NO753324L - - Google Patents

Description

Sugekateter

Foreliggende oppfinnelse vedrorer sugekatetre for oppsuging av "slim og andre væsker fra trakeobronkialpassasjene, og spesielt katetre med forbedrede endestrukturer som tillater mer effektiv sugning i inngangene til bronkialrorene og som reduserer sann-synligheten av trauma under sugeoperasjonen.

Tradisjonelt "har sugekatetre bestått av et fleksibelt plastikkror med en skråkantet ende, en endeåpning og en åpning anbrakt betyde-lig bak den skråkantede enden og som forer gjennom toppveggseksjonen, dvs. veggseksjonen som forlenges til.å danne tuppen av den skråkantede enden. Slike katetre har vært relativt ineffektive ved noen orienteringer ved at luften som går gjennom den andre åpningen reduserer det tilgjengelige suget i endeåpningen. Videre har den hoye grad av sug i toppåpningen når endeåpningen er tettet lett for å forårsake trauma hos omfintlig vev. Se f.eks. artik-kelen med tittelen "Pathogenesis and Prevention of Tracheobronchial Damage With Suction Procedures" som ble publisert i september 197 3-utgaven av CHEST (64 Chest 284 - 290) .

Forskjellige kateterutforminger har vært foreslått, men disse har generelt en flat ende heller enn en skråkantet. Den manglende skråkantede enden gjor slike katetre vanskeligere å fore, særlig forbi strupelokkene inn i trakea, og deretter inn i den venstre hovedbronkien som er vanskeligere å rekke enn den hoyre på grunn av sin skarpe vinkel i forgreningen.

Referanser som angir teknikkens stand er U.S. patentene 3.319.628, 3.375.828, 3.407.817, 3.517.669, 3.590.8 20 og utformingspatentet 223.247.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et mer effektivt og mindre traumatisk kateter som lettere kan fores jinn i de onskede bronkialveiene. |

Et annet formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe et sugekateter som mer effektivt vil suge opp tykt bronkialslim uten å ufordel-aktig traumatisere omfintlig vev. Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå klart fra den folgende omtalen.

Disse og andre formål blir imotekommet av et sugekateter med en endeåpning og minst en sideåpning. Sideåpningen er forlenget i en "retning generelt parallelt til kateterets endeoverflate og er plas-sert i umiddelbar tilknytning dertil slik at det tilveiebringes et maksimum av sideåpningareal så nær endeåpningen som mulig.

Sugekateteret kan være utstyrt med en skråkantet endeflate som lettere kan rettes inn i de onskede trakeobronkiale veiene. I dette tilfelle er kateteret med fordel utstyrt med en sideåpning som er forlenget longitudinelt til kateteret og anbrakt i tilslutning til toppdelen av denne.

I en.tredje form for oppfinnelsen har kateteret en triangulær sideåpning som kombinerer, fordelene ved begge de foregående utforelser av oppfinnelsen, og således fremskaffer den optimale sugeeffekt sam-tidig med å minimalisere potensial trauma hos omfintlig vev.

Effektiviteten av kateteret forbedres videre ved å begrense endeåpningen slik at dens flate er mindre enn tverrsnittflaten til den longitudinelle passasjen gjennom kateteret og er mindre enn sideåpningenes totalflate. I en foretrukken utforelse er sideåpningenes totalflate fra 1,5 til 6 ganger endeåpningens flate.

Longitudinelle spalter kan anbringes langs kateterets ytterflate

i tilslutning til sidehullene for å mildne suget og redusere vev-trauma når åpningene blir blokkert.

Kort forklaring av tegningene.

Fig. 1 er en vértikalbetraktning, delvis brutt vekk, av en form for sugekateteret i denne oppfinnelsenj Fig. 2 er en forstorret vértikalbetraktning av enden lengst borte fra festepunktet av kateteret vist i fig. lj

L l - -Ii

Fig. 3 er en betraktning av enden slik den sees fra hoyre side på fig. 2; Fig. 4 er en vertikal tverrsnittbetraktning av linjen 4 - 4 i fig. 2; Fig. 5 er en hor isontal snittbetraktning av linjen 5 - 5 i fig.. 2$ Fig. 6 er en forstorret vértikalbetraktning av den enden av kateteret som er fjernest fra festepunktet og viser en modifisert form av oppfinnelsen; Fig. 7 er en horisontal snittbetraktning av linjen 7 - 7 i fig. 6; Fig. 8 er en forstorret vértikalbetraktning av den enden av kateteret som er fjernest fra festet og viser en annen modifisert form av oppfinnelsen ; Fig. 9 er en vertikal snittbetraktning av linjen 9 - 9 i fig. 8; Fig. 10 er en horisontal snittbetraktning av linjen 10 - 10 i fig. Fig. 11 er en forstorret vértikalbetraktning av enden lengst fra festet og til en videre modifisert form av oppfinnelsen ; Fig. 12 er en vertikal snittbetraktning langs linjen 12 - 12 i fig. 11; Fig. 13 er en horisontal snittbetraktning langs linjen 13 - 13 i fig. 11; Fig. 14 er en forstorret vértikalbetraktning av enden lengst fra festet av enda en annen form av oppfinnelsen5Fig. 15 er en vertikal snittbetraktning av linjen 15 - 15 i fig. 14; Fig. 16 er en horisontal snittbetraktning langs linjen 16 - 16 i fig.14. I

Under henvisning til fig. 1 til 5 har sugekateteret 1 et fleksibelt rorformet legeme 2 og en stiv forbindelse 3 med et rorformet legeme 4. Aksialpassasjen 5 strekker seg longitudinelt gjennom legemet 4, og opphorer i slutten av legemet i en sugeåp-ning 7. Runde ribber 6 på den ytre overflaten av legemet 4 letter et fast feste av et ror (ikke vist), hvis andre ende ef festet til sugekilden.

Enden av forbindelsen 3 motsatt sugeåpningen 7 har en rorformet utstrekning 10 med utvendig sammenfestingsutstyr 11, hvorover det nærmest tilknytningspunktet liggende endestykke 13 med fleksibel rorformet bestanddel 2 er skjovet. På denne enden slutter forbin-delsesstykke 3 passasje 5 i en kateteråpning 12 som henger sammen med den longitudinelle passasjen eller hulrommet 14 av fleksibel rorformet bestanddel 2.

Forbindelsen 3 er forsynt med en regulator 16 som har et oppstående sylindrisk legeme 17 og en plan topp 18. En åpning eller atmosfæ-risk åpning 19 i den plane toppen 18 er forbundet ved en passasje (ikke vist) gjennom legemet 17 til aksialpassasjen 5. På denne måten kan operatoren kontrollere den oppnåelige grad av sug i ka-teteråpningen 12 ved å åpne og lukke den atmosfæriske åpningen 19 med fingeren sin.

Den lengst borte fra festepunktet endedelen 22 av fleksibel rorformet bestanddel 2 slutter i en skråkantet endeflate 2 3 som ligger i et plan skrått på aksen til den rorformede bestanddelen 2. Derfor slutter toppveggdelen av den rorformede bestanddel 2 i en tupp 24 som strekker seg forbi eller henger over enden av bunnveggdelen. En rund innoverkrummende veggdel 25 utstyrer kateterets ende med en glatt avrundet endeflate og avgrenser en aksial endeåpning 26 med en flate mindre enn tverrsnittsflaten av hulrommet 14.

Minst en og fortrinnsvis to sideåpninger 31, 32 anbringes i de motsatte sideveggene til rorbestanddelen 2 og henger sammen med hulrommet 14. Sideåpningene 31 og 32 er fortrinnsvis ovale eller rektangulære i form, og hovedaksen eller senterlinjen 33 er generelt parallell med planet til den skråkantede endeflaten 23. Videre bor sideåpningene 31, 32 anbringes så nær som mulig til den skråkantede

.endeflaten 23 for å minimalisere bredden av veggstykket 34 som

ligger mellom frontkanten 37 til åpning 31 og den skråkantede jendeflaten 23. F.eks. er veggstykket 34 fortrinnsvis fra 0,5

til 2,5 mm bredt.

Om onsket kan endedelen 22 lengst fra festet også utstyres med

en bakside sugnedsettelseskanal 35 som strekker seg 12,5 mm eller mer langs den ytre flaten av endedelen 22 lengst fra festet fra -sideåpning 31 mot enden nærmest festet av rorformet bestanddel 2. Likeledes kan nedsettelseskanalen 36 anbringes på baksiden og gi forbindelse med sideåpningen 32. For å sikre en åpen kanal bor kanalene 35, 36 være relativt trange. F.eks. har en kanal med dybde 0,25 til 0,38 mm fortrinnsvis en bredde på fra 0,5 til 1,27 mm. Nedsettelseskanalene 35 og 36 tjener til å redusere suget og derfor den trauma som kan forårsakes når kateteret trenger inn i en liten bronkialvei hvor hele tuppen eller den storste delen av

-denne kan stoppes igjen..

Det bor bemerkes at sideåpningene 31, 32 er anbrakt så nær som mulig den skråkantede endeflaten 23 slik at en relativt stor sideåpning kan benyttes uten å nedsette så mye av suget at endeåpningen 26 blir uvirksom. Videre sikrer begrensningen av endeåpning 26 ved den runde innoverkrummende veggdelen 25 at det oppnås adekvat sug gjennom sideåpningene 31, 32. Siden hoveddelen av sideåpningene såvel som hele endeåpningen er anbrakt nær selve tuppen av kateteret, fyller væske som kommer inn gjennom enhver av de tre åpningene når kateteret kommer ned i et væskeforråd, hulrommet 14. Dette resulterer i at væsken suges raskt opp gjennom kateteret.

Fig. 6 og 7 viser den fra festet fjerntliggende endedelen 40 av en modifisert form av oppfinnelsen. I denne formen har endedelen 40 en endeåpning 41 og sideåpninger 42 og 43. Baksidesugnedset-telseskanalene 46 og 47 strekker seg fra sideåpningene 42 og 43 resp. mot den festede enden av rorbestanddelen 2.

I denne utforelsesformen tilveiebringer fremovergående nedsettel-seskanaler 48 og 49 en utvendig passasje fra åpninger 42 og 43 henholdsvis fremover til den skråkantede endeflaten 45. Disse ned-settelseskanaler tillater slim og andre væsker å suges inn fra foran kateteret selv om endeåpningen 41 kan være tettet av vev. Utformingene av oppfinnelsen så langt beskrevet er særlig effek-|tive for utsugning fra trakea og hovedrorsbronkien. For dypere utsugning som f.eks. utsugning av inngangene til bronkialrorene, har utforelsesformen av oppfinnelsen vist i fig. 8 til 10 visse fordeler ved at ytterligere beskyttelse er tilveiebrakt mot til-stopning av både ende- og sideåpningene i de trange passasjene

som er til stede i dette området, og derfor mot resulterende trauma~hos disse vevene. Som vist i fig. 8 til 10 har den fra festet fjerntliggende endedelen 50 av kateteret igjen en skråkantet endeflate 51 slik at toppveggdelen 5 2 av rorformet bestanddel 2 forer bak sideveggdelene 5 4 og 55 og bunnveggseksjonen 5 3 for å danne en fremstikkende tupp 56. Endedelen 50 har også en endeåpning 51 og sideåpninger 58 og 59.

I denne formen av oppfinnelsen er sideåpningen 58 fortrinnsvis "forlenget longitudinelt langs bestanddel 2 slik at hovedaksen eller senterlinjen hovedsakelig er parallell til aksen av bestanddel 2. Åpningen 58 kan enten være oval eller rektangulær av form. Den ovre kanten 61 av sideåpning 58 er fortrinnsvis anbrakt så nær som mulig toppveggdelen 52 slik at den longitudinelle senterlinjen 60 av åpningen generelt er parallell til, men distansert oppover fra aksen til den rorformede bestanddelen 2.

Det bor bermerkes at i denne utformingen av oppfinnelsen er en hovedsakelig del av flaten til sideåpning 58 forskjovet mot toppveggdelen 5 2 fra et plan som forer gjennom de resp. sentrene av sideveggseksjonene 54, 55. Således er sideåpning 58 spesielt effektiv ved oppsugningen av slim når kateteret er i en snudd stil-ling. I stillingen vist i fig. 8 tilveiebringes effektivt sug gjennom endeåpning 57. I begge stillinger nedsetter delen av sideåpning 58 anbrakt fjernest fra endeflatene 51 suget og minimaliserer trauma av' vevet om endeåpning 57 skulle bli tilstoppet.

Som vist i fig. 11 til 13 kan fordelene ved utformingene av oppfinnelsen såvidt illustrert kombineres, i et eneste kateter ved å bruke en triangulærformet sideåpning. Således har den fra festet fjerntliggende endedelen 70 en skråkantet endeflate 71 som avgrenser en endeåpning 77. Toppveggdelen 72 strekker seg bak bunnveggseksjon 73 og sideveggseksjonene 74 og 75 for å frembringe en frem-istikkende tupp 76. Sideåpningene 78 og 79 er triangulære av form. Forkanten 81 av jåpning 78 er generelt parallell til skråkantet endeflate 71 og er anbrakt så nær som mulig dertil. Det bor bemerkes at lengden av frontkanten 81 er praktisk lik lengden av frontkanten 37 av åpning 31 som vist i fig. 2. Også er den ovre kanten 80 anbrakt så nær som praktisk mulig toppveggseksjonen 72, og lengden av kanten 80 er praktisk lik lengden av ovre kant 61 av åpning 58 som —vist i fig. 8. Således innbefatter denne ut forelsesformen fordelene av begge de to forutbeskrevne utforelsesformer, og det oppnås et kateter som har fremragende fordeler for utsugning av trakea, hovedrorsbronkie og subsidiær bronkie.

Utformingen av oppfinnelsen vist i fig. 11 til 13 har også en rundt innoverkrummende veggseksjon 8 2 som forsyner kateteret med

en glatt rund endeflate og som begrenser den aksiale endeåpningen 57 slik at dens flate er vesentlig mindre enn tverrsnittflaten av hulrommet 14. Denne flatebegrensningen av endeåpningen forer til en overraskende okning av effektiviteten til oppsugningsprosessen.

F.eks. ble seks katetre med endeåpninger med diameter 0,38 til 3,24 mm og hver med to triangulært formede sidehull med en totalflate på 5,2 mm 2sammenlignet i en laboratorietest hvor katetrene ble pålagt sug og katetrene ble dratt på langs gjennom et trau med viskost simulert slim.

Som vist i tabell I oker væskeopptakshastigheten raskt når ende-

i

'hullets diameter minskes fra 3,3 til 1,2 mm. Uttrykt ved forholdet av totalflaten av sidehullene til flaten av endehullene (se spalte 4 i tabell 1) oppnås effektivt væskeopptak ved et forhold på til-nærmet 1,5. Væskeopptak når et maksimum ved et forhold nær 5 og oker så bare langsomt ved hoyere forhold. Da hoyere forhold krever meget store sidehuller som kan svekke kateteret, eller altfor be-grensede endehuller som ville redusere oppsugningsvirkningen i små bronkialveier hvor sideåpningene kan bli hovedsakelig tilstoppet, bor forholdet mellom sideåpningsflaten og endeåpningsflaten fortrinnsvis være 6 eller mindre.

I noen tilfeller kan det være onskelig å bruke et kateter med stump ende heller enn kateter med skråkantet ende som vanligvis foretrekkes. Overraskende har triangulære sideåpninger også fordeler i typen kateter med stump ende. Som vist i fig. 14 til 16 har den fra festet fjerntliggende endeseksjonen 90 en tverrgående endeflate som ligger i et plan praktisk talt 90° til aksen av rorformet bestanddel 2. Derfor .forer ikke toppveggseksjonen 92 forbi lenger enn bunnveggseksjon 93 og sideveggseksjonene 94 og 95 som i de forut beskrevne utforelsene. En glatt rund tupp tilveiebringes imidlertid ved den runde innoverbuede veggdelen 96 som også avgrenser endeåpning 97 med en mindre diameter enn hulrommet av rorbestanddel 2.

Triangulære sideåpninger 100 og 101 anbringes så langt fremover som praktisk, slik at bredden av veggseksjon 10 3 mellom frontkanten 10 2 av åpningen 100 og den tverrgående endeflaten 91 reduseres til et minimum.

Således tilveiebringes en sideåpning som har et maksimum av suge-flate så nær kateterenden som mulig. Denne konstruksjonen fremskaffer effektivt sug nær tuppen av kateteret selv om endeåpningen er blokkert av vev. Dette er særlig viktig ved oppsugning av tykt, viskost slim som noen ganger opptrer i trakeobronkialveiene. Da slimet vil trekkes inn i den fremre delen av,sideåpningen hvor delen innbefatter mesteparten av stromningsflaten, vil således en hoy "lukhingsgrad" for sideåpningen frembringes, og utilborlige luft-mengder vil ikke bli innsuget slik at utilborlig reduksjon av til-gjengelig sugekraft oppstår.ISkjont flere utforminger av oppfinnelsen er blitt fremlagt i det foregående i betraktelig detalj i den hensikt å illustrere, skal fagmannen forstå at mange av disse detaljene kan jvarieres uten å fjerne seg fra oppfinnelsens innhold og omfang.

Claims (10)

1. Et medisinsk sugekateter med et generelt sylindrisk fleksibelt ror med en langstrakt boring som strekker seg mellom en frontåpning og en bakåpning som er forbundet til en sugeregula-tor, karakterisert ved at: det fleksible roret har to sideåpninger (78, 79) med i det minste noen deler av disse sideåpningene diametralt motsatt hverandre nær frontåpningen (77), og hver i sideåpning har en flate storre enn halvparten av frontåpningens fla-te med det fleksible roret mellom front-og bakåpningene sine uten noen annen åpning med lik eller storre flate enn hver og en av sideåpningene sine, slik at front-og sideåpningene kan koordinere oppsugningskreftene for rask fjer-ning av slim fra omfintlig trakeobronkialt vev uten å skade sådant vev gjennom oppsugningen.

2. Et medisinsk sugekateter ifolge krav 1, karakterisert ved at roret har en innvendig innsnevringsribbe (82) ved en frontåpning som gjor frontåpningen mindre enn hulrommets utboring.

3. Et medisinsk sugekateter ifolge kravene 1 til 3, karakterisert ved at den kombinerte flaten til de to sideåpningene er fra. 1,5 til 6 ganger storre enn flaten av f rontåpningen.

4. Et medisinsk sugekateter ifolge kravene 1 til 3, karakterisert ved at frontåpningen er adskilt fra hver sideåpning ved et sidesteg (34) som er fra 0,5 til 2,5 mm bred.

5. Et medisinsk sugekateter ifolge kravene 1 til 4, karakterisert ved at det fleksible roret har en skråkantet frontendeflate (71) og. der er en overhengende fremoverstikkende i tupp (76) langs en toppvegg av roret.

6. Et medisinsk sugekateter ifolge krav 5, karakterisert ved at der er et langstrakt steg (72) langs toppveggen som adskiller de to sideåpningene og frembringer stotte mot bakover langsgående sammenbrudd av den overhengende tuppen.

7. Et medisinsk sugekateter ifolge krav 6, karakterisert ved at det langsgående steget har kanter som danner de ovrige begrensninger av sideåpningene, og disse kantene er generelt parallelle og strekker seg longitudinelt langs roret.

8. Et medisinsk sugekateter ifolge kravene 5 til 7, karakterisert ved at hver sideåpning har en fremre begrens-ning generelt parallell til den skråkantede frontendeflaten til roret.

9. Et medisinsk sugekateter ifolge kravene 1 til 8, karakterisert ved at hver sideåpning har generelt triangulær form.

10. Et medisinsk sugekateter ifolge kravene 1 til 9, karakterisert ved at roret har utvendige kanaler (35, 36) som forer til sideåpningene.