NO179180B

NO179180B - Detergentblanding inneholdende polyimidbiopolymer og anvendelse derav

Info

Publication number: NO179180B
Application number: NO921466A
Authority: NO
Inventors: Arnaud Ponce; Florence Tournilhac
Original assignee: Rhone Poulenc Chimie
Priority date: 1991-04-15
Filing date: 1992-04-13
Publication date: 1996-05-13
Also published as: AU1477592A; FI921675A0; RU2077559C1; NO921466L; NO179180C; BR9201374A; DK0511037T3; KR920019923A; EP0511037B1; ATE111153T1; CA2065947A1; EP0511037A1; AU646728B2; DE69200380T2; FI921675A; ES2059193T3; IL101584A; IL101584A0; JPH0778236B2; KR100201265B1

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en detergentblanding inneholdende en polyimid-biopolymer og et overflateaktivt middel, og videre en anvendelse i detergentblandinger i pulverform av en polyimid-biopolymer som en substans som frembringer en i det minste delvis bionedbrytbar polypeptidbyggerbestanddel.

Oppfinnelsen vedrører en detergentblanding inneholdende en polyimid-biopolymer som ved hydrolyse i vaskeløsningen vil frembringe en bionedbrytbar polypeptidbygger. Denne blanding kan anvendes for sammensetninger av vaskemidler eller rensemidler i pulverform.

Man forstår med "bygger" enhver bestanddel som forbedrer yteevnen for de overflateaktive midler i en detergentblanding. Generelt har en bygger flere funksjoner: - den sikrer i vaskeblandingen fjernelse av uønskede ioner, særlig.jordalkalimetallioner (kalsium, magnesium) ved sekvestrering eller utfelling, for å hindre utfelling av

anioniske overflateaktive midler,

- den tilfører en reservealkalinitet og ionestyrke,

- den opprettholder de ekstraherte smuss i suspensjonen,

- den hindrer uorganiske inkrustasjoner i vasketøyet som iakttas under vaskingen.

Siden meget lang tid tilbake har tripolyfosfatene vært de hyppigst anvendte byggere i detergentblandinger og vaskeprodukter. De er delvis ansvarlige for autrofisering av innsjøer og saktestrømmende vann når de ikke fjernes til-strekkelig av vannrenseanlegg og man har derfor søkt å erstatte dem delvis eller fullstendig.

Zeolitter alene kan ikke erstatte tripolyfosfatene idet de må forsterke sin virkning med andre tilsetningsmidler.

Kopolymerene av akrylsyre og maleinsyreanhydrid (eller deres alkalimetallsalter eller ammoniumsalter) er foreslått (Euro-peisk patentskrift 25.551) som inkrustasjonsinhibitorer.

De har imidlertid den ulempe at de ikke er bionedbrytbare i det naturlige miljø.

Det er i oppfinnelsens sammenheng funnet en detergentblanding som har utmerkede primære og sekundære detergensegenskaper, i form av en blanding hvor en av bestanddelene er en polyimid-biopolymer som ved hydrolyse i vaskeløsningen kan frembringe en bygger som i det minste er delvis bionedbrytbar.

Med detergentblanding menes i samsvar med oppfinnelsen vaskemidler for tøy, vaskemidler for kjøkkentøy eller hvilke som helst andre vaskeprodukter for bruk i husholdningen eller i industrien eller for renhold av bygninger.

Man forstår med "vaskebad" eller "vaskeløsning" den vandige løsning av vaskemiddelet (detergentblanding) som er tilstede i vaskemaskinen under vaskesyklusene. Mengden av vaskemiddel som er tilstede er den som foreskrives av fabrikanten og er generelt under 20 g/liter. pH i en slik oppløsning er over 7.

I samsvar med oppfinnelsen tilveiebringes en detergentblanding inneholdende en polymer og et overflateaktivt middel, som er kjennetegnet ved at polymeren er en polyimid-biopolymer med en COO" ladningsdensitet fra 0 til 5 x 10"<4> mol/g polymer og som ved hydrolyse i en basisk vaskeløsning kan frembringe en i det minste delvis bionedbrytbar polypeptidbygger som i vaskebadet kan frembringe en COO" ladningsdensitet på minst IO"<3> mol/g polymer.

I samsvar med oppfinnelsen tilveiebringes videre en anvendelse, i detergentblandinger i pulverform, av en polyimid-biopolymer med en COO" ladningsdensitet fra 0 til 5 x 10"<4> mol/g polymer og som ved hydrolyse i en basisk vaske-løsning kan frembringe en COO" ladningsdensitet på minst IO"<3 >mol/g polymer, som en substans som frembringer en i det minste delvis bionedbrytbar polypeptidbyggerbestanddel.

Som eksempel på polyimid-biopolymerer som kan anvendes kan nevnes polyimider oppnådd ved polykondensasjon av aminodikarboksylsyre, særlig asparaginsyre eller glutaminsyre eller forløpere av disse aminodikarboksylsyre. Disse polymerer oppløses i vannet ved basisk pH med dannelse av fri COO" funksjoner.

Disse polymerer kan også være homopolymerer avledet fra asparaginsyre eller glutaminsyre, såvel som kopolymerer avledet fra asparaginsyre og glutaminsyre i hvilket som helst mengdeforhold, eller kopolymerer avledet fra asparaginsyre og/eller glutaminsyre og andre aminosyrer (f.eks. inntil 15 vekt%, foretrukket mindre enn 5 vekt%, av andre aminosyrer) .

Blant kopolymeriserbare aminosyrer kan nevnes glycin, alanin, valin, leucin, isoleucin, fenylalanin, metionin, tryptofan, histidin, prolin, lysin, arginin, serin, treonin og cystein.

Disse polyimid-polymerer kan ha en vektmidlere molekylmasse av størrelsesorden 2000 til IO<7> og generelt av størrelsesorden 3.500 til 60.000.

Blant disse kan særlig polyimidene avledet fra asparaginsyre eller glutaminsyre fremstilles spesielt ved termokondensasjon av de nevnte aminodikarboksylsyrer i hovedsakelig vannfritt miljø, som beskrevet i J.A.C.S, 80., 3361 (1958), J. Med. Chem. 16. 893 (1973), Polymer 23, 1237, (1982) eller i US patentskrift nr. 3.052.655.

Disse polyimider har foretrukket en COO" ladningsdensitet lik 0. De kan videre være delvis hydrolysert (ved åpning av noen imidringer med dannelse av alkalimetallkarboksylater eller ammoniumkarboksylater) men COO" ladningsdensiteten blir alltid under 5 x 10"<4> mol/g polymer.

Mengden av polyimid-biopolymer som inngår i detergentblandinger i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan være fra 0,2 til 80 vekt% og foretrukket fra 2 til 5 vekt% av den nevnte detergentblanding.

Ved siden av polyimid-biopolymeren er det i detergentblandingen tilstede et overflateaktivt middel, i en mengde fra 2 til 50 vekt% og foretrukket 6 til 30 vekt% av detergentblandingen.

Blant de overflateaktive midler som inngår i detergentblandingen i samsvar med oppfinnelsen kan nevnes: - anioniske overflateaktive midler av type alkalimetallsåper (alkalimetallsalter av C8 - C24 fettsyrer), alkalimetall-sulfonater (C8 - <C>13 alkylbenzensulfonater, C12"<c>i6 a-lkyl-sulfonater, C6 - C16 oksyetylenerte eller sulfaterte fett-alkoholer, C8 - C13 oksyetylenerte eller sulfaterte alkylfenoler) og alkalimetallsulfosuksinater (C12 - C16

alkylsulfosuksinater).

ikke-ioniske overflateaktive midler av type C6 - C12

polyoksyetylenerte alkylfenoler, C8 - C22 oksyetylenerte alifatiske alkoholer, blokk-kopolymerer av etylenoksyd-propylenoksyd, eventuelt polyoksyetylenerte karboksyl-syreamider, - amfotære overflateaktive midler av type alkyldimetyl-betainer, - kationiske overflateaktive midler av type alkyltrimetyl-ammonium- eller alkyldimetyletylammoniumklorider eller

-bromider,

Forskjellige bestanddeler kan ytterligere være tilstede i detergentblandingen i samsvar med oppfinnelsen for å oppnå pulverformede vaskemidler eller rensemidler i pulverform. Det kan i detergentblandingen beskrevet i det foregående også være tilstede:

- byggere av type:

fosfater i mengde mindre enn 25 vekt% av den totale vekt av blandingen, zeolitter opptil omtrent 40 vekt% av den totale vekt av

blandingen,

. natriumkarbonat inntil omtrent 80 vekt% av den totale vekt av blandingen, . nitriloeddiksyre opptil omtrent 10 vekt% av den totale vekt av blandingen, . sitronsyre, vinsyre opptil omtrent 20 vekt% av den totale vekt av blandingen, idet den totale mengde bygger (polyimid-byggerforløper pluss andre byggere) tilsvarende omtrent 0,2 til 80 vekt% og foretrukket 20 til 45 vekt% av

den totale vekt av detergentblandingen,

- korrosjonsinhibitorer som silikater opptil omtrent 25 vekt% av den totale vekt av detergentblandingen, - hvitemidler av type perborater, klorisocyanater, N,N,N',N'-tetraacetyletylendiamin (TAED) opptil omtrent 30 vekt% av

den totale vekt av detergentblandingen,

- anti-gjenavsetningsmidler av typen karboksymetylcellulose, metylcellulose i mengde opptil omtrent 5 vekt% av den totale

vekt av detergentblandingen,

- anti-inkrustasjonsmidler av type kopolymerer av akrylsyre og maleinsyreanhydrid i mengde opptil omtrent 10 vekt% av den totale vekt av detergentblandingen, - fyllstoffer av type natriumsulfat for detergenter i pulverform i mengde opptil omtrent 50 vekt% av den totale vekt av detergentblandingen.

Detergentblandingen som utgjør formålet for den foreliggende oppfinnelse har en god effektivitet med hensyn til primær detergens eller sekundær detergens. Ytterligere vil innlemmelse av et polyimid som bare er hydrolyserbart i vaskeløsningen garantere detergentblandingen en stabilitet ved lagring som er overlegen stabiliteten av en blanding som direkte inneholder det bionedbrytbare polypeptid.

De etterfølgende eksempler og figurer er gitt for å illustrere oppfinnelsen. Fig. 1 representerer variasjonen av et sedimentat av kalsiumkarbonat som funksjon av konsentrasjonen av polymer. Fig. 2 representerer variasjon av fenomenet benevnt "filming" som funksjon av hardheten av vann i eventuelt nærvær av en blanding i samsvar med oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

Syntese av et polysuksinimidderivat av asparaginsyre

Apparaturen består av en reaksjonskolbe på 1 liter oppvarmet i et oljebad, idet reaksjonsbeholderen er påmontert en destil-lasjonskolonne som er forbundet med en kjoler for gjenvinning ved vanlig temperatur (destillasjonsoppsats).

Man innfører 250 g asparaginsyre i reaksjonsbeholderen. Denne spyles med nitrogen og trykket nedsettes til 8 x IO<3> Pa. Gjenvinningsbeholderen opprettholdes ved 20°C mens man oppvarmer reaksjonsblandingen ved 220°C i 6 timer og 30 minutter. Det resulterende vann gjenvinnes i gjenvinningsbeholderen ved 2 0°C.

Man utvinner 182,2 g av et pulver som er et polysuksinimid (IR spektrometri) med antallsmidlere molekylmasse Mn = 2.450 (måling av viskositeten i 0,5 N NaOH) og som ikke har noen anionisk ladning.

EKSEMPEL 2

Sammensetning av en detergentblanding for tøyvask fra polysuksinimidet i eksempel 1

Til pulveret fremstilt i eksempel 1 innføres ved tørrblanding forskjellige tilsetningsmidler for å oppnå følgende detergentblanding (vaskemiddel):

Man benevner et vaskemiddel med sammensetning som det oven-stående men som ikke inneholder polysuksinimid for "kontrollvaskemiddel".

Yteevnen for dette vaskemiddel ble testet for primær og sekundær detergens. Disse er forklart i de etterfølgende eksempler.

EKSEMPEL 3

Yteevne med primær detergens av tøyvaskemiddelet i eksempel 2

Den "primære" detergensvirkning har forbindelse med fjernelse av smuss eller flekker og iakttas etter en eneste vasking.

Man foretar vasking av tøy under så nær reelle betingelser som mulig, takket være anvendelse av en trommelvaskemaskin av merket "AEG". 5 kg tøy som utgjøres av en blanding av vaskekluter og svampstykker tjener som bærer for kontrollprøvene som er sydd på vaskeklutene.

Disse prøver er standardiserte tilsmussede tekstiler som leveres av spesialiserte laboratorier.

Det dreier seg om 5 prøvestykker (10 cm x 10 cm) av hver av de tre følgende tekstiler:

Man måler reflektansen av disse tekstiler (før de påsys) ved hjelp av "XENOCOLOR" reflektometere (selges av Dr. LANGE) ved hjelp av 3 trikromatiske koordinatsett Y, L, E.

Man gjennomfører vaskingen ved 75°C ved innføring av 120 g vaskemiddel som skal testes i maskinbeholderen (vaskemiddel-konsentrasjon 8 g/l).

Etter tørking av tøyet avsprettes alle prøvestykker som var initialt tilsmusset og man måler på nytt deres koordinat-verdier Y, L, E.

Avvikene aY, aL, aE fra deres initiale verdier indikerer detergensevnen for vaskemiddelet på forskjellige smuss. De iakttatte avvik er direkte proporsjonale med detergens-virkningen av det testede vaskemiddel.

De primære detergensresultater er gitt i tabell I.

EKSEMPEL 4

Sekundær detercrensvteevne for tøwaskemiddelet fra eksempel 2

De "sekundære" detergensegenskaper iakttas etter en kumulasjon av flere vaskinger. Disse virkninger defineres ved "gjenavsetning" av smuss på de til å begynne med rene tekstiler og ved " inkrustasjon" av bunnfall som kan frembringes under vaskingen, på de samme tekstiler.

Anti- gj enavsetningsvirkning

Denne effekt måles på 5 prøvestykker (10 cm x 10 cm) for hver av ikke-tilsmussede tekstiler som følger:

De ikke-tilsmussede prøvestykker vaskes som i eksempel 2 i nærvær av tilsmussede prøvestykker som i eksempel 2 og da 5 ganger under de samme betingelser.

Etter hver vasking blir de ikke-tilsmussede prøvestykker ikke løsnet. Man erstatter de vaskede tilsmussede prøvestykker med andre tilsmussede prøvestykker som da utgjør en ny kilde for smuss for den etterfølgende vasking og man gjennomfører vaskingen på nytt under de samme betingelser.

Operasjonen gjentas fem ganger og etter de fem kumulerte vaskinger bestemmes verdiene etter tørking av de til å begynne med rene prøvestykker.

Man måler så Y, L og E for de til å begynne med rene prøve-stykker (4) til (7). aY, aL og aE som oppnås gir "gjenav-setningen" eller "gråtoningen" kumulert etter 5 vaskinger.

De oppnådde resultater vises i tabell II.

Reflektansawikene skal være så små som mulig.

Inhiberende virkning mot inkrustasion

Denne virkning måles etter 20 vaskinger i fravær av tilsmusset tekstil på de følgende ikke-tilsmussede prøvestykker:

bomullstekstil Testfabric 405 (4)

. Krefeld bomull 12 A (8)

Den mineralske inkrustasjon beregnes fra askeinnholdet (i % i forhold til den totale vekt av bomull) for de vaskede tekstiler som er tørket og brent ved 950°C i 3 timer.

Den inhiberende virkning for inkrustasjon bedømmes ut fra forholdet mellom askeinnhold med tilsetningsmiddel/askeinnhold uten tilsetningsmiddel anført med betegnelsen T i den etter-følgende tabell III.

EKSEMPEL 5

Dette eksempel viser sekvestreringsevnen overfor kalsiumioner av polysuksinimidet i eksempel 1 etter hydrolyse in situ til polyasparaginsyre i basisk miljø.

Sekvestreringsevnen for kalsiumioner måles ved hjelp av en elektrode som har en membran som er selektivt permeabel for kalsiumioner.

Man tegner først opp en kalibreringskurve ved å anvende 100 ml av en oppløsning av natriumklorid på 3 g/l med pH 10,5 hvori man tilsetter mengder av kalsiumioner varierende fra IO"<5> til 3 x IO"<3> mol/l og man trekker opp potensialkurven gitt av elektroden som funksjon av konsentrasjonen av fri Ca<2+->ioner.

Man hydrolyserer polysuksinimidet i eksempel 1 med en opp-løsning av konsentrert natriumhydroksyd inntil det oppnås en 20 vekt% oppløsning av natriumpolyaspartat med pH 10,5. Den oppnådde løsning benevnes "hydrolysat".

Denne oppløsning fortynnes inntil det oppnås 100 g 10 g/l vandig løsning av polyaspartat. PH innstilles til 10,5 med en oppløsning av konsentrert natriumhydroksyd. Man tilsetter 0,3 g pulverformet natriumklorid.

Man trekker opp den rette linje for [Ca<2+>] fritt/[Ca<2+>] fiksert = f ([Ca<2+>] fritt)

Fra denne rette linje bestemmes:

- kompleksdannelseskonstanten K for polymer-kalsiumionene

- antallet So av kompleksdannelsesseter i polymeren

definert med:

Ved denne bestemmelsesmetode konstateres at polyasparaginsyren oppnådd ved hydrolyse av polysuksinimidet i eksempel 1 har 2,5 x IO"<3> seter/g polymer med affinitet Log K = 3,5.

EKSEMPEL 6

Dette eksempel viser kapasiteten for polysuksinimidet i eksempel 1 til å dispergere kalsiumkarbonat, etter hydrolyse in situ til asparaginsyre i basisk miljø.

I et 100 cm<3> prøverør (høyde 2 6 cm, diameter 3 cm) , disper-geres 2 g utfelt kalsiumkarbonat i 100 ml av en vandig løsning med pH 10,5 (NaOH) inneholdende 3 g/l NaCl, 3 x IO-<3> mol/l CaCl2 og hydrolysatet som fremstilt i eksempel 4 ved forskjellige konsentrasjoner.

Man måler mengden av sedimentat i cm3 etter 10 minutter og man trekker opp kurven for mengde sedimentat som funksjon av konsentrasjon i ppm av polymer (uttrykt som tørr vekt).

Kurven i figur 1 viser da et flokkuleringsforhold (alt for svak dekning av partiklene med polymer) og deretter restabilisering.

Denne evne til å stabilisere uorganiske partikler er særlig interessant ettersom det er kjent at de sistnevnte gir anledning til inkrustasjonsfenomener som skyldes avsetninger som samles på bomull.

EKSEMPEL 7

Dette eksempel viser evnen til polysuksinimidet i eksempel 1 til å dispergere sot (carbon black) og jernoksyd (partikler som ofte påtreffes i de mere vanlige smuss) etter hydrolyse in situ til polyasparaginsyre i basisk miljø. En vekt% sot eller jernoksyd III innføres i en vandig oppløsning med pH 10,5 (NaOH) inneholdende 3 g/l NaCl, 3 x IO"<3> mol/l CaCl2 og 1000 ppm hydrolysat (tørr vekt) som fremstilt i eksempel 4.

Man konstaterer at de oppnådde suspensjoner er stabile over tid.

I fravær av polymerer avsettes de i løpet av mindre enn 10 minutter. Denne stabiliseringsevne overfor sot og jernoksyd III er interessant ettersom det er kjent at fenomenet med gjenavsetning er en følge av dårlig opprettholdelse av denne type smuss i suspensjon i vaskeløsningene.

EKSEMPEL 8

Dette eksempel viser evnen til suksinimidet i eksempel 1 til å inhibere krystallisasjon av kalsiumkarbonat, etter hydrolyse in situ til polyasparaginsyre i basisk miljø.

Egenskapen med inhibering av krystallisasjon av kalsiumkarbonat for dette produkt påvises ved å anvende metoden beskrevet av Z. Amjad i Langmuir 1987, 3, 224-228.

Målingen gjennomføres i en lukket termostatstyrt celle ved hjelp av en overmettet løsning av IO"<3> mol/l natriumbikarbonat og 2 x IO-<3> mol/l kalsiumklorid (pH = 8,6) hvortil man tilsetter 5 g/l syntetisk kalsiumkarbonat (spesifikk overflate = 80 m<2>/g, teoretisk diameter = 20 nm). Man måler nedsettelsen av krystallisasjonshastigheten for det oppnådde kalsiumkarbonat ved tilsetning av 500 ppm hydrolysat (tørr vekt) som fremstilt i eksempel 4.

Resultatene er følgende:

EKSEMPEL 9

Dette eksempel skal vise måling av bionedbrytbarheten av polyasparaginsyren oppnådd etter hydrolyse in situ av polysuksinimidet i basisk miljø.

Den endelige bionedbrytbarhet av hydrolysatet som fremstilt i eksempel 5 måles ved hjelp av standard AFNOR T90-312 (i samsvar med internasjonal standard ISO 7827).

Denne test gjennomføres fra:

- et inokulat oppnådd ved filtrering av vann som inngår i det offentlige renseanlegg i Saint Germain au Mont d'0r (Rhone).

- en prøveblanding inneholdende 4 x 10<7> bakterier/ml

- en mengde produkt som skal testes slik at prøveblandingen inneholder en konsentrasjon av organisk karbon på omtrent 40 mg/l. Graden av bionedbrytbarhet av det testede produkt

som funksjon av tiden er 75% i løpet av 28 døgn under betingelsene med avløpsvann fra elven.

De etterfølgende eksempler viser alle fordeler ved anvendelse av detergentblandinger med polysuksinimidet fra eksempel 1, nemlig:

- deres primære og sekundære detergensvirkning

- virkningen som bygger fastslått ved deres hydrolyse in situ i basisk miljø - den meget høye bionedbrytbarhet av polyanionet fra vaskeløsningen ved utløpet fra vaskemaskinen.

EKSEMPEL 10

Sammensetning av detergentblandinger for oppvaskmaskiner fra polysuksinimidet i eksempel 1

Den etterfølgende tabell IV omhandler sammensetningen av to oppvaskmidler C og D som innlemmer polysuksinimidet og et kontrollvaskemiddel B uten polysuksinimid.

Blandingene fremstilles ved tørrblanding med en mikser av type Lodige. Alle pulvere innlemmes og blandes i løpet av omtrent 5 minutter. Det overflateaktive middel tilsettes så sakte til blandingen ved hjelp av en dekanteringsampulle. Det oppnådde vaskemiddel er lettstrømmende og klumper ikke. Dets densitet er 1,05 g/cm<3> og pH av en 10 % vaskeløsning er 11.

Den valgte sammensetning er gjerne en formel som avsetter et tydelig slør på platene. Dette skyldes det massive nærvær av karbonater og fravær av kompleksdannende midler som citrat.

EKSEMPEL 11

Bedømmelse av " anti- filmings" evnen for detergentblandinger for oppvask i eksempel 10.

Utover selve vaskingen, det vil si fjernelse av smuss avsatt på kokekar eller spisebestikk, er det særlig utseendet av glass som brukeren er opptatt av. Kvaliteten av rensingen og tørkingen er da avgjørende. Det er vanlig å anvende betegnelsen "filming" eller "matting" for å karakterisere disse rent visuelle mangler.

Forsøkene gjennomføres i en automatisk oppvaskmaskin "MIELE"

G 560 med et kort program ved 65°C med en siste varm skylling og en tørking. Den totale syklus er omtrent 50 minutter. Ikke noe skyllemiddel anvendes.

Man foretar da en sammenheng av kumulerte vaskinger/tørkinger med en serie på 10 glassplater 20 cm x 20 cm. Til å begynne med er glasset rent uten noen feil. Fra begynnelsen er mykningsmiddelet innlemmet i maskinen fullstendig regenerert.

Under de første vaskinger er hardheten av vannet lav og utvikles ikke som funksjon av det kumulerte antall vaskinger. Deretter opphører vannmykningsmiddelet til slutt å funksjonere, hardheten av vannet øker og en film begynner å vises på glassplatene. Under vaskingene følges hardheten av skyllevannet og utvikling av transparensen av glassplatene.

Glassets utseende måles for hver 2 vaskinger ved hjelp av et "GARDNER" spektrometer ved å pålegge en sort plate på den glassplate som skal måles. På denne måte følges økning av opaciteten av filmen av parameteren L målt på "GARDNER"-apparatet. Jo høyere denne er jo tykkere er sløret. 20 målinger gjennomføres på hver plate.

Ved slutten av disse målinger innføres i et grafisk system verdien for L som funksjon av vannets hardhet.

Man foretar 2 preliminære forsøk: et første forsøk uten vaskemiddel som tillater å bedømme virkningen av vannet alene på filmingen. Det annet forsøk gjennomføres med et vaskemiddel uten polymer. Konsentrasjonen av vaskemiddel er 5 g/l (50 g for en vannmengde 10 liter ved vaskingen). Resultatene fremgår av figur 2.

EKSEMPEL 12

Fremstilling av et polvimid som skriver seg fra en kopolvmer av asparaginsyre- glutaminsyre.

I en beholder for nitrogenspyling anbringes et beger av rustfritt stål inneholdende 285 g asparaginsyre og 315 g glutaminsyre tilsvarende 600 g av en ekvimolar blanding. Blandingen oppvarmes ved 175°C i omtrent 22 timer.

Deretter avkjøles polymeren ved hjelp av karbondioksydis. Den males ved hjelp av "Ultraturax" i suspensjon i 2,5 1 vann.

Den vaskes deretter med 2,5 1 vann og deretter en gang i 0,5 1 etanol.

Etter tørking i tørkeskap oppnås 213 g kopolymer.

EKSEMPEL 13

Hydrolysatet av polyimidet i eksempel 12 tettes for dets evne til å sekvestrere kalsiumioner, dets evne til å dispergere kalsiumkarbonat og dets inhiberende evne for belegghindring som angitt i de respektive protokoller i eksemplene 5, 6 og 8.

Etterfølgende tabell V viser resultatene.

EKSEMPEL 14

I samsvar med arbeidsmåten beskrevet i eksempel 2 fremstilles en detergentblanding for tøyvask fra polyimidet i eksempel 12. De inhiberende virkninger for inkrustasjoner for dette vaskemiddel, testet ved hjelp av protokollen beskrevet i eksempel 4, er som følger:

Tekstil T

(4) 30 % (8) 29 %

Claims

1. Detergentblanding inneholdende en polymer og et overflateaktivt middel, karakterisert ved at polymeren er en polyimid-biopolymer med en COO" ladningsdensitet fra 0 til 5 x IO"<4> mol/g polymer og som ved hydrolyse i en basisk vaskeløsning kan frembringe en i det minste delvis bionedbrytbar polypeptidbygger som i vaskebadet kan frembringe en C00~ ladningsdensitet på minst IO"<3> mol/g polymer.

2. Detergentblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at polyimid-biopolymeren skriver seg fra polykondensasjon av aminodikarboksylsyrer.

3. Detergentblanding som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at polyimid-biopolymeren skriver seg fra polykondensasjon av asparaginsyre og/eller glutaminsyre.

4. Detergentblanding som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 3, karakterisert ved at polyimid-biopolymeren har en vektmidlere molekylmasse av størrelsesorden 2000 til 10<7>.

5. Detergentblanding som angitt i krav 4, karakterisert ved at polyimid-biopolymeren har en vektmidlere molekylmasse av størrelsesorden 3.500 til 60.000.

6. Detergentblanding som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at polyimid-biopolymeren representerer 0,2 til 80 vekt% av den nevnte detergentblanding.

7. Detergentblanding som angitt i krav 6, karakterisert ved at polyimid-biopolymeren representerer 2 til 5 vekt% av detergentblandingen.

8. Detergentblanding som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 7, karakterisert ved at det overflateaktive middel er tilstede i en mengde fra 2 til 50 vekt% av blandingen.

9. Anvendelse, i detergentblandinger i pulverform, av en polyimid-biopolymer med en COO" ladningsdensitet fra 0 til 5 x 10"<4> mol/g polymer og som ved hydrolyse i en basisk vaske-løsning kan frembringe en COO" ladningsdensitet på minst 10~<3 >mol/g polymer, som en substans som frembringer en i det minste delvis bionedbrytbar polypeptidbyggerbestanddel.

10. Anvendelse som angitt i krav 9, hvori polyimidbiopolymeren er avledet fra polykondensasjon av aminodikarboksylsyrer.

11. Anvendelse som angitt i krav 9 eller 10, hvori polyimid-biopolymeren er avledet fra polykondensasjon av asparaginsyre og/eller glutaminsyre.

12. Anvendelse som angitt i ett eller flere av kravene 9 til 11, hvori polyimid-biopolymeren har en vektmidlere molekylmasse av størrelsesorden 2000 til IO<7>.

13. Anvendelse som angitt i krav 12, hvori polyimid-biopolymeren har en vektmidlere molekylmasse av størrelsesorden 3.500 til 60.000.

14. Anvendelse som angitt i ett eller flere av kravene 9 til 13, hvori polyimid-biopolymeren er tilstede i en mengde fra 0,2 til 80 vekt% av den nevnte pulverformede detergentblanding.