NO325313B1 - Intensjonell adressering og ressursforesporsel i datanettverk - Google Patents

Description

Foreliggende patentsøknad angår en fremgangsmåte og et system for rask tilveiebringelse av ønskede ressurser for brukere i et datanettverk. Med "ressurs" menes her generelt noe eller noen som kan benyttes som kilde til hjelp eller informasjon, men i et vanlig tilfelle kan en ressurs være for eksempel en spesiell informasjonsside i et web-tjenestebasert hierarki av slike sider.

Eksisterende adresser - informasjon som beskriver hvor noen eller noe er lokalisert - i elektroniske nettverk er i dag vesentlig basert på unike identifikatorer nødvendig for håndtering av kanaltekniske aspekter blant annet under etablering av kommunikasjonen, med tilsvarende adresseuttrykk - slik adressen eksplisitt står å lese - også overfor brukerne. (Med "nettverk" skal generelt forstås minimum to, gjerne flere datamaskiner, terminaler og kommunikasjonsenheter knyttet sammen med ledninger, kabler eller et telekommunikasjonssystem, anordnet med det formål å utveksle informasjon.)

Typisk vil f.eks. en adresse for forespørsel i et telefonnettverk etter ressurs - noen eller noe som kan benyttes som kilde til hjelp eller informasjon - og etablering av kommunikasjon mellom to telefonterminaler, bestå av en unik samling numre, allment kjent som et telefonnummer.

Gitt større nettverkskontekster (dvs. forutsetninger, betingelser og faktorer som utgjør og influerer miljø eller funksjonsområde tilknyttet elektroniske nettverk hvormed noe eksisterer eller forekommer), så tillegges telefonnummerserier tilhørende et land en landskode, også denne numerisk.

Telefonnummer er typisk gitt slik adresse og slikt adresseuttrykk:

00 47 12345678

Tilsvarende vil adresse nødvendig for forespørsel etter ressurs på World Wide Web (WWW) angi blant annet tekniske aspekter for overordnet nettverkskontekst samtidig med et unikt domenenavn og eventuelt også en unik ressurslokalisasjonsbane innenfor domenets nettverkskontekst.

Med domenenavn forstås rekkefølgen av ord, fraser, forkortelser eller tegn som identifiserer en datamaskin eller nettverk på internett og som innehar funksjon som adresse for disse.

Med domene forstås et område med enten aktiviteter eller sett med ressurser som noen eller noe har innflytelse over.

En WWW-adresse består typisk av en samling bokstaver, tegn og numre og er strengt logisk, i all hovedsak kvalitativt meningsfylt bare for nettverkets (og i dette tilfellet også nettverkskanalens - WWW) egne tilknyttede maskiner og programvare.

Med kvalitet forstås egenskap eller karakteristikk som identifiserer eller angir hovedanliggender og eventuelt også vesenstrekk ved noen eller noe.

En WWW-ressurs er typisk gitt slik adresse:

http://www.bonzzo.com/nor/servpool/neserv/flizzfl.htm

Med nettverkskanal forstås et frekvensspektrum, et medium eller middel for håndtering av lik type informasjon tilknyttet nettverk - her elektroniske.

For eksempel er WWW og Wireless Application Protocol (WAP) to nettverkskanaler innenfor den for dem overordnede nettverkskanalen HyperText Transfer Protocol (HTTP).

Naturlig vil slike unike adressers kompleksitet være økende i samsvar med informasjonssamfunnets stadig voksende ressurshierarkier (sett med ressurser som er arrangert formelt eller logisk i forhold til hverandre eller øvrige ressurser) tilknyttet elektroniske nettverk, både på mikronivå, for eksempel innenfor domene eller telefonsentral, og på makronivå, for eksempel innenfor DNS-systemet, hva nettverkskontekster angår.

Nettverksadressers kompleksitet og behov for eksklusivitet relativt til egen nettverkskontekst, representerer i og med likt eller sammenfallende adresseuttrykk en utfordring for både brukere og operatører, særlig hva krav til adressekompetanse og ressurshåndtering angår.

Med bruker forstås en person eller enhet som bruker noe - her i tilknytning til elektronisk nettverk.

Med operatør forstås en person eller enhet som har innflytelse over noen eller noe. Innen datanettverks-terminologien gjerne eier/drifter av en serverstasjon, eller enhet med kontroll over slik stasjon, som kan tilby ressurser til brukere.

Med adressekompetanse forstås kunnskap nødvendig for etablering av adresse.

En utvikling med stadig flere ressurser som tilgjengeliggjøres innenfor elektroniske nettverk, vil naturlig gi både flere og lengre adresser, hvilket naturlig hever kravet om adressekompetanse overfor brukere, og gjør det vanskeligere for brukere både å huske adresser, generelt, og også å finne adresser, spesifikt, gjeldende for en ressurs blant en økt mengde øvrige ressurser.

En rekke mekanismer, produkter og tjenester søker å hjelpe brukere av elektroniske nettverk med problemstillingen både å måtte huske og også eventuelt finne de unike og komplekse adressene som er nødvendige for etablering av kommunikasjon og leveranse av ressurs i henhold til brukers intensjon. (Med "mekanisme" skal generelt forstås det hele eller deler av maskin, maskinbasert tjeneste, metode eller (hjelpe)middel som utfører en særlig oppgave.)

Telefonterminalens adressebok, der bruker leter opp ønsket ressurs fra "forhåndsprogrammert" liste og initierer en samtale ved at telefonen ringer telefonnummeret tilhørende det valgte navnet, er en slik mekanisme som hjelper brukeren med å "huske" unike og kompliserte nettverksadresser.

Muligheten til å bokmerke adresser historisk i nettlesere for WWW og WAP nettverkskanaler, er en annen mekanisme med samme formål.

Noen produkter og tjenester tilbyr hjelp til å "finne" unike adresser, med bakgrunn i brukerens uttalte intensjon om elektronisk adresse eller tilveiebringelse av teknisk tilrettelagt snarvei (for eksempel hypertekst-lenk) i nettverk.

En slik "finne"-tjeneste er for eksempel en såkalt "manuell" opplysningstjeneste der brukeren etablerer kommunikasjon ved bruk av en unik nettverksadresse mot en dedikert ressurs (dvs. en ressurs med særlig fokusering tjenlig for ett spesielt formål), for der for eksempel gjennom samtale med en profesjonell medarbeider å lete frem og få lest opp, bli koblet opp mot og/eller få oversendt en unik nettverksadresse til den (i siste instans) intenderte ressurs.

Med intendert ressurs forstås en ressurs som bruker i siste instans -endelig-ønsker å nå i henhold til intensjon.

Et produkt som tilbyr "finne"-hjelp, er typisk distribuerte kataloger som inneholder lignende ressurs- og adresseopplysninger med utgangspunkt i forutgående redaksjonell behandling.

Dedikerte elektroniske nettverksressurser tilbyr lignende tjenester overfor sine brukere, der den profesjonelle medarbeideren er erstattet av tilbud om forskjellige søkehjelp og mekanismer, som brukeren selv forespør i og der uttrykker egen intensjon om intendert ressurs. Søketjeneste på internett er typisk en slik dedikert nettverksressurs, jfr. eksempelvis www. alltheweb. com og www. vahoo. com .

Blant de mest allment brukte mekanismer for å finne ressurser i komplekse ressurshierarkier, er tilrettelagte brukergrensesnitt og ressurser, for eksempel fremste tilbudt side (typisk "forside" kalt index) samt senere tilknyttede undersider i grafisk tilrettelagt informasjonstjeneste innenfor WWW og WAP, som gjennom hypertekst-prinsippet tilbyr brukeren å klikke på tilrettelagte "snarveier" frem til neste ressurs, og slik navigere seg frem til i siste instans intendert ressurs.

Med brukergrensesnitt forstås den (visuelle, taktile, audible) operasjonsramme som er etablert av programvare og som aksepterer kommandoer fra og returnerer informasjon til bruker.

Felles for alle disse mekanismer, produkter og tjenester er at hjelp eller merverdi i forhold til brukerens intensjon om leveranse av intendert ressurs, fordrer eksakt adressekompetanse i et førstelinje-brukergrensesnitt. Bare forut for førstelinje-brukergrensesnittet eller i senere brukergrensesnitt, eventuelt også i form av operasjoner utført historisk sett før eller senere eller i ekstern mekanisme, produkt eller tjeneste under brukersesjonen, evner disse mekanismer, produkter og tjenester å etablere leveranse av ressurs med bakgrunn i rikt uttrykte og/eller kvalitative adresser og forespørsler om leveranse av ressurs i samsvar med brukerens.eksplisitt utalte intensjon.

Med "rikt uttrykt" forstås form for uttrykk som inneholder meningsbærende elementer omkring noen eller noe med ytterligere ytring, mening eller angivelse enn bare det absolutt nødvendige minimum for kommunikasjon - teknisk eller mellommenneskelig betinget. Eksempler på rike uttrykk kan være "forsiden til vg.no" eller "Jeg byr Dem farvel", der respektivt "vg.no (teknisk betinget) eller "Farvel" (mellommenneskelig betinget innen naturlig kontekst) ville være tilstrekkelig.

Kvalitative adresser kan blant annet uttrykkes med normalt eller tilnærmet normalt språk, helt eller delvis, for eksempel i samsvar med navn, tema, innhold, karakteristika, arbeidsoppgaver og/eller ansvarsområder for person, rolle, firma, produkt, tjeneste og/eller øvrige ressurser.

Tre eksempler på en rikt uttrykt og kvalitativ adresse er:

produkter.fra.bonzzo.com

Bonzzo Kundeservice i Norge

Markedssjefen til Bonzzo i USA

Med førstelinje-brukergrensesnitt forstås det brukergrensesnitt som brukeren først nytter ved aktiv brukertilknytning og forespørsel etter ressurs mot elektronisk nettverkskontekst.

To eksempler på førstelinje-brukergrensesnitt er det brukergrensesnittet hvori brukeren taster inn nummer for telekommunikasjon, og den adresselinje hvori brukeren taster inn adresser for forespørsel etter ressurser tilknyttet internett.

Konkret betyr dette at bruker gjennom tidligere kjent teknikk ikke kan uttrykke forespørsel etter intendert ressurs inneholdende for eksempel "motorspesifikasjoner for biltypen Corvette" som adresseuttrykk direkte i førstelinje-brukergrensesnitt i henhold til intensjon, hvormed adresseuttrykket da kunne ha vært:

Motorspesifikasjoner for Corvette

Med dagens kjente teknikk må bruker først etablere kommunikasjon mot en dedikert ressurs gjennom bruk av unik adresse, for eksempel telefonnummer til opplysningstjeneste, forhandler eller fabrikant, eller en internettadresse til en søketjeneste - for deretter å forespørre intendert ressurs, forut for eventuell videre leveranse av ressurser - i siste instans den intenderte ressurs.

Operatører av ressurshierarkier erfarer problemstillinger delvis lik den brukerne erfarer - dog naturlig erfart i vesentlig større skala, og delvis knyttet til de begrensninger denne form for unike og komplekse nettverksadresser representerer, hva håndtering av ressurshierarkier angår.

Dagens nettverksadressers behov for eksklusivitet i forhold til egen nettverkskontekst er en følge av behovet for operasjonelt samvirke med komplekse ressurshierarkier. Med et slikt ekslusivitetsprinsipp, basert på unike adresser, kan potensielt enorme mengder ressurser publiseres og gjøres relativt enkelt tilgjengelige innenfor en og samme nettverkskontekst.

Ulempene er bl.a. lav adressekvalitet, manglende fleksibilitet og feiltoleranse, sterk avhengighet av øvrige bestanddeler (f.eks. fysiske enheter slik som datamaskiner, lagringsenheter, kabler, fordelere og annet nettverksutstyr innenfor en større elektronisk nettverksstruktur), mekanismer, tjenester og produkter i nettverkskonteksten, foruten de vanskeligheter denne form for nettverkslogisk og dermed arbitrær adresseringsstrategi medfører - sett fra brukerens perspektiv, dvs. brukerens ønske og intensjon om mest mulig direkte og/eller umiddelbar leveranse av intendert ressurs med bakgrunn i lavest mulig krav om adressekompetanse, som beskrevet tidligere.

Blant annet vil flytting av ressurs internt i ressurshierarki synliggjøre slike ulemper, i og med at dette vil medføre at tidligere nettverksadresse (og også opplysninger om leveranse av ressurs ved bruk av slik tidligere nettverksadresse som er propagert til øvrige bestanddeler, mekanismer, tjenester og produkter tilknyttet nettverket) er ugyldig, og ressurser vil bli varig eller temporært utilgjengelige, inntil ny nettverksadresse er ferdig propagert, eller ny ressurs er gitt likt navn og lokalisasjon.

Konkrete eksempler på slik problemstilling er typisk telefonnumre som ikke lenger er i bruk av ressurs, og inaktive ("døde") hypertekst-lenker. En vanlig bruker har ikke den adressekompetanse som er nødvendig for å nå intendert ressurs, da dagens nettverksadresser ikke kan uttrykkes i henhold til intensjon. For eksempel vil omtrentlige eller til en viss grad korrekt skrevne adresser være ugyldige, eller de vil ved tilfeldigheter lede til en annen ressurs enn brukerens opprinnelig intenderte ressurs.

Det er gjort forsøk på å hjelpe brukere som nytter adresser i elektroniske nettverk for leveranse av ressurs, med enklere og/eller mer meningsfylte adresser enn de umiddelbart tilgjengelige unike adressene innenfor nettverkskontekst.

Teleoperatører har f.eks. tilbudt korte og/eller distinkte telefonnumre fra særlig attraktive nummerserier innenfor nasjonalt marked overfor for eksempel profesjonelle abonnenter. Færre tall og/eller tallikhet i adresseuttrykk vil gjøre det enklere for brukeren å huske og dernest finne tilknyttet nettverksressurs. Et eksempel på slikt kort og distinkt telefonnummer er:

s

05050

Andre operatører har forsøkt å overkomme behovet for å huske en unik elektronisk nettverksadresse gjennom å la profesjonelle abonnenter kjøpe et særlig nummer fra dedikerte nummerserier blant nettverkskanalens øvrige, som kan kommuniseres overfor brukere og som inneholder bokstaver som sammen danner ett eller flere ord i kombinasjon med et spesielt, numerisk prefiks. Et eksempel på dette kan være uttrykket

800-NEW-PATENTS

Gitt at tastene på telefonterminalen til brukeren er merket opp med bokstaver i en særlig orden - typisk ABC på numerisk tast 2, DEF på numerisk tast 3, GHI på numerisk tast 4 og så videre- vil brukeren kunne huske og finne nettverks-ressursen ved heller å fokusere på bokstavene under inntastingen av adresseuttrykket, enn det telefonnummeret og den numeriske unike nettverksadressen som brukeren reelt taster inn i førstelinje-brukergrensesnittet, nemlig 800-639-7283687.

DomeneNavn-Systemet (DNS) som benyttes for Internett, opererer med en lignende strategi, hvor operatører av tilknyttede nettverkskontekster - såkalte domener - heller enn å kommunisere en eksklusiv, numerisk Internett-Protokolladresse (IP-adresse) kan kommunisere et domenenavn, skrevet om ønskelig både med bokstaver og med tall, dog alltid tilhørende et toppnivådomene (TLD), tilgjengeliggjort gjennom offentlig nettverk forutsatt at adresseuttrykket er i henhold til påkrevet offentlig adresseprotokoll innenfor den overordnede nettverkskonteksten domenet inngår i, og som da ofte også vil inkludere nettverkstekniske parametere.

Typisk vil domenenavn for Internett i WWW-kanal skrives:

http://www.newpatents.com

Gjennom DNS-systemet kan brukerne enklere huske adresse nødvendig for å forespørre om leveranse av typisk fremste og øverste lag i et spesifikt ressurshierarki, for derfra for eksempel å kunne navigere, gjennom grafisk tilrettelagte brukergrensesnitt, ressurser eller øvrige mekanismer, frem til intendert ressurs, heller enn å huske og inntaste (operere) unike og komplekse nettverksadresser - som tidligere beskrevet.

Fra internasjonal publikasjon WO 01/17192 er kjent et system som først og fremst angår det å lage og lagre domenenavn i en vertsmaskin, men som også håndterer ruting av brukerforespørsler knyttet til et mindre antall adresser, til informasjons-sider/ressurser andre steder. Systemet baseres på forhåndsregistrerte adresser i adressekatalog, og det slås opp i katalogen. Hvis en forespørsel er "feil", finner ikke systemet fram til noen adresse. Det er ønskelig å tilveiebringe et system som gjør det mulig å finne fram for en bruker uten eksakt adressekompetanse, og som i tillegg finner fram hurtigere enn de kjente systemene.

New.net og RealNames har søkt å tilføre DNS-systemet ytterligere funksjonalitet utover den som opprinnelig tilbys innenfor offentlig nettverkskanal og protokoll, med det formål å gjøre Web-adresser enklere å huske: New.net tilbyr ekstensjoner knyttet til Webadresser gjeldende for samme posisjon i adresseuttrykk som toppdomenenivå (TLD), gjennom å etablere en egen, parallell infrastruktur for adressering gjennom bruk av DNS systemets kanaler. Typisk vil en New Net-adresse skrives:

www.newpatents.agents

Bruk av ".agents" i samme posisjon i adresseuttrykket som toppdomenenivå, fordrer dog installasjon av egen programvare hos bruker, og eventuelt også hos brukerens Internett-tilbyder (Internet Service Provider - ISP), og er slik del av et privat, proprietært og lukket system, bare tilsynelatende innenfor den offentlige nettverkskonteksten.

Tilsvarende gjelder for RealNames-adresser, der programvare installeres hos bruker for slik - stadig ved hjelp av et privat, proprietært og lukket system - å kunne navigere enklere i retning av nettverksressurser. En RealNames-adresse skrives typisk i samsvar med brand eller produktnavn, for eksempel

Jeep.

Fra US-patent nr. 6,101,537 i navnet Edelstein er kjent et system av slik type som nevnt her, hvor det er klare forutsetninger at en bruker må anskaffe og installere spesiell programvare i sin klient-datamaskin, og at det i nettverk må installeres spesielle servere, tilhørende en spesiell tjenesteleverandør (dvs. "proprietære" servere). Brukeren skriver inn såkalte "Nicknames", dvs. korte, mnemoniske koder, som programvaren omkoder til såkalte "Aliases" og sender til en slik spesiell server som nevnt. Der omgjøres "Aliases" til ekte adresser som sendes tilbake til klient-datamaskinen og fremvises for brukeren, som så kan bruke dette aktivt til å skaffe seg forbindelse til ønsket slutt-adresse. Et lignende system er også kjent fra US-patentsøknad nr. 2003/0126461. Det er imidlertid mulig å tilveiebringe et langt hurtigere og enklere system enn hva slike proprietære løsninger kan tilby, og foreliggende oppfinnelse tar fatt i en slik problemstilling.

Foreliggende oppfinnelse fungerer etter en strategi ikke ulik de respektive eksemplers strategier nettopp nevnt, dog med den vesentlige forskjell at systemet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen baseres på intensjonen adressering - allerede i førstelinje-brukergrensesnittet med rikt og kvalitativt uttrykte adresser og forespørsler etter ressurser i samsvar med brukerens intensjon om leveranse av intendert ressurs fra ethvert nivå innenfor nettverkskonteksten. Dette erstatter den tidligere tidvis muliggjorte bruk av delvis meningsfylte adresser forutsatt at samsvarende unik adresse er tilbudt knyttet til visse deler av nettverkskonteksten og endog er sammenfallende med brukerens ressursønske, og erstatter også den tidligere kjente bruk av tidligere eller påfølgende ytterligere eller eksterne tjenester, produkter eller mekanismer hvori brukerens intensjon om leveranse av intendert ressurs må uttrykkes meningsfylt før ressurser deretter kan tilbys endelig.

Med "intensjonen" forstås funksjonelt grep eller handling utført i henhold til intensjon, og ikke ved tilfeldighet.

Med "intensjonen adresse" forstås adresse, uttrykt rikt, kvalitativt og intensjonelt, for å nå intendert ressurs.

Oppfinnelsen tar således sikte på å tilveiebringe en løsning på de problemer som tidligere er nevnt, og løsningen fremkommer ved å ta i bruk en fremgangsmåte og et system slik som omtalt innledningsvis, og som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av de karakteristiske deler av de vedføyde patentkrav 1 og 8. Fordelaktige utførelsesformer av fremgangsmåten og systemet ifølge oppfinnelsen fremgår av de vedføyde uselvstendige kravene 2-7 og 9-11. Oppfinnelsen omfatter i et ytterligere aspekt en datamaskin-server hos en operatør av nettverkskontekst og for håndtering av adresse- og ressursforespørsler fra brukere via et nettverk, og datamaskin-serveren kjennetegnes ved de trekk som fremgår av den karakteristiske del av det vedføyde patentkrav 12. Fordelaktige utførelsesformer fremgår av patentkravene 13-15.

Det skal bemerkes at uttrykket "ressursforespørsel" i patentkravene også kan omfatte adresse til aktuell ressurs, eller rett og slett kan anses som en adresse.

I det følgende skal oppfinnelsens forskjellige aspekter belyses nærmere ved gjennomgang av ikke-begrensende utførelseseksempler, og det vises i denne sammenheng til de vedføyde tegningene, hvor

fig. 1 viser et typisk ressurshierarki og forskjellige måter å navigere på i dette, og

fig. 2 viser samme ressurshierarki som i fig. 1, men med programskjematisk implementasjon av nytt dynamisk lag for kommunikasjon og håndtering.

Figur 1 viser et typisk ressurshierarki innen en nettverkskontekst hvor intendert ressurs er tilgjengelig gjennom dagens unike nettverksadresser, mekanisme for navigasjon og endelig tilgjengeliggjort gjennom en type intendert adresse og forespørsel etter ressurs som et system og en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen muliggjør.

Spesifikt viser figur 1 et typisk ressurshierarki innen en nettverkskontekst [A]- her et domene kalt "bonzzo" tilnyttet toppdomenenivå ".com" innen DNS-systemets WWW-kanal - med et sett av ressurser [B1 til B15] som er tilgjengelige gjennom bruk av enten typisk unike nettverksadresser samsvarende med dagens standard

[C1-C5], gjennom bruk av kjent mekanisme (her navigering etappevis via grafisk brukergrensesnitt) [E1-E4], eller gjennom et eksempel på slik intendert adressering og ressursforespørsler [G1-G5] muliggjort gjennom bruk av de dynamiske lag for kommunikasjon og håndtering [F] som den foreliggende oppfinnelsen beskriver.

Elektroniske nettverk og tilknyttede ressurshierarkier inneholder tilgjengelige ressurser [B1-B15] egnet for å imøtekomme brukers ønske om kilde til hjelp eller informasjon gjennom blant annet etablering av kommunikasjon og leveranse av intendert ressurs [her B15] gjeldende for bruker med ønske om å få vite mer om Flizz Flazz fra Bonzzo.

Naturlig ønsker brukeren å imøtekomme sitt eget ønske om kilde til hjelp eller informasjon (dvs. ressurs) så umiddelbart og direkte som overhodet mulig, gjennom hurtigst mulig å kunne etablere kommunikasjon og overføring av intendert ressurs.

Problemet er at med dagens unike nettverksadresser [C1-C5] stilles det relativt ekstreme krav til brukerens adressekompetanse for slik umiddelbar og direkte leveranse av intendert ressurs.

En allerede tidligere nevnt kjent teknikk for å hjelpe brukeren hva adressekompetanse-problematikk angår, består i å tilby fremste lag av nettverkskontekst, typisk index-side, [B1] uttrykt og tilgjengeliggjort gjennom en noe mindre kompleks nettverksadresse.

Fra dette fremste lag av nettverkskontekst [B1] kan brukeren deretter navigere seg frem stegvis gjennom bruk av for eksempel grafisk tilrettelagte brukergrensesnitt for hvert steg [E1, E2, E3 og E4] frem til intendert ressurs [her som over nevnt B15], og slik gjennom navigasjon selv etablere nødvendig fillokalisasjonsbane i henhold til nettverksadresse.

Dette er naturlig svært ressurskrevende, for bruker hva tid, materiell kostnad samt evne til intendert leveranse av ressurs angår - implisitt eller eksplisitt, og tilsvarende for operatør - dog erfart i vesentlig større omfang og særlig knyttet til håndtering av ressursene -enkeltvis og/eller samlet- i nettverkskonteksten.

Her kommer den foreliggende oppfinnelse inn, som gjennom ett eller flere dynamiske lag for kommunikasjon og håndtering [F] etablerer muligheten til å la brukeren benytte intensjonen adresse og forespørre om leveranse av ressurs [G1-G5], for eksempel med mulighet for umiddelbar leveranse av ressurs [respektivt B1, B6, B10, B13 og B15] som følge av forespørsel.

Med dynamisk lag for kommunikasjon og håndtering forstås aktivt funksjonsområde eller sfære hvori etablering av kommunikasjon, utveksling av informasjon og håndtering av tilknyttede anliggender - for eksempel adresser og ressurser - skjer rikt, kvalitativt og intensjonelt. Materielt realiseres et slikt dynamisk lag i en operatør-kontrollert, nett-tilknyttet datamaskin (server) med passende programmering.

Slik leveranse av intendert ressurs kan skje via omvei gjennom oversendelse til brukeren og dennes brukergrensesnitt, av den til enhver tid gyldige og unike nettverksadresse som tilhører den intenderte ressurs, hvorpå ressursen derfra forespørres automatisk eller gjennom opplasting direkte (begge om ønskelig uten brukerens videre inngripen) i førstelinje-brukergrensesnitt, før intendert ressurs er levert brukerens samme, videre eller øvrige brukergrensesnitt.

Intensjonen adresse og forespørsel etter ressurs kan slik blant annet utrykkes i førstelinje-brukergrensesnittet høykvalitativt, fleksibelt og meningsfylt, for eksempel:

norway.at.bonzzo.com

services.from.bonzzo.com

new.services.with.bonzzo.com

FlizzFlazz.from.bonzzo.com

heller enn dagens unike adresser:

http://www.bonzzo.com/nor/

http://www.bonzzo.com/nor/servpool/

http://www.bonzzo.com/nor/servpool/neserv/

http://www.bonzzo.com/nor/servpool/neserv/flizzfl.htm

Leveranse av intendert ressurs kan like gjerne være ekstern i forhold til opprinnelig forespurt nettverkskontekst.

For eksempel kan en dedikert nettverksressurs som tilbyr hjelp til lokalisering av ressurser - som tidligere beskrevet - la brukeren forespørre ønsket ressurs gjennom førstelinje-brukergrensesnitt, hvorpå intendert ressurs kan leveres umiddelbart og direkte for eksempel alene, sammenstilt eller kjedet, heller enn å la brukeren først gå til dedikert nettverksressurs for der å uttrykke - i nytt brukergrensesnitt og/eller egnet mekanisme - sin intensjon om ønsket ressurs, hvorpå ønskede ressurser eller "snarveier" til disse listes opp forut for at brukeren "navigerer" seg frem til - i siste instans - intendert ressurs(er).

Slik kan intensjonelle adresser og forespørsler etter ressurser for eksempel innenfor dedikerte ressurser på internett naturlig også uttrykkes: Hvem.oppdaget.amerika.via.nettverkdomene1.tld

Mobiltelefontester.fra.nettverkdomene2.tld

Boliger.til.mellom.1 .og.2.millioner.i.Oslo.1 .hos. nettverksdomene3.tld

Figur 2 viser programskjematisk implementasjon av nytt dynamisk lag for kommunikasjon og håndtering av intensjonelle adresser og forespørsler etter ressurser, her stadig innenfor en nettverkskontekst - et domene kalt "bonzzo" tilnyttet toppdomenenivå ".com" innen DNS-systemets WWW-nettverkskanal.

Implementering av ett eller flere dynamiske lag for kommunikasjon og håndtering finner sted knyttet til de deler av adresseuttrykket som operatøren innenfor nettverkskonteksten selv evner å lese eller håndtere forut for leveranse av ressurs, hvorpå operatøren heller enn å levere ressurs i.h.t. til en direkte angitt bane lar adresseuttrykkene dirigeres til dynamiske lag for kommunikasjon og håndtering hvor blant annet brukerens eksplisitt uttrykte (intensjonelle) adresse og forespørsel etter ressurs tolkes med henblikk på å avdekke brukerens intensjon, hvorpå valg av leveranse av intendert ressurs treffes med bakgrunn blant annet i regelsett (håndteringsalgoritmer) og informasjon knyttet til ressursen, brukeren, nettverkskanal, operatørpreferanse og lignende.

For eksempel: En intensjonen adresse som "kundeservice hos bonzzo.com" kan gjennom dynamisk lag for kommunikasjon og håndtering levere en rekke forskjellige intenderte ressurser til en tilsvarende rekke forskjellige brukere.

En kunde som skriver denne adressen, kan i WWW-kanal komme frem til en grafisk tilrettelagt, norskspråklig ressurs i domene bonzzo.com, som med for eksempel tekst, animasjon og bilder forteller om kundesenterets funksjon, dets åpningstider og hvordan man kommer i kontakt med kundesenteret gjennom andre kanaler.

Bestemmelsen av intendert ressurs kan i sistnevnte tilfelle være gjort avhengig av 1) kvaliteter i adresse uttrykket som indikerer norsk språkreferanse,

2) forespørselen kommer i WWW-kanalen,

3) brukeren kommer fra offentlig nettverkskontekst og er uten særlige privilegier i forhold til konteksten.

Samme konkrete forespørselsinnhold fra en annen bruker, kunne gitt en annerledes intendert ressurs.

Forutsatt at en operatør har ønske om, og nødvendige ressurser for å tilby en bedre tjenestekvalitet overfor bruker, kan operatøren - i de perioder hvor den norske kundetjenesten er lukket - levere nær tilsvarende engelskspråklig ressurs til en - i og med tidssoneforskjeller - på det tidspunkt betjent kundetjeneste i USA.

I et slikt tilfelle vil informasjon om tidspunkt og særlige operatørpreferanser være med på å bestemme intendert ressurs.

Dersom en preregistert forhandler heller enn en offentlig kunde bruker samme adresse, kan operatør som intendert ressurs levere en særlig dedikert ressurs for forhandlere. Dersom bruker viser seg å forespørre fra innenfor egen nettverkskontekst, (dvs. brukeren er en ansatt hos operatøren), kan operatøren levere som intendert ressurs en eller flere særlig dedikerte ressurser for ansatte.

Spesifikt viser figur 2 hvordan slike dynamiske lag for kommunikasjon og håndtering [A] kan anknyttes nettverkskonteksten [B] og håndtere tilhørende adresse og forespørsel etter ressurser, fullt [C] eller delvis [D] gjennom programskjematisk manuell eller elektronisk implementasjon av nødvendige sett med data.

Det er naturlig ingen begrensninger i hvor rikt, meningsfylt eller korrekt intensjonelle adresser og ressursforespørsler kan uttrykkes, hva det/de dynamiske lag for håndtering og kommunikasjon angår, all den tid dette/disse vil håndtere ethvert innkommet adresseuttrykk hos nettverkskonteksten til operatør, herunder også fra øvrige nettverkskontekster - om nødvendig øvrige pseudoprotokoll-forespørsler - enn den opprinnelig tilknyttede.

I og med slik nevnt evne til å treffe ressursvalg med tanke på f.eks. kanaldata, samt å håndtere også pesudoprotokoll-forespørsler, kan for eksempel adresseeksemplet

kundeservice hos bonzzo.com

som beskrevet over fungere med likt eller sammenfallende adresseuttrykk også i WAP, SMS og MAIL kanal med lik eller sammenfallende umiddelbar leveranse av ressurs, eller for den saks skyld, om ønskelig differensiert.

Slik kan bruker bruke samme intensjonelle adresse og derav samme adressekompetanse også i for eksempel WAP for å nå intendert ressurs innenfor denne nettverkskanalen.

I og med evne til å håndtere også pseudoprotokoll-forespørsler, kan atter den samme intensjonelle adresse - kundeservice hos bonzzo.com - også benyttes for leveranse av intendert ressurs i øvrige nettverkskanaler der det er teknisk mulig å motta fra brukers førstelinje-brukergrensesnitt likt eller samsvarende adresseuttrykk, for eksempel slik som innenfor SMS-nettverkskanal.

Oppfinnelsen muliggjør slik også bruk av en og samme adresse i tre eller flere nettverkskanaler.

Det understrekes at slikt dynamisk lag for kommunikasjon og håndtering som muliggjør rikt uttrykte adresse- og ressursforespørsler, naturlig kan benyttes til å identifisere øvrige anliggender for nettverkskonteksten egnet blant annet til å senke krav til adressekompetanse for brukeren, for eksempel brukerens språkpreferanse hva leveranse av ressurs angår, og slik i en utførelse eliminere behovet for f.eks. toppdomenenivå innenfor overordnet nettverkskontekst, hvilket vil muliggjøre leveranse av intendert ressurs gjennom bruk av adresseuttrykk typisk skrevet:

Flizz Flazz fra Bonzzo

eller for den saks skyld gitt tilpasninger i øvrige nettverkskontekster, her smartere "telefonnumre":

Bonzzo kundetjeneste

Markedssjefen i Bonzzo Norge

Statsministeren

Tabell 1 viser et sett med data som implementeres programskjematisk -manuelt eller elektronisk - for å la en særlig type trafikk eller adresse og ressursforespørsler anknyttes til dynamisk lag for kommunikasjon og håndtering - i dette tilfellet hos operatøren av domenet bonzzo.com

Data her er valgt ut fra operatørs ønske om å muliggjøre bare URLer skrevet med tilnærmet normalt - i dette tilfelle norsk - språk gjennom anknytning av dynamisk lag for kommunikasjon og håndtering med innslag mot særlig type trafikk angjeldende hostnamel i domenenavn; hostnamel .bonzzo.tid

Spesifikt viser tabell 1 samtlige preposisjoner fra både bokmål og nynorsk målform innenfor det norske språk, hvor de særnorske bokstavene æ, ø og å er erstattet av bokstavene ae, oe og aa samt ae, o og a for å kunne benyttes innenfor det engelske alfabetet, DNS-systemets standard. Deretter er duplikater som overlapper de to målformene imellom fjernet, slik at kun en preposisjon - i så fall gjeldende for begge målformene - gjenstår. Selv med et slikt relativt begrenset sett av data, og derav trafikk eller adresse- og ressursforespørsler anknyttet dynamisk lag for kommunikasjon og håndtering, kan adresse- og ressursforespørsler uttrykkes meningsfylt med tilnærmet normalt og/eller normalt norsk språk i henhold til brukerens intensjon innenfor hele nettverkskontekster, typisk skrevet slik:

Norge.hos.bonzzo.com

tjenester.fra.bonzzo.com

nye.tjenester.hos.bonzzo.com

FlizzFlass.fra.bonzzo.com

Andre lignende begrensede sett med "språkdata" kan muliggjøre lignende intensjonelle adresser og ressursforespørsler innenfor operatørs nettverkskontekst på forskjellige språk.

Oppfinnelsen gir et antall fordeler. De mest iøynefallende for brukeren i særdeleshet er kanskje vesentlig høyere tjenestekvalitet gjeldende for nettverkskontekster gjennom blant annet lavere krav om adressekompetanse, færre brukergrensesnitt og mulighet for umiddelbar leveranse av ressurs fra førstelinje-brukergrensesnitt, og slik vesentlige tidsbesparelser, endog uten å måtte knytte seg til private, proprietære og lukkede systemer.

Videre kan brukeren overføre egen allerede etablert adressekompetanse knyttet til intensjonen adresse og forespørsel etter ressurs lik den oppfinnelsen beskriver, også til øvrige og/eller senere introduserte nettverkskanaler og -kontekster, med mulighet for lik og/eller sammenfallende intendert leveranse av ressurs.

Sist nevnt i denne sammenheng vil brukeren erfare at ressurser kan leveres i langt større grad enn tidligere, og ofte også istedenfor leveranse av feilmeldinger eller poengtering av brukerens manglende eksakte adressekompetanse nødvendig for leveranse av ressurs.

De mest iøynefallende av oppfinnelsens fordeler for operatøren, er muligheten for mer dynamisk kommunikasjon og håndtering.

Gjennom implementasjon av slikt lag for kommunikasjon og håndtering gis operatør av nettverkskontekst et utall av nye muligheter hva strategier for leveranse av ressurs angår.

En intensjonen adresse og forespørsel etter ressurs kan for eksempel resultere i leveranse av flere forskjellige "intendert ressurs", avhengig blant annet av kanaldata som medfølger bruker. Offentlig bruker kan, slik som tidligere nevnt, motta offentlig intendert ressursleveranse - typisk tilrettelagt brosjyremateriell - ved bruk av en intensjonen adresse, mens en ansatt kan motta bedriftsintern leveranse av "intendert ressurs" - typisk produktspesifikasjoner, støttemateriell for salg og prisdata gjeldende for samme produkt - ved bruk av samme intensjonelle adresse og forespørsel etter ressurs, som den offentlige brukeren benyttet.

I og med at intensjonelle adresse og ressursforespørsler håndteres isolert innenfor operatørens egen nettverkskontekst hva de tidligere nevnte deler av adresseutrykket angår -"serverside"-, vil blant annet problematikken knyttet til propagering av unik ny adresse og/eller ressurslokalisasjonsbane, og slik dagens sterke avhengighet til øvrige bestanddeler, mekanismer, tjenester og produkter i nettverkskonteksten, kunne reduseres vesentlig.

Metadata om leveranse av ressurs i tilknyttede nettverkskontekster kan, gjennom den fremgangsmåte og det system som oppfinnelsen beskriver, om ønskelig alltid være gyldig, selv om ressurser flyttes internt i ressurshierarkier, all den tid "propagering" skjer "serverside" i løpet av millisekunder.

Tidligere feil inntastede adresser og ressursforespørsler kan omgjøres til leveranse av ressurs istedenfor for eksempel feilmeldinger, all den tid intensjonelle adresse- og ressursforespørsler muliggjør en avdekning av brukerens forventning og/eller ønske om intendert leveranse av ressurs innenfor en nettverkskontekst. Derved gis en mulighet til å hjelpe brukeren til et minimum av informasjon under enhver omstendighet - om nødvendig kontaktdata til rette vedkommende å ta kontakt med.

Noe mindre iøynefallende er fordelene som følger av at vesentlige ressursbesparelser for operatør og dennes nettverkkontekst kan oppnås gjennom potensielt betydelig senkede krav til prosessorkraft, båndbredde og øvrig nettverksbetinget infrastruktur, for lik og/eller bedre kvalitativ og kvantitativ leveranse av ressurs i forhold til i dag. Grunnen er at ressurskrevende opplastninger av mekanismer og data for eksempel knyttet til grafisk tilrettelagte brukergrensesnitt for de mellomsesjoner som brukeren pr i dag må navigere seg gjennom før oppnåelse av intendert ressurs, elimineres helt eller delvis som følge av oppfinnelsen.

Samtidig vil en enhver intensjonen adresse forespurt mot et domene representere en umiddelbar verdi også uavhengig av leveranse av intendert ressurs, i og med muligheten til å fortolke brukers ønske, f.eks. i kunderelasjonsøyemed, en mulighet og verdi dagens unike adresser ikke evner å levere i tilsvarende grad.

Intensjonen adressering og ressursforespørsler muliggjør videre etablering av ekstremt fleksible og fokuserte publiseringsløsninger (om ønskelig tilgjengelig på lik måte i flere nettverkskanaler) der brukeren mottar leveranse av ressurser, være seg "sider", "overskrifter", "seksjonsoverskrifter", "artikler", "tabeller", definisjoner eller for den saks skyld "tickerdata" knyttet til for eksempel ekstremt fokusert innhold - uten øvrig innhold enn det forespurte intenderte.

Som en oppsummering vil altså herværende oppfinnelse kunne implementere en protokoll-utvidelse i forhold til det standardiserte DNS-systemet, på DNS-servere hos operatører som benytter seg av oppfinnelsen. Derved muliggjøres bruk av normal språksyntaks som gyldige nettverksadresser over TCP/IP, dvs.:

that.new.car.from.toyota.com

istedenfor dagens aktuelle adresse, nemlig

http://www.toyota.com/html/shop/vehicles/matrix/

investor.relations.at.ericsson.com

istedenfor dagens adresse, som er

http://www.ericsson.com/investors/

inspiron.8200.from.dell.com

istedenfor dagens adresse, som er

http://www.dell.com/us/en/dhs/offers/specials3xspecial62.htm

where.do.I.find.pictures.of.brad.pitt.at.aj.com

istedenfor nåværende aktuell adresse, som er

http://www.aj.com/main/askjeeves.asp?ask=where+do+l+find+pictures+of+brad+pi tt%3F&o=0&x=9&y=4

Teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse gir organisasjoner som har investert i brand/merke, mulighet for å tilby sine kunder, partnere, ansatte og andre brukere "online" nettverks-adressering innen eget domene, med adresser som:

- er relevante med hensyn på innhold/ressurs

- er enklere å huske - mnemoniske adresser

- leverer spesifikt innhold til brukere på begjæring.

Adressene vil videre kunne fungere på samme måte i alle TCP/IP-kanaler, av hvilke de mest vanlig benyttede er WWW og WAP. SMS-utvidelse er også tilgjengelig, og muliggjør at brukere kan benytte samme adresse for forespørsler også på SMS-kanalen.

Som eksempel kan en bruker taste inn en forespørsel om informasjon og/eller en tjeneste i WWW- eller WAP- nettleserens adresselinje i henhold til vanlig språksyntaks, for eksempel:

thinkpad.from.ibm.com

Den spesielle og relevante side vedrørende IBM's produktlinje for "Thinkpad" hos IBM.com (nemlig siden http://www.pc.ibm.com/europe/thinkpad/index.html7no) blir levert øyeblikkelig, og gjør at brukeren kan se innhold som angår IBM's "Thinkpad"-produktlinje som første nedlasting til nettleseren i løpet av sekunder, istedenfor at denne siden oppnås etter de gjennomsnittlige seks minutter med "manuell" søking som brukeren må utføre, gjennom WAP-indekser og deres utstrakte link-hierarki, eller gjennom det grafiske WWW-grensesnittet hos www.ibm.com, slik det gjøres med dagens teknikk.

Resultatet er at brukere sparer minutter pr. søk etter spesifikt innhold, og de opplever på denne måten en svært påtakelig økning av servicenivå for denne domenetjenesten. Gjennom foreliggende oppfinnelse kan det således bygges lojalitet og forretningsfortrinn som begunstiger operatører som benytter foreliggende oppfinnelse.

En vanlig regel er at man ved bruk av oppfinnelsen vil oppnå leveranse av spesifikke ressurser til WWW- og WAP-brukere mer enn femten ganger så hurtig som enhver applikasjon eller adresseprotokoll som er tilgjengelig på markedet i dag.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for rask tilveiebringelse av ønskede ressurser for brukere i et datanettverk, hvor - en bruker uttrykker en ressursforespørsel i rikt språk i et førstelinje-brukergrensesnitt tilknyttet datanettverket, intensjonelt og i samsvar med eget ønske om intendert ressursleveranse, karakterisert ved at - minst ett lag for dynamisk kommunikasjon og håndtering, implementert hos en operatør av nettverkskontekst, derpå mottar, leser og behandler nevnte intensjonelle ressursforespørsel for å avdekke brukerens intensjon, gjennom prosessering av ressursforespørselen i henhold til brukerspesifikk og forespørselsspesifikk informasjon samt særskilte håndteringsalgoritmer, - hvoretter nevnte lag oppretter forbindelse i datanettverket direkte mellom brukeren og den intenderte ressursens spesifikke adresse, på basis av den avdekkede intensjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at brukeren uttrykker den intensjonelle ressursforespørselen i en adresselinje i en nettleser for internett, innenfor rammen av en protokoll som fører ressursforespørselen til nevnte operatør, typisk ved bruk av et domenenavn tilhørende operatøren.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at brukeren uttrykker den intensjonelle ressursforespørselen i et brukergrensesnitt hvori brukeren inntaster nummer for telekommunikasjon.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at brukeren uttrykker den intensjonelle ressursforespørselen i en SMS-kanal.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at brukeren uttrykker den intensjonelle forespørselen i en WAP-kanal.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte minst ene lag for dynamisk kommunikasjon og håndtering, etter avdekning av brukerens intensjon og oversettelse av intensjonen til den intenderte ressursens unike adresse i datanettverket, oversender adressen til brukerens førstelinje-brukergrensesnitt som så opplaster den intenderte ressurs direkte, uten videre inngripen fra brukeren.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte minst ene lag for dynamisk kommunikasjon og håndtering, etter avdekning av brukerens intensjon og oversettelse av intensjonen til den intenderte ressursens unike adresse i datanettverket, viderekopler til denne adressen direkte.

8. System for rask tilveiebringelse av ønskete ressurser for brukere i et datanettverk, hvilket datanettverk omfatter, i tillegg til nettverksforbindelser, nettverksnoder og rutingsenheter, system-elementer i form av - brukerterminaler med evne til å oppsette et førstelinje-brukergrensesnitt mellom en bruker og datanettverket, og - operatører av nettverkskontekst, med evne til å respondere på forespørsler fra brukerterminaler ved å returnere ønskede ressurser til disse, hvor systemet er karakterisert ved at det videre omfatter minst ett lag for dynamisk kommunikasjon og håndtering av rikt uttrykte ressursforespørsler, hvilket lag er implementert hos en operatør av nettverkskontekst, og ved at nevnte lag er innrettet for å avdekke en brukers intensjon med en rikt uttrykt ressursforespørsel i et førstelinje-brukergrensesnitt, ved å prosessere forespørselen i henhold til brukerspesifikk og forespørselsspesifikk informasjon samt særskilte håndteringsalgoritmer, og for å tilveiebringe forbindelse i datanettverket direkte mellom brukeren og den intenderte ressursens spesifikke adresse, på basis av den avdekkede intensjon.

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte minst ene lag for dynamisk kommunikasjon og håndtering er implementert i en server hos operatøren.

10. System ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte minst ene lag er innrettet for å sette en brukers avdekkede intensjon i relasjon til ressurser hos den aktuelle operatøren.

11. System ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte minst ene lag er innrettet for å relatere bruker-intensjoner til ressurser hos andre operatører.

12. Datamaskin-server hos en operatør av nettverkskontekst og for håndtering av adresse- og ressursforespørsler fra brukere via et nettverk, karakterisert ved at den, for å kunne behandle intensjonelle adresse- og ressursforespørsler uttrykt i rikt språk, omfatter minst ett lag for dynamisk kommunikasjon og håndtering som mottar, leser og behandler slike forespørsler for å avdekke brukerens intensjon, ved prosessering av forespørsel i henhold til bruker- og forespørselsspesifikk informasjon samt særskilte håndteringsalgoritmer, og en tabell med et språkdata-sett, hvilke språkdata utgjøres av ord valgt av operatøren for å muliggjøre tolkning av adresseuttrykk skrevet i tilnærmet normalt språk, hvilke språkdata legges til grunn ved prosesseringen etter de særskilte håndteringsalgoritmer.

13. Datamaskin-server ifølge krav 12, karakterisert ved at tabellen inneholder minst ett sett med preposisjoner, som utgjør de nevnte språkdata.

14. Datamaskin-server ifølge krav 13, karakterisert ved at tabellen inneholder flere begrensede sett med preposisjoner på forskjellige språk.

15. Datamaskin-server ifølge krav 12, karakterisert ved at de særskilte håndteringsalgoritmene innbefatter algoritmer for prosessering av intensjonelle adresse- og ressursforespørsler uttrykt i brukernes førstelinje-brukergrensesnitt.