NO865050L - Utmater for kjemiske rensesystemer med fastblokkrensemiddel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt utmatning av fast, vannoppløselige preparater som benyttes i renseprosesser. Mere spesielt angår oppfinnelsen utmatning av støpte kjemiske preparater som benyttes i renseprosesser. Slike kjemiske midler inkluderer vaskemidler, skyllemidler o.l. Karakteristisk mates det støpte kjemiske preparat ut ved kontakt med en vandig væske for derved å gi en konsentrert arbeidsoppløs-ning.

Automatiserte intusjonelle og industrielle oppvaskmaskiner er generelt konstruert med en vaskemiddelbeholder for å kunne holde et lett tilgjengelig forråd av en rensevæske til dis-posisjon. Under vanlig bruk blir minst en del av renseopp-løsningen kassert for å holde den gjenværende renseoppløsning så ren som mulig. Friskt vann eller annet rent tilbakeført vann tilføres så til beholderen for å holde et hensiktsmessig væskenivå, men fortynner derved konsentrasjonen av vaskemiddel i renseoppløsningen.

For å holde renseoppløsningen på den mest effektive konsentrasjon blir en tilmålt mengde av en konsentrert vandig vaskemiddeloppløsning periodisk tilsatt til beholderen fra en forrådsautmater for å gi en oppløsning med ønsket styrke.

Automatiserte industrielle og institusjonelle oppvaskmaskiner kan også være konstruert for å tilsette skyllehjelpemidler til skyllevannet fra en utmater for bl.a. å redusere vann-flekker på det vaskede gods.

Automatiserte institusjonelle og industrielle tekstilvaske-maskiner gir typisk en ny renseoppløsning for hver rense-cyklus hvortil det settes vaskemiddel, blekemiddel, mykner og andre eventuelle additiver. Karakteristisk tilsettes disse tekstilvaskeadditiver til vaskevannet ved hjelp av hjelpe-utmatere.

Kjemiske utmatere som benyttes i de beskrevne prosesser er karakteristisk konstruert for automatisk eller halvautomatisk drift. Automatiske dispensere eliminerer behovet for konstant operatør oppmerksomhet når det gjelder vaskevann og konsentrasjon av kjemikalier i middelbeholderen. Videre minimaliserer automatiserte utmateren operatørfeil på grunn av gal bedømmelse av tid eller mengder kjemikalier som skal tillates, og man oppnår en større nøyaktighet når det gjelder å opprettholde optimal konsentrasjon av kjemikaliene i system-et .

Et antall forskjellige teknikker er utviklet og benyttet for å omdanne faste kjemikalier benyttet i renseprosesser til konsentrerte oppløsninger. Hovedandelen av slike innretninger er konstruert for å omdanne fast pulverformig middel. Det skal f.eks. henvises til US-PS 3.595.438, 4.020.865 og 4.063.663. Av denne grunn vil bakgrunnen for kjemiske utmatere diskuteres ytterligere med henblikk på utmatning fra et vaskemiddel.

En hovedutmatningsteknikk for slike midler for omdanning av pulverformig vaskemiddel er den såkalte "vann-i-reservoar"-typen. I denne type utmatere blir det pulverformige vaskemiddel helt senket ned i en vandig oppløsning. Et stamrør, vanligvis nær sentrum av utmatertanken, holder et konstant nivå av konsentrert oppløsning innen utmatertanken. Efterhvert som vann tilsettes dannes det en konsentrert, ofte mettet vaske-middeloppløsning på grunn av en virvelvirkning og omrøring av pulverformig vaskemiddel. Det tilsatte vann forårsaker også at en del av oppløsningen eller oppslemmingen i reservoaret strømmer inn i stamrøret som så fører den konsentrerte opp-løsning til vasketanken i vaskeapparaturen. Slik utmatnings-teknikk er generelt ikke praktisk for utmatning av pulverformige vaskemidler inneholdende ikke-forenelige komponenter

(slik som aktive klorkilder forbundet med avskummingsmiddel)

da de ikke-forenelige komponenter har en tendens til å reagere ved kontakt med hverandre i oppløsning. Videre er det

mulig sikkerhetsrisiki ved bruk av slike utmatere. Fylling eller tømming av denne type utmatere krever at operatøren plasserer vaskemidlet direkte i stående vann. Fordi denne type utmatere karakteristisk er montert ved ca. øyehøyde eller derover i forhold til operatøren, kan spruting o.l. som forårsakes ved tilsetning av vaskemidlet direkte til den konsentrerte oppløsning gi fare for spill av konsentrert vaskemiddel mot øyne, ansikt og hud. Dette er spesielt risikabelt når man tilsetter sterkt alkaliske eller andre risikokj emikalier.

En annen teknikk for omdanning av et pulverformig vaskemiddel til en konsentrert vaskemiddeloppløsning medfører å helle midlet på den konvekse side av en koniske eller hemisfærisk duk med en maskestørrelse mindre enn partikkelstørrelsen til vaskemiddelpartiklene. Det pulverformige vaskemiddel ligger direkte over bæreduken og oppløses efter behov ved hjelp av en fin tåke eller spray av vann fra en dyseanordnet under og på den konkave side av duken. Den konsentrerte vaskemiddel-oppløsning som dannes ved virkning av vann, faller på grunn av tyngdekraften ned i det nedenforliggende reservoar, eller føres ved hjelp av en ledning til vaskemiddelbeholderen i en vaskeapparatur, se f.eks. US-PS 3.595.438, 4.020.865 og 4.063.663. Denne teknikk løser mange av de problemer som er forbundet med denne type utmatere som i) hele ladningen av pulverformig vaskemiddel fuktes ikke, og ii) en operatør som fyller vaskemiddel i utmateren anbringer ikke vaskemidlet direkte i stående vann og utsettes derved ikke for et mulig overkok eller spruting av vaskemiddeloppløsning.

Mens pulvervaskemiddelutmatere som nevnt ovenfor har repre-sentert betydelige bidrag til denne teknikk, har bruken av pulverformig fast vaskemiddel generelt et antall mangler ved kommersiell anvendelse. På grunn av økede sanitærkrav og behovet for kortere vasketider har senere utviklede vaskemidler relativt mere komplekse sammensetninger som er mere risikofylte for brukeren, mindre stabile og også vanskeligere å oppløse på en tilfredsstillende enhetlig måte. Pulverformige vaskemidler oppløses generelt lett på grunn av det relativt høye spesifikke overflateareal. Når imidlertid slike pulverformige vaskemidler inkluderer en blanding av et antall komponenter med relativt forskjellige oppløsningshastigheter er vaskemidlet offer for forskjellige oppløselighetsproblemer i automatiske vaskemiddelutmatere; utstrekningen av oppløse-lighetsproblemet avhenger av utmatningshastigheten og opp-holdstiden ved kontakt mellom vaskemiddelpulveret og den oppløsende væske. De partikler som har den større oppløs-ningshastighet og/eller det spesifikke flateareal har en tendens til å oppløses først.

Et annet problem i forbindelse med pulverformige vaskemidler er uforeneligheten og/eller den manglende stabilitet for en spesiell vaskemiddelkomponent som er nødvendig for god rense-virkning, når disse komponenter føres sammen i en pulverformig vaskemiddelblanding.

Ytterligere et problem som følger med pulverf ormige vaskemidler er segregering av partikler med forskjellig størrelse eller vekt under fremstilling, skiping og behandling. Selv når enhetlig fordeling kan oppnås under fremstilling kan efterfølgende transport og behandling forårsake segregering, noe som fører til manglende enhetlighet i vaskemiddelprepara-tet når dette hentes fra beholderen.

En ytterligere mangel ved pulverformige vaskemidler er at de er utstått for spill.

En annen form for fast vaskemiddel er vaskemiddelbriketter som omfatter på forhånd tildannede briketter av fast vaskemiddel. Systemer for oppløsning av slike briketter er kjente, se f.eks. US-PS 2.382.163, 2.382.164 og 2.382.165 og 2.412.819. I et av disse systemer blir vaskemiddelbrikettene matet ut fra en modifisert vann-i-reservoar-typeutmater der et antall av brikettene holdes i en dukkurv som danner en spalt på tvers av reservoarets diameter. En strøm av vann rettet mot den nederste brikett i kombinasjon med en virvelvirkning av vannet som kommer i kontakt med den nederste del av briketten, gir oppløsningsvirkningen. Den primære fordel ved å bruke slike briketter i utmatere, er at brukeren visuelt kan bestemme når efterfylling kan skje. På samme måte som med vann-i-reservoar-utmatere, blir vann stående i reservoaret og en del av brikettene er nedsenket i dette vann. I henhold til dette blir uforenelige komponenter i vaskemiddelbrikettene leilighetsvis ført sammen. Hvis videre vaskemidlet inneholder et avskummingsmiddel har dette en tendens til å flyte mot toppen av reservoaret ved stillstand og danne et slagg på vannoverflaten. Av disse, og av andre grunner, har brikettvaskemiddelmetoden ikke oppnådd noen vesentlig grad av kommersiell suksess i den konvensjonelle institusjonelle og industrielle vaskemaskinteknikk på samme måte som pulvermetoden.

En ytterligere og senere form for fast vaskemiddel er den såkalte "støpte" eller blokkform omfattende vaskemiddel støpt i en form eller beholder. Systemer av denne type er kjente, som f.eks. US-PS4.426.362 og de av offentligheten eide US-SN 234.940 og 509.916. De støpte vaskemidler mates ut ved sprøyting av et oppløsningsmiddel på vaskemiddelblokken i beholderen og oppløser derved den eksponerte overflate av vaskemidlet for derved å danne en konsentrert arbeidsopp-løsning. Denne oppløsning faller ned i et reservoar eller føres via en ledning til vasketanken i en vaskeapparatur. Når den kjemiske forbindelse i beholderen er helt forbrukt, blir den brukte beholder ganske enkelt kastet, og en full beholder anbringes i utmateren.

Bruken av faste, støpte vaskemidler har vist sterk forbedring ved utmatning av kjemikalier som benyttes i renseprosesser men ytterligere trekk er søkt av brukerne inkludert i) evnen til å gi en relativt konstant kjemisk utmatningshastighet og ii) en redusert enhetsomkostning for midlet.

Beholderne som benyttes for lagring og utmatning av faste kjemikalier som benyttes i renseprosesser avhenger av form av midlet. Flakformede eller granulære kjemikalier pakkes generelt i spesiell emballasje som er behandlet for å hindre passasje av fuktighet inn i pakken. Karakteristisk blir granulære kjemikalier matet ut fra en beholderboks enten i) ved at man river et hull i boksen eller ii) man åpner en lukkbar trakt anordnet på en sideflate av boksen. Denne type beholder er uegnet for ikke-rislende, faste blokkvaskemidler.

Beholdere for faste tabletter eller briketter av kjemikalier som benyttes i renseprosesser har generelt form av plast-eller papiromhyl 1 inger som helt omgir midlet. Kjemikaliet avgis ved å fjerne omhyllingen helt og anbringe tabletten eller briketten i utmateren. Manglene forbundet med denne type beholder er: i) de krever fysisk kontakt mellom hud og kjemikallier som bør unngås og som ved visse rensepreparater slik som sterkt alkaliske forbindelser, kan forårsake "for-brenninger" og ii) kjemikaliet må tildannes i ett trinn og pakkes i et andre trinn, noe som krever ytterligere tid og omkostninger.

Faste, støpte kjemikalier som benyttes i renseprosesser blir fortrinnsvis støpt i en stiv, fast plastbeholder som kan virke som form og som frakt- og lagr ingsbeholder, og som utmaterbeholder. Det støpte kjemikalium kan utmates ved å snu beholderen over en spraydyse og la oppløsningsmidlet støte direkte mot beholderen og den eksponerte overflate eller overflatene til kjemikaliet. Risikofylte kjemikalier som benyttes ved renseprosesser slik som sterk alkaliske vaskemidler, pakkes fortrinnsvis slik at de kan avgis uten å komme i fysisk kontakt med det menneskelige legeme. Papir og/eller plastomhyl1 inger som vanligvis benyttes med slike faste vaskemidler, er ikke tilstrekkelige for dette formål da de krever meget behandling for å fjerne omhyllingen og å anbringe vaskemiddelelementet i utmateren efter at omhyllingen er fjernet.

I henhold til dette foreligger det et behov for en utmat-ningsapparatur som på enkel, sikker, effektiv og rimelig måte kan mate ut en homogen, enhetlig, konsentrert kjemikalieopp-løsning fra en fast blokk av vaskekjemikaller i relativt konstant konsentrasjon og ved visse anvendelser foreligger det et behov for en rimelig, fastblokkkjemikaliebeholder som minimaliserer mulighetene for hudkontakt med vaskekjemikali-ene, som tillater at disse tildannes og pakkes i et enkelt trinn og som i tillegg gir en i det vesentlige konstant utmatningshastighet.

Foreliggende oppfinnelse angår en kjemisk utmater for utmatning av en konsentrert kjemisk oppløsning fra en fastblokk av kjemikalier forbrukt i vaskeprosesser. Utmateren er konstruert på en slik måte at det opprettholdes en relativt høy konstant utmatningshastighet ved å holde en konstant avstand mellom den oppløsende spraydyse og den eksponerte og "brukte" overflate av den faste blokk av kjemikalier.

Utmateren omfatter i) en beholder som omgir den faste blokk av kjemikalier idet denne har minst en eksponert overflate; ii) en sprayanordning for å rette en enhetlig spray slik at denne støter mot den minst ene eksponerte overflate av den faste blokk; og iii) midler for å holde en konstant avstand mellom sprayanordningen og den eksponerte overflate for å gi en i det vesentlige konstant kjemisk konsentrasjon under hele blokkens levetid.

I større detalj inkluderer utmateren et hus egnet for fast montering. Det kan monteres vertikalt eller horisontalt, direkte til en vaskeapparatur til hvilken oppløsningen skal mates, nær en slik, eller i en viss avstand.

Huset kan omfatte i) en øvre lagringsdel for å holde fast en fastblokk; lagringsdelen har en oppoverrettet mateåpning for blokken til huset, denne vanligvis lukket ved hjelp av et lokk; og ii) en nedre kollektordel anordnet i traktform som konvergerer mot en utløpsåpning. Huset er konstruert for montering slik at den vertikale høyde av utløpsåpningen av kollektordelen kan være høyere enn brukspunktet. En ledning kan så forbindes med utløpsåpningen for å føre den dannede oppløsning ved hjelp av tyngdekraften fra kollektordelen til brukspunktet. Alternativt kan oppløsningen pumpes fra kollektordelen i utmateren til brukspunktet.

En tredimensjonal, sylindrisk bæreduk er fastholdende montert i huset, og festet til dette ved punkter som definerer skjæringspunktet av den øvre lagringsdel og den nedre kollektordel av huset. Bæreduken strekker seg oppover inn i lagringsdelen i utmateren og definerer et ringformet hulrom mellom den øvre og nedre del av beholderen. Dette gir en vertikalt konstant avstand mellom sprøytedysene og kjemikalieblokken som understøtter opprettholdelse av en relativt konstant utmatningshastighet i utmateren. Bæreduken bærer den faste kjemikalieblokk (ikke-bolderen) uten i vesentlig grad å hindre tilgang av vannspray mot den nedre eksponerte overflate av kjemikalieblokken, dukdimensjonen kan f.eks. være ca. 2,5 cm.

Spraydannende innretninger er aksialt anordnet i huset under bæreduken. Den spraydannede dyse er forbundet med en trykk-vannkilde ved hjelp av en mateledning. Spraykontrollanord-ninger omfattende en ventil i mateledningen kontrollerer strømmen av vann til dysen. I drift blokkerer dysen vanligvis vannstrømmen til dysen og er operativ kun ved mottak av et kontrollsignal. Når dette mottas åpnes ventilen og vann strømmer gjennom mateledningen og dispergeres ved hjelp av dysen mot den hele nedre overflate av kjemikalieblokken. Denne spray har et relativt lavt trykk, karakteristisk 10-25 psi, og fukter kun den del av blokken som ligger umiddelbart over duken. Oppløste kjemikalier går i oppløsning og føres ved hjelp av den nedenforliggende kollektordel av huset til utløpet og føres derfra til brukspunktet.

I en alternativ bruksform blir en pumpe i rørledningen benyttet for å pumpe oppløsningen til brukspunktet. Pumpen er operativ i respons på et kontrollsignal ved påbegynt utmatning. En nivåindikator er anordnet i kollektordelen av huset og operativt forbundet med spraykontrollanordningene. Når nivået av kjemisk oppløsning i kollektordelen i huset synker under et minimumsnivå på grunn av drift, sluttes nivåindikatoren elektronisk og et signal sendes til kontrollventilen. Efter mottak av et slikt kontrollsignal åpnes ventilen for gjennomstrømning av vann og ytterligere oppløsning dannes inntil nivåindikatoren gir signal om at minimumsnivået er oppnådd. Dannelseshastigheten for kjemisk oppløsning bør være større enn den med hvilken oppløsning pumpes ut av apparaturen for å forhindre medføring av luft. Videre bør et minimumsnivå av kjemisk oppløsning fastsettes under dysen for å forhindre interferens med vannsprayen. Denne type utmater er spesielt brukbar når man innfører den kjemiske vasskeopp-løsning i en trykklinje eller -tank eller til et fjernt-liggende brukspunkt, og forhindre medføring av luft til pumpen og derved også pumpesammenbrudd.

Eventuelt kan en 0,64 til 0,13 cm nedre duk anordnes i kollektordelen av huset mellom spraydysen og utløpsdelen for å fange opp uoppløste stykker av kjemikalier som r brutt av fra hovedblokken og som er små nok til å passere gjennom bærerduken. Dette forhindrer at små stykker av kjemikalier samles i utløpsåpningen til transportledningen og blokkerer strømmen av vaskemiddel fra utmateren.

En elektrisk eller mekanisk betjent sikkerhetskrets kan forbindes for å avfølge den operative posisjon for lokket som dekker innløpsåpningen til beholderen og forhindre at vannspray fra dysen slipper ut. Dette eliminerer risikoen fra spredning av konsentrerte kjemikalieoppløsninger mens operatører er i nærheten.

Mens oppfinnelsen skal beskrives i kombinasjon med en spesiell konstruksjon, skal det være klart at andre kan gjennomføres uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme. Mens videre den foretrukne utførelsesform beskrives i kombinasjon en spesiell elektronisk kontrollmodul for å gi kontrollsigna-ler til dysekontrollanordningene som regulerer vannstrømmen til dysen, skal det også være klart at andre systemer kan brukes. På samme måte vil spesielle koblingskretser og teknikker beskrives kan andre sikkerhetskontrollanordninger selvfølgelig også brukes. Mens videre spesielle typer bæreduker og beholdere er beskrevet, kan selvfølgelig også andre brukes for å opprettholde en konstant avstand mellom kjemikalieblokken og spraydysen.

Den faste blokk av vaskekjemikalier inneholdes i en stiv beholder med minst en eksponert overflate og et fjernbart lokk over den eksponerte overflate.

Blokken kan støpes eller presses direkte inn i beholderen med lokk el.l. festet til beholderen ved hjelp av gjenging, frik-s j onstilpasning, adhesiver osv. Fortrinnsvis blir et stivt, termoplastisk gjenget lokk festet til beholderen, helt om-sluttende blokken i beholderen fra omgivelsespåvirkninger. Ved bruk fjernes lokket, beholderen snus over mateåpningen til utmateren og blokken anbringes på bæreduken.

Som her brukt angir uttrykket "brukspunkt" det sted der oppløsningen benyttes som sådan i en vasketank, en skylledyse etc.

Som brukt heri, angir uttrykket "kjemikalie" de kjemiske forbindelser eller blandinger som vanligvis tilsettes til vandige væsker tilstede i maskinvaskenheter for å understøtte rensing og skylling av tekstil og husholdningsvarer. Slike midler inkluderer detergenser, myknere, blekemidler, skyllemidler osv.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de ledsagende tegninger der: Fig. 1 er et oppriss med deler utskåret av en utførelses-form av utmateren ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 er et sideriss av utmateren beskrevet i fig. 1 uten den eventuelle oppløsningsmiddelpumpe;

fig. 3 er et forstørret frontriss med deler utelatt av kollektordelen av utmateren ifølge fig. 2;

fig 4 er et forstørret utsnittbakriss med deler utelatt av den nedre del av kollektordelen av utmateren i fig, 2;

fig. 5 er et forstørret tverrsnitt av sikkerhetskontroll-bryteren montert på lokket til utmateren i fig. 2;

fig. 5a er et forstørret tverrsnitt av nivåindikatorbryteren vist i fig. 1;

fig.6 er et skjematisk blokkdiagram som viser de prinsi-pielle elektriske signalstrømningsmønstre for en utførelses-form av utmateren ifølge oppfinnelsen;

fig 6a er et skjematisk blokkdiagram som viser et annet elektronisk signal strømningsmønster for utmateren ifølge oppfinnelsen og som benytter en kjemisk oppløsningsmiddel-pumpe og en nivåindikatorbryter;

fig 7 er et skjematisk blokkdiagram som viser signal-strømningsveien for en tredje utførelsesform ifølge oppfinnelsen med konduktivitetsavfølingsanordninger i vasketanken for å regulere utmaterens drift;

fig. 8 er et perspektivriss av beholderen ifølge opp-f innelsen;

fig. 9 er et frontriss av beholderen ifølge fig. 8;

fig. 10 er en grafisk sammenligning av konsentrajsonen av den kjemiske oppløsning avgitt ved en konstant dyse-avgiver-avstand i forhold til en varierende varierende dyse-avgiver-avstand;

fig. 11 er en grafisk sammenligning av konsentrasjonen av den kjemiske oppløsning avgitt ved konstant dyse-blokkavstand i forhold til en varierende dyse-blokkavstand.

Under henvisning til figurene beskrives det generelt med 20 et hus som generelt har en sylindriskøvre lagringsdel 21 med en sylindrisk indre vegg 22 hvorved det gis et indre rom 23. Den øvre del av lagringsrommet 21 gir en mateport 24 til rommet 23.

Den indre vegg 22 av huset 20 konvergerer nedover og definerer en nedre traktformet kollektordel 25 i huset 20. Den indre vegg 22 er konstruert for å gi en ringformet flens 26 rundt den indre vegg 22 ved forbindelsen mellom den øvre lagringsdel 21 og kollektordelen 25. Den nedre endedel av kollektordelen 25 definerer en utløpsåpning 27 fra rommet 23 for føring av oppsamlet oppløsning. Utløpsdelen 27 kan være utstyrt med en slangestuss 28 for tilkobling til en ledning 29.

Utløpsåpningen 27 kan direkte være forbundet med et brukspunkt via ledningen 29. oppløsningen kan mates til brukspunktet ved hjelp av tyngdekraften eller ved hjelp av en pumpe 30.

Huset 20 kan være konstruert av et hvilket som helst hensiktsmessig materiale, fortirnnsvis rustfritt stål eller støpt plast.

Monteringsplater 32 er forbundet med og strekker seg bakover fra den ytre overflate av huset for festing til en bærer, generelt angitt som 100 ved hjelp av forbindelsesledd 33 mellom huset 20, monteringsplatene 32 og utmateren 20.

En åpning 34 er dimensjonert for helt å dekke mateåpningen 24. Åpningen 34 er dreibar slik det vises i fig. 2.

En utadrettet projeserende koblingsdel 36 strekker seg fra siden av kollektordelen 25. Et rørkobl ingsinnskudd 37 er festet til koblingsdelen 36 og går gjennom den indre vegg 22 til kollektordelen 25 i huset 20. En spraydyse 38 er gjenget inn i enden av rørinnskuddet 37 og er aksialt innrettet med den indre hulrom 23 til huset 20 rettet slik at en oppoverrettet spray avgis. Rørtilpasningsinnskuddet 37 er utstyrt med en 0-ring 39.

En tredimensjonal, sylindrisk, oppoverrettet bæreduk 40 er anordnet hvilende på flensen 26 i huset 20. Duken har en dimensjon på ca. 0,3 til 7,5 cm, fortrinnsvis ca. 2,5 cm, for å bære en beholder 500 av vaskekjemikalier 80 utne i vesentlig grad å påvirke kontakt med vannspray med dysen 38. Bæreduken 40 strekker seg innover fra bæredelene 47 og oppvoer fra flensen 26 til lagringsdelen 21 via en vegg 45 som derved definerer en ringflens rundt rommet 44 mellom den indre vegg 22 i huset 22 og bæredukens 40 vertikale vegg 45. Høyden av bæreduken 40 bestemmes av størrelsen av beholderen 500 som skal benyttes i utmateren.

Fortrinnsvis strekker bæreduken 40 seg 15 til 30 cm inn i lagringsdelen 21 og gir et o,6 til 2,5 cm stort hulrom 44. Bæreduken 40 ender i en i det vesentlige flat horisontal duk 46 på hvilken den faste blokk av vaskekjemilaier 80 (men ikke beholderen 500) direkte er anbragt. Bæreduken 40 holder overflaten 81 for kjemikalieblokken 80 i konstant vertikal eller annen avstand fra spraydysen 38 under bruk av hele apparaturen. Beholderen 500 går inn i det generelt forlengede kloroide hulrom 44 når den kjemiske blokk 80 benyttes. Ved å holde denne i en konstant vertikal høyde forblir avstanden mellom spraydysen og kjemikalieblokken konstant, noe som i vesentlig grad bidrar til å oppholde konstant utmatningsgrad.

En nedre duk 41 med åpninger på 0,63 på 0,13 cm kan anbringes i kollektordelen 25 til huset 20 mellom spraydysen 38 og utløpsåpningen 27 for å fange opp uoppløste stykker fra blokken 80. Dette forhindrer tilstopping av utløpsåpningen 27 eller ledningen 29.

Et matevannsinnløpsrør 42 er forbundet med rørinnløpet 37 for å gi en matevannskilde til spraydysen 38.Matevannsledningen 42 kan være tilpasset for å løpe gjennom en eller flere av montasjeplatene 32 som vist i fig. 1 og 2 for å få konstruk-sjonen støtte. En siphon 43 er koblet inn på ledningen 42 for å kontrollere strømmen av vann til dysen 38.

I den utførelsesform som benytter en pumpe 30 reagerer denne på et kontrollsignal. En flottør 31 er anordnet i kollektordelen 35 til huset 20 og er operativt forbundet via flortør-armen 61 til nivåindikatoren 60. Når nivået av kjemisk oppløsning i kollektordelen 25 ihuset 20 har sunket under et minimumsnivå på grunn av drift av den kjemiske pumpe 30, blirden elktriske indikatorbryter 60 elektrisk lukket ved hjelp av den nedover rettede bevegelse til flottøren 31 og proporsjonal endring i hellingen av flottørarmen 61. Et elektrisk signal føres så gjennom nivåindikatorbryteren 60 til spraykontrollanordningen 43 og denne åpnes for strøm av vann. Kjemisk oppløsning dannes inntil flottøren 31 stiger til eller over minimumsnivået der nivåindikatorbryteren 60 åpnes elektrisk. Denne står i forbindelse med flottørarmen 61 for å avfølge dennes operative vinkel idet den forandres proporsjonalt med endringen av høyden av flottøren 31. I den ofretrukne utførelsesform omfatter bryteren 60 en kvikksølv-bryter, skjematisk vist i fig. 5A. Under henvisning til denne har nivåindikatorbryteren 60 generelt et par kontakter 61a og

-b, som rager inn i en isoleringsboble 62 som inneholder et ledende fluidmedium slik som kvikksølv. Nivåindikatoren 60 er montert på flottørarmen 61 slik at når denne operativt posisjoneres for å indikere hvorvidt nivået til den kjemiske oppløsning i rommet 25 er over eller under minimumsnivået, gir kvikksølvet 63 ikke noen elektrisk kortslutning mellom den første og andre terminal 61a, 61b til bryteren 60 og flottørbryteren 60 er elektrisk åpen. Når flottøren 31 senkes på grunn av en reduksjon i mengden av kjemisk oppløsning i kollektordelen 25, blir vinkelen til flottørarmen 61 redusert og kvikksølvet 63 strømmer i boblen 62 til engasjement både

med den første og andre terminal 61a og 61b for å gi en elektrisk krets mellom de første og andre terminaler 61a og 61b for derved å lukke bryteren 60. Ledningsveiene er tilveiebragt fra terminalene 61a og 61b ved hjelp av ledere 64a, 64b, idet den første er koblet til en kraftkilde 201 og den andre til en terminal 51a til en sikkerhetsbryter 50 hvis en slik benyttes; og til en spraykontrollanordning 43 når bryteren 50 ikke benyttes.

Denne type utmater er spesielt brukbar når man tilfører kjemisk oppløsning til en undertrykksatt ledning eller tank eller til et fjernt brukspunkt. Man forhindrer derved medføring av luft inn i, og ødeleggelse av, pumpen 30.

En sikkerhetsbryter 50 er montert til lokket 34 for bevegelse med denne for avføling av den operative posisjon i forhold til inngangsåpningen 24 i huset 20. I den foretrukne utførel-sesform omfatter sikkerhetsbryteren 50 en kvikksølvaktivert bryter, skjematisk vist i fig. 5. Under henvisning til denne har sikkerhetsbryteren 50 et par kontakter 51a og 51b som rager inn i en isolasjonsboble 52 som inneholder et fluidled-ende medium 53 som f.esk. kvikksølv. Bryteren 50 er montert på døren 34 slik at når denne operativt posisjoneres for å lukke den eksterne tilgang til rommet 23 i huset 20, gir kvikksølvet 53 et elektrisk kortslutningssignal mellom den første og andre terminal 51a og 51b til bryteren 50. Når døren 34 dreies åpen for å muliggjøre inngang til det indre rom 23 i huset 20, strømmer kvikksølvet 53 i boblen 52 bort fra engasjement med den første bryter 51a og bryter den elektriske vei mellom terminalene 51a og 51b og åpner således sikkerhetsbryteren 50. Ledningsveiene er tilveiebragt ved hjelp av et par ledere 54a, 54b idet 54a er koblet til en andre terminal 61b på flottørbryteren 60 når pumpen 30 benyttes og til en kraftkilde 201 når pumpen 30 ikke benyttes; og lederen 54b er koblet til sprayanordningen 43.

Et blokkdiagram av kretsen og væskestrømmen for utmatnings-apparaturen som forbundet i et hydraulisk, manuelt kontrol-lert tyngdekraftsmatesystem, er vist i fig. 6. Under henvisning til dette er utmatningshuset 20 vist montert til en vegg 100 til en vaskemaskin 105. Den har en vasketank 106 for lagring av et forråd av vaskemiddeloppløsning. Ledningen 29 strekker seg fra utløpsåpningen 27 i huset 20 og er forbundet med en slangestørrelse 107 som strekker seg gjennom side-veggen 100 og ender i en del som ligger direkte over vasketanken 106. Vaskemaskinen 105 har også en matevannstilfør-selsledning 142a forbundet med en ikke vist trykkvannskilde. Vannledningen 42a tilveiebringer direkte rent skyllevann til skylledelen 108 av vaskemaskin 105 og grenes ut til vannmateledningen 42 for å tilveiebringe friskt vann også til sprøytedysene 38. En skylleventil 109 av manuell eller elektronisk styrt type er forbundet med matevannsledningen 42a i en posisjon oppstrøms skyllehodet 110 og oppstrøms innløpet til vannmateledningen 42 for å kontrollere strømmen av vann til skyllehodet 110 og vannmateledningen 142. En kontrollventil 111 er forbundet i vannmateledningen 42 som fører til spraydysen 38 for å regulere strømmen av vann til denne. En sikkerhetskontrollventil 120 er forbundet i vannmateledningen 42. Kontrollventilen 120 er i den foretrukne utførelsesform en solenoid akturert ventil med en innløpskon-trollterminal 120a og en generell terminal kalt 120b. Denne er direkte forbundet med et referansepotensialt generelt kalt 200.

Den første leder 54a fra sikkerhetsbryteren 50 er direkte forbundet med en egnet kraftkilde 201. Den andre leder 54b fra sikkerhetsbryteren 50 er direkte forbundet med kontroll-innløpet 120a til solenoidventilen 120.

Kontroll av utmatning fra den kjemiske blokk 80 fra utmateren 20 skjer ved å kontrollere strømmen av vann til dysen 38. Dette kan skje på et antall måter inkludert mekaniske slik som hydrauliske tidsreguleringsventiler og elektriske slik som elektriske brytere i vaskemaskinkontrollsystemet (ikke-vist), konduktivitetsavfølingsanordninger i vasketanken 106 samt elektriske tidsbrytere.

Som vist i fig. 6a blir når den alternative utførelsesform med utmateren 20 som benytter pumpen 30, kraftkilden 201 forbundet via lederen 64a til innløpsterminalen 61a til innløpsterminalen 61a til flottørbryteren 60. Lederen 64b forbinder så bryteren 60 med innløpsterminalen 51a til bryteren 50 og lederen 54b forbinder utløpsterminalen 51b til sikkerhetsbryteren 50 med innløpsterminalen 120a til ventilen 120. I bruk er sikkerhetskontrollventilen 120 vanligvis forbundet med vannstrømmen. Effekten for å åpne ventilen 120 og å tillate strøm av vann til spraydysen 38, når ventilen 120 kun hvis flottøren 60 er i elektronisk lukket tilstand (nivået for den kjemiske oppløsning under minimumsnivå) og sikkerhetsbryteren 50 er i sin elektronisk lukkede tilstand (lokket 34 er lukket).

Som illustrasjon skal det vises et utmatningssystem som benytter en konduktivitetsavfølingsanordning for å kontrollere strømmen av vann til spraydysen 38.

Under henvisning til fig. 7 er huset 20 vist montert på en vegg 100 i en vaskemaskin 105 i en posisjon over vasketanken 106, slik at ledningen 29 og dermed forbundne slangeforleng-elser 107 avgir innholdet av kollektordelen 25 direkte til reservoaret 106. Vannmateledningen 42 er direkte forbundet med en ikke vist trykkvannskilde. Solenoidsikkerhetsventilen 120 er innkoblet i vannmateledningen 42 mellom spraydysen 38 og vannkilden. Solenoidventilen 120 har en innløpskontroll-terminal 120a og en felles terminal 120b som direkte er forbundet med jord 200.

En første leder 54a fra sikkerhetsbryteren 50 er direkte forbundet med en energikilde 201. Den andre elder 54b fra bryteren 50 er forbundet med en positiv energiinnløpsterminal 150a til en elektronisk kontroilmodul 150. Denne har videre en referanseinnløpsmateterminal 150b som direkte er forbundet til spenningen 200, en første signalinnløpsterminal 150c, en andre 150d og en utløpsterminal 150e. Denne siste i dne elektroniske kontrollmodul 150 er direkte forbundet med kontrollinnløpsterminalen 120a til ventilen 120. Terminalene 150c og 1650d til modulen 150 er direkte forbundet ved hjelp av et par signalveier 151 henholdsvis 152 til konduktivitets-cellene 125. Disse er anordnet i reservoaret 106 i vaskemaskinen 105 for å avfølge den elektriske konduktivitet til den deri inneholdte oppløsning.

Et eksempel på en elektronisk kontrollmodul 150 som kan benyttes ifølge oppfinnelsen er besrkevet i US-PS3.680.070. Generelt virker denne for å tilveiebringe et deenergiserende signalutløp ved utløpsterminalen 150e når konduktivitets-cellen 125 antyder at konduktiviteten (dvs. det kjemiske konsentrasjonsnivå) i vasketankoppløsningen finner seg ved eller over et på forhånd bestemt nivå og er opererbar for å tilveiebringe et utløpssignal ved temrinalen 150e når cellen 125 antyder at konduktiviteten, dvs. konsentrasjonsnivået, har sunket under et på forhånd bestemt nivå i reservoaret 106. Signalutløpet som vises ved terminalen 150e benyttes for å aktivere trerminalen 120a til ventilen 120. Kretsene i modulen 150 mates med energi fra kilden 201 ved hjelp av den seriekoblede bryter 50. Når derfor bryteren 50 er operativ i ikke-ledende (åpen) posisjon, kobles de elektroniske kon-trollmodulkretser ut og forhindrer passasje av energiserende signal til ventilen 120 uansett konduktivitetsindikasjons-status til cellen 125.

Cellen 125 kan være av en hvilken som helst type av slike celler velkjente i teknikken, og som gir et elektrisk ut-gangssignal som varierer i respons på den elektriske konduktivitet i oppløsningen den er nedsenket i.

Det skal være klart andre ventilanordninger 120 og også deakt iveringssysterner og sogar rent mekaniske kontroll-systemer kan benyttes for å kontrollere strømmen av vann til dysen 38 og derved utmatning av kjemikalier innenfor oppfinnelsens ånd og ramme.

For bruk i utmateren ifølge oppfinnelsen blir den faste blokk av kjemikalier som benyttes i renseprosessene pakket i en åpen, stiv beholder 500 med et tverrsnittsareal slik at beholderen lett kan innpasses i rommet 44 når kjemikaliet 80 deri benyttes. Den åpne flate dekkes med en stiv termoplastisk gjenget hette 510. Tverrsnittsarealet for beholderen 500 må være noe større enn tverrsnittsarealet til den horisontale del 45 til duken 40. Dette er nødvendig for å tillate at beholderen 500 lett passer rundt bæreduken 40 og i rommet 44.

Beholderen 500 kan være fremstilt av et hvilket som helst stivt materiale istand til å forhindre passasje av kjemikalier inn i den omgivende atmosfære. Eksempler på slike stoffer inkluderer rustfritt stål, glass og termoplastmateri-aler slik som polyetylen og polypropylen.

På brukstidspunktet blir lokket 510 fjernet, beholderen 500 snudd over innløpsåpningen 24 til avgiveren 20 og beholderen og blokken anbringes med overflaten 81 i kontakt med den horisontale del av bæreduken 40. Lokket 34 settes så på plass.

Bruken av apparaturen ifølge oppfinnelsen er relativ enkel, og skal kort forklares under henvisning til fig. 6. En beholder 500 med en blokk av faste kjemikalier 80 settes efter åpning av lokket 50 inn i beholderen 20 for anlegg mot delen 45 av bæreduken 40. Beholderveggene 506 strekker seg runt bæreduken 40 slik at kun blokken av kjemikalier 80 i beholderen 500 vil være i kontakt med bæreduken 40. Efterhvert som blokken 80 forbrukes, vil beholderen 500 omhylle bæreduken 40 ved å bevege seg inn i torroidalkaviteten 44. Dette gir en konstant avstand mellom dysen 38 og den eksponerte overflate 81 av vaskemiddelblokken 80 for derved å holde en i det vesentlige konstant utmatningshastighet.

Når lokket 34 er åpent vil kvikksølvet 53 i sikkerhetsbryteren 50 befinne seg i den isolerende boble 52 inn i bryteren 50 for elektrisk å åpne signalveien mellom terminalene 51a og 51b i sikekrhetsbryteren 50. Ventilen 120 forbindes for å være åpen for fluidstrøm med samtidig mottak av et energigivende signal fra bryteren 50. Når imidlertid signal-strømmen til solenoidventilen 120 er blokkert på grunn av den åpne bryter 50, vil bryteren 120 lukkes og blokkere ytterligere fluidstrømmer til spraydysen 38. Under normal drift opprettes det en fluidstrømningsvei fra vannkilden gjennom vanntilmatningslinjen 42 til spraydysen 38 når ventilen 109 åpnes, enten elektronisk eller manuelt. Ved gjennomstrømmning vil spraydysen 38 rette et spraymønster mot bunnen av bæreduken 40 og fukte blokken 80 hvorved de ønskede stoffer oppløses og føres i oppløsning gjennom duken før til oppsamlingsdelen 25. Således dannes det en konsentrert kjemisk oppløsning hver gang skylleventilen 109 åpnes og lokket 34 lukkes for å frigjøre sikkerhetsbryteren 50. Den konsentrerte vaskemiddeloppoløsning passerer gjennom utløpsåpningen 25 til delene 20 og rettes via ledningen 29 til brukspunktet.

Beskrevet nedenfor i eksemplene I til VI er en ikke komplett liste av kjemiske preparater som kan støpes eller komprimeres i faste blokker 80 og brukes i uytmaterenheten ifølge oppfinnelsen.

Eksempel I

Sterkt alkalisk industrielt vaskerivaskemiddel

Alle bestanddeler bortsett fra natriumhydroksyd blandet sammen og smeltet er ved en temperatur ved ca. 170°F. Natriumhydroksydet ble så tilsatt og blandet til det var dannet et enhetlig produkt. Dette ble helt i en beholder og avkjølt.

Eksempel II

Institusjonelt oppvaskmiddel

Natriumhydroksydkulene ble tilsatt til den 50%-ige natrium-hydroksydoppløsning, oppvarmet til 175°F og blandet. Natirum-tripolyfosfatet ble så tilsatt og blandet til enhetlig tilstand, ca. 10-20 min. Denne blanding ble helt i en he-nholder og avkjølt hurtig for å bringe produktet til størkn-ing.

Eksempel III

Fast skyllehjelpemiddel

"Pluronic" er etylenoksydpropylenoksydblokkopolymerer.

Polyetylenglykolen ble smeltet ved en temperatur på 160°F. Natriumxylensulfonatgranulatet eller flakene ble tilsatt og blandet med polyetylenglykolsmelten. "Pluronic" L62 og F87 ble tilsatt og blandet inntil smeiten var enhetlig, efter ca. 10 til 20 minutter. Blandingen ble så helt i en beholder og tillatt avkjøling og størkning.

Eksempel IV

Nøytralt rensemiddel med hård overflate

Nonylfenoletoksylat - 15 mol etylenoksyd, samt polyetylen-oksyd ble blandet og smeltet ved en temperatur på ca. 160 til 180° F. Produktet ble så helt i en beholder og avkjølt til under smeltepunktet på ca. 150°F.

Eksempel V

Vaskerivaskemiddel ( lav alkalitet)

Polyety1enoksydet og dimetyldistearylammoniumklorid ble blandet sammen og smeltet ved en temperatur på ca. 160 til 180°F. De gjenværende bestanddeler ble så tilsatt til den varme smelte og blandet inntil det var oppnådd et enhetlig produkt efter ca. 10 til 20 minutter. Det således oppnådde blandede produkt ble helt i en beholder og avkjølt til under smeltepunktet på ca. 140°F.

1300 g natriumhydroksyd ble anbragt i en 4 liters glassbehol-der og oppvarmet under omrøring til ca. 190 til 200"F. 850 g "Dequest 2000" og 325 g 50#-ig oppløsning polyakrylsyre med molekylvekt 5000 ble langsomt tilsatt til den 50%-ige natriumhydroksydoppløsning i glassbegere. 690 g nonylfenoletoksylat, med molforhold 9,5, 4 g "Tinopal CBS" og 1,831 g natriumhydroksyd ble tilsatt sammen og oppvarmet til ca. 190-190°F. De to smelter ble så kombinert i begerglasset og omrørt i ca. 30 min. Oppløsningen ble langsomt avkjølt under konstant omrøring til ca. 160°F. Produktet ble så helt i en plastpakke og lukket.

Eksempel VI

Fast " Sour Soft"

520 g heksylenglykol og 480g "Arosurf TA-100" ble anbragt i et 4 liters begerglass og oppvarmet til 180-190°F for å smelte "Arosurf TA-100". Smeiten ble holdt ved 190 til 200°F og omrørt konstant mens 3000 g "Sokalan DCS" ble tilsatt. Efter tilsetning av "Sokalan DCS" ble blandingen omrørt i 30 minutter fo rå sikre homogen blanding, helt i en plastpakke og lukket.

Preparatet beskrevet i eksemplene I og II er aller gunstigst anordnet i utmateren ifølge oppfinnelsen fordi kontakt med disse sterkt alkaliske produkter kan være skadelige.

Andre modifikasjoner av oppfinnelsen vil være åpenbar for fagmannen i lys av beskrivelsen. Denne er ment å gi konkrete eksempler på individuelle utførelsesformer som beskriver oppfinnelsen, den skal imidlertid ikke være begrenset til disse eller bruk av de spesielle elementer. Alle alternative modifikasjoner og variasjoner av oppfinnelsen som ligger innenfor ånden og den brede ramme av kravene skal anses dekket.

Eksempel VII

To identiske sylindriske beholdere med en diamter på ca. 15 cm og en høyde på ca. 17,5 cm ble fylt med ca. 5000 g Tri-STar vaskemiddel som beskrevet I eksempel I. Beholderne ble tillatt avkjøling til romtemperatur før utmatningen.

En av beholderne ble anbragt i utmateren ifølge oppfinnelsen, holdt i konstant avstand på ca. 8 cm mellom spraydysen og den eksponerte overflate av vaskemidlet efterhvert som dette ble forbrukt. Den andre beholder ble anbragt i en utmater tilsvarende den ifølge oppfinnelsen, bortsett fra at bæreduken var en flat horisontal duk som ikke tillot at beholderen sank efterhvert som vaskemidlet ble forbrukt. Derfor øket avstanden mellom spraydyse og eksponert vaskemiddel-overflate fra ca. 8 til ca. 25 cm efterhvert som vaskemiddel ble forbrukt.

En utmatningscyklus ble så fastlagt for begge utmatere hvorved vann holdt ved ca. 128 til 131"F ble srpøytet gjennom en dyse på ca. 20 psi mot den eksponerte overflate av vaskemidlet i et tidsrom på 35 sek. hvert 20. minutt. På tilfeldige tidspunkter i utmatningscyklusen ble mengden vaskemiddel som ble avgitt i løpet av en 35 sekunders spray målt ved å veie beholderen umiddelbart før og efter spray-ingen .

Resultatene av forsøkene er tabulert i tabell 1 og grafisk angitt i fig. 10. Slik det kalrt vises i fig. 10 reduseres konsentrasjonen av vaskemiddeloppløsning fra utmateren med økende avstand ganske vesentlig efterhvert som vaskemidlet konsumeres med ca. 10:1 endring i antallet gram vaskemiddel som mates ut I løpet av 35 sekunders spray under forbruk.

I motsetning til dette, forblir konsentrasjonen av vaskemid-deloppløsningen som mates ut fra oppfinnelsens utmater relativt konstant under forbruket av vaskemiddel.

Eksempel VIII

Eksempel VII gjentatt ved bruk av porduktet fra eksempel VI i stedet for det sterkt alkaliske institusjonelle vaskemiddel. Resultatene av forsøkene er oppsummert i tabell II og grafisk i fig. 11. Slik det klart vises i fig. 11 synker konsentrasjonen av oppløsningen fra utmateren med økende avstand vesentlig efterhvert som vaskemidlet forbrukes med en ca. 10:1 endring i mengden gram mykner som mates ut i en 35 sekunders spray under forbruk. I motsetning til dette forble konsentraj sonen relativt konstant i utmateren med konstant hastighet.

Claims (20)

1. Utmater for utmatning av en vandig kjemisk oppløsning av i det vesentlige konstant konsentrasjon fra en fast kjemikalieblokk, karakterisert ved at den omfatter: a) en beholder som omgir den faste kjemikalieblokk idet denne har minst en eksponert overflate som kan besprøytes; b) en sprayanordning for å rette en enhetlig spray slik at denne støter mot den minst ene eksponerte overflate av blokken; c) midler for å opprettholde konstant avstand mellom sprayanordningene og den eksponerte overflate for å opprettholde i det vesentlige konstant kjemikalieopp-løsningskonsentrasjon under utmatning fra den faste blokk.

2. Utmater ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter et hus rundt beholderen og sprayanordninger for å holde på, samle og å føre kjemikalieoppløs-ningen som oppnås.

3. Utmater ifølge krav 2, karakterisert ved at midlene for å opprettholde en konstant avstand mellom sprayanordningene og den eksponerte overflate av den faste blokk omfatter: a) en fast anordnet sprayanordning; og b) en tredimensjonal duk omfattende: i) en nedre, i det veseentlige horisontal, rundt omkretsen løpende bærer med en forlengelsesdel i understøttbar kontakt med huset og som strekker seg mot husets sentrale akse; ii) en i det vesentlige vertikal omkretsvegg lntegralt fast til den nedre bærer og forlengelsesdel idet omkretsveggen strekker seg bort fra spraydysen og definerer et generelt langsgående, langstrakt torroid hulrom mellom huset og veggen; og ili) en i det vesentlige flat, horisontal toppdel fast med veggen for å understøtte den eksponerte overflate av den faste kjemikalieblokk; hvorved beholderen tillates å synke inn i det generelt langsgående, langstrakte torroide hulrom efterhvert som den faste kjemikalieblokk oppløses.

4. Utmater ifølge krav 3, karakterisert ved at den videre omfatter: a) en matevannledning som forbinder sprayanordningene med tykkvannkilden; og b) en spraykontrollanordning som samarbeidende er forbundet med matevannsledningen for selektivt å kontrollere strømmen av vann gjennom denne og sprayanordningene, hvorved disse innretninger er operative som respons på mottag av et kontrollsignal for å åpne ledningen for en vannstrøm for derved å forårsake at sprayanordningene retter en vannstråle mot i det vesentlige hele den eksponerte overflate av den faste blokk som hviler på bæreren over toppdelen av bæreduken .

En utmater for utmatning av en vandig kjemikalieoppløsning av i det vesentlige konstant konsentrasjon, karakterisert ved at den omfatter: a) et hus for en fast kjemikalieblokk, omfattende: i) en øvre lagringsdel idet denne definerer et 1 agringshulrom og med en oppoverrettet anordnet adgangsåpning for å tillate tilgang til hulrommet; ii) et lokk operativt festet til huset og posisjonert over den øvre angitte adgangsåpning hvorved lokket kan beveges i forhold til åpningen for å åpne og lukke tilgangen til hulrommet; og lii) en traktformet kollektordel fast med og nedover-ragende fra lagringsdelen og som avslutter i en nedre utløpsåpning fra huset; b) festeanordninger for å holde huset på en verikal bærer; c) en tredimesjonal duk omfattende: i) en nedre, i det veseentlige horisontal, rundt omkretsen løpende bærer med en forlengelsesdel i understøttbar kontakt med huset og som strekker seg mot husets sentrale akse; ii) en i det vesentlige vertikal omkretsvegg lntegralt fast til den nedre bærer og forlengelsesdel idet omkretsveggen strekker seg bort fra spraydysen og definerer et generelt langsgående, langstrakt torroid hulrom mellom huset og veggen; og ili) en i det vesentlige flat, horisontal toppdel fast med veggen for å understøtte den eksponerte overflate av den faste kjemikalieblokk; d) sprayanordninger anordnet i oppsamlerdelen av huset og under toppdelen av bæreduken for å rette en enhetlig spray over i det vesentlige hele den nedoverrettede overflate av den faste blokk på bæreduken; e) en ledning for kjemisk oppløsning som forbinder utløpsåpningen med brukspunktet for å føre konsentrert kjemisk oppløsning fra innsamlingsdelen i huset til brukspunktet; f) en matevannslinje som forbinder sprayanordningene med en trykkvannskilde; og g) spraykontrollanordnlnger forbundet med matevannslin-jen for selektivt å kontrollere strømmen av vann gjennom denne og sprayanordningene hvorved spraykon-trollmidlene er operative som svar på et kontrollsignal for å åpne strømmen av vann derigjennom, for derved å rette en vannspray mot i det vesentlige hele den nedoverrettede overflate av kjemikalieblokken på bæreduken for å oppløse kjemikalier i kontakt med vann som så bringer oppløsningen gjennom bæreduken til oppsamlingsdelen i huset, gjennom utløpet, gjennom ledningen og gjennom brukspunktet.

6. Utmater ifølge krav 5, karakterisert ved at den videre omfatter en sikkerhetskontrollbryter som svarer på en bevegelse av lokket for å forhindre vannspray når lokket er åpent for derved å forhindre dannelse av konsentrert kjemisk oppløsning når lokket er åpent.

7. Utmater ifølge krav 6, karakterisert ved at sikkerhetsbryteren omfatter: a) en elektrisk aktivert sikkerhetsventil i matevanns-linjen, vanligvis opererbar som svar på mottak av et første elektrisk signal for å tillate fri strøm av vann gjennom mateledningen og reagerende på et andre elektrisk signal for å blokkere strømmen av vann; og b) en elektronisk bryter operativt forbundet med sikkerhetsventilen for å avføle driftsposisjonen for lokket og selektivt som svar derpå avgi det første og andre signal , hvorved bryteren vanligvis er operativ når lokket er operativt anbragt i lukket stilling over åpningen for å gi det første signal og gir svar på en bevegelse av lokket bort fra lukket stilling for å gi det andre signal for derved å bringe sikkerhetsventilen til lukning.

8. Utmater ifølge krav 2, karakterisert ved at den videre omfatter: a) en kjemisk oppløsningsledning som forbinder huset med et brukspunkt for føring av kjemisk oppløsning; b) en pumpe koperativt forbundet med oppløsningslednin-gen for selektiv kontroll av strømmen gjennom ledningen hvorved pumpen er operativ som svar på mottak av et kontrollsignal for pumping av oppløs-ning; og c) en nivåindikatorbryter som svarer på nivået av kjemisk oppløsning i huset for å blokkere vannspray når nivået av oppløsning i huset er over en på forhånd bestemt verdi, for derved å forhindre dannelse av konsentrert oppløsning når tilstrekkelig allerede er tilstede.

9. Utmater ifølge krav 5, karakterisert ved at den videre omfatter: a) en pumpe koperativt forbundet med oppløsningslednin-gen for selektiv kontroll av strømmen gjennom ledningen hvorved pumpen er operativ som svar på mottak av et kontrollsignal for pumping av oppløs-ning; b) en elektrisk drevet sikekrhetsventil i matevanns-linjen, vanligvis i drift som svar på mottak av et første elektrisk signal for å hindre fri strøm av vann gjennom ledningen og som svar på et annet signal for å åpne strøm av vann gjennom mateledningen; og c) en nivåbryter som operativt er forbundet med sikkerhetsventilen for avføling av nivå av kjemisk oppløs-ning i oppsamlingsdelen i huset og selektivt som svar derpå å avgi første og andre elektriske signaler der indikatorbryteren vanligvis er operativ når nivået av kjemisk oppløsning i huset er over et på forhånd bestemt nivå for å gi et første elektrisk signal og for å hindre fri strøm av vann gjennom matevannsledningen og er opererbar som svar på bevegelse av nivået av oppløsning under det på forhånd bestemte nivå for å gi et andre signal som forårsaker åpning av sikkerhetsventilen for gjennomstrømning av vann.

10. Utmater ifølge krav 5, karakterisert ved at den videre omfatter en nedre duk i kontakt med kollektordelen av beholderen mellom utløpsbeholderen og sprayanordningen for å forhindre passasje av ikke-oppløste faste kjemikalier ved ledningen.

11. Utmater ifølge krav 6, karakterisert ved at lagringsrommet og bæreduken hver omfatter en rett sylin-der, der bunndelen av lagringshulrommet er større enn bunn-arealet av bæreduken og: der forskjellen gir et i det vesentlige langsgående langstrakt torroidhulrom.

12. Utmater ifølge krav 10, karakterisert ved at bæreduken har åpninger på ca. 0,32 til 7,6 cm og at den nedre duk har åpninger på ca. 0,63 til 0,13 cm.

13. Utmater ifølge krav 5, karakterisert ved at bæredukveggen er ca. 15 til 30 cm høy.

14 . Utmater ifølge krav 5, karakterisert ved at det generelt torroide hulrom er ca. 0,6 til 2,5 cm bredt fra huset til bæredukveggen.

15. Innretning for utmatning av fast vaskekj emikalium til et brukspunkt, karakterisert ved at den omf atter: a) et hus for en fast kjemikalieblokk omfattende: i) en rett sirkulær øvre sylinderlagringsdel som definerer et lagringshulrom og med en oppover anordnet sisrkulær adgangsåpning; ii) et lokk anordnet over adgangsåpningen idet denne kan beveges mellom åpen og lukket posisjon; og iil) en sirkulær traktformet kollektordel integral med og nedoverrettet fra lagringsdelen og avsluttet med en nedre sirkulær utløpsåpning; b) midler for å hold ehuset på en vertikal bærer; c) en t redimes j onal duk med ca. 2,5 cm åpninger, omfattende: i) en nedre, i det vesentlige horisontale horisontal omkretsbærer og en fremragende del i kontakt med huset, utdragende mot den sentrale akse i dette; ii) en i det vesentlige vertikal omkretsvegg på ca. 15 til 30 cm høyde og lntegralt fast med den nedre bærer, idet veggen strekker seg inn i lagringsdelen av huset og definerer et generelt langsgående, langs-strakt torroidhulrom mellom hus og vegg; idet hulrommet er ca. 0,6 til 2,5 cm bredt; og ili) en i det vesentlige flat, horisontal toppdel fast med veggen for å bære kjemikalieblokken; d) en dyse montert i kollektordelen under den øvre del av duken for å føre enhetlig spray over i det vesentlige hele den nedovervendte flate av blokken som hviler på bæreduken; e) en ledning for kjemisk oppløsning mellom utløpsåpnin-ger og brukspunktet; f) en matevannslinje mellom sprayanordningene og en vanntrykkilde; g) spraykontrollmidler kooperativt forbundet forbundet med matevannsledningen for selektivt å kontrollere strømmen av vann idet disse innretninger er operative efter mottak av et kontrollsignal for å åpne matevannsledningen for å bringe sprayanordningen til å rette en vannspray mot i det vesentlige hele overflaten av den faste blokk; h) en sikkerhetskontrollbryter omfattende: i) en elektrisk drevet sikekrhetsventil i matevanns-linjen, vanligvis i drift som svar på mottak av et første elektrisk signal for å hindre fri strøm av vann gjennom ledningen og som svar på et annet signal for å åpne strøm av vann gjennom mateledningen; og ii) en elektronisk bryteranordning operativt forbundet med sikkerhetsventilen for å avføle den operative posisjon av lokket og som svar på denne, selektivt å gi første og andre elektriske signaler, idet bryteren vanligvis er operativ når lokket befinner seg i lukket posisjon for å gi et første elektrisk signal og operativt som svar på åpen posisjon for å gi et andre elektrisk signal for å bringe sikkerhetsventilen til lukning; i) en nedre duk i kontakt med oppsamlingsdelen av beholderen mellom utløp og dyse for å forhindre passasje av ikke-oppløste faste kjemikalier.

16. Utmater ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter a) en pumpe koperativt forbundet med oppløsningslednin-gen for selektiv kontroll av strømmen gjennom ledningen hvorved pumpen er operativ som svar på mottak av et kontrollsignal for pumping av oppløs-ning; b) en elektrisk drevet sikekrhetsventil i matevanns-linjen, vanligvis i drift som svar på mottak av et første elektrisk signal for å hindre fri strøm av vann gjennom ledningen og som svar på et annet signal.

17. Fremgangsmåte for utmatning av en vandig kjemisk oppløsning av i det vesentlige konstant konsentrasjon fra en beholder som omgir en fast blokk av et vaskekjemikallum, karakterisert ved at den omfatter: a) å anbringe blokken i en utmater omfattende: i) en fast sprayanordning; ii) en tredimensjonal duk omfattende: a) en nedre i det vesentlige horisontal og langs omkretsen forløpne og innoverragende bærer i kontakt med et ytre hus, ragende frem mot den sentrale akse av huset; b) en i det vesentlige vertikalt omkretsvegg festet til den nedre bærer og rettet oppover idet veggenog det ytre hus definerer et generelt i lengderetningen langstrakt torroid hulrom; og c) en i det vesentlige flat, horisontal toppdel, lntegralt koblet til veggen for å bære blokken av kjemikalier; og iii) et hus som omgir beholderen og sprayanordningene for beholderen, oppsamling og føring av kjemisk oppløsning som dannes deri; slik at den eksponerte overflate av kjemikalieblokkene ligger an mot den øverste del av bæreduken og beholderen er innrettet slik at den kan synke ned i det torroide hulrom efterhvert som den forbrukes; og b) spraying av vann fra sprayanordningene mot den eksponerte overflate av den faste blokk av kjemikalier som hviler på toppen av bæreduken.

18. Fremgangsmåte ifølge-krav 17, karakterisert ved at vannspraytinnet styres av en spraykontrollanordning for selektivt å kontrollere spray av vann mot blokken idet disse midler operativt reagerer som respons på mottag av et kontrollsignal for å påbegynne spraying.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at den videre omfatter: a) å åpne et lokk som operativt er festet til huset og posisjonert over en oppoverrettet inngangsåpning for å tillate tilgang til bæreduken; og b) lukking av døren efter å ha anordnet beholderen på bæreduken for å forhindre spray av koknsentrert kjemikalieoppløsning ut av utmateren gjennom inngangsåpningen.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at vannsprayen fra sprayanaordningene forhindres når lokket er åpent for å forhindre dannelse av konsentrert kjemikalieoppløsning ved åpent lokk.