NO115794B - - Google Patents

Description

Anordning ved kartoteker med magnetisk kortspredning.

Oppfinnelsen angår kartoteker av den art som er utrustet med anordninger til

kortspredning ved hjelp av permanentmag-neter. Prinsippet for disse anordninger består i at der ved hjelp av permanentmagne-ter på begge sider av kortstammen dannes magnetfelter hvor kraftlinjene hovedsakelig forløper i planet loddrett på kortstammens lengderetnnig og innvirker på mag-netelementer i kortstammen, spesielt i form av tynne bløtjernsblikk anbragt på eller i kortene, så der ved magnetisk frastøtning mellom disse elementer inntrer en vifteformig spredning av kortene innenfor en V-formet åpning som kan tilveiebringes f. eks. for hånden på et vilkårlig ønsket sted i stammen.

Ved anordninger av denne art er det

kjent fra U. S. A. patentskrift nr. 2 656 091 å bevirke en avmagnetisering av kortene når man ønsker å la kortstammen bli stående åpen på et bestemt sted, f. eks. der hvor man har tatt ut et kort. Til dette for-mål er de permanentmagnetiske staver, som på vanlig måte er anordnet på langs av kortstammen på begge sider og er utført flate og magnetisert i sin bredderetning, lagret bevegelig i sitt tverrsnittsplan fra en virksom til en uvirksom stilling og omvendt. Ved den kjente utførelse står staven i virksom stilling i et langsgående vertikal-plan og er utsvingbar om sin underkant til horisontal stilling. Mekanismen på begge sider av stammen betjenes med en felles vektstang anbragt ved forenden av karto-tekskuffen eller -trauget.

Den foreliggende oppfinnelse angår anordninger av den innledningsvis nevnte art, hvor der likeledes anvendes staver som

strekker seg langs begge sider av kortstammen, og som er magnetisert i plan loddrett på dennes lengderetning og bevegelige i

dette plan mellom en virksom og en uvirksom stilling. Til forskjell fra den omtalte kjente utførelse utmerker oppfinnelsen seg imidlertid ved at der ved hver side av kortstammen er anordnet minst to magnetiserte staver som er bevegelige i forhold til hverandre i det nevnte plan og i alle stillinger er magnetisk seriekoblet.

Ved bruk av oppfinnelsen lar det seg gjøre å oppnå en plassbesparelse i sideret-ningen, idet anordningen, spesielt hvis der på hver side benyttes to staver som begge er permanentmagnetiske, krever mindre plass enn hva som skal til for at en permanentmagnetstav, som selv alene gir den fulle magnetvirkning, skal kunne ligge ho-risontalt.

Videre kan man ved bruk av oppfinnelsen oppnå et mer hensiktsmessig forløp av kraftlinjene, slik at skarpe krumninger unngås, og likeledes slik at man unngår sterke variasjoner i kraftlinjeforløpet og i motstanden i den magnetiske krets hvorved der til tross for de variasjoner i felt-forløpet som magnetenes bevegelse be-tinger, oppnås en lang varighet av den per-manente magnetisme og dermed av anord-ningens funksjonsdyktighet.

Ved en • hensiktsmessig disposisjon av stavenes bevegelsesmekanismer vil bevegelsen kunne foregå uten overvinnelse av be-tydelige magnetiske felt-krefter til tross for at stavene skal beveges i forhold til hverandre.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen består i at der som håndtak til å bevege magnetstavene er anordnet en stang som strekker seg langs siden av kortstammen, hovedsakelig over hele dens lengde. Her-ved blir det mulig å betjene mekanismen

med den samme hånd som man holder kortstammen åpen med, resp. tar ut et kort

med, så man ved bruk av bare én hånd kan ta ut kortet og levne kortstammen åpen på det ønskede sted.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen, som anskueliggjør en hensiktsmessig utførelsesform. Fig. 1 viser i liten måletstokk sideriss og delvis snitt av et kartotek-traug utrustet med en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser tverrsnitt av trauget i noe større målestokk etter linjen II—II på fig. 1 med magnetanordningen i uvirksom stilling. Fig. 3 viser tverrsnitt etter linjen III— III på fig. 1, og i enda større målestokk, av mekanismen ved den ene side av trauget med magnetanordningen i virksom stilling. Fig. 4 viser grunnriss av det ene hjørne av trauget med visse deler brukket bort for tydelighets skyld og i samme målestokk som fig. 3, og likeledes med magnetanordningen i virksom stilling. Fig. 5 er et snitt svarende, til fig. 3, men tatt etter linjen V—V på fig. 4. Fig. 6—8 er skjematiske snitt som viser kraftlinjeforløpet henholdsvis i virksom stilling, i en mellomstilling og i uvirksom stilling av magnetstavene.

På tegningen betegner 1 et kartotek-traug hvor kortene 2 hviler på bunnlister 3 forsynt med hakk for stillbare støtteplater 4, som skråner fra hverandre slik at kortstammen kan få en V-formet åpning som vist på fig. 1.

Oventil er trauget 1 fastgjort i en ramme bestående av endestykker 5 og 6, hjørnebeslag 7, 8 og stort sett rektangulære platekapsler 9 og 10, som strekker seg langs begge sider av trauget. Hver platekapsel er nedentil avstivet med et vinkelprofil 11, som danner en innvendig bunn og strekker seg over størsteparten av kapselens lengde. Hver av kapslene 9 og 10 såvel som bunnen 11 består av umagnetisk materiale, f. eks. et egnet lettmetall, og opptar i rommet over den tilhørende bunn 11 et par flate magnetstaver 12 og 13. Disse strekker seg praktisk talt over hele lengden av kort-rommet og kan ved behov være sammen-satt av etter hinannen liggende seksjoner. Stavene 12 og 13 er på passende steder, f. eks. nær begge ender og eventuelt også på mellomliggende steder, f. eks. ved de til-støtende ender av på hinannen følgende seksjoner, utrustet med mot hinannen ven-vende vuggemeier henholdsviis 14 og 15, som kan være dannet av bånd av umagnetisk materiale, f. eks. messing, anbrakt rundt stavene. Nær sin innerkant er staven 12 på sin overside forbundet med en sammenhengende langsgående aksel 16, som f. eks. kan være forbundet med båndet 14 ved lodding, og staven 13 er på lignende måte nær sin innerkant forbundet med en sammenhengende langsgående aksel 17. Akslene 16 og 17 består av umagnetisk materiale og er utenfor endene av stavene 12 og 13 og eventuelt også mellom på hinannen følgende seksjoner av disse forsynt med muffer 18 resp. 19, som er lagret i umagnetiske tverrvegger 20 i rommet over bunnen 11 i kapselen 9 resp. 10. Muffene 19 er anbrakt i motsvarende åpninger nedentil i veggene 20, slik at staven 13 kan svinge om en fast akse, mens muffene 18 har føring i vertikale langhull 21 rett over lagringshullene for muffene 19, slik at akselen 16 kan beveges opp og ned under samtidig dreining av staven 12. Stavene 12 og 13 er magnetisert i sin bredderetning med slik polaritet at de vender motsatte poler inn mot kortstammen og motsatte poler bort fra denne, slik at de vil tiltrekke hverandre og derved til enhver tid holde meiene 14 og 15 i fast gjensidig anlegg.

Utenfor tverrveggene 20 ved begge ender av kapslene 9 og 10 er de øvre aksler 16 på begge sider av trauet ved hver sin leddstang, f. eks. dannet av en kraftig tråd 22, forbundet med innbøyede armer 23 ved endene av en tverraksel 24, som er lagret i innvendige spor 25 i hjørnebeslagene 7 og 8 og strekker seg på innsiden av endestyk-kene 6, slik at en vertikal bevegelse av akselen 16 i kapselen 10 vil medføre en lignende bevegelse av den tilsvarende aksel 16 i kapselen 9.

Langs oversiden av kapselen 10 strekr ker seg en betjeningsstang 26, som ved hver ende er fastgjort til en arm 27, som strekker seg ned på innsiden av det tilstøtende hjørnebeslag 8 og med et hakk 28 er sving-bart lagret på en innvendig tapp 29 ytterst i hjørnet. For å gi plass til armen 27 er den langsgående gren 8' av hjørnebeslaget 8 på denne side skåret bort, og armen 27 kari bevege seg i en spalte 30 mellom hjørne-beslagets tversgående gren og et dekk-beslag 31 på yttersiden av grenen 8'.

Armen 27 har et innbøyet øre 32, som enden av akselen 16 er lagret i, slik at man ved å svinge stangen 26 utover fra dens innerste stilling som vist på fig. 2, til dens ytterste stilling som vist på fig. 3—5, kan løfte akselen 16 i kapselen 10 fra en bunn-stilling til en toppstilling i langhullene 21, hvorunder akselen 16 i kapselen 9 vil ut-føre en tilsvarende bevegelse takket være koblingsakselen 24. Anslaget mot den øvre ende av langhullene dempes av fjærer 33 fastgjort til tverrveggene 20. Virkemåten blir da som følger: Uansett stillingen av akselen 16 vil vuggemeiene 14 og 15 som tidligere nevnt stadig ligge an mot hverandre takket være den magnetiske tiltrekning mellom stavene 12 og 13. I den øverste stilling av akselen

16 vil magnetstavene 12 og 13 i tverrsnitt danne en innad åpen vinkel med hverandre, så den magnetiske krets får sin største motstand på den side som vender inn mot kortstammen, og kraftlinjene vil her, som vist på fig. 6, spre seg ut til kortenes magnet-elementer 34, som vil forår-sake spredning av kortene ved magnetisk frastøtning som tidligere forklart. Svinges nå stangen 26 inn så akslene 16 går ned, vil meiene 14 og i5 utføre en rullebevegelse på hverandre, så stavene 12 og 13 vil pas-sere en horisontal midtstilling som vist på fig. 7, hvor kortenes magnet-elementer vil være ganske svakt magnetisert, og tilslutt vil stavene innta en nedre stilling som vist på fig. 8, hvor de danner en utad åpen vinkel med hverandre og magnet-elementene er praktisk talt upåvirket av magnetfeltet. Følgen er at kortene vil falle ned til en stilling som vist på fig. 1, så man kan få kortstammen til å bli stående med en V-formet åpning på et hvilket som helst ønsket sted. Svinges stangen 26 ut fra stillingen på fig. 2 til stillingen på fig. 3, vil stavene igjen bevege seg fra stillingen på fig. 8 via stillingen på fig. 7 til stillingen på fig. 6, og kortenes magnet-elementer vil herunder bli suksessivt magnetisert og kortene vil reise seg til hovedsakelig vertikal stilling, hvorunder denne bevegelse vil

Enn videre vil stavenes bevegelse skje mot virkningen av magnetfeltet ved den ene kant av stavene, men med bistand av feltet ved den motsatte kant, så bevegelsen ved passende utformning av meiene 14, 15 kan bevirkes med liten kraft. Dog vil feltkraften på den side hvor stavene ligger nærmest hverandre, dominere i ytterstil-lingene, så disse blir stabile, spesielt vil stavene som følge av de magnetiske krefter kunne holde seg i stillingen på fig. 6 mot virkningen av tyngdekraften.

For å bevirke en vifteformig spredning i et begrenset stykke av kortstammen etter å ha svunget stangen 26 til stillingen på fig. 3, kan man selvsagt gå frem på den måte at man med to fingre bringer kortene ved begge ender av stykkene til å sprike, hvorved man oppnår en spredning av de mellomliggende kort. Men man kan også gå frem som det er antydet på fig. 1, hvor støtteplatene 4 er vist skrånende til hver sin kant med forskjellig heldning. Ved bruk av denne forholdsregel kan man inn-rette seg slik at de kort som har sterkest heldning og derfor også det største tyngde-kraftmoment, og hvor magnet-elementene 34 ligger lavest, ikke vil kunne reises opp av magnetfeltet, så spredningen vil skje på den måte at de steilere kort på den ene side av åpningen suksessivt blader seg over til den bunke som har sterkest heldning. Man kan da nøye seg med å åpne kortstammen ved den ende av det ønskede stykke som ligger nærmest den sterkest heldende støtteplate 4, og iaktta kortene etterhvert som de blader seg over. Det vil forstås at man på denne måte ikke får noen som helst vanskelighet med å betjene kartoteket bare med én hånd. lettes ved at magnetstavene samtidig be-veger seg oppover.

Da stangen 26 strekker seg over hele lengden av kortstammen, vil det uten videre forstås at man som tidligere omtalt kan betjene stangen og kortstammen med samme hånd, og det spesielt slik at man kan utkoble magnetismen samtidig med at man ved hjelp av det kort man tar uts holder kortstammen åpen på det ønskede sted.

Av fig. 6—8, hvor kraftlinjeforløpet er skjematisk antydet, vil det sees at der i alle stillinger av magnetstavene fås et jevnt kraftlinjeforløp uten skarpe krumninger. Videre vil under bevegelsen av stiavene den magnetiske motstand tilta på den ene side samtidig med at man avtar på den annen side, så variasjonene i total magnetisk motstand blir små. Begge disse forhold bidrar til at magnetene beholder sin magnetisme lenge selv ved hyppig bevegelse av stavene.

Der kan foretas mange forandringer ved den viste utførelse innenfor oppfinnel-sens ramme. Således er det f. eks. tenkelig å anbringe en betjeningsstang 26 langs hver side av kortstammen, så kartoteket kan betjenes med høyre eller venstre hånd etter ønske. Videre er det tenkelig å an-ordne flere enn to samvirkende magnetisk permeable staver på hver side, og likeledes delvis å benytte staver av bløttjern, forut-satt at der på hver side foreligger minst en permanentmagnetstav, og at minst to staver på hver side er bevegelige i forhold til hverandre og magnetisk seriekoblet.

Claims (17)

1. Anordning ved kartoteker med kortspredning ved hjelp av permanentmagne-ter, hvor der langs begge sider av kortstammen strekker seg staver som er magnetisert i et plan loddrett på kortstammens

lengderetning og bevegelige i dette plan mellom en virksom og en uvirksom stilling, karakterisert ved at der ved hver side av kortstammen (2) er anordnet minst to magnetiserte staver (12, 13) som er bevegelige i forhold til hverandre i det nevnte plan og i alle stillinger er magnetisk seriekoblet.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved slik anordning av stavene at den største motstand i den magnetiske krets i virksom stilling foreligger på den side av stavene (12, 13) som vender inn mot kortstammen, og i uvirksom stilling foreligger på den side som vender bort fra kortstammen.

3. Anordning som angitt i påstand 1 eller 2, hvor der anvendes flate, i sin bredderetning magnetiserte staver, karakterisert ved at de to staver på hver side av kortstammen i virksom stilling danner en innad åpen vinkel med hverandre.

4. Anordning som angitt i påstand 2 eller 3, karakterisert ved at de to staver på hver side i uvirksom stilling danner en utad åpen vinkel med hverandre i tverrsnitts-planet.

5. Anordning som angitt i en av på-standene 1—4, karakterisert ved at minst to staver på hver side er bevegelige.

6. Anordning som angitt i en av på-standene 1—5, karakterisert ved at minst to staver på hver side er permanentmagnetiske.

7. Anordning som angitt i en av på-standene 1—6, karakterisert ved at stavene er slik anordnet at de ved bevegelsen fra virksom til uvirksom stilling stadig fjerner seg fra hverandre ved sine innerkanter og nærmer seg hverandre ved sine ytterkan-ter, og omvendt ved bevegelsen til virksom stilling.

8. Anordning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at de bevegelige staver er utrustet med rulleflater (14, 15) som be-tinger at stavene utfører en veltende bevegelse i forhold til hverandre.

9. Anordning som angitt i påstand 8, karakterisert ved at rulleflatene er anordnet slik at de holder stavene på innbyrdes avstand mot virkningen av den gjensidige magnetiske tiltrekning.

10. Anordning som angitt i påstand 5 og 9, karakterisert ved at stavene på samme side har mot hinannen vendene umagnetiske rulleflater i direkte anlegg mot hverandre.

11. Anordning som angitt i en av på-standene 8—10, karakterisert ved at stavene tillike har føring i retning mot og fra hverandre i høyderetningen ved mot hinannen bevegelige langsgående dreieakser (16, 17).

12. Anordning som angitt i påstand 11, karakterisert ved at den nedre stav (17) har fast dreieakse og den øvre (16) har ver-tikalt bevegelig akse omtrent rett over denne.

13. Anordning som angitt i påstand 11 eller 12, karakterisert ved at dreieaksene er anordnet nær stavenes innerkanter og henholdsvis på undersiden av den nedre og på oversiden av den øvre stav.

14. Anordning som angitt i en av på-standene 8—12, karakterisert ved at rulleflatene er avpasset slik at de magnetiske krefter byr liten motstand mot stavenes relative bevegelse og variasjonene i total magnetisk motstand blir små.

15. Anordning som angitt i en av på-standene 1—14, hvor mekanismene til bevegelse av stavene på begge sider av kortstammen er sammenkoblet med et felles håndtak, karakterisert ved at der som håndtak er anordnet en stang (26) som strekker seg oventil langs siden av kortstammen hovedsakelig over hele dens lengde.

16. Anordning som angitt i påstand 15, karakterisert ved at stangen er svingbar fra en stilling over magnetstavene, hvor disse er uvirksomme, til en utsvunget stilling hvor de påvirker kortene.

17. Anordning som angitt i en av på-standene 1—16, karakterisert ved at kortene ved endene av stammen støttes med forskjellig heldning i retning fra hverandre på en slik måte at de steilere korts magnet-elementer ligger i virkningsområdet for magnetstavene, mens kortene med den sterkere skråning ikke lar seg reise opp ved magnetvirkningen.