NO116822B - - Google Patents

Description

Optisk system.

Oppfinnelsen angår optiske systemer, nærmere bestemt et vidvinkelobjektiv, dvs. en linse hvis brennvidde er mindre enn den største di-mensjon tvers over den plate eller film som be-nyttes i forbindelse med linsen.

Det har vært fremstilt vidvinkel-linser for anvendelse som fotografiske objektiver. Slike

vidvinkel-linser har imidlertid på grunn av deres komplekse sammensetning ikke vært anvendt i særlig stor utstrekning. Slike kjente innretnin-ger, idet det her må forstås som hentydet til «super»-vidvinkel-linser, krever vanligvis korrigerende plater og et komplisert system av lukker og blender for å gi et bilde som er relativt fritt for forvrengning. Slike vidvinkellinser er derfor ikke blitt særlig godt mottatt.

På den annen side er det optiske system

ifølge foreliggende oppfinnelse en relativt enkel anordning og har et dobbelt blendersystem og et lukkersystem inne i en periskopisk symmetri-

torisk linse. Det optiske system ifølge oppfinnelsen er i virkeligheten to forskjellige optiske systemer som overdekker hinannen på en slik måte at et uforvrengt, klart bilde av en gjenstand projiseres på en buet overflate som bærer det fotofølsomme element eller film. Et av de to optiske system, nemlig det periskopiske system, konvergerer de vertikale lysbånd, mens det annet system som kalles det konsentriske system konvergerer de horisontale lysbånd, idet anordningen er slik at de to fremkalte brennpunkter i det vesentlige faller sammen, slik at de avgrenser en halvsylindrisk fokusåpning. De forskjellige elementer som danner den sammen-satte linse ifølge oppfinnelsen har et slikt innbyrdes forhold at den horisontale og vertikale forstørrelse er den samme, hvorved der dannes et bilde som beholder de dimensjonale propor-sjoner av den gjenstand som gir bildet. Med andre ord er det bildet som fremstilles ved hjelp

av det optiske system ifølge oppfinnelsen like-dannet med hensyn til gjenstanden.

Det er følgelig en av hensiktene med foreliggende oppfinnelse å skaffe et optisk system

som vil danne et bilde av et stort område uten merkbar forvrengning av bildet, idet linsen er slik konstruert at virkningen av sfærisk avvik-ning, langsgående kromatisk avvikelse, tverrgående kromatisk avvikelse, komatisk avvikelse, forvrengning og astigmatisme reduseres til et minimum.

Oppfinnelsen fremskaffer et optisk system som er rimelig å fremstille, holdbart i konstruksjon og effektivt i bruk, egnet til jevnt å belyse en film for fremstilling av et godt, klart, korrekt dimensjonert bilde. En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et optisk system egnet til bruk i en fotografisk innretning, hvilket system har en enkel og effektiv lukker og blendersystem som lett og hurtig kan justeres for riktig eksponering.

De ovennevnte oppgaver er løst ifølge oppfinnelsen med et optisk system som utmerker seg ved at minst halvparten av de optiske overflater er utformet som ikke sfæriske overflater som har en bue som skjærer den nevnte optiske akse, idet de ikke sfæriske overflater er slik anbrakt at på motsatte sider av den felles sentrale akse eller omdreiningsakse er der minst en ikke sfærisk overflate idet en første åpning avgrenser en sliss som strekker seg i retning av den felles omdreiningsakse og en annen åpning avgrenser en sliss som strekker seg i det vesentlige loddrett på den første åpning og er anordnet i en avstand fra og konsentrisk i forhold til omdreiningsaksen, slik at det optiske system danner et speilbilde på baksiden av systemet.

Andre hensikter, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av følgende be-skrivelse i forbindelse med tegningene, hvor like henvisningstall betegner tilsvarende deler gjennom de forskjellige oppriss og snitt, og hvor

Fig. 1 er et perspektiv av et fotoapparat ut-styrt med et optisk system ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 er et tverrsnitt etter linjene 2-2 på fig- 1, Fig. 3 er et oppriss av fotoapparatet ifølge fig. 1 sett fra baksiden idet kameraets bakre del er fjernet for å vise det innvendige av apparatet, Fig. 4 viser i større målestokk et horisontalsnitt av linsens lukker- og blendersystemer i ka-meraet på fig. 1, Fig. 5 et tverrsnitt etter linjen 5-5 på fig. 4, Fig. 6 er et perspektiv av lukker- og blendersystemer ifølge fig. 4 og 5 idet delene er vist de-montert og Fig. 7 er et tverrsnitt etter linjen 7-7 på fig. 3. Figurene nevnt ovenfor viser en foretruk-ket utførelse av oppfinnelsen som utelukkende skal tjene til forklaring av dennes vesen, men ikke som noen begrensning til de forskjellige detaljer som er vist her. Fotoapparatets eller kameraets bakre del 10 omfatter en rektangulær bakvegg 12, et par sidevegger 13 som strekker

seg fremover, en toppvegg 14 og en bunnvegg 15 som er innbyrdes forbundet og danner en boks eller kasse med en åpen ende. Den forreste kant 16 på sideveggen 13, toppveggen 14 og bunnveggen 15 avsluttes i et plan parallelt med bakveg-gen 12 og er forsynt med en tunge 17 som opptas i en komplementær fordypning i bakkanten av sideveggene 18, toppveggen 19 og bunnveggen 20 som tilhører den forreste del 21. Anordningen er slik at de mot hinannen støtende sidevegger 13 og 18 ligger i motstående, parallelle, vertikale

plan og de mot hinannen støtende toppvegger

14 og 19 er i et horisontalt plan parallelt med

planet for bunnveggene 15 og 20. Den forreste del 21 omfatter fronten 22 hvis sidekanter går jevnt over i sidedelene 8 som divergerer i retning bakover, og hvis kanter er forbundet med side-nes 18 forkanter.

Det vil fremgå at kapslingen omfatter en bakre del 10 og en forreste del 21 som støter mot hinannen for å danne en innkapsling eller «sort boks» som holdes løsbart sammen ved hjelp av egnede låseanordninger, såsom låsen 9, for å danne et filmhulrom.

Frontveggen 22 er forsynt med et par parallelle, horisontale, skiveopptagende spor som opptar og bærer komplementære, atskilte, parallelle øvre og nedre skiver 23 og 24. Som det fremgår av fig. 2, strekker omkring halvparten av hver av skivene 23 og 24 seg bakover fra frontveggen 22, slik at de er inne i filmhulrommet. De forreste deler av skivene 23 og 24 strekker seg utenfor frontveggen 22 som det fremgår av fig. 1.

De forreste deler av skivene 23 og 24 bærer med sine indre overflater motstående stump-kjegleformede, linsebærende elementer 25 og 26 som i form svarer til disse deler, idet elementene 25 og 26 har plane, vertikale innersider 27 og 28 som ligger an mot frontveggen 22 og konverge-rende koniske ytre overflater 29 og 30. De motstående indre vegger 31 og 32 av de linsebærende elementer 25 og 26 er parallelle med skivene 23 og 24 og innbyrdes parallelle for det formål å oppta og holde endel av objektivlinsen som har den generelle betegnelse 50.

Inne i kapslingen befinner seg et par plane, halvsirkelformede filmføringer 33 og 34 festet til de indre overflater av skivene 23, henholdsvis 24. På utsiden og nær inntil enden av føringene 33 og 34 foreligger filmføringsstaver 35 og 36, hvis ender bæres av skivene 23 og 24 som det fremgår av fig. 3. Føringsstavene 35 og 36 er således parallelle med og står tett inntil front-veggens 22 indre overflate og kan dreie seg fritt.

Et par konvensjonelle spindler 39 og 40 stikker opp gjennom toppveggen 19 og er slik innrettet at de kan oppta og dreie filmspolene 37 og 38. Riflede ruller 41 og 42 er forbundet med spindlene 39 og 40 og tjener som et middel for dreining av spindlene 39 og 40.

Det vil fremgå av fig. 3 at den filmbærende spole 37 er anbrakt utenfor og nær inntil styre-staven 35, mens oppviklingsspolen 38 er utenfor og nær inntil føringsstaven 36. Filmen 43 som er antydet ved strek-prikk-trukne linjer på fig. 3, er således satt inn i kapslingen ved å føres fra spolen 37 under staven 35 og over den buede overflate av filmføringene 33 og 34 og under fø-ringsstaven 36 til spolen 38. Det vil være klart for fagfolk at når skivene 23 og 24 stikker frem utenfor de buede kanter av føringene 33 og 34, begrenser skivene 23 og 24 bevegelsen i retning oppad og nedad av filmen 43, slik at denne holdes i korrekt stilling på føringene 33 og 34, hvorved filmens midtre del bæres i en buet stilling mellom føringene 33 og 34.

Ifølge oppfinnelsen er det optiske system satt sammen av et antall konsentriske linser som har en felles vertikal innrettet omdreiningsakse Av en felles linse eller optisk akse A2og et felles senter C som fremkommer i det punkt hvor aksene Ajog A2møtes. Nærmere bestemt omfatter- linsen 50 en ytre eller frontlinse 51, et par mellomliggende linser 52 og 53 og en indre eller bakre linse 54.

Frontlinsen eller den forreste linse 51 og de mellomliggende linser 52 og 53 er hver for seg toriske, mens den bakre linse 54 er en i et stykke utformet del med skivesegmenter 55 og 56 som strekker seg fremover, henholdsvis bakover og støter inntil hinannen.

Slik som et symmetritoriske eller konsentriske system er vist på fig. 4, dvs. i form av et horisontalsnitt gjennom linsens senterlinje eller akse A2, har frontlinsens 51 ytre overflate en radius " Rv mens den indre overflate har en mindre radius R2. Videre har den ytre mellomliggende linse 52 en radius R3på den ytre overflate, hvilken radius er i det vesentlige lik radien R2. Radien R4for den indre overflate av den ytre mellomliggende linse 52 er mindre enn R8. Den indre mellomliggende linse 53 har en radius Rs for sin ytre overflate og radien R6for sin indre overflate. Den bakre linse 54 har radius R7for sin ytre overflate og R8for sin indre overflate.

Det periskopiske system som er vist på fig. 5 i form av et vertikalsnitt gjennom linsens akse A2, viser frontlinsen 51 som hovedsakelig rek-tangelformet i tverrsnitt, i det vesentlige uten bueform på de parallelle front- og bakre overflater. Det fremgår således at linsen 51 er plan-parallell og fremkommer ved at et rektangulært tverrsnitt er ført gjennom 180° for å danne et ringformet segment. I tverrsnittet på fig. 5 fremkommer de mellomliggende linser 52 og 53 som motstående menisker, dvs. periskopiske, hvorved linsens 52 ytre konvekse overflate fremkommer ved vertikal føring etter radien R0 og konvergerer i retning oppad og nedad mot den indre konkave overflate på linsen 52 som fremkommer ved vertikal føring etter radien R,0. På tilsvarende måte fremgår det at linsens 53 ytre konkave overflate fremkommer ved vertikal føring av radien Rnog konvergerer i retning oppad og nedad mot den indre overflate på linsen 53 som fremkommer ved radien R]2. Det vil videre fremgå av fig. 5 at linsen 54 er i det vesentlige to rektangulære, sidestillede deler i tverrsnitt.

Det vil videre fremgå at alle radiene Rj til og med R8er konsentriske og utstråler fra omdreiningsaksen Av Radiene R9til og med R12utstråler fra forskjellige punkter P9, P10, Pnog P12langs linseaksen Ag.

Linsen 50 ifølge foreliggende oppfinnelse vil bli bedre forklart og forstått under henvisning til følgende Tabell I som angir verdier for en enkelt utførelse av linsen under anvendelse av oppfinnelsens grunntanke ifølge foreliggende oppfinnelse.

Som det fremgår av fig. 4 skjæres der ved fremstilling av linsen 54 et par vertikale slisser i denne fra motsatte sider langs den tverrgående senterlinje A3mot rotasjonsaksen Ajslik at disse slutter umiddelbart før aksen Av I disse slisser opptas ugjennomsiktige plater 60 og 61 og danner et par diamentralt motstående stoppere, hvis indre kanter avgrenser en vertikal sliss eller første åpning 62 i linsen 54 gjennom hvilken alt lys passerer. Det vil fremgå for fagfolk at i konstruksjonen av linsen 54 kan den forut bestemte åpning, avgrenset av platene 60 og 61, varieres etter ønske.

Mellom de mellomliggende linser 52 og 53 er anordnet en annen åpning 63. Denne annen åpning er utformet som en buet, horisontalt anbrakt sliss i en buet plate 64 som er satt inn mellom linsene 52 og 53 som vist på fig. 4. Det vil fremgå av fig. 6 at platens 64 øvre og nedre kanter som avgrenser slissen er buet, henholdsvis nedad og oppad og har i det vesentlige bueform, f. eks. ved eliptisk utformning etter elip-senes hovedakser, hvorved slissens 63 midtre del er hovedsakelig smalere enn dens endedeler. Således vil der ved sidene av linsen 50 overføres mer lysstråler enn lys fra en gjenstand umiddelbart foran linsen 50. Virkningen av den sekundære stopper er å skaffe jevn belysning av filmen, idet lys som går gjennom åpningen 62 i en vinkel har et mindre bredt område å gå over enn lys som passerer langs den optiske akse A2.

Selv om det vil fremgå for fagfolk at der i det beskrevne kamera kan anvendes lukkere av forskjellig art medregnet gardinlukkere og lukkere innebygget i linsen eller endog begge typer som forekommer i noen kjente innretnin-ger, er ifølge oppfinnelsen en lukker anbrakt mellom linsene vel egnet for den foreliggende innretning. Den lukker som her er vist omfatter et par overlappende, bueformede, tynne metallplater 65 og 66 anordnet foran den sekundære blender eller plate 64 og mellom de mellomliggende linser 52 og 53. Den ene eller begge disse tynne metallplater 65 eller 66 kan beveges bort fra den annen på en i og for seg kjent måte slik at filmen 43 i filmfordypningen mid-lertidig eksponeres.

Av hensyn til de beste resultater er det ønskelig å anordne en ugjennomsiktig ramme-breddestyring anbrakt mellom filmen og linsens 54 bakre overflate. Denne styring omfatter fortrinnsvis plater 67 som består av et par tynne, fleksible rektangulære plater av metall som glidende opptas i motsatte bueformede spor i føringene 33 og 34 og mellom seg avgrenser en midtre åpning. Platenes 67 ender buer utad og opptas i fordypninger, såsom fordypningen 90 på fig. 7. Fordypningen 90 er utformet ved en hul del av frontveggen 22 omsluttet av en plate 91.

Det. vil således fremgå at platene 67 kan forskyves i sine spor 33 og 34 for forandring av åpningens størrelse mellom dem og derved forandring av buen for det felt som fotograferes.

Det har vist seg meget ønskelig å inkludere i den her beskrevne innretning en rekke ugjennomsiktige masker 68 og 69, hvis eneste funk-sjon er i stor utstrekning å redusere mulig-heten for indre refleksjon i linsen 50. Ved be-traktning av fig. 5 og 6 vil det fremgå av disse masker 68 og 69 er anbrakt på en mest hen-siktsmessig måte på linsens 51 bakre overflate og linsens 55 forreste overflate, idet de strekker seg fra de motsatte innervegger 31 og 32 på linsens bæreelementer 25 og 26 mot et plan beskrevet ved hjelp av aksene A2og A3, slik at de på alle punkter avsluttes med samme korte avstand fra dette plan. Disse masker 68 og 69 består av tynne, bueformede bånd som er klebet eller malt på linsenes 51 og 55 overflater for blokering av eventuelle særlig skrå stråler som ved passering gjennom linsen 50 teoretisk ville fokuseres over eller under filmens 43 øvre eller nedre begrensning. Det vil således fremgå at med den foreliggende anordning vil det være umulig for særlig skrå stråler å komme inn i linsen 50 og bli reflektert mot de øvre eller nedre horisontale overflater av linsen 56 som er avgrenset ved skiver 23 og 24 og derved blir reflektert innvendig fra disse horisontale overflater på filmen 43.

På fig. 4 kan iakttas at de forskjellige linser er symmetriske langs den optiske akse A2såvel som konsentriske, idet de har en felles rota-sjonsakse Aj. Den ytterste linse 51 er fortrinnsvis mindre i diameter enn den bakre linses 54 bakerste segment 56, idet linsene 51, 52 og segmentet 55 har progressivt mindre diametere. På denne måte ligger hver linse tilpasset inne i den neste foranliggende linse. Alle tappflater på linsene 51, 52, 53 og segmentet 55 befinner seg i parallelle plan parallelt med planene for alle deres bunnflater. Befestigelsen av disse overflater til innerveggene 31 og 32 på de linsebærende elementer 25 og 26 foregår ved anvendelsen av klebestoff, limband, skruer eller andre festeorganer (ikke vist). På en tilsvarende måte er segmentets 56 øvre og nedre plan, parallelle overflater festet til de indre overflater av de i retning bakover fremstikkende deler av skivene 23 og 24, idet den bakre linse 54 er tykkere ved segmentet 56 enn ved segmentet 55.

Da det beskrevne kamera betjenes på hovedsakelig samme måte som et kjent kamera, ansees det som kjent å føre frem filmen 43 ved minst ett bilde for hver eksponering. Ved anvendelsen av det her beskrevne kamera har det vist seg at en flate som i sideretningen omfatter tilnærmet 140° med letthet kan. fotograferes. I ekstreme tilfeller kan hvis ønsket helt opp til 160° i sideretningen fotograferes.

Den teori hvorpå det foreliggende optiske system 50 ble konstruert, er at den ytre linse 51 konvergerer de horisontale lysbånd mens den lar de vertikale lysbånd hovedsakelig upåvirket og leder lyset mot rotasjonsaksen Av som faller sammen med det annet hovedpunkt i begge systemer. Derfra går lyset gjennom linsene 52 og 53 som ytterligere konvergerer lyset såvel horisontalt som vertikalt og leder dette til den bakre linsens 54 forreste linsesegment 55, hvor-fra det horisontale lys ytterligere konvergeres slik at alt lys går gjennom åpningen 62. Funk-sjonen for den bakre seksjon 56 er å atskille de horisontale lysbånd i retning bakover slik at fokus for de to systemer faller sammen og lyset ledes til en bueformet fokus langs filmen 43.

Det vil fremgå for fagfolk at konstruksjonen av linsen 50 som en spesiell utførelse særlig byg-ger på valget av de periskopiske linser kjenne-tegnet ved 52 og 53. Mer generelt har det vist seg at et hvilket som helst antall vel kjente fotografiske objektiver kan anbringes som to-dimensjonale seksjoner mellom linsene 51 og 54 og derved utformes som toriske elementer, således kan f. eks. tverrsnittet for et fotografisk objektiv av Cooke's triplet type lett erstatte linsene 52 og 53 i den beskrevne utførelse og ved anvendelsen av den fremgangsmåte som blir beskrevet i det følgende kan beregnes dimensjo-nene for en linse som kanskje har avvikende egenskaper med hensyn til bildegjengivelse, men allikevel består av de samme prinsippielle deler som alle utfører tilsvarende funksjoner. I be-skrivelsen nedenfor skal den samme periskopiske kombinasjon som er tilstede i foreliggende ut-førelse beskrives nærmere.

Ved valg av radiene for menisklinsene 52 og 53 er det ønskelig at luftspaltene mellom de to linser 52 og 53 gjøres så små som mulig, men at der samtidig blir tilstrekkelig plass mellom disse for lukkerplatene 65 og 66 og sekundær-stopperen 64. Dette vil søke å minske den sfæriske avvikelse.

Det vil erindres at det var nødvendig mellom den indre overflate av linsen 53 og brennpunktet «F» på fig. 5 å sette inn et fast gjen-nomsiktig medium, såsom glass eller plast i form av linsen 54, slik at brennpunktet «F» for de periskopiske linser 52 og 53 ved tilføyelsen av glass- eller plastlinsen 54 beveges til et punkt som ligger en liten avstand t på fig. 5 bak linsens 54 bakre overflate. Det er imidlertid ønskelig å skaffe tilstrekkelig avstand t mellom filmen og linsens 54 bakre flate, slik at eventuelt støv eller små riper ikke vil bli projisert på filmen, samtidig som filmen befinner seg så nær som mulig inntil linsens 54 bakre flate, slik at radiers-, R6 som bestemmes av linsens 54 tykkelse, vil bli størst mulig, hvorved den bidrar til re-dusering av den sfæriske avvikelse i det konsentriske system ifølge fig. 4 til den minst mulige.

Bestemmelsen av radiene R3, R4, R5, Rc,<R>7og R8er derfor forbundet med de periskopiske linser 52, 53 og linsen 54. Linsenes 52, 53 og 54 annet hovedpunkt beregnes først på vanlig måte. Det skal her bemerkes at plasseringen av dette hovedpunkt treffer sammen med rotasjonsaksen Aj .Under henvisning til fig 4 vil det fremgå at i et hvilket som helst konsentrisk, optisk system, såsom det foreliggende system, vil en eventuell uoverensstemmelse mellom (deplore-ment of) radiene, sålenge disse stråler ut fra samme punkt, føre til at det annet hovedpunkt faller i anordningens senter. Følgelig er i foreliggende tilfelle radiene for linsene 52, 53 og 54, nærmere bestemt radiene R3, R4, R3, Re, R7og R8tilveiebrakt ut fra det annet hovedpunkt i det konsentriske system som også faller sammen med aksen A,.

Frontlinsen 51 har foreløpig ikke vært nevnt. Det skal først foretas en kvantitativ ana-lyse av de hittil foreliggende resultater: 1. Den periskopiske kombinasjon av linsene 52 og 53 samt linsen 54 vil få fokus en viss avstand bak den bakre flate av linsesegmentet 56. 2. Det konsentriske system ifølge fig. 4 uten Unsen 51 er blitt utviklet. Brennvidden for dette system har ikke vært undersøkt.

Det er nødvendig at brennvidden for det konsentriske system i det vesentlige faller sammen med den for det periskopiske system, linsene 52 og 53 og linsen 54, slik at brennpunktene for de to systemer bringes sammen. Det skal erindres at en eventuell ringformet linse 51 som tilføyes og som er konsentrisk med de øv-rige linser i systemet, ikke vil forandre lokali-seringen av det annet hovedpunkt for det konsentriske system ifølge fig. 4.

Da radien R7er forholdsvis liten, blir det konsentriske systems brennvidde betydelig kor-tere enn brennvidden for den periskopiske kombinasjon av linsene 52, 53 og 54. Det er derfor nødvendig å forlenge brennvidden for den konsentriske kombinasjon av disse samme linser 52, 53 og 54, mens brennvidden for den periskopiske kombinasjon i det vesentlige forblir upåvirket. Dette tilveiebringes ved tilføyelsen av den ringformede frontlinse 51.

Linsens 51 indre overflate anbringes i det vesentlige mot linsens 52 forreste overflate, idet det er ønskelig å ha minst mulig luftrom mellom disse. Linsens 51 ytre radius Rj bestemmes av den brennvidde som må oppnås i det konsentriske system, slik at den passer til det perisko-

piske systems brennvidde. Den ringformede linse 51 påvirker imidlertid ikke den periskopiske

kombinasjon av linser 52, 53 og 54 som vist på fig. 5 merkbart ved de avstander til objektet som anvendes (nær uendelig).

Hvis ønsket kan linsesegmentets 56 bakre flate, særlig nær øvre og nedre kant gjøres svakt konkave for å skaffe en plan-konkav linse i det periskopiske system. På denne måte vil variasjonene i brennpunkt fra vertikalen mellom det lys som kommer fra den optiske akses A3horisontale plan og det lys som kommer i en vinkel over eller under dette plan, bringes mer nøyaktig inn i fokus i den bueformede fokusåpning som filmen 43 opptar. Ho-vedvirkningen av denne svakt konkave utformning av den bakre overflate av linsesegmentet 56 består i en utformning av det konsentriske systems fokusflate, idet den skaffer en større radius for R8nær linsesegmentets 56 øverste, bakre kanter, hvorved de horisontale lysbånd som går sier ått gjennom linsen 50 bøyes mindre skarpt ved hjelp av den større radius, idet virkningen består i å skaffe en mer sylindrisk fokusåpning langs filmen 43. Når det gjelder det periskopiske system har denne radius en mindre fremtredende virkning.

Den hittil beskrevne linsekombinasjon omfatter mange korrigerende trekk i systemet. Ved konstruksjon av linser i samsvar med grunntanken i foreliggende oppfinnelse bør føl-gende iakttas: I det konsentriske system som vist på fig. 4 kontrolleres den sfæriske avvikelse ved å gjøre R8så stor som mulig mens Rj gjøres så liten som mulig ved samtidig å passe på at alle luftspalter må holdes så små som mulig. En effektiv kontroll fåes også ved korrekt valg av bredden av den første stopper, slik at de mest nøyaktige stråler som kommer gjennom det konsentriske system utnyttes selektivt.

Periskopisk kombinasjon: Sfærisk avvikelse i det periskopiske system er som det fremgår av fig. 5, et mer utpreget problem. Den gode løs-ning består i at overflatene av linsen 52 og 53 asfæriseres, slik at dens sfæriske avvikelse blir meget liten. Det skal gjentas at effektiv bruk av den sekundære blender tilveiebringer en egnet kontroll av sfærisk avvikelse.

Som følge av den konstruksjonssymmetri som er tilstede i de konsentriske og periskopiske kombinasjoner elimineres farge og coma i stor utstrekning i sideretningen ved de avstander til objektet som her kommer på tale.

Farge i lengderetningen er ikke spesielt kor-rigert i noen av disse systemer, men reduseres til et minimum ved anvendelsen av glass eller plast som har liten spredning.

Den vertikale avbøyning omtales under astigmatisme.

I den foreliggende linse 50 er astigmatisme og avbøyning i vertikal retning til en viss grad forbundet med hinannen. Dette forklares som følger.

Der er to fokusflater: Den ene beskrevet som den konsentriske system vist på fig. 4 og den annen beskrevet som det periskopiske system vist på fig. 5. Forskjellen mellom disse to overflater hvor som helst på bildefeltet er et

mål for linsens astigmatisme. Det er på dette

punkt at der kan oppnås et resultat med det

optiske system ifølge foreliggende oppfinnelse

som ikke kan fåes med noen kjente linsesyste-mer såvidt søkerne kjenner til, dvs! at den ene

fokusflate kan beveges uten å forstyrre den

annen, ganske enkelt ved å øke eller minske radien Rv Således kan der oppnås den minst mulige grad av astigmatisme sammen med en vertikal avbøyning som er mest mulig plan. Den

innbyrdes påvirkning av verikal avbøyning og

astigmatisk differanse blir derved innlysende.

Claims (4)

1. Optisk system bestående av et antall linser som hver er rettet inn på en felles optisk

akse og er konsentrisk om en omdreiningsakse loddrett på den nevnte optiske akse, karak-terisert ved at minst halvparten av linsenes optiske overflater er utformet som ikke sfæriske overflater som har en bue som skjærer den nevnte optiske akse, idet de ikke sfæriske overflater er slik anbrakt at på motsatte sider av den felles sentrale akse eller omdreiningsakse er der minst en ikke sfærisk overflate idet en første åpning avgrenser en sliss som strekker seg i retning av den felles omdreiningsakse og en annen åpning avgrenser en sliss som strekker seg i det vesentlige loddrett på den første åpning og er anordnet i en avstand fra og konsentrisk i forhold til omdreiningsaksen, slik at det optiske system danner et speilbilde på baksiden av systemet. p

2. Optisk system ifølge krav 1,karakterisert vedat den annen åpning eller sliss er bredere ved sine ender enn på midten av samme.

3. Optisk system ifølge krav 1,karakterisert veden lukkermekanisme anbrakt nær den annen åpning.

4. Optisk system ifølge krav 3,karakterisert vedat lukkermekanismen og den annen åpning tillater gjennomgang av mer lys ved den annen åpnings ender enn ved midten av denne.