NO119139B - - Google Patents

Description

Ventilasjonsanordning ved bærende tak.

Foreliggende oppfinnelse angår ven-tillasjonsinnretninger for bruk i forbindelse med tak og spesielt tak som på overflaten er forsynt med et ugjennomtrengelig ytre dekke eller belegg av vanntett materiale.

Bitumenfilt og asfalt er vanligvis brukt for å gi ugjennomtrengelig belegg på be-lastede flater som f. eks. betong. Disse be-leggmaterialer brukes fordi de, når de er riktig påført, er ugjennomtrengelige for vann om det er flytende eller i dampform og selv for luft.

Da det nå legges mer vekt på de varmeisolerende egenskaper for tak brukes i økende grad varmeisolerende materialer slik som skumslagg, vermikulit, syntetiske bord av avfallscellulosematerial osv. i takkonstruksjoner, idet den isolerende egen-skap ved disse materialer kommer av de mange luftkanaler eller porer som er for-delt gjennom hele materialet.

Materialer slik som skumslagg kan brukes i oppbyggingen av den belastete flate, og materialer slik som vermikulit og syntetiske bord kan legges over en be-lastet flate som f. eks. betong.

Det har vist seg at ugjennomtrengelig asfaltbelegg som er lagt på disse materialer er tilbøyelig til å sprekke og revne etter kort tid og det er påvist at dette kommer av varmeutvidelse av luft og/eller vanndamp i de underliggende porøse materialer. De utvidete gasser samles umiddelbart under den nedre flate på det ugjennomtrengelige lag og utøver et trykk som bevirker løftning av laget fra den underliggende støtteflate. Denne løftning er peri-odisk og skjer vanligvis under den varme del av dagen, og resulterer i at asfalten sprekker og revner.

Bitumenfilt-lag vil på samme måte løf-tes og har lett for å rives.

Det trenges et meget lite trykk for å løfte det ugjennomtrengelige lag idet trykk på ca. 5 cm vannsøyle ofte er tilstrekkelig.

For å overvinne denne vanskelighet har det vært foreslått ventilatorinnretninger slik at luft- eller damptrykk kan unnslippe. Disse innretninger har herunder bestått av et stykke rør som ved sin ytre ende var beskyttet mot været og ved sin annen ende hadde adgang til rommet mellom takkonstruksjonen og det dekklag hvor det var festet.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er en takventillator for bruk på takkonstruksjoner med et overflatedekklag av ugjennomtrengelig material for beskyttelse mot inntrengning av fuktighet forsynt med et avtrekksrør som, under bruk, raker gjennom overflate-dekklaget slik at det er fri forbindelse mellom det indre av taket og den ytre luft, idet dette rør ved sin ytre ende har anordninger for å hindre at sne og regn skal trenge inn og ved sin indre ende har røret en teltliknende metallkon-struksjon som tjener til å forankre ventilatoren til dekklaget og som et samlerom for fuktighetsdamp og luft som er tilgjen-gelig gjennom en eller flere åpninger i si-dene av konstruksjonen.

Da luft eller vanndamp som skulle være stengt inne i takkonstruksjonen søker å samles under det ugjennomtrengelige lag ved dets høyeste punkt eller linje, bør de trykkutløsende anordninger fortrinsvis anbringes ved dette punkt eller linje.

Hvis taket er f. eks. svakt buet fra midten bør de trykkutløsende anordninger anbringes på det høyeste punkt på den buete flate og kan være i form av éri omvendt trakt hvis oppreiste stilk er utstyrt med en paraplyliknende skjerm og som i den ytre ende er bøyet ca. 180°.

Oppfinnelsen er vist på vedføyde teg-ning. Fig. 1 er et skjematisk perspektivoppriss av et tak utstyrt med ventilatorer i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et vertikalsnitt, i forstørret målestokk av en ventilator av paraplytypen anbrakt på taket. Fig. 3 og 4 er perspektivoppriss som viser alternative former for ventilatoran-bringelsen. Fig. 5 og 6 viser to typer samlekanaler for bruk i forbindelse med pusteanofdnin-gen i henhold til oppfinnelsen.

På tegningen er vist et flatt tak A hvor den øvre takoverflate er dekket med et belegg av asfalt eller et annet materiale som er ugjennomtrengelig for vann. B er en veggkant.

I nåværende bygningskonstruksjoner er det vanlig å bygge opp den belastete tak-flate av betong, vist med C i fig. 2, men det er klart at hvis ikke betongoverflaten er behandlet f. eks. ved pålegging av et dekke av vanntett materiale, vil fuktighet finne veien gjennom betongen til bygnin-gens indre.

Det er lagt øket vekt på varmeisoler-ingen i takkonstruksjoner og de fleste isolerende materialer inneholder en betrakte-lig mengde innelukket luft. Når slike materialer beskyttes med et overflatebelegg av asfalt eller liknende vanntettende material virker belegget som en membran. Etter forholdsvis kort tid kan det legges merke til at topplaget eller belegget viser tilbøyelighet til å sprekke og revne.

Hvor f. eks. et betonglag er påført et lag D (se fig. 2) av varmeisolerende material f. eks. vermikulit, eller er dekket av syntetisk plate, har det vist seg at asfaltlaget A i fig. 2 snart blir revnet.

Sprekkingen og revningen av asfaltlaget kommer av varmeutvidelse av luften og/eller vanndampen i det underliggende porøse lag D. På grunn av solvarmen for-damper fuktigheten eller vannet som fin-nes i laget D og de utvidbare gasser vil samles umiddelbart under det ugjennomtrengelige asfaltlag A og utøve et trykk med den følge at laget A vil løftes og hol-des i denne tilstand inntil temperaturen faller om natten da det vil synke tilbake. Gjentatt løfting og synking av asfaltlaget danner sprekker som det er formålet med foreliggende oppfinnelse å unngå ved å anordne ventilatorer som tillater fri luftpassasje meliom de motsatte sider D på de vanntette lag A for å forhindre noen opp-bygging av trykk mellom den bærende del C og dekket A av vanntett materiale.

Hvor det flate tak er skrånet for å sikre at regnvann renner av kan det sees at trykket vil samle seg ved de høye punkter, og følgelig bør pusteanordningene anbringes på ett eller flere punkter langs de høyeste deler av takflaten. Figur 1 viser en rekke ventilasjonsanordninger anbrakt langs en sentral buelinje. Hver av disse anordninger består av en omvendt trakt som er utført av metall og derved danner en teltliknende innretning som fortsetter i et vertikalt rør K med en ombøyet ende L i dens ytre ende. E er en skjerm.

I den utførelse som er vist i fig. 2 ut-vides røret K til en flat paraplyliknende trakt M som kan variere mellom 7,5 cm og 22,5 cm over dens videste del eller diameter.

Den nedre del av innretningen M er riflet eller tannet, som ved P, eller liknende formet for å gi en rekke forbindelseskana-ler for luftpassasje til eller fra trakten. Anordningen er også fortrinsvis anbrakt slik at den ombøyede del av stilken ligger i retningen av den fremherskende vind.

Ved oppbyggingen av taket blir de mange ventilatoranordninger anbrakt med traktenden ned mot overflaten som det ugjennomtrengelige lag skal anbringes på, og laget anbringes så over yttersiden av trakten M og opp langs stilken K så langt som til den paraplyliknende skjerm P. Denne skjerm virker til å forhindre inn-strømning av vann mellom traktstilken og det ugjennomtrengelige lag. På liknende måte skal bøyen i stilken forhindre vann i å falle ned i traktstilken.

Når takkonstruksjonen er ferdig vil luft eller vanndamp som er innelukket under det ugjennomtrengelige lag slippes ut til utsiden gjennom trakten som faktisk virker som en puster.

Dessuten kan et perforert rør eller en annen samlekanal (som ikke er vist) legges under de høyeste deler av det ugjennomtrengelige lag idet en eller begge ender føres til bunnen av en slik pusteanordning.

I tilfelle taket skråner gradvis fra en ende til den annen kan pusteanordningen anbringes ved den høyeste ende av taket.

I disse tilfelle kan pusteanordningene hensiktsmessig bli anbragt i en fylling mellom den høyere takkant og en yttervegg. En rekke frittstående mursten kan f. eks. anbringes langs kanten av taket som skal dekkes, og en metallstrimmel anbringes

slik at den langs hele kanten danner et sammenhengende skråplan som skråner fra

taket opp mot murstenene. På denne måte formes det en kanal med triangulært tverrsnitt som strekker seg under metallstrim-melen langs kanten på taket. Hvis det brukes asfalt for det ugjennomtrengelige belegg blir denne lagt slik at den danner et sammenhengende lag over taket, metall-strimmelen og toppflaten på murstenene.

Innestengt luft eller vanndamp vil så gå gjennom kanalen under metall-skrå-planet og mellom de frittstående mursten, hvorfra den kan passere inn i en hulvegg eller gjennom en hulsten. Ved denne opp-bygging blir bruken av vanlig listing og hulkil ved murstensarbeid gjort overflødig.

En hensiktsmessig pusteanordning for dette formål, er vist i figurene 3 og 4. I den utførelse som er vist i fig. 3 munner røret K ut i en metallplate P som danner en side av en teltliknende konstruksjon med trekantet tverrsnitt, idet de to øvrige sider i trekanten utgjøres av metallplater som er bortskåret på midten slik at det fremkom-mer endepartier som hvert i den utførel-sesform som er vist danner en rettvinklet knekt R slik at den lett kan anbringes og festes i vinkelen ved veggens grunnlinje.

I den utførelse som er vist i fig. 4 bæ-res røret K av en side av en tredelt plate S, idet de øvrige to plater danner en telt-konstruksjon som er formet omtrent som et brukket møne. Platene kan være utstyrt med flenser T slik at de kan festes til en flat overflate og er utstyrt med et samle-kammer for luft eller vanndamp.

Fig. 5 viser en kanal E med buet tverrsnitt og en midtribbe H. I en alternativ konstruksjon som vises i fig. 6 er kanalen formet med tverrsnitt som en omvendt V og med en støtteribbe H som i fig. 5. Kan-tene på kanalen kan formes med hakk J for å lette inn- eller utstrømming av luft i kanalen.

Den ventilatortype som er vist i fig. 4

egner seg for bruk når et tak er dekket med oppbygget bituminøs varmeisolasjon og listverk. I dette tilfelle er isolasjonen og listverket tilpasset ved bortskj æring tilstrekkelig til at det underliggende varme-isolasjonslag legges fritt slik at luft kan unnslippe mellom lagene til ventilatoren.

I den anordning som er vist i fig. 3 slipper luft ut fra takisolasjonslagene gjennom det midtre bortskårne parti. Denne type ventilator er beregnet for bruk i et mellomrom i den trekantete list av tre eller betong mellom taket og veggen.

Claims (2)

1. Ventilasjonsanordning ved bærende tak, omfattende et varmeisolerende lag av et porøst materiale og et ytre dekklag av et materiale som er ugjennomtrengelig for luft og fuktighet, for oppsamling og bort-føring av luft og vanndamp dannet i iso-lasjonslaget, og hvor et avtrekksrør strekker seg gjennom dekklaget og bringer rommet innenfor dette lag i forbindelse med den omgivende atmosfære, idet avtrekks-røret ved sin ytre ende har anordninger som hindrer inntrengning av nedbør, karakterisert ved at den indre ende av røret (K) munner inn i det øvre parti av et rom som snevrer seg inn oppover og begrenses av en samleinnretning som hensiktsmessig er utført av metall og i hvis vegger (M, R, S) det er åpninger (P) nær ved eller i de nedre kanter av veggene.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at samleinnretningen har trekantet tverrsnitt, idet et parti av minst en av veggene er skåret bort nær røret (K).