NO882624L - Spjeld for ventilasjonsanordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et spjeld av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Slike spjeld er særlig beregnet for bruk i ventilasjonsanordninger og særlig for styring av den innkommende luftmengden til en luftspreder. Spjeldet er vanligvis plassert i en innløpsstuss til ei innløpskasse. For dette formålet er enkle spjeldblad, som i stengt stilling dekker hele innløpskanalen, mindre hensikts-messige. De må nemlig plasseres i stor avstand, vanligvis det doble av stussdiameteren, fra stussens munning og dette øker dermed den nødvendige stusslengden og dermed det totale plassbehovet. Derfor brukes ofte til slike formål spjeld av det nevnte slaget med to spjeldblad med parallelle dreieaksler og betjeningsorgan for å gi en symmetrisk innstilling av spjeldbladene.

Et slikt tidligere kjent spjeld omfatter to halvsirkelformete spjeldblad beregnet på i stengt stilling å avskjerme en sirkelformet ventilasjonskanal. Opptil spjeldbladenes rette sider er disse ved periferikanten forsynt med vinkelrett utbøyde fester med hull for opplagring. Spjeldbladene er festet ved hjelp av nagler i monteringsbeslag som er beregnet på å anbringes rundt kanten på tilkoblingsenden på en rørstuss. Midt på spjeldbladet er det anordnet en vinkelrett utragende tannkrans. I tannkransens sentrum og koaksialt med festeørenes lagringshull er det anordnet monteringshull for en innstillingsanordning. Denne omfatter et snekkedrev som griper inn i begge tannkransene. Snekkedrevet er tilkoblet til en manøvreringsaksel for stillingsinnstilling, hvilken strekker seg i lengderetningen gjennom ventilasjonskanalen eller stussen.

Dette kjente spjeldet har den ulempen, at betjeningsakselens stilling fastlagt av konstruksjonen medfører at et komplisert bevegelsesoverføringsorgan må tilkobles til manøvreringsakselen, når tilkoblingsstussen er sidetilkoblet til innløpskassa. Videre åpner det kjente spjeldet seg imot den innkommende strømmen, slik at det dannes ei bred spalte i midten. Ved delvis åpent spjeld konsentreres strømmen til denne spalta, hvilket gir en ujevn luftfordeling i løpskassa, slik at det kreves utjamnende ledeskinne. Videre oppnås ved denne anordningen av spjeldbladene et forstyrrende høyt støynivå ved delvis åpent spjeld. Konstruksjonen er videre forholdsvis kostbar og mekanisk komplisert og krever derfor stor tilvirkningspresisjon for å unngå driftsforstyrrelser.

En annen liknende konstruksjon omfatter en sentralt plassert, aksialt stasjonær, dreibar aksel. Akselen er forsynt med gjenger og bærer et gjenget legeme som over leddarmer er forbundet med spjeldbladene. Spjeldbladene har videre vinkelrett utragende lagerplater med lagringshull, slik at leddarmenes festepunkter blir plassert utenfor spjeldbladenes dreieaksel.

Denne spjeldanordningen er beheftet med vesentlig samme ulemper som første beskrevne, nemlig kompliserte betjeningsorgan ved sidetilkoblet innløpsstuss og behagelig støynivå ved delvis åpent spjeld. Det er en forholdsvis dyr konstruksjon og krever et spesielt tverrstag med et lager for stasjonær innfesting av den gjengete akselen.

CH-patentskrift 598.549 viser og beskriver et spjeld som har svingarmer forbundet stivt med spjeldbladenes dceleakseL, hvis fei ender er styrte hvec for seg i et styrespor som er anordnet på tvers i forhold til den passasjen hvor strømmen skal reguleres. Den ytre reguleringsmekanismen for innstilling av spjeldbladstilling er komplisert og synes ikke å være aktuell på et annet område. Følgelig er det trolig at en del av stussen som danner passasjen, må anordnes utragende fra en bygningsdel, f.eks. et innertak, hvilket er en ulempe. Videre kreves større hevarmskrefter for å svinge spjeldbladene ved hjelp av dreiemoment som virker direkte på deres aksler. De stivt festete dreiearmene skulle lett kunne løsnes fra akslene og på den måten gjøre spjeldet ubrukbart. Videre krever styrepunktene som er anbragt med innbyrdes avstand, et relativt lang styrespor, hvis forskyvningsvei ikke er proporsjonal i forhold til spjeldbladenes svingebevegelser. Endelig krever den nødvendige låsingen i en viss innstilling en stabil ekstern låseanordning, hvilket fordyrer og kompliserer spjeldet. Svensk patentskrift 183.592, illustrerer en innstillingsanordning for en dampventil, der egentlige svinge- eller leddarmer fullstendig mangler. Følgelig styres ikke spjeldbladene på noen tilfredsstillende måte og egentlig arretering i ønsket lengde mangler.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape et spjeld av det nevnte slaget, som har en enkel og driftssikker konstruksjon, lave krav til tilvirkningspresisjon, som på enkel måte kan anbringes i både sideplassert og aksialt plasserte tilkoblingsstusser, som gir en god strømnings-fordeling på utløpssida, som krever kort innbyggnings-lengde, som har lave tilvirknings- og vedlikeholds-kostnader, som har et lavt støynivå og som gir en generell forbedring av teknikken på dette området.

Dette kan i samsvar med oppfinnelsen oppnås ved å utforme spjeldet som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ifølge en særlig fordelaktig utførelsesform ligger spjeldbladenes dreieakser hovedsakelig i spjeldbladenes plan. Dermed oppnås en forholdsvis smal midtspalte og lavt støynivå ved delvis åpent spjeld.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere i det følgende med henvisning til et utførelseseksempel som er vist i tegningen,

hvor

fig. 1 viser et planriss av et spjeld i samsvar med oppfinnelsen, innsatt i ei fordelingskasse,

fig. 2 viser et sideriss av spjeldet i fig. 1,

fig. 3 viser et sideriss av spjeldet i fig. 1,

fig. 4-6 viser ulike riss av en alternativ utførelsesform av hengselplatene for et spjeld i samsvar med oppfinnelsen, samt ulike eksempler på innmatingskasser i samsvar med oppf innelsen.

Fig. 1-3 viser ei kasse 10, eksempelvis ei innmatingskasse, som inngår i et ventilasjonssystem og omfatter i en innløpsstuss 12 festet med en flens 14 i kasse 10. Foran stussens munning er det anordnet et spjeld i samsvar med oppfinnelsen som er betegnet med henvisnings-tall 16. Spjeldet 16 består av to vesentlig halvsirkelformete spjeldblad 18,19. Langs spjeldbladenes rette sider er det innpresset en halvsirkelformet fordypning 20, som fortsetter ut i spjeldbladenes tosidig utragende akseltapper 22. Fordypningen 20 danner en forstivning for spjeldbladet. Fordypningens forlengelse ut i aksetappene gir disse en halvsirkelform, hvilket muliggjør tilfredsstillende lagring og dreibarhet. Det ene spjeldbladet 8 er på sin ene akseltapp forsynt med en innstillingsaksel 24 med et spor 26 for et skrujern eller annet innstillings-verktøy. Innstillingsakselen ligger opptil bunnen av spjeldbladet 18 fordypning 20 og er festet eksempelvis ved hjelp av punktsveising. Spjeldbladene 18,19 oppviser videre på dene ene sida halvsirkelformet pressete lagertapper 28 for leddarmer 30,31. Den halvsirkelformete innpress ingen av lagertappene fortsetter inn i selve spjeldbladet.

Akseltappene 22 er lagret i vinkelbøyde hengselplater 32,34 i akselhull 36. Hengselplatenes vinkelbøyde del har hull 38 for monteringsskruer eller liknende. Hengselplatene kan imidlertid også monteres ved hjelp av punktsveising eller på annen måte. Den ene hengselplata 32 har en forlengelse 40 med et langsgående spor 42. Sporet blir krysset av en bolt 44, som forbinder de fri endene på leddarmene 30,31 hvis andre ender er lagret på spjeldbladenes lagertapper 28. Forlengelsen 40 er videre forsynt med utsparinger 48 som danner stoppeanslag for minst en av lagertappene 28.

I fig. 1 vises også alternative innstillingsmiddel for spjeldbladene i form av tråder eller snører 50,52, hvilke er festet i hull 54 i det ene spjeldbladet 18. Den ene tråden 50 går gjennom en bøssing 56 anordnet tett opptil stussens 12 munning i et vinkelbeslag 58. Den andre tråden 52 passerer gjennom et vendepunkt framfor og i fig. 1 til venstre for spjeldbladet 18. I fig. 1 antydes dette vendepunktet skjematisk med en ring 60. Vendepunktet kan naturligvis også være en gjennomløpsåpning i veggen på kassa 10. Etter gjennomgangen av bøssingen 56 og ringen 60 kan trådene 50,52 trekkes på vilkårlig måte ut av kassa, slik at de blir tilgjengelig for å gjøre endringer i spjeldets innstilling. En trekning i tråden 50 stenger spjeldet og en trekning i tråden 52 åpner det.

Spjeldets funksjon er følgende: endring av spjeld-bladets 18 innstillingsstilling ved trekning i noen av trådene 50,52 eller dreining av innstillingsakselen 24 med et verktøy, bevirker en bevegelse i den tilhørende leddarmen 30. Den ende av leddarmen som vender bort fra spjeldbladet 18 vil dermed tvangsstyres av bolten 44 og forflytte seg i sporets 42 lengderetning. Den enden av den andre leddarmen 31 som vender bort fra spjeldbladet 19, bringes til å følge med i denne bevegelsen og gir dermed spjeldbladet 19 en sti 11ingsendring som er proporsjonal med endringen til spjeldbladet 18. I det viste foretrukne eksempelet er det langsgående sporet 42 symmetrisk plassert og leddarmene 30, 31 like store. Spjeldbladene 18 og 19 vil derfor utføre like store, symmetriske bevegelser.

Det er også mulig å gjøre leddarmene 30 og 31 ulike lange og/eller plassere det langsgående sporet 42 asymmetrisk, dersom en ønsker å oppnå en ujevn strømnings-fordeling på spjeldet nedstrømsside.

På bolten 44 er det med fordel anordnet et elastisk element 62, f.eks. en gummibøssing eller noen tallerkenfjør- skiver. Det elastiske elementet presser leddarmene mot hengselbeslaget og virker som en brems som holder spjeldbladet i innstilt stilling.

Utsparingen 48 virker som stoppanslag for lagertappene 28 og begrenser spjeldbladenes åpningsbevegelser til en fortrinnsvis helt åpen endestilling 18', 19'. Formålet med stoppanslaget 48 er å hindre leddarmene og spjeldbladene å innta eller passere en dødpunktstilling, hvor leddarm og spjeldblad ligger i rett linje med hverandre. Spjeldbladet 19, som mangler innstillingsmiddel, kan nemlig ikke føres ut av en slik dødpunktstilling.

I eksempelet som er vist i fig. 1-3, inntar spjeldbladene 18, 19 i stengningsstilling en stilling noe foran, f.eks. 5 mm, munningen på stussen 12. På denne måten oppnås på fordelaktig måte et lavt støynivå for spjeldet i steng"fc stilling. Fig. 4a, b og 5a, b viser en alternativ utførelses-form for hengselbeslagene 32', 34'. Disse hengselbeslagene er dobbelt vinkelbøyde i festeenden, slik at de kan festes på innsida av en stuss eller ventilasjonskanal ved hjelp av hullene 38. Selve festedelen 64 kan være bøyd, for jevnt anlegg mot en rund stussvegg. Slike hengselplater 32', 34<*>kan plasseres på vilkårlig sted i en ventilasjonskanal eller stuss og er ikke begrenset til plassering foran en stussmunning. Ved denne alternative utførelsesformen dannes stoppanslagene for spjeldbladenes bevegelse av sidene på en innover knekket flens 66, som fortrinnsvis er plassert på den hengselplata 34' som er motstående i forhold til leddarmen. Fig. 6 og 7 viser ulike brukseksempler for spjeldet i samsvar med oppfinnelsen. I fig. 6 vises et snitt gjennom en langstrakt innløpskasse 10, som har en langstrakt utløpsåpning 70 mot en eller flere spredere. To ventila-sjonsledninger 72 er koblet til innløpskassa 10. Foran ledningenes munningsåpninger er det anordnet spjeld 16 i samsvar med oppfinnelsen. Det er herunder mulig å stille inn hvert spjeld separat for å oppnå ulike innstrømninger i ulike deler av kassa 10. I fig. 6 vises betjeningstråder 50,52 som føres ut gjennom åpninger 74 til luftsprederens utside.

Fig. 7 viser ei innløpskasse 10 til en takluft-spreder 76 anordnet i et tak 78. Spjeldet 16 aksel-forlengelse 40 strekker seg her gjennom taket 78 og inn i luftsprederen 76. Spjeldets innstilling endres ved å føre et skrujern eller et annet verktøy gjennom luftsprederens utløpsgitter eller en spesiell åpning. Forlengelsen 40 kan med fordel være tilkoblet til en spesiell skjøtedel. På denne måten er det mulig å tilpasse oppfinnelsen enkelt til forskjellige formål og ulik lang lengde på innstillingsakselen 40.

Den viste utførelsesformen omfatter bevegelses-overføringsmiddel i form av to leddarmer 30,31 som styres i et spor 42. Det er imidlertid også mulig å bruke andre midler for bevegelsesoverfør ing, f.eks. et sakseleddarrangement med to innbyrdes kryssende leddet forbundne leddarmer, hvis frie ender er koblet til ytterligere leddarmer som er leddforbundet. Midlene for bevegelsesoverfør ing kan også dannes av to tann- eller knastkranser, som samvirker med hverandre. Den i figurene viste utførelsesformen foretrekkes imidlertid, fordi den er mer stabil og gir mulighet for å holde fast spjeldet i innstilt stilling ved hjelp av bremseelement 62. I det viste eksemplet er innstillingsakselen 40 og innstillings-rådene 50, 52 anordnet på samme spjeldblad. De kan imidlertid være plassert på ulike spjeldblad. Videre er det mulig å feste innstillingstrådene 50, 52 ved hvert sitt spjeldblad. Derved unngås kraftige retningsforandringer på trådene. Det er videre mulig å anordne innstillingsaksler på mer enn en av de fire akseltappene 22. Ved eksempelvis to innstillingsaksler kan den ene være reserve, dersom den andre skulle skades. Videre kan en slik innstillingsaksel være fjernmanøvrert med eksempelvis en servomotor, mens en annen påvirkes direkte på stedet med et verktøy. I stedet for tråder 50, 52 kan en utnytte andre kjente innstillingsmidler, f.eks. kjeder eller strekk- og trykk

stenger for å forandre stillingen på et av spjeldbladene 18. 19.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste utførelseseksemplene, men de ulike viste og beskrevne trekkene kan varieres på vilkårlig måte innenfor rammen av oppfinnelsen, slik den går fram av patentkravene.

Spjeldbladene trenger ikke nødvendigvis være halvsirkelformete, men kan ha vilkårlig form i overens-stemmelse med den tilhørende ventilasjonskanalen. Videre kan spjeldbladene være vilkårlig opplagret for dreining rundt en dreieaksel. De kan eksempelvis ha en gjennomgående aksel festet på spjeldbladenes ene side eller rettvinklet utbøyde fester med hull for akseltapper i samsvar med den beskrevne kjente konstruksjonen. Dette gir imidlertid forringete egenskaper med hensyn på strømningsfordelingen og støy sammenlignet med det beskrevne utførelseseksemplet.

Spjeldet i samsvar med oppfinnelsen gir en meget gunstig strømningsfordeling med plassering i ei innløps-kasse foran en stussmunning. Strømningen avbøyes symmetrisk til begge sider, mens bare en mindre del av strømningen passerer gjennom midtspalta mellom spjeldbladene. Særlig ved lange innløpskasser gir dette en god strømnings-fordeling uten bruk av ledeskinner og lav støy.

I stedenfor en mutterbærende bolt 44 kan en bruke et annet forbindelseselement, som går igjennom sporet 42 og de ender av leddarmene 30,31, som vender bort fra spjeldbladene. Slike element kan f.eks. være ei nagle- og sperre-skive, en poppnagle eller en annen nagle eller saksesplint.

Innstillingsakselen 24 kan naturligvis være forsynt med vilkårlige innstillingsmidler og er ikke begrenset til et spor 26 for skrujern. Innstillingsakselen 24 kan eksempelvis oppvise inngrepsplater for andre verktøy eller være tilkoblet til en stiv eller bøyelig forlengelsesaksel med en dreieknapp eller et annet håndtak. Innstillingsakselen kan også oppvise en radialt utragende innstillingsarm, som kan påvirkes på vilkårlig måte. Den kan eksempelvis være tilkoblet til snører eller liknende som tilsvarer snørene 50,52. Forskjellen er her, at i dette tilfellet er snørene plassert utenfor kassa 10, hhv. ledningen 72. Dette er særlig verdifullt, dersom spjeldet er anordnet i et kanalsystem for giftige eller forurensete gasser, f.eks. røkgasser.

Claims (7)

1. Spjeld omfattende to spjeldblad (18,19) med parallelle, opptil hverandre plasserte dreieaksler (22) og innstillingsmiddel (24,26; 50,52) for proporsjonal, symmetrisk og samtidig variasjon av spjeldbladenes stilling over et leddsystem (28,30,31,32) som synkroniserer spjeldbladenes bevegelse og som omfatter to armer (30,31) hvis ene ende er forbundet med hvert sitt spjeldblad, og hvis andre ende over en bolt (44) er styrt i et styrespor (42) i det minste i ei plate (32,40), karakterisert ved at armene (30,31) er utformet som leddarmer, hvis ene ende er svingbart lagret på lagertapper (28) som rager ut fra hvert sitt spjeldblad og som er parallelle med dreieakslene (22) og hvis andre ende er svingbart lagret på en felles bolt (44) som er forskyvbar langs styresporet (42) som er orientert i rett vinkel i forhold til spjeldbladene, når disse befinner seg i et felles plan (lukkestilling).

2. Spjeld i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det i leddarmenes (30,31) felles lagringsområde er anordnet en friksjonsbrems (62) med en elastisk anordning for å regulere bremse- hhv. holdekraf ta.

3. Spjeld i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at spjeldbladene (18,19) har utragende^latepartier, som danner dreieakselene (22) og/eller lagertappene (28), idet platepartiene fortrinnsvis er presset til halvs irkelform som motsvarer de tilhørende lagr ingshuliene.

4. Spjeld i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert ved at dreieakselene (22) og/eller lagertappene (28) hovedsakelig er plassert i spjeldbladenes (18,19) plan.

5. Spjeld i samsvar med et eller flere patentkrav 1-4, karakterisert ved at platene (32,34') oppviser stoppanslag (48 hhv. 66) for spjeldbladenes (18,19) åpningsbevegelser.

6. Spjeld i samsvar med et eller flere av patentkravene 1-5, karakterisert ved at innstillingsmidlene for spjeldbladene på i og for seg kjent måte omfatter ei snor eller liknende (50) som er anordnet for å påvirke et av spjeldbladene (18,19) i lukkende retning, mens en annen snor eller liknende (52) er anordnet for å påvirke et av spjeldbladene i åpnende retning.

7. Spjeld i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert ved at innstillingsmidlene dannes av en forlengelse (24) av en av akselene (22) hvilken forlengelse oppviser et innstillingsorgan (26) for endring av spjeldbladenes stilling, fortrinnsvis i form av et skruespor i den fri endeflata.