NO119198B

NO119198B -

Info

Publication number: NO119198B
Application number: NO168350A
Authority: NO
Inventors: R Montgomery; H Incho
Original assignee: Fmc Corp
Priority date: 1966-06-22
Filing date: 1967-05-29
Publication date: 1970-04-06
Also published as: ES346980A1; US3557259A; OA02663A; CH499958A; GB1194391A; DE1618434A1; NL6708674A; BE699867A; IL28103A; ES341990A1; ES346979A1

Description

Insekticide preparater som inneholder en blanding av et chrysanthemumat og en synergist for dette.

Denne oppfinnelse angår nye insekticide preparater som inneholder pyretriner, alletrin eller beslektede insekticide cyklopropankarboksylsyreestere, sammen med visse mono-tu>-alkynyl-di(aryl- eller aralkyl)-fosfinater som synergister for insekticid aktivitet.

Blandt de mest anvendte insekticider i dag er pyretrinene, den aktive bestand-del av pyretrumblomster (Chrysanthemum cinerariaefolium), som har en høy grad av insekticid aktivitet og en liten giftighet overfor pattedyr. Den relativt høye pris og u-sikre tilførsel av pyretriner har oppmuntret til forsøk på fremstillingen av syntetiske insekticider som er i besittelse av pyretrins gode egenskaper. Det har lenge vært kjent at syntetiske produkter med samme grunnstruktur som pyretriner, ved at de er estere av 2,2-dimetyl-3-(2-metylpropenyl)-cyklopropankarboksylsyre (som også er kjent som chrysanthemumsyre og vil omtales som dette i det følgende), er i besittelse av insekticid aktivitet av vesentlig størrelse.

Det store marked som pyretriner og beslektede syntetiske insekticider har i dag, skyldes hovedsakelig oppdagelsen av visse tilsetningsstoffer som øker aktiviteten av disse insekticider. Disse tilsetningsstoffer, vanligvis kalt synergister, er midler som når de blandes med pyretriner eller beslektede forbindelser, frembringer nye insekticide preparater som har en effektivitet som er vesentlig høyere enn sum-men av effektivitetene av bestanddelene anvendt hver for seg. Mye tid og arbeid har vært satt inn på forsøk for å finne frem til respektive synergister. En av de mest effektive og mest anvendte av pyretrin-synergistene er forbindelsen piperonylbutoksyd, som er beskrevet i synergisk kombinasjon med pyretriner i US-patent 2 550 737. Det er funnet at mange forbindelser som er gode synergister for pyretriner, uheldigvis ikke er så effektive når de anvendes med alletrin eller andre syntetiske cyklopropankarboksylsyreestere.

Det er nu funnet at kjemiske forbindelser av klassen av visse mono-cø-alkynyl-di(aryl- eller aralkyl)-fosfinater er effektive synergister for den insekticide aktivitet av estere av cyklopropankarboksylsyrer så som chrysanthemumatene. Disse synergiske fosfinater har strukturformelen:

hvor R er en alkylengruppe med 1 til 4 karbonatomer, lineær eller forgrenet; Ar^ og Ar2er hver fenyl eller 2-tienyl, Y.^ og Yg betyr halogen eller cyan; og m, n, p og q er hver 0 eller 1, idet p og m er 0 når Ar^er 2-tienyl, og q og n er 0 når Ar2er 2-tienyl.

Særlig nyttige er forbindelsene med formelen:

hvor R er en alkylengruppe med 1 til 4 karbonatomer; Y^ og Y2er hver enten klor eller cyano; m, n, p og q er 0 eller 1.

Av de naturlige og syntetiske estere av cyklopropankarboksylsyrer er de mest kjente, som foretrekkes for anvendelse i henhold til oppfinnelsen på grunn av sin generelle insekticide aktivitet og tilgjengelighet, esterne av chrysanthemumsyre, som har den generelle struktur:

hvor radikalet R^ kan være hvilket som helst av det meget store antall radikaler som er funnet å danne insekticide chrysanthemumater. Denne klasse estere omfatter f. eks. pyretrinene, alletrin-(3-allyl-2-metyl-4-okso-2-cyklopentenyl-chrysanthemumat) og beslektede insekticider som beskrevet i US-patent 2 661 374; cykle-trin (3-(2-cyklopentenyl)-2-metyl-4-okso-2-cyklopentenyl-chrysanthemumat) som beskrevet i US-patent 2 891 888; furetrin (3-furfuryl-2-metyl-4-okso-2-cyklopente-nyl-chrysanthemumat) som beskrevet i britisk patent 678 230; bartrin (6-klorpiper-onyl-chrysanthemumat) og bromanalogen derav, som beskrevet i US-patent 2 886 485; dimetrin (2,4-dimetylbenzyl-chrysanthemumat) og 3,4-dimetylisomeren, som beskrevet i US-patent 2 857 309; forbindelser av klassene av (cykloheksen-1,2-dikar-boksimido)metyl-chrysanthemumater som beskrevet i belgisk patent 64 6 399 og cykloheksadien-1,2-dikarboksimido-chrysanthemumater som beskrevet i belgisk patent 651 737; og beslektede forbindelser så som : ftalimidoalkyl- og substituerte ftatimidoalkyl -chrysanthemumater som beskrevet i belgisk patent 635 902. Andre insekticide estere av chrysanthemumsyre danner også synergiske kombinasjoner med fosfinatene ifølge oppfinnelsen.

Fremstillingen av fosfinatene i henhold til oppfinnelsen og deres synergiske insekticide egenskaper er illustrert i de følgende eksempler. I eksemplene er alle temperaturer i grader Celsius.

Eksempel 1

Fremstilling av 3- butynyl-( 4- klorbenzyl)- fenylfosfinat

IA. Etyl- ( 4- klorbenzyl) - fenylfosfinat

Under nitrogenatmosfære ble 29,8 g dietyl-fenylfosfitt og 27,4 g 4-klorben-zylklorid omsatt ved 120-130° med kontinuerlig avdestillering av det resulterende etylklorid. Ved avkjøling stivnet produktet, etyl-(4-klqrbenzyl)-fenylfosfinat. Dette materiale, vasket med pentan og tørret i en vakuumeksikator, smeltet ved 73-74°.

IB. ( 4 - klorbenzy 1) - f enylf o sf insyr e

I 100 ml 6N saltsyre og 50 ml dioksan ble oppløst 33 g etyl-(4-klorbenzyl) - fenylfosfinat og blandingen ble oppvarmet på dampbad natten over. Det resulterende faste stoff, (4-klorbenzyl)-fenylfosfinsyre, ble vasket med eter, tørret og omkrystal-lisert fra etanol, smp. 201-203°.

IC. ( 4- klorbenzyl) - f enylf osf insyreklorid

Til 24 g (4-klorbenzyl)-fenylfosfinsyre ble under omrøring satt 33,9 ml tionylklorid. Blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling på et vannbad i 2 timer, og ble avkjølt til romtemperatur og stod natten over. Den størknede blanding ble vasket tre ganger med 100 ml's porsjoner pentan for å fjerne overskudd av tionylklorid. Det vaskede produkt, (4-klorbenzyl)-fenylfosfinsyreklorid, smeltet ved 146-150°.

ID. 3- butynyl- ( 4- klorbenzyl) - fenylfosfinat

En blanding av 2,4 g 3-butyn-l-ol og 3,4 g trietylamin i 100 ml tetrahydrofuran ble anbragt i en kolbe i et isbad, og systemet ble spylt med nitrogen. En opp-løsning av 8,6 g (4-klorbenzyl) -fenylfosfinsyreklorid i 50 ml tetrahydrofuran ble langsomt tilsatt i løpet av 30 minutter. Da tilsetningen var fullstendig, fikk blandingen langsomt oppvarmes til romtemperatur. Omrøring ble fortsatt natten over. Blandingen ble derefter filtrert, og filtratet konsentrert for å gi en gul olje som størknet. Det gule, faste stoff ble oppløst i 100 ml benzen og oppløsningen ble vasket suksessivt med 100 ml fortynnet natriumhydroksyd, 100 ml fortynnet saltsyre,

og 100 ml vann. Den vaskede oppløsning ble tørret over magnesiumsulfat, derefter behandlet med trekull for å redusere farven. Oppløsningen ble derefter konsentrert til ca. halvt volum, og pentan ble tilsatt inntil oljen ble utskilt. Pentanoppløsningen ble dekantert fra oljen og redusert til halvt volum ved inndampning av oppløsnings-midlet. Denne oppløsning ble avkjølt, og man fikk et dunet, hvitt, fast stoff. Ytterligere produkt ble oppsamlet fra oljen ved oppløsning av denne i varm pentan, fil-trering av den varme oppløsning for å fjerne spor av uoppløselig materiale og kon-sentrering av filtratet inntil hvitt, fast stoff begynte å utskilles. Omkrystallisering fra heksan av det samlede produkt gav 1,6 g 3-butynyl-(4-klorbenzyl)-fenylfosfinat, smp. 70-73°.

Analyse:

Beregnet for C17H16C102P: 64,06% C. 5,06% H. 9,72% P.

Funnet : 64,21% C. 5,31% H. 9,43% P.

Gjentatt krystallisering av produktet fra en påfølgende syntese hevet smeltepunktet til 77-78°.

Eksempel 2

Den synergiske aktivitet av 3- butynyl-( 4- klorbenzyl)- fenylfosfinat

Den synergiske, insekticide aktivitet av 3-butynyl-(4-klorbenzyl)-fenylfosfinat i kombinasjon med alletrin ble bestemt ved den følgende metode: Prøveforbind- , eisen og alletrin ble oppløst i 70 deler aceton, som deretter ble fortynnet til 100 volumdeler ved tilsetning av vann. En gruppe på 30-40 husfluer (Musea domestica L.), som var gjort ubevegelige under karbondioksyd, ble anbragt på et fuktig filtrerpapir i en BUchner-trakt knyttet til en vakuumkilde. 25 ml prøveoppløsning ble helt over de ubevegelige fluer, og dette var tilstrekkelig volum til at alle fluene ble fullstendig neddykket. Vakuum ble derefter satt på for å fjerne prøveoppløsningen, og fluene ble overført til oppholdsbur fåret med absorberende papir. Dødelighetstellinger ble utført efter 24 timer. Resultatene er vist i tabell 1, for varierende forhold og konsentrasjoner av synergist og alletrin. I denne og de påfølgende tabeller er mengdene av prøvebestanddelene angitt i konsentrasjon uttrykt ved mg pr. 100 ml prøveoppløs-ning.

Eksempel 3

Den synergiske aktivitet av 3-butynyl-(4-klorbenzyl)-fenylfosfinat med en rekke forskjellige chrysanthemumatestere ble bedømt mot husfluer med den følgende metode: Ca. 1 mikroliter av en oppløsning inneholdende den angitte mengde av prøve-materialet i 100 ml aceton ble påført lokalt på hver av 35 til 45 tre- til fire-dager gamle husfluer (Musea domestica) ved 1 til 4 prøver. Efter 24 timer ble dødeligheten bestemt ved telling av døde og levende fluer, og den prosentvise utryddelse ble beregnet. Resultatene er vist i tabell 2.

Resultatene vist i tabell 2 demonstrerer den generelle natur for den synergiske virkning mellom et otf-alkynyl-fosfinat i henhold til oppfinnelsen og chrysanthemumater. Selv ved så høye doser som 150 mg var dette fosfinat i seg selv inaktivt, og allikevel ble en tydelig og vesentlig synergisk effekt iaktatt ved kombinasjon med chrysanthemumater, som selv i forholdsvis høye konsentrasjoner, gav liten ut-rydde! se av husfluer.

Eksempel 4

Fremstilling av l- metyl- 2- propynyl- difenylfosfinat

Til en blanding av 4,6 g 3-butyn-2-ol, 6,6 g trietylamin og 12,9 g bromtriklormetan i 100 ml tørr benzen, avkjølt i et isbad, ble satt 12 g difenylfosfinoksyd i 100 ml tørr benzen. Reaksjonskaret ble beskyttet mot fuktighet med et rør inneholdende et tørkemiddel, og fikk stå i 2 dager. Trietylammoniumbromid ble filtrert fra reaksjonsblandingen og vasket med benzen. Filtratet, med vaskevæsken tilsatt, ble vasket suksessivt med 50 ml hver av IN saltsyre, 2% natriumhydroksyd, og vann. Den organiske fase ble tørket over MgS04>behnadlet med aktiv trekull, og konsentrert. Den resulterende brune olje ble destillert for å gi l-metyl-2-propynyl-difenylfosfinat (badtemperatur 142-190°; trykk 0,5^i Hg).

Analyse:

Beregnet for C, H.icO.P: 71,11% C. 5,59% H. 11,46% P.

Funnet : 71,16% C. 5,63% H. 11,60% P.

Eksempel 5

Den synergiske aktivitet av l- metyl- 2- propynyl- difenylfosfinat

Den synergiske, insekticide aktivitet av l-metyl-2-propynyl-difenylfosfinat

i kombinasjon med alletrin, pyretriner og (l-cykloheksen-l,2-dikarboksimido)-metyl-chrysanthemumat ble bestemt ved prøvemetoden ifølge eksempel 2. Resultatene er vist i tabell 3.

Tabell 3 viser at l-metyl-2-propynyl-difenylfosfinat, som i seg selv er inaktiv i de anvendte doser, er en effektiv synergist for en rekke forskjellige chrysanthemumater.

Eksempel 6

Den synergiske aktivitet mot husfluer for l-metyl-2-propynyl-difenylfosfinat med to syntetiske chrysanthemumatestere ble videre demonstrert under anvendelse av prøvemetoden ifølge eksempel 3. Resultatene er vist i tabell 4.

Eksempel 7

Fremstilling av 2- propynyl- fenyl-( 2- tienyl) - fosfinat

7A. Fenyl-( 2- tienyl)- fosfinoksyd

Til en omrørt oppløsning av 31,6 g tiofen i 500 ml vannfri eter under en nitrogenatmosfære ble satt dråpevis 24 g n-butyl-litium i ca. 230 ml eter. Under tilsetningen kokte oppløsningen under tilbakeløpskjøling, og tilbakeløpskjølingen ble fortsatt i 1 time efter at tilsetningen var fullført. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, og 33,3 g butylfenylfosfinat i 100 ml eter ble dråpevis tilsatt. Oppløsningen ble tilbake-løpsbehandlet under og i 1 time efter tilsetningen. Til blandingen ble satt dråpevis 100 ml 5% svovelsyre. De resulterende lag ble behandlet hver for seg. Eterlaget ble tørret over MgSO^, filtrert og hurtigtørret for å gi fenyl-(2-tienyl)-fosfinoksyd. Det vandige lag og det eteruoppløselige, organiske lag som var dannet, ble ekstra-hert tre ganger med 75 ml benzen. Ekstrakten ble tørret over MgSO^ og hurtiginn-dampet for å gi ytterligere fenyl-(2-tienyl)-fosfinoksyd. Produktet ble anvendt uten ytterligere rensning for den neste syntese.

7B. 2- propynyl- fenyl-( 2- tienyl)- fosfinat

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4 ble 2,4 g 2-propyn-l-ol, i nærvær av 3,4 g bromtriklormetan og 4,3 g trietylamin, omsatt med 8,0 g fenyl-(2-tienyl)-fosfinoksyd. Det ferdige produkt destillerte ved 153-161°/0,4yu Hg. Gass-kromatografi ble anvendt for å kontrollere renheten av produktet.

Analyse:

Beregnet for C13H1102PS: 59,54% C. 4,23% H. 11,81% P.

Funnet: 59,80%C. 4,25%H. 11,63%P.

Eksempel 8

Fremstilling av 3- butynyl- difenylfosfinat

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ble 3-butyn-l-ol og di-fenylfosfinsyreklorid omsatt for å danne 3-butynyl-difenylfosfinat: smeltepunkt 87-89,5°C.

Analyse:

Beregnet for C16H1502P: 71,1110. 5,59%H. 11,46% P.

Funnet : 70,94% C. 5,68%H.. 11,42% P.

Eksempel 9

Fremstilling av 3- butynyl- dibenzylfosfinat

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4 ble 3-butyn-l-ol og di-benzylfosfinoksyd omsatt for å danne 3-butynyl-dibenzylfosfinat, smeltepunkt 79-80°C.

Analyse:

Beregnet for C^H^C^P: 72,47% C. 6,42% H.

Funnet : 72,32% C. 6,63% H.

Eksempel 10

Fremstilling av 3- butynyl-( benzyl)- fenylfosfinat

10A. ( Benzyl) - fenylfosfinsyreklorid

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ble benzyl-fenylfosfin-syre omsatt med tionylklorid for å gi (benzyl)-fenylfosfinsyreklorid, smp. 76-81°.

10B. 3- butynyl- ( benzyl) - fenylfosfinat

Ved å følge fremgangsmåte beskrevet i eksempel 1 ble 3-butyn-l-ol og (benzyl) - fenylfosfinsyreklorid omsatt for å danne 3-butynyl-(benzyl)-fenylfosfinat, identifisert ved kjernemagnetisk resonans.

Analyse:

Beregnet for C17H17<0>2<P:>71,82% C.6,03%H. 10,90% P.

Funnet : 72,10% C. 6,21% H. 11,04% P.

Eksempel 11

Fremstilling av 3- butynyl-( 4- klorfenyl)- fenylfosfinat

IIA. ( 4- klorfenyl)- fenylfosfinsyreklorid

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1C, ble (4-klorfenyl)-fenyl-fosfinsyre og tionylklorid omsatt for å danne det tilsvarende fosfinsyreklorid som destillerte ved 150-163°/0,05 mm Hg.

IIB. 3- butynyl- ( 4- klorfenyl) - fenylfosfinat

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ble 3-butyn-l-ol og (4-klorfenyl)-fenylfosfinsyreklorid omsatt for å danne 3-butynyl-(4-klorfenyl)-fenylfosfinat som smeltet ved 100-101°C.

Analyse:

Beregnet for C^H^OgCIP: 63,07% C. 4,63% H.

Funnet : 63,25% C. 4,72% H.

Eksempel 12

Fremstilling av 2- propynyl- difenylfosfinat

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ble 2-propyn-l-ol omsatt med difenylfo8finsyreklorid. Produktet ,som destillerte ved 132-135%, 1 ^ Hg, ble identifisert ved sitt infrarøde spektrum som 2-propynyl-difenylfosfinat. Analyse:

Beregnet for C15H13P02: 70,28% C. 5,15% H. 12,08% P.

Funnet : 70,08% C. 5,29% H. 11,86% P.

Eksempel 13 til 31

Ved å følge den generelle metode beskrevet ovenfor syntetiseres lett et stort antall forbindelser av denne klasse. Den synergiske aktivitet av typiske fosfinater ifølge oppfinnelsen, i kombinasjon med typiske og egnede chrysanthemumater, er videre illustrert i tabell 5. Disse resultater ble oppnådd ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2.

Eksempel 32

Den synergiske aktivitet av fosfinatene ifølge oppfinnelsen med chrysanthemumater over et stort område av chrysanthemumat-til-synergist-forhold ble bestemt ved en serie forsøk utført ved metoden beskrevet i eksempel 2. Resultatene for to forskjellige chrysanthemumat-synergist-blandinger er vist i tabell 6.

Blandingi : Chrysanthemumat : (1-cykloheksen-l,2-di-karboksimido)-metyl -

chrysanthemumat

Synergist: 3-butynyl- (4-klorbenzyl) -fenylfosfinat

Blanding II : Chrysanthemumat: alletrin

Synergi st: 2 -pr opynyl-dif enylf o sf inat

Resultatene i tabell 6 illustrerer den tydelige synergiske virkning man finner over et stort område av forhold.

Eksempel 33

Effektiviteten av de synergiske preparater i henhold til oppfinnelsen vises slående i aerosolpreparater. Det følgende eksempel demonstrerer den synergiske virkning ved forskjellige chrysanthemumat : synergist-forhold. Aerosol-preparater ble fremstillet uten synergist og med forskjellige mengder synergist som følger:

En gruppe på 200 til 300 husfluer ble innført i et prøvekammer på 6100 liter, fremstilt i overensstemmelse med beskrivelsen i Chemical Specialties Manufacturers Association (Soap and Chemical Specialities, 1961 Blue Book, s. 244). Tilmålte mengder av aerosolpreparatene ble innført i kammeret. Resultatene vist i tabell 7, er gjennomsnittene for to prøver for preparatene inneholdende synergisten alene, og for 6 prøver for alle andre preparater.

Denne tabell viser at chrysanthemumatet alene har en god øyeblikkelig utryddelse, men liten dødelig virkning, mens synergisten ikke har noen øyeblikkelig utryddélsesevne og meget liten dødelig virkning. Preparatet i henhold til oppfinnelsen oppviser både god øyeblikkelig utryddelse og god dødelig virkning over et stort område av forhold.

Eksempel 34

Effektiviteten av aerosol-preparater inneholdende en rekke forskjellige fos-finatsynergister i henhold til oppfinnelsen er vist i det følgende eksempel. Aerosol - preparatene ble fremstillet som følger:

Preparatene ble prøvet mot husfluer i henhold til prøvemetoden beskrevet i eksempel 33. Resultatene i tabell 8 er gjennomsnittet av 10 til 16 prøver.

En rekke forskjellige synergister gir således en vesentlig forbedring av utryddelse og dødelighet.

Eksempel 35

Synergisk aktivitet av fosfinatsynergistene ifølge oppfinnelsen mot kakerlakker (Blatella germanica) ble prøvet ved den følgende metode: Voksne hannkakerlakker ble fullstendig neddyppet i ca. 5 sekunder i prøyeoppløsninger bestående av 3-butynyl-(4-klorbenzyl)-fenylfosfinat og den angitte chrysanthemumatester i 50% vandig aceton. Kakerlakkene ble deretter overført til oppholdsbur, og dødeligheten ble bestemt efter 24 timer. Fem prøver med 19 eller 20 kakerlakker i hver prøve, ble utført ved hver konsentrasjon, som er gitt i tabellen som mg pr. 100 ml oppløsning. Resultatene vist i tabell 9 representerer gjennomsnittet av hvert sett av 5 prøver.

De nye synergister kan fremstilles ved tilpasning av syntesemetodené beskrevet ovenfor, dvs. fra egnede fosfinsyreklorider eller fosfinoksyder så vel som ved kjente metoder. Fremgangsmåter for fremstilling av fosfinater er nøye beskrevet i den kjemiske litteratur, f. eks. i K. Sasse i Houben-Weyl, "Methoden der Organischen Chemie", bind XII, del I, 4.utgave, Stuttgart 1963, side 247-266.

De nye synergister som her er beskrevet, har en effektivitetsgrad som de ikke deler med nær beslektede forbindelser. Naturen og stillingen for den umettede binding er funnet å ha en markert innvirkning på den synergiske effektivitet av denne klasse forbindelser. F. eks. vil reduksjon av acetylenbindingen til en olefin- eller en mettet binding nedsette den synergiske aktivitet. Fortrengning av acetylbindingen fra ende-stillingen nedsetter også aktiviteten.

De synergiske preparater i henhold til oppfinnelsen kan anvendes til bekjempelse av en rekke forskjellige skadedyr på nyttevekster og i husholdningen. De anvendes vanligvis ikke med full styrke, men innføres i alminnelighet sammen med hjelpe-stoffer og bæremidler som normalt anvendes for å lette dispergering av aktive bestanddeler for insekticid anvendelse, idet man tar hensyn til den kjensgjerning at sammen-setning og anvendelsesmåte kan påvirke aktiviteten av et materiale. Slående resultater oppnåes f. eks., når disse preparater anvendes som rom-dusjer og aerosol-dusjer, eller innføres i hvilket som helst av de fortynnede typer preparater som anvendes for insekticid-formål, innbefattet støv, fuktbare pulvere, emulgerbare konsentrater, opp-løsninger, granuler, åter o.l. for anvendelse på blader, i lukkede rom, på overflater og hvor man måtte ønske bekjempelse av insekter.

Disse synergiske preparater kan lages til flytende konsentrater ved oppløsning eller emulgering i egnede væsker, og til faste konsentrater ved sammenblanding av de aktive bestanddeler med talk, leire og andre bæremidler som anvendes på insekticid-området. Slike konsentrater inneholder normalt ca. 5 - 80% av det giftige preparat, og resten er inert materiale som omfatter dispergeringsmidler, emulgeringsmidler og fuktemidler. For praktisk anvendelse fortynnes konsentratene normalt med vann eller en annen væske for flytende dusjer, med kondenserte drivmidler for aerosoler,

eller med ytterligere fast bæremiddel for anvendelse som et støv eller kornet pre-

parat. Ater fremstilles vanligvis ved å blande slike konsentrater med egnet insekt-

føde, som blandinger av maismel og sukker, og insekttiltrekkende midler kan også

være til stede. Konsentrasjonen av de aktive bestanddeler i de fortynnede preparater slik som disse vanligvis anvendes for bekjempelse av insekter, er normalt i området fra ca. 0,001 til ca. 5%. Mange variasjoner av dusj- og støvpreparater er velkjente innen teknikken, og dette gjelder også for blande- og anvendelsesmetoder.

Ved anvendelse av de her beskrevne synergiske, insekticide preparater opp-

nåes forbedret bekjempelse av insekter både på nyttevekster og i husholdningen, som cyklopropankarboksylatene selv er effektive mot, men i høyere konsentrasjoner. Dette omfatter flyvende og krabbende skadedyr av ordnene Coleoptera (biller), Hemiptera (nebbmunner, spesielt veggdyr), Homoptera (bladlus), DipteTa (fluer), Dictyoptera (kakerlakker) og Lepidoptera (sommerfugler og møll innbefattet deres larver). På

grunn av disse preparaters lave giftighet overfor pattedyr, er de foretrukne prepa-

rater for anvendelse til bekjempelse av skadedyr i et område hvor det befinner seg mennesker og dyr, innbefattet bekjempelse av fluer, mygg, maur, kakerlakker, møll o.l. , så vel til slike anvendelser som beskyttelse av emballasje, matvarer og korn,

og til anvendelse i haven, kjeledyr og husdyr.

De relative mengder av synergist og chrysanthemumat som anvendes, er ikke

kritiske, idet en forholdsvis mindre mengde, f.eks. mindre enn 1 del synergist pr.

del chrysanthemumat, er effektiv til å gi blandingen en gunstig virkning. Av praktiske hensyn foretrekkes å anvende større mengder synergist, f. eks. fra 2 til 50 deler sy-

nergist pr. del cyklopropankarboksylat. Selv større mengder av synergist kan anvendes uten skade, uansett om de optimale synergistmengdeforhold er oppnådd eller ei. Det er klart at effektive mengder av synergist bør anvendes i preparatene, at bestanddel-

ene bør være til stede i synergiske mengdeforhold, og at effektive mengder av prepa-

ratene, for bekjempelse av det særlige skadedyr i det befengte området, bør anvendes.

Claims

Insekticide preparater som inneholder en blanding av et chrysanthemumat og

en synergist for dette .karakterisert vedat de som synergist inneholder en for-bindelse med formelen:

hvor R er en lineær eller forgrenet alkylengruppe med 1 til 4 karbonatomer; Ar^og At^ er hver fenyl eller 2-tienyl; og Y~er hver halogen eller cyan; og m, n, p og q er hver 0 eller 1, idet p og m er 0 når Ar^er 2-tienyl, og q og n er 0 når Ar^er 2-tienyl.