder av fenolforbindelser fra 2 til 20 pst., som harpiks, beregnet på vekten av stivelsen, foretrekkes det å bruke fra 5 til 10 vektsprosent og med ca. 10 pst. oppnåes

den største vannresistens. På den annen side, jo større prosent stivelse eller dekstrin som brukes, desto lavere vil vannresistensen være for klebemidlet. Hvis det brukes for høy prosentsats av stivelse vil vannresistensen være for lav, mens hvis det brukes tilstrekkelig av de andre reaksjonsdeltagere, vil klebemidlet ha tilstrekkelig stor uoppløselighet. Derfor er det nødvendig å arbeide innenfor de angitte grenser. I denne forbindelse er det blitt funnet at resorsinol, når den anvendes i området fra 2 til 10 vektsprosent av stivelse eller dekstrin, er passende.

Med hensyn til aldehydkonsentrasjo-nen er det mer egnet og foretrukket å angi denne i form av et forhold til konsentrasjonen av fenolforbindelsen. Således er det blitt funnet at et molforhold aldehyd til fenolforbindelsene større enn 1 til 1 alltid er påkrevet. F. eks. når resorsinol og formaldehyd brukes er det foretrukne forhold formaldehyd til resorsino, (dvs. F:R) tilnærmet 2 til 1. I visse tilfelle kan mol-forholdet være så lavt som 1,25 til 1. Høy-ere formaldehyd til resorsinolforhold enn 2 til 1 nedsetter holdbarheten for klebemidlene og er derfor mindre anvendelig.

En effektiv teknikk for å kontrollere hastigheten og graden av reaksjonen ved visse utførelsesformer for oppfinnelsen er å kontrollere temperaturen som er anvendt ved å føre stivelseskomponenten over i pastaform. Dette på sin side kontrollerer dispersjonsgraden for stivelse eller dekstrin. Alkaliniteten er også vesentlig for sti-velsens eller dekstrinens pastagrad, da vanligvis økning i alkaliniteten har til-bøyelighet til å sette ned temperaturen for overføringen til pasta.

En utførelsesform for oppfinnelsen gjennomføres som følger. En vandig opp-løsning av en fenolforbindelse, f. eks. resorsinol inneholdende en dispergert stivelse justeres til en pH i området 8—9, og et aldehyd, som formaldehyd, tilsettes i en mengde for å gi et begynnende formaldehyd: resorsinol molforhold (F:R) på ca. 0,8 : 1 til 1 : 1, og et endelig molforhold på 1,25:1+ til 1,4:1, og den endelige for-maldehydtilsats reageres ved en pH for blandingen justert til ca. 11, og blandingen oppvarmes for å gelatinere stivelsen, for-delaktigst ved ca. 90° C i ca. 10—30 minutter, eller ved et tid-temperaturforhold tilstrekkelig til å gi et klebemiddel som har alminnelig aksepterbare flyteegen-skaper. Et begynnende F:R molforhold på ca 1:1 er vanligvis å foretrekke for klebemidler for korrugerte plater, mens et begynnende F:R molforhold på ca. 0,8:1— 0,9:1 vanligvis foretrekkes for klebemidler for lamimater. Det er også fordelaktig, særlig for klebemidler for korrugerte plater, å ha en del av stivelsen, hvis ønsket, i ikke gelatinisert (rå) tilstand, og å svelle eller koke stivelsen i limsjiktet når korrugerte plater formes.

En foretrukken fremgangsmåte for å utføre oppfinnelsen er å blande stivelsen og/eller dekstrin og resorsinol i vann med tilstrekkelig alkali for å gi en oppslemming som har en pH på 9,5 til 10,5. En slik oppslemmet blanding oppvarmes til ca. 60—75° C, ved hvilken temperatur tilstrekkelig svelling av stivelsen inntreffer for å gi den ønskede viskositet av pastaen. Fullstendig dispersjon av stivelsen opptrer ikke og er ikke ønsket på dette tidspunkt. Temperaturen for stivelsesblandingen sen-kes deretter til ca. 40—45° C, og formalde-hydkomponenten tilsettes. I løpet av y2 til 1 time vil et klebemiddel oppnåes, som når det brukes for fremstillingen av korrugerte plater, vil gi vannresistent til vann-sikkerbinding ved tørring. Reaksjonen i klebemidlet fortsetter utover '/> times til 1 times perioden og viskositeten av klebemidlet øker langsomt etter hvert som ytterligere reaksjon finner sted mellom de tre bestanddeler. Holdbarheten (dvs. levetiden) vil vanligvis være fra 8 til 48 timer avhengig av de anvendte betingelser, slik som mengden av resorsinol, F:R forholdet, konsentrasjonen av stivelsen, arten av stivelse eller dekstrin, alkaliniteten og anvendte temperaturer.

Fenolforbindelsene som kan brukes ved fremstillingen av de nye midler etter oppfinnelsen er hydroksy-aromatiske forbindelser generelt og omfatter forbindelser som resorsinol, pyrokatekol, pyrogallol, floroglucinol, 3,5-xylenol, meta-kresol, etc.

Aldehydene som er funnet spesielt egnet ved fremstilling av nærværende midler omfatter formaldehyd, paraformaldehyd, glyoksal, acetaldehyd, propionalde-hyd, butyraldehyd og høyere aldehyder såvel som cykliske aldehyder som furfural. Blant kombinasjonene av nevnte aldehyder og fenolforbindelser som gir gode resultater er resorsinol-formaldehyd, resorsinol-furfural, resorslnol-glyoksal, fenol-formaldehyd, fenol-furfural, resorsinol-furfural-formaldehyd, floroglucinol-formaldehyd, m-kresol-formaldehyd etc. Det vil være kjent at andre av de nevnte aldehyder kan substitueres helt eller delvis av aldehyder i de oppregnede kombinasjoner. Foretrukne resultater er blitt oppnådd ved kombinasjoner som omfatter resorsinol og formaldehyd i de molforhold som er spesi-fisert foran.

De følgende eksempler viser et antall praktiske utførelsesformer for oppfinnelsen. Deler og prosenter er vektdeler eller vektprosent med mindre annet er angitt.

Eksempel 1 :

Bland A til oppløsning, bland inn B, tilsett begynnende mengde av C og begynnende mengde av D under blanding, og pH er da 8,0. Ved fortsatt omrøring økes temperaturen til ca. 60° C og hold temperaturen i 20 minutter. Tilsett siste porsjon D, kjøl til 42° C og tilsett siste porsjon C under fortsatt omrøring i flere minutter. Begynnende F:R molforhold 0,8 til 1, endelig F:R forhold 1,4 til 1. Holdbarhet ved 42° C overstiger 48 timer. Det begynnende oppvarmningstrinn kan utelates for å gi et klebemiddel likt i klebende ver-di, men som har mykere konsistens hvis ønsket. Også den endelige tilsetning av kaustisk soda kan gjøres før oppvarmnin-gen til 90° C med samme fordelaktige resultater. Et vanlig stivelsesklebemiddel fremstilt med mengder av reaksjonsdeltagere tilsvarende til forannevnte, men som erstatter en lik mengde vannoppløse-lige, tidligere dannede resorsinolformalde-hydharpiks for dens ingredienser og de andre betingelser er de samme, har en levetid ved 42° C på ca. 6 timer. Skjønt begge klebemidlene som er beskrevet og de som bruker på forhånd dannet resorsinolharpiks gir god klebning og vannresistens, har klebemidlene etter nærværende oppfinnelse i tillegg hertil meget lengre levetid enn de som består av stivelsesklebemidler forsterket med på forhånd dannet harpiks.

Limingen prøves med fordel på rem-ser 1" x 6" av massen, et 18 kg's Kraft, et 40 kg's Kraft og et 40 kg's Weathertex Kraft papir limt med ca. 2 pst. melamin-formaldehydharpiks. Remsene belegges med klebemiddel under bruk av en 1" ma-lerkost, legges opp mot hverandre og rul-les med en metallrulle for å fremkalle jevn kontakt mellom lagene. Prøver av hvert papir fremstilles og modnes i 24 timer i en 100 pst. R. H. boks ved ca. 20° C for å fremkalle maksimum våt-bindings-kvalitet for laboratorieprøving. Prøverem-ser dykkes deretter ned i ledningsvann ved 25° C i 24 timer, og prøves vått for mot-stand mot adskillelse av lagene. Alle klebemidler fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen gir fremragende resultater, dvs. lagene kan ikke skilles ved press fra siden utøvet av tommelfingeren og pekefingeren. Ved lik vannmotstandsevne øker resorsinol-formaldehydharpiks-forsterkede stivelsesklebemidler til en ikke bearbeidbar viskositet innen 4—6 timer.

Eksempel 2: Fremgangsmåte etter eksempel 1 blir gjentatt, bortsett fra at det endelige F:R-forhold er 1,3 til 1. Det oppnåes et klebemiddel som har gode egenskaper og en holdbarhet ved 42° C, mer enn 48 timer. Det samme er tilfelle når et lignende klebemiddel som har et endelig F:R-forhold på 1,25 til 1 fremstilles, men under et endelig F:R-forhold på 1,25 til 1 blir vannresistensen utilfredsstillende.

Eksempel 3.

Fremgangsmåten etter eksempel 1 gjentas bortsett fra at mengden av resorsi-

nol er redusert til 3 deler pr. 100 deler stivelse, og begynnende og endelig F : R forhold er 0,8 til 1 og 1,4 til 1, henholdsvis. Et vannresistent klebemiddel som gir gode resultater oppnåes. Dets holdbarhet ved 42° C er mer enn 48 timer.

Eksempel 4.

Fremgangsmåten etter eksempel 1 gjentas, men den brukte stivelse erstattes med syreomdannet stivelse. Pastaen som oppnåes har noe høyere viskositet og like tilfredsstillende klebeegenskaper. Ensy-momdannet stivelse erstatter også klor-oksydert stivelse med utmerkede resultater.

Eksempel 5.

Fremgangsmåten etter eksempel 1 gjentas, bortsett fra at en høyere begynnende pH, 9, brukes ved å tilsette mer NaOH til å begynne med. Den endelige pH-mengden og fremgangsmåten ellers er lik. Pro-duktet som oppnåes har en noe høyere, men tilfredsstillende viskositet, og prøvelami-neringer er tilfredsstillende. Holdbarhet går over 48 timer ved 42° C.

Eksempel 6.

Fremgangsmåten i eksempel 1 gjentas, men det der anvendte resorsinol erstattes med metakresol. Et vannresistent klebemiddel som har tilfredsstillende egenskaper og god holdbarhet oppnåes.

Eksempel 7.

Løs opp A, bland inn B, tilsett begynnende mengde C og D under omrøring. Ved fortsatt omrøring økes temperaturen til 60° C, som holdes i 20 minutter. Derpå oppvarmes til 87° C, E tilsettes, og temperaturen holdes ved 87° C i 10 minutter. pH er da ca. 11. Kjøl ned til 42° C og tilsett endelig mengde C. Et tilfredsstillende vannresistent klebemiddel oppnåes, som har en holdbarhet ved 42° C på mer enn 48 timer.

Eksempel 8.

Eksempel 7 gjentas, mens formaldehy-det brukt der erstattes med furfural. Et tilfredsstillende vannresistent klebemiddel som har en holdbarhet på mer enn 8 timer ved sammenlignbar temperatur oppnåes.

Eksempel 9.

Bland A til en oppslemming, tilsett B gradvis under omblanding inntil jevn konsistens, tilsett C under fortsatt blanding, også til jevn konsistens. Bland D separat, tilsett E når pH er ca. 8, varm opp til 50° C og hold temperaturen der i 30 minutter, kjøl ned tii 42° C og hold temperaturen der. Bland i bæredelen i oppslemmingen gradvis og tilsett derpå F under omblanding. Det slik oppnådde klebemiddel for korrugerte plater har en gelatineringstem-peratur på 80° C, en pH på ca. 11, og en viskositet på 25,2 sek. ved 42° C under bruk at en Stein-Hall kopp. Etter påføring og oppvarmning i korrugatoren og tørring og aldring på vanlig måte, har den korrugerte plate meget gode vannresistente egenskaper.

Eksempel 10.

En oppslemming fremstilles av 60 deler av en hvit dekstrin som har en middels

viskositet og lav oppløselighet, 6 deler resorsinol og 160 deler vann. Til oppslemmingen tilsettes 1,7 deler av en 25 pst. natrium-hydroksydoppløsning for å gi en pH på 8,5. Oppslemmingen oppvarmes i 10 minutter til en temperatur på mellom 85 og 100° C, og kjøles derpå til 37° — 46° C. Temperaturen holdes mellom 37 og 46° C, og 3 deler formaldehyd i 20 deler vann tilsettes. I lø-pet av en relativt kort periode på y, til 1 time er klebemidlet egnet for fremstilling av faste platelamineringer. En vannresistent forbindelse oppnåes ved tørring uten ytterligere oppvarmning.

Eksempel 11.

En oppslemming fremstilles av 60 deler vann, 100 deler Pearl Starch og 45 deler resorsinol. pH justeres med natriumhy-droksyd til 10. Blandingens temperatur økes til 62—76° C i ca. 10 minutter, under hvilken tid stivelsen overføres til pasta. Tilnærmet 400 deler vann tilsettes til sti-velsespastablandingen, og den totale blanding blandes derpå langsomt inn i en oppslemming av 500 deler Pearl Starch inneholdende 25 deler paraformaldehyd i 1045 deler vann. Den kombinerte blanding oppvarmes til 37—46° C, og i løpet av y2 til 1 time oppnåes et klebemiddel egnet som laminerende klebemiddel for enten korrugerte eller hårde plater og gir en vannfast forbindelse.

Eksempel 12.

Eksempel 11 gjentas, idet like mengder av furfurol-formaldehydblandingen erstattes med en mengde lik vekten av formalde-hydet alene i nevnte eksempel. Et vannresistent klebemiddel som har tilfredsstillende egenskaper oppnåes.

Eksempel 13.

100 deler forgelatinert stivelse, 500 de-Pearl Starch og 45 deler resorsinol slemmes opp med 2045 deler vann inneholdende 9 deler kaustisk soda ved en temperatur på 37°—46° C. Til den oppslemmede blanding tilsettes 25 deler paraformaldehyd, idet temperaturen holdes ved 37—46° C. I løpet av y2 til 1 time oppnåes et klebemiddel som kan brukes i en maskin for korrugerte plater og gir vannfast forbindelse.

Eksempel 14.

Eksempel 1 gjentas, idet floroglucinol erstatter den i eksemplet anvendte resorsi-noi. Et klebemiddel som har sammenlign-bare egenskaper oppnåes.

Ved praktisk utførelse av oppfinnelsen ifølge de foregående eksempler er det fordelaktig for brukeren av laminerende klebemiddel å skaffe seg en tørr blanding av stivelse og/eller dekstrin pluss fenolforbindelse. Hvis det er nødvendig for klebemid-delsammensetningen kan ett eller flere fyllstoffer være til stede i denne tørre blanding, som f. eks. lere, soyabønneskall, stivelse ikke som pasta, malte maiskolber, maisskall, tremel. I tillegg kan kjøperen separat skaffe seg den nødvendige kaustiske soda eller annet alkali, og aldehyd. Kjøpe-ren kan på lett måte etter sine krav frem-stille klebemidlet ved enkelt å slemme opp tørr-blandingen med vann, tilsette nød-vendig alkali og varme opp slemmingen for å overføre stivelsen til pasta. Blandingen kjøles derpå til riktig temperatur, aldehydet tilsettes, og blandingen får henstå i y2 til 1 time inntil observasjoner eller enkle prøver viser at den har riktig klebeevne og er ferdig for bruk. Det vil forstås at forannevnte fremgangsmåte er enkel og at klare instruksjoner kan stilles opp som lett kan følges av arbeidere som er kjent med fremstillingen og bruken av vanlig stivelsesklebemidler.

Fabrikanten av korrugerte plater kan på lignende måte skaffe seg en preparert bærestivelse som inneholder den riktige mengde fenolforbindelse. Han kan også skaffe seg et aldehyd og alkali og den se-kundære stivelse. Fra disse ingredienser kan der lett fremstilles et klebemiddel for korrugerte plater under bruk av fremgangsmåten beskrevet i eksempel 11 foran. En ennu enklere formulering for visse korru-geningsformål er den som er beskrevet foran i eksempel 13. Her skaffer man seg en blanding av forgelatinert stivelse, resorsinol og ikke-pastastivelse. En slik blanding slemmes opp i vann, oppvarmes til temperatur mellom 37 og 46° C, og de riktige mengder alkali og formaldehyd tilsettes. Etter modning en kort tid er klebemidlet ferdig for bruk.

Oppfinnelsen kan også utføres i overensstemmelse med ennu en ytterligere foretrukken utførelsesform som gir en spesiell fordeler. Ved denne utførelsesform slemmes all stivelsen opp :i vann, og derpå tilsettes tilstrekkelig alkali for å gi en begynnende pastadannelse. Stivelsen får svelle uten at den blir fullstendig gelatinert, inntil viskositeten av oppslemmingen når et ønsket nivå. Mengden av alkali som brukes kontrolleres omhyggelig. Når stivelsen sveller tilstrekkelig for å gi ønsket viskositet, tilsettes fenolforbindelsen for å stoppe svellingsvirksomheten. Ved dette punkt er all stivelsen tilstrekkelig reak-sjonsvillig, slik at når aldehyd tilsettes opptrer reaksjon mellom stivelse, fenolforbindelse og aldehyd, og et klebemiddel oppnåes som er fra vannresistent til vannfast. Aldehydet 'tilsettes ca. y> tiil 1 time før klebemidlet skal brukes, i løpet av hvilken tid blandingen modner og blir ferdig for bruk enten som et laminerende klebemiddel for hårde plater, eller et klebemiddel for korrugerte plater.

Foranstående fremgangsmåte gir føl-gende fem primære fordeler: For å beskrive tilfellet resorsinol og formaldehyd først, gir klebemidlet en tilstrekkelig vannresistent forbindelse for visse anvendelser med så lite som 2 pst. resorsinol (basert på vekten av stivelsen.) For det annet bare en porsjon stivelse brukes. For det tredje er ingen oppvarmning nødvendig da normal arbeidstemperatur (på f. eks. 37—43° C) er tilstrekkelig i platefabrikker. For det fjerde svelles all stivelse og er tilgjengelig for reaksjonen. For det femte kan en pasta med stort innhold av faste stoffer oppnåes (f. eks. opp til 25 pst. tørt stoff), ved å bruke tyktkokende stivelse istedenfor å bruke dekstrin.

Alkalikravene for riktig svelling av stivelsen er først og fremst avhengig av temperatur, tid og alkalikonsentrasjon. Temperaturen, ved hvilken behandlingen utføres, er temmelig kritisk for de spesielle betingelser, f. eks. den normale arbeidstemperatur i platefabrikker er i området 37—43° C. Ved dette temperaturområde varierer de foretrukne konsentrasjoner for kaustisk soda som er nødvendig for å svelle stivelsen, mellom 0,8 og 0,95 pst. basert på vekten av vannet alene. I dette temperaturområde vil lavere konsentrasjoner av kaustisk soda ikke svelle stivelsen fort nok, og høy-ere konsentrasjoner vil gi pasta fullstendig i løpet av en tidsperiode av størrelsesorde-nen i minutter. Selv innenfor temperatur - området 37—43° C vil noen få graders for-andring i temperaturen forandre tiden som er nødvendig for svellingsvirkningen. Vanligvis vil lavere konsentrasjoner av kaustisk soda og lavere temperaturer kreve lengre svellingstider og motsatt, høyere konsentrasjoner og høyere temperaturer krever kor-tere svellingstid. Hvis en lav konsentrasjon av kaustisk soda brukes og en tid på over en time er nødvendig for å få vesentlig svelling, er en viskositet på 28—30 sekunder i en Bauerkanal alt som er nødvendig hva angår svellingsbehandlingen. Hvis høyere konsentrasjoner brukes av kaustisk soda, slik at svellingen opptrer i løpet av 5—15

minutter, gir en 70—85 sekunders viskositet i en Bauerkanal bedre resultater. I hvert

tilfelle når resorsinol tilsettes, faller viskositeten for pastaen til ca. 20 sekunder, hvilket er optimum for bruken av klebemidlet.

De følgende eksempler vil tjene til å

illustrere disse spesielle utførelsesformer

for oppfinnelsen:

Eksempel 15.

En alkalisk oppløsning inneholdende

5 deler kaustisk soda i 50 deler vann tilsettes gradvis til en omrørt oppslemming

av 180 deler stivelse og 550 deler vann ved

en temperatur på 43° C. Viskositeten etter

fire timer er 28 sekunder målt i en Bauerkanal og 9 deler resorsinol tilsettes, derpå

fulgt av 5 deler formaldehyd. Etter aldring

i 1 time er klebemidlet egnet for bruk ved

en viskositet på 20 sekunder.

Eksempel 16.

Eksempel 15 gjentas og resorsinolet erstattes med 3,5-xylenol. Etter modning i ca.

1 time oppnåes et klebemiddel som har de

ønskede egenskaper ferdig for bruk.

Skjønt visse kombinasjoner av fenolforbindelser og aldehyder er illustrert i de

forskjellige eksempler, vil det være klart for

fagmannen at andre fenolforbindelser og

aldehyder av de angitte klasser kan erstattes med fordel uten at man går utenfor

rammen av oppfinnelsen, og alt hva der er

angitt foran, har kun til hensikt å beskrive

oppfinnelsen og ikke begrense denne.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av

klebemidler på stivelsesbasis og forsterket med fenolaldehyd for fiberplater og lik nende med tilfredsstillende holdbarhet og som etter modning gir bindinger som er motstandsdyktige mot vann og/eller totalt vannfaste, karakterisert ved at der fremstilles en vandig blanding som har en pH på 8 til 11 og inneholder en stivelse av hvilken i det minste en del er gelatinert, hvilken stivelse bringes til innvirkning med en fenolforbindelse valgt fra gruppen bestående av resorsinol, metakresol, floroglusinol, pyrokatekol, pyrogallol eller 3,5-xylenol, og et aldehyd valgt fra gruppen bestående av glyoksal, paraformaldehyd, formaldehyd, acetaldehyd, propio-nalaldehyd, butyraldehyd eller furfural ved å holde reaksjonsblandingen ved en temperatur på 38° C til 46° Ci 30 til 60 minutter, idet fenolforbindelsen er tilstede i en mengde mellom 2 til 20 vektspst. av stivelsen, og aldehydet er tilstede i et molforhold aldehyd : fenol på minst 1,25 : 1.

2. Fremgangsmåte etter påstand 1, karakterisert ved at den reagerte blanding av fenolforbindelsen, aldehyd og stivelse som inneholder en blanding av gelatinert og ugelatinert stivelse påføres på klebestedet ved forhøyet temperatur, fortrinnsvis minst 60° C, for å svelle den ikke-gelatinerte stivelse og fremkalle dannelsen av klebemidlet i endelig klebende form.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste en del av stivelsen oppvarmes sammen med noe eller alt av fenolforbindelsen og intet eller en del av aldehydet i minst 20 minutter ved en temperatur på minst 60° C før den hele reaksjonsblanding utsettes for en temperatur på 35—45° C.