NO166766B - Hydraulisk slagverktoey. - Google Patents

Abstract

Hydraulisk slagverktøy som omfatter et langstrakt hus (15). med en utragende slagmeisel (17) i en ende. Meiselen drives av et stempel (16) anordnet inne i huset, og stempelet drives mot meiselen både av hydraulikk-olje og av gass under trykk i et kammer (18) i huset, bak stempelet. Stempelet (16) er inndelt i fem partier (16a,16b,16c,16d,16e), og er tilknyttet et system av kanaler for hydraulikk-olje i huset og i et ventilhus (30) anordnet utenpå huset (15), idet ventilhuset inneholder et ventillegeine (31), som også er inndelt i fem partier (31a,31b,31c,31d,31e) og befinner seg i et ventilkammer som omfatter flere områder (34,35,36,37,38). Stempelet (16) bevirker høy slagenergi, fordi det i slagbevegelsen drives både av høytrykks hydraulikk-olje og gass.

Description

Ekkoloddapparat.

Det er allerede kjent et pulsutløst ekkoloddapparat, fortrinnsvis for undervanns-lyd (tysk patent 1. 033.104), ved hvilket det ved hjelp av en tidsanordning blir fremvist et delområde som er kontinuerlig eller trinnvis innstillbart med hensyn til sin stilling innenfor det fullstendige loddeområde. Ekkoloddapparatet er karakterisert ved at det er anordnet en forsinkelsesinnretning, f. eks. et magnetbåndapparat eller en monostabil multivibrator som blir påvirket henholdsvis utløst, av ekkopulser med større amplitude, f. eks. ved hjelp av bunnekkoimpulser, eller ved hjelp av spenninger som er avledet av eller fra løpetiden for slike ekkopulser, og etter en innstillbar tid, spesielt under den neste loddeperiode, utløser delområde-fr em visningen ved hjelp av den tidsforsinkede, videreførte puls, slik at alltid et delområde av interesse blir fremvist, hvilket delområde har en konstant avstand fra den utløsende ekko-puls, f. eks.

fra havbunnen.

Videre er det kjent en fremgangsmåte for frembringelse av en slående optisk fremvisning på en oscillograf av måleimpulser som følger etter hverandre med så

lav frekvens at de normalt ikke lenger vil kunne opptegnes ved hjelp av oscillograf, under anvendelse av en lagring av måleverdiene med derpå følgende periodisk avlast-ning eller avsøkning av de lagrede verdier, og karakterisert ved (tysk patent nr. 953. 279) at avsøkningen blir foretatt med således forhøyet hastighet al de lagrede verdier blir fremvist flere ganger under en mottagningsperiode ved hjelp av oscillografen, og at de lagrede verdier etter utløp av hver mottagningsperiode fortrinnsvis blir slettet ved hjelp av de derpå følgende måleimpulser.

Også en kombinasjon av de karakteristiske trekk ved de to kjente ekkoloddapparater tilhører teknikkens stand (tysk uti. skr. 1.193. G85). Det karakteristiske ved det først angitte ekkoloddapparat ble endret til at ekkosignalene på den ene side blir tilført en oscillograf over en forsinkelsesanordning og på den andre side føres over et amplitu-defiller til tidsavbøyningsinnretningen i oscillografen, hvorunder amplitudefilteret i det vesentlige bare slipper gjennom det sterkeste ekkosignal, og at forsinkelsestiden for de ekkosignal er som tilføres oscillografen, er valgt slik at de ekkosignal er som skal fremvises, opptrer under det tidsavbøyningsfoiiøp som er utløst av utløsesignalet.

Ved hjelp av en styrekobling blir de ekkosignaler som er lagret mellom på hverandre følgende sendepulser, avtastet flere ganger, hvorved de lagrede signaler blir slettet etler de gjentatte avlastninger eller avsøkninger.

Dette kjente apparat har imidlertid den ulempen at en stående fremvisning av

et vilkårlig innstillbart dybdeområde ikke er mulig. Når videre ved dette apparat bunnekkoet ved fremvisning tilforordnet eller bundet til bunnen, som følge av for føl-som innstilling av amplitudefilteret, ikke blir opptegnet vesentlig sterkere på magnettrommelen enn fiskeekkoet, blir triggingen av gjengivelsen tvilsom. En stående fremvisning av et vilkårlig innstillbart dybdeområde på katodestrålerøret i ekkoloddapparatet er umulig méd en trigging når trommellagerets dynamikk blir fullt utnyttet med fiskeekkoet, slik at den innførte eller innblandede triggerpuls forsvinner i ekkoet.

Ekkoloddet ifølge oppfinnelsen, ved hvilket de ekko som kommer fra et lite av-snitt av den totale loddedybde, blir avbildet under den totale loddeperiode som stående bilde på en katodestrålerørskjerm under anvendelse av en troininellagringsinnretning, ved at det på trommellagerets omfang, hvis omløpstid er noe større enn det tidsul-snitt som skal fremstilles, forefinnes to magnetiske spor, hvor det blir opptegnet og slettet på det ene spor og det annet spor gjengitt samtidig og sporet for opptegning og gjengivelse bytter rolle under hver loddeperiode ved slutten av det område som skal fremstilles, så at det ønskede utsnitt blir stående ved avbrytelse av opptegningen, er karakterisert ved to ytterligere magnetiske spor. på hvilke omkoblingsøyeblikket blir markert, og denne markering blir anvendt for trigging av gjengivelsen.

Ved ekkoloddapparatet ifølge oppfinnelsen blir omkoblingsøyeblikket markert på spesielle spor på magnettrommelen ved hjelp av en på stedet frembrakt veksel-strømpuls og den markering som er opptegnet magnetisk på spesielle spor på trom-meloverflaten, benyttes ved gjengivelsen for trigging.

Ved ekkoloddapparatet ifølge oppfinnelsen kan man ved betjening av en bryter på en enkel måte omkoble fra drift med vilkårlig innstillbar dybdeområdefremvis-ning med et stående bilde til drift med bunntilforordnet dybdefremvisning som likeledes har et stående bilde på katodestrålerøret. Det er dermed mulig straks å forføl-ge videre en fiskestim som er registrert stående over sjøbunnen og angitt ved hjelp av den bunntilforordnede fremvisning, når dette dybdeområde blir forlatt, ved å be-tjene omkobleren og innstille på vilkårlig innstillbart dybdeområde.

På fig. 1 er det vist et blokkskjema for et ekkoloddanlegg eller -apparat. Koblingen på fig. 1 tjener bare til forklaring av den på fig. 4 angitte kobling, som representerer oppfinnelsens gjenstand. ( Figur 4 sammensettes av figurdelene 4a og 41). )

Taktgiveren TG utløser likestrømspulser hvis lengde bestemmer lengden av de pulser som frembringes av rørgeneratoren RGN, hvis innbyrdes avstand bestemmer loddetakten. Høyfrekvenspulsene blir tilført svingeren Schvv over et elektrisk avgrensningsfilter W. Det av svingeren mottatte etterklangsekko og ekkopulsene blir forsterket i mottakerforsterkeren EV og modulerer i en ringmodulator M frekvensen av oscillatoren Op Fra frekvensblandingen på utgangen av ringmodulatoren blir frekvensen 10 kllz utfiltrert i et ikke vist båndpassfilter, hvilken frekvens blir. be';egnet som tonefrekvens ( TF ) i det følgende. Svingerfrekvensen på f. eks. 20 eller

.'!0 kllz blir dermed omdannet til 10 kllz. Tonefrekvens en blir over en spenningsdeler bestående av motstandene W"2 og Wg tilført en elektronisk omkobler Up

I den inntegnede stilling av de elektroniske omkoblere Up U^ og U^ blir tonefrekvensen over innsplllingsforsterkeren VA^ tilført innspillingshodet KA^ og den av oscillatoren O 2 frembrakte høyfrekvensspenning på 60 kllz blir tilført slettehodet KL^ over forsterkeren VLp Over koblingsleddet Z. blir høyfrekvensen dessuten tilført innspillingshodet KA^ for å forhindre hystereseeffekter ved innspillingen. Under magnethodene roterer en trommel av messing på hvis omkrets det er klebet

to magnetbånd. Avstanden mellom magnetbåndene og de respektive magnethoder er omkring 0. 1 mm. På hvert magnetband innspilles det et magnetisk spor. Til det

magnetiske spor MSp^ hører innspillingshodet KA , slettehodet KL^ og gjengivelseshodet KWp tilsvarende tilhører slettehodet KL^, innspillingshodet KAg og gjengivelseshodet KW2 det magnetiske spor MSp^. I den inntegnede stilling av de elektroniske omkoblere blir det innskrevet eller inntegnet på det magnetiske spor MSpp mens

(det tidligere innskrevne) spor MSp2 avspilles eller foretar gjengivelse. Figurene 2a og 2b tjener til forklaring av opptegnings- og sletteprosessen på et opptegnings-spor.

Et i tidspunktet t ved hjelp av innspillingshodet KA.^ inntegnet forløp blir slettet i tidspunktet tQ+ t1 ved hjelp av slettehodet KLj. Mellom hodene KL^ og KA^ forblir sporet slettet. På sporet befinner det seg altså i hvert tidspunkt t + t1 slike tegn som er blitt inntegnet under tidsrommet tQjti t + t^, hvor t^ er noe mindre enn varigheten av et trommelomløp. Blir varigheten av et omløp betegnet med T, så gjelder:

hvortfc.0 betyr vinkelen mellom forbindelseslinjene fra magnethodenes luftspalte til trommelaksen, (se fig. 2a). Innenfor vinkelen<C er sporet alltid slettet under innspillingen, og til denne vinkel svarer tiden: Blir etter tiden omkoblerne U^, U^, U o_ satt i den ikke inntegnede stilling, så blir de under tidsrommet:

dvs. de inntil tidspunktet t- J- i forhold til omkoblings øyeblikket t stilbakeliggende for-løp lagret, slik som vist på fig. 2b. De lagrede tegn frembringer tilsvarende spenninger i gjengi vels eshodet KW^, hvilke spenninger over gjengivelsesforsterkeren VW^, omkobleren Ug, og lavpassfilteret TPblir ført til det horisontalt avbøyende platepar i katodestrålerøret K. Den vertikale avbøyning blir bevirket ved hjelp av en trigget sag-tannsgenerator Tr. For å avstedkomme en stående fremvisning, må tidspunktet ts bli markert på sporet ved hjelp av en tonefrekvenspuls som er betydelig sterkere enn det første av de lagrede ekkotegn. For markering blir ved bunntilforordnet fremvisning den første steile stigning av bunnekkoet benyttet, og ved "elevator"-fremvisning blir det benyttet en tonefrekvenspuls som innføres over spenningsdeleren W^, W^. Etter omkoblingen opptrer således på gjengivelseshodet KW^ de forløp som er lagret under den tid som er angitt i ligning (4), med en kort puls i tidspunktet t=tg for trigging av avbøyningen, som etterfølges av et mellomrom svarende til tiden"^ (se fig. 3a). For trigging av avbøyningen må man anvende den puls som går forut for den periode som skal avbildes. Vil man fremstille det opptegnede grunnekko fullstendig og på det riktige sted, må man gjøre varigheten av avbøyningene noe lengre enn ti-

den av et omløp T - t^ + . Pulsen i^ blir så benyttet for utløsning av avbøyningen, pulsen ig blir innskrevet, men utløser ikke den følgende avbøyning, fordi avbøynings-prosessen enda ikke er avsluttet i dette øyeblikk. Forløpet av avbøyningsspenningen for dette tilfelle er vist på fig. 3b. Først pulsen i^ utløser den neste avbøyning, hvilket betyr at det bare blir inntegnet eller innskrevet hver annen periode.

Vil man avbøye en gang for hvert omløp av trommelen (større lysstyrke, mindre flimring), så må man forsinke utløsningen av avbøyningen i forhold til den ut-løsende puls med en tid<*>^^, som er noe mindre enn den ticf^som svarer til det slettede mellomrom. Avbøyningstiden må ligge mellom t^ og T, slik som vist på fig. 3c. Da ligger pulsen i^ litt foran slutten av avbøyningstiden. En multivibrator som tjener til forsinkelse, blir omstilt ved hjelp av pulsen i2 og igangsetter noe senere etter utløpet av avbøyningstiden på ny avbøyningen. ;Omkoblerne Up U2 og Ug blir påvirket av den bistabile multivibrator BM2 (fig. 1), som er koblet som et binært telletrinn, dvs. at den omstilles fra sin ene stabile tilstand til sin annen stabile tilstand ved hver puls som opptrer på inngangen. Denne multivibrator blir påvirket av en bistabil multivibrator BM^ som har to inngan-ger og er innrettet slik at den stilles i sin ene stabile tilstand ved hjelp av den ene inngang og i den annen stabile tilstand av den annen inngang, men som imidlertid forblir i den stabile tilstand når en puls nr. 2 påtrykkes den samme inngang. Multivibratoren er videre koblet slik at den bare avgir en puls til multivibratoren BM2 når den blir brakt til å skifte sin stabile tilstand ved hjelp av en puls som ankommer over den ledning som er forbundet med bryteren eller venderen Sp Bunntilforordnet fremvisning, (fremvisning ut fra bunnen - "sea-bed-lock". ;Ved denne driftsmåte står venderen i den inntegnede stilling B. Antar man ;at multivibratoren BM^ befinner seg i den stilling som den ble stilt i av en puls som opptrer på Sp blir virkemåten som angitt i det følgende. Herunder skal omkoblerne Up Ug og Ug befinne seg i den inntegnede stillingi Ved begynnelsen av den neste loddeperiode avgir taktgiveren TG en likestrømspuls som frembringer en vekselstrøm-puls i generatoren RGN. Denne sistnevnte puls blir utstrålt ved hjelp av svingeren Schw og føres også gjennom inngangsforsterkeren EV til frekvensomdanneren eller ringmodulatoren M til likeretterforsterkeren VGL. Denne leverer den likerettede puls over kontakten B på venderen S 1 til den bistabile multivibrator BMp Denne puls har ingen virkning på multivibratoren BM^ fordi denne allerede befinner seg i en stabil tilstand eller likevektstilstand svarende til en slik påtrykt puls. Ved hjelp av taktgiveren TG blir samtidig med avgivelsen av sendepulsen en forsinkelseskob-ling VZ (monostabil multivibrator ) påvirket, som etter en passende tid avgir en puls til den tilhørende inngang på multivibratoren BMp slik at denne omstilles til sin an- ;nen stabile tilstand. Forinkelsestiden t vmå være avpasset slik at multivibratoren BM^ først omstilles når den etterklang eller det restekko som skyldes sendepulsen, ;er blitt dempet eller har dødd ut så meget at den derav frembrakte utgangsspenning fra forsterkeren VGL ligger under påvirkningsgrensen for multivibratoren BM^ (fig. 2b). Ved omkoblingen over forsinkelseskoblingen VZ avgir multivibratoren BM^ ingen puls til multivibratoren BM.,. I den inntegnede stilling av de eleltroniske omkoblere Up Ug og Ug blir sendepulsen, etterklangen og de følgende fiskeekkoer oppteg- ;net så lenge på sporet MSp^ og igjen slettet inntil bunnekkoet over forsterkeren VGL omstiller den bistabile multivibrator BM^ i sin annen stabile stilling, hvorved omstillingen fører til at det avgis en puls til multivibratoren BMg og dermed avbryter skrive-og sletteprosessen på sporet MSp^ (omkobling av U^ og Ug), slik at bunnekkoet og de foran dette liggende fiskeekkoer forblir lagret inntil en varighet av 25 ms på dette spor. Da omkobleren U samtidig er blitt omstilt til den annen stilling, blir denne prosess eller dette forløp fremvist på den ovenfor beskrevne måte, men resten av bunnekkoet og eventuelt de ytterligere bunnekkoet' som forårsakes av flere gangers refleksjon, blir opptegnet og igjen slettet på sporet MSpg. Det skjer ingen fremvisning da omkobleren U„ er koblet til utgangen KW og multivibratoren BM allerede be- ;o LL ;finner seg i den stilling som svarer til en puls fra forsterkeren VGL. Innretningen blir først igjen "skarp" når etter begynnelsen av den annen loddeperiode multivibratoren BM^ blir brakt i sin annen stabile tilstand over koblingen VZ. Det blir derved tilsikret at bare de fiskeekkoer som går forut for det første bunnekko, fremvises. Omkobles multivibratoren BM^ ikke,på grunn av et for svakt bunnekko, så vil fremvisningen av den forangående lodding bli bibeholdt inntil slutten av loddeperioden. Multivibratoren BM^ og de elektroniske omkoblere blir i dette tilfelle utløst av den neste loddepuls. ;Da det ved slutten av loddeperioden ved riktig innstilt loddefølge ikke mer inntreffer ;noe ekko. blir i dette tilfelle bare loddepulsen uten forutgående ekko fremstilt, slik at denne tilstand lett kan oppdages. Når bunnekkoet er sterkt nok, blir således ved denne fremgangsmåte innskrivnings- og gjengivelsessporene MSp^ og MSp ombyttet med hverandre når hvert bunnekko inntreffer. En fremvisningsperiode strekker seg altså fra bunnekkoet inntil slutten av loddeperioden ut over begynnelsen av den neste loddeperiode inntil det neste bunnekko. ;" Elevator"- virkemåte, dvs, vilkårlig valgbart dybdeområde. ;Iler blir venderen S. stilt i stillingen F (fig. 1). Den bistabile multivibrator BM^ ligger ved begynnelsen av en loddeperiode i den stilling som den er brakt i ved hjelp av en puls over venderen Sp Når den gjennom koblingen VZ forsinkede sendepuls inntreffer, blir multivibratoren BM^ omkoblet, men avgir ved omkoblingen ingen puls til multivibratoren BMg. Ved hjelp av en elektronisk elevatorforsinker VF i form av en monostabil multivibrator hvis forsinkelsestid er foranderlig og kalibrert i loddedybde, blir etler en vilkårlig innstillbartid som imidlertid må være større enn den i koblingen VZ fast innstilte lid, en puls levert til den annen inngang av multivibrato-ren BM, over venderen S-, slik at multivibratorene BMn og BM0 omstilles og dermed omkobler de elektroniske omkoblere U^, Ug og U^, slik at de forløp som er opptegnet umiddelbart forut for den i elevatorforsinkeren VF innstilte tid, blir lagret. Slutten av lagringstiden blir markert ved hjelp av en puls for påvirkning av fremvisnings-triggeren Tr. Denne puls oppstår ved al den på utgangen av forsinkeren VF opptredende puls åpner vekselstrømporten T en kori tid, gjennom hvilken port den av oscillatoren 0„ frembrakte tonefrekvensspenning en kort tid påtrykkes innskrivningskana-len over kontakten S^ 2 og spenningsdeleren W^, W Begynnelsen og slutten av en fremvisningsperiode blir i dette tilfelle bestemt av tiden mellom to på hverandre følg-ende pulser på utgangen av forsinkeren VF. ;Ved den på fig. 1 viste kobling blir når venderen S^ er stilt i stillingen F (vilkårlig innstillbart dybdeområde med stående fremvisning av ekkoet på en katoderør-skjerm K)triggingen av gjengivelsen oppnådd ved hjelp av en innført eller innblan-det triggerpuls (se fig. 1: 0o Q, T O , S 1 2, W x). ;Som allerede innledningsvis angitt, må ved bunntilforordnet fremvisning i denne kobling (venderen S^ i stilling B) bunnekkoet opptegnes vesentlig sterkere på magnettrommelen enn fiskeekkoet, da triggingcn av gjengivelsen ellers kan være proble-matisk eller tvilsom. ;Ved en kobling av ekkoloddapparatet ifølge fig. 4 som representerer et videre utførelseseksempel, blir lagringen av en triggerpuls foretatt på et særlig spor på trommellagringsinnretningen. Dermed blir anlegget ved innstilling i venderstillingen F (vilkårlig innstillbart dybdeområde) fullstendig uavhengig av hva som skjer i ekkoki-nalen, og i stilling B (bunntilforordnet fremvisning) blir det vesentlig mer ufølsomt for betjeningsfeil. ;Koblingen på fig. 4 inneholder den egentlige oppfinnelsestanke. Den atskiller seg fra den på fig. 3 ved at den oppviser to ytterligere magnettrommelbånd Sp^ og Spg. På disse magnettrommelbånd blir det avvekslende markert on vekselstrøinpuls ;i omkoblingsøyeblikket for de elektroniske omkoblere U^, Ug og U^, og denne markering anvendes for trigging av gjengivelse. Ved hjelp av fig. !> skal virkemåten av de ytterligere magnetspor Sp^', Spg' forklares. ;Slettehodet, f. eks. hodet KL på fig. !5, som er anordnet for magnetbåndet Sp, følger umiddelbart etter innspillhodet KA i magnettrommelen» omløpsrclning (pilenes retning). Innspillingshodet mottar foruten formagnctisoringen også en tonefrekvens frembrakt av en lokal tonegenerator. Ved innkoblet slette- og innspillingsliode bin-det av innspillingshodet inntegnede spor igjen slettet etter gjennomløp fra hodet KA til KL. På magnetbåndet på trommelomkretsen fra KL, KW og KA er derfor sporet for den konstante tonefrekvens fra tonegeneratoren slettet under innspillingen. I gjengivelseshodet KW frembringes således ingen spenning. Blir nå ved omkobling av de elektroniske omkoblere Up Ug og Ug, slette- og formagnetiseringen utkoblet, fremføres det i omkoblingsøyeblikket mellom KA og KL beliggende, dvs. det ikke slettede spor av tonefrekvens en, sammen med magnettrommelen og frembringer i gjengivelseshodet KW triggerpuls en i form av en tonefrekvenspuls. ;Ved den kobling av ekkoloddapparatet som er vist på fig. 4, anvendes seks to-spors magnethoder K^ til Kg. Hvert magnethode har to viklinger som i henhold til sin anvendelse er betegnet med A — innspillingsvikling, L= slettevikling og W—gjengiv-elsesvikling. På fig. 4 er hvert hode i overenstemmelse med de repektive viklinger vist to ganger. I den inntegnede stilling av de elektroniske omkoblere Up Ug og Ug flyter slette-og formagnetiseringsstrømmen over Tr^, C^, KpL'p K^A^ til jord, samt over C„, K„L,, K„A', til jord. Kondensatorene C„ og C„ er i serieresonnans med de til— ;6 2 1 2 1 J 6 ° 7 ;koblede seriekoblede viklinger av magnethodene. Magnethodeviklingen K^A mottar over transformatoren TTg, kondensatoren Cg, drosselspolen Lg og motstanden Wg den med ekkospenningene modulerte tonefrekvensspenning. Kondensatoren C er i serieresonnans med drosselspolen Lg og viklingsinduktiviteten av viklingen KjA^. Kapasiteten av kondensatoren C ? har en høy reaktans for den med ekkospenninger modulerte tonefrekvensspenning, og følgelig flyter den totale tonefrekvens som er modulert med ekkospenninger, over magnethodeviklingen K^Ap Denne virker derfor som innspillingsvikling, mens viklingen K^L'^ virker som slettevikling. Høyefrekvensen fra oscillatoren Og over den elektroniske omkobler Ug flyter med tilnærmet samme strømstyrke over viklingene K^A^ som vekselstrømformagnetisering og over viklingen KpL'^ som slettefrekvens, fordi drosselspolen Lg har høy reaktans for høyfrekvensen. ;I den andre gren har man lignende forhold. Viklingen KgA' ^ virker som innspillings-og viklingen KgL^ virker som slettevikling. Tonefrekvensen, som frembringer den tonefrekvente triggerpuls på magnetsporet Sp'^ over innspillingsvikl ingen KgA'p kommer fra en oscillator Og over en innspillingsforsterker VA^,, en transformator Tr,., en kondensator Cg og en drosselspole Lg til innspillingsviklingen KgA'p På grunn av kapasiteten av kondensatoren Cg, som har høy reaktans for tonefrekvensen, kan denne tonefrekvens ikke påtrykkes over sletteviklingen KgLp ;Ved den motsatte stilling av de elektroniske omkoblere Up Ug og Ug blir viklingen i magnethodet Kg såvel som tidligere magnethodet K^ og viklingene i magnethodet K samt viklingene i magnethodet K energisert. Magnethodene K.,, K og K er tilforordnet sporene Sp^ og Sp'p Ut fra omdreiningsretningen for magnettrommelen fremgår det at sporet Sp^ tjener til lagring av ekkopulsene, og sporet Sp'^ tjener til ;lagring av triggerpuls ene. Magnethodene Kg, K^ og Kg er tilforordnet sporene Sp2;og Sp'g. På sporet Sp2 blir ekkopulsene lagret, og på sporet Sp'2 lagres de tonefrekvente triggerpuls er. Koblingen av gjengivelsesviklingene KgW^ og K^W2 er den samme som på fig. 1. Den forsterkede tonefrekvens blir imidlertid her bare anvendt for den horisontale avbøyning (og belysning eller lysforsterkning). ;For trigging blir på fig. 4 de på viklingene K^W'^ og KgW'2 opptredende tonefrekvente triggerpulser forsterket over forsterkeren VW^,, likerettet ved hjelp av forsterkerlikeretteren VGR2 og forsinket i den monostabile multivibrator MM2> En elektronisk omkobler som omstilles samtidig med de elektroniske omkoblere U^, U2 og Ug, er her ikke påkrevet, fordi det alltid bare opptrer en puls på den ene av de to viklinger Kj-Wj og KgW'2< Forsterkeren VW^ inneholder utelukkende to inngangstrinn hvis forsterkning kan innstilles. Den forsterkede puls føres over en emitterfølger som er nødvendig ved transistorisering av ekkoloddapparatet, til sagtanngenerator SG og tenner det i sagtannkoblingen anvendte "thyratron", dvs. et gitterstyrt gassutlad-ningsrør, som utløser tidskretsen for den vertikale avbøyning av katodestrålerør-frem-visningsinnretningen K. På grunn av forsinkelsen i den monostabile multivibrator MM2 er det mulig å tenne thyratronet ved hver omdreining av magnettrommelen. Frekvensen av triggerpulsene er 16,5 kHz og den i ringmodulatoren M fra 30 kHz til ;10 kHz omdannede ekkopulsfrekvens blir oppnådd ved blanding med frekvensen 40 kHz fra oscillatoren og tilsvarende filtrering. Frekvensen av oscillatoren CL blir tilsvarende forsterket i sluttforsterkeren V^. Frekvensen av triggerpulsene ble antatt å være høyere enn den omdannede frekvens av ekkopulsene, fordi det mellom de magnetiske sjikt i sporene og magnethodene finner sted en overhøring mellom trigger- og ekkospor ved anvendelse av vanlige kommersielt tilgjengelige slettehoder og med den forholdsvis store luftspalte som ble valgt så stor for å unngå slitasje av sporene Sp^, Sp'^ og Sp2> Sp'2 på grunn av magnethodene. Grensefrekvensen for det lavpassfilter TP^ som er anordnet for å fjerne slette- og formagnetiseringsfrekvensen, kan legges så lavt at triggerpulsen likeledes blir utfiltrert og ikke overføres over forsterkerne V4, V,, samt likeretteren GR til opplysning av katodestrålerøret K og dettes plater for horisontal avbøyning. Fra triggerkanalen blir ekkopulsene utfiltrert ved hjelp av frek-vensbestemmende deler i forsterkeren VW^. Ved denne koblingsanordning blir det alltid tilveiebrakt triggerpulser med samme amplitude, og triggeren er således uavhengig av amplituden av de lagrede ekkopulser. Den eneste betingelse for at den stående fremvisning på katodestrålerørskjermen blir trigget, er at den bistabile multivibrator BM2 omkobles en gang under hver loddeperiode. Ved den vilkårlig innstillbare dybdefremvisning (i stilling F av den manuelt innstillbare omkobler eller vender S^) ;er dette alltid tilfelle, fordi multivibratorene BMj og BM2 styres av avtastningsappa- ;ratet eller taktgiveren TG lor senderen. Ved den bunntilforordnede fremvisning (venderen S 1 i stilling B) kan omkoblingen av de bistabile niultivibratorer BM- \ og BM i„ ute-lates når forsterkningen er for lav eller opptrer på feilaktig sted, når den er innstilt for høyt. Slike uriktige fremvisninger, som er forårsaket av feilaktig betjening av apparatet, er heller ikke til å unngå ved kjente ekkoloddapparater av denne art (tysk. uti. skr. 1.193. 685). ;Styringen over omkoblerne Up Ug og Ug skjer på samme måte som ved utførel-seseksemplet på fig. 1. ;I det følgende skal de enkelte deler av koblingseksemplet på fig. 4 forklares i detalj: ;\. Innspillingskretsen for ekkoene. ;I stilling F av venderen S^ blir de på inngangen 27 (fig. 4) opptredende forsterkede ekkostrømmer brakt til en for ringmodulator M egnet spenning ved hjelp av en fast spenningsdeler, Sp. T. Ved hjelp av ringmodulatoren M, oscillatoren O 1 med forsterker V^ og båndpassfilteret BP blir svingerfrekvensen omdannet til den for lagringen gunstigere frekvensen 10 kHz. I den inntegnede stilling av de elektroniske omkoblere Up Ug og Ug føres ekkostrømmene over emitterfølgeren Efp den elektroniske omkobler U^ og innspillingsforsterkeren VA^ til transformatoren Trg og over elementene Cg, Lg og Wg til innspillingsviklingen KpVp Samtidig blir den av oscillatoren Og frembrakte høyfrekvens ført over den elektroniske omkobler Ug, sletteforsterkeren VLp transformatoren Tr^ over kondensatoren Cg til viklingene KgL^ og KgA'^ samt over kondensatoren C? til viklingene KpL^ og KpAp slik at dermed samtlige viklinger på hodene K og Kg mottar høyfrekvens. Viklingene K^A^ innskriver det fullstendige ek-koforløp på sporet Spp men dette spor blir imidlertid ved hjelp av viklingen KgL^ igjen slettet etter noe mindre enn et omløp av trommelen. Dermed er i hvert øyeblikk et utsnitt på 20 ms av ekkoforløpet opptegnet på sporet fra hodet K^A^ over K^W^ til KgLp mens den korte bue mellom KgL^ og K^A^ er slettet. ;2. Innspillingskretsen for triggerpulsen. ;Oscillatoren Og frembringer en tonefrekvensspenning på 16. 5 kHz som over forsterkeren VAT og kretsen CgLg blir tilført innspillingsviklingen KgA'^ og over kretsen CgLj. blir den tilført innspillingsviklingen K^A^. En opptegning blir imidlertid bare foretatt på sporet Sp'^ fordi de magnethoder som arbeider på sporet Sp'2 ikke fører noen høyfrekvens ved den forutsatte stilling av omkobleren Ug. Da innspillingsviklingen KgA'^ for sporet Sp'j i forhold til dreieretningen ligger foran sletteviklingen KpL'p blir tonefrekvens opptegnet på det korte stykket av sporet Sp'^ mellom KgA' og KpL'p mens buen mellom KpL'p K^W^ og KgA'^ forblir slettet. ;3. Styr ekoblingen. ;Ved avgivelse av en sendepuls blir en puls over 26 ved hjelp av sendekontakten, den såkalte A-kontakt, levert til den monostabile multivibrator MM^ som virker som forsinkelsesinnretning, og som ved tilbakestilling omstiller den bistabile multivibrator BMp Den bistabile multivibrator BMg er koblet som et binært tellertrinn og er således forbundet med multivibratoren BM^ at den ikke påvirkes av den omstillings-eller kippvirkning som forårsakes av multivibratoren MMp men derimot påvirkes når multivibrator BM^ omstilles i motsatt retning. Etter en tid som er innstillbar i forsinkelsesinnretningen for apparatet VF, opptrer i forbindelsespunktet 31 en puls som over den i stilling F (elevatorstilling, dvs. vilkårlig innstillbart dybdeområde) stilte vender S^ påtrykkes den annen inngang 25 på multivibrator DM^ og tilbakestiller multivibratoren BMp Ved denne prosess blir også multivibratoren BM^ omstilt og dermed bringes de elektroniske omkoblere Up U^ og U^ til den ikke inntegnede stilling over emitterfølgerne EFg, EF^ og EF^. Derved blir skrive- og sletteprosessen i hodene K n og K avsluttet. Ekkoene blir nå tilført innspillingsviklingen K^ A0 og tonefrekvensen fra oscillatoren ()„ blir ved hjelp av viklingen K^ A'^ inntegnet på sporet Sp',. ;På sporet Sp^ forblir den del av ekkoforløpet stående som ble innspilt 20 ms forut for omkoblingsprosessen; på sporet Sp'^ forblir tonefrekvensen innspilt, og dette er på den bue som i omkoblingsøyeblikket har befunnet seg mellom K Ci A' i. og KpL'p Begge opptegninger eller innspillinger roterer med trommelen. ;I stilling B (bunntilforordnet fremvisning) av venderen S^ blir omstillingen like-som tidligere utløst ved den bistabile multivibrator BMp som er uten virkning på den bistabile multivibrator BMg, men denne sistnevnte blir tilbakestilt ved hjelp av den i forsterkerlikeretteren VGR^ forsterkede og likerettede mottagningspuls. Forsterkningen i den nevnte forsterker VGR^ må være innstilt slik at de pulser som svarer til fiskeekkoer, ligger under påvirkningsterskelen for multivibratoren BMp men at derimot bunnekkoet overskrider denne terskel og utløser kipp- eller omstillingsprosessen over multivibratoren BMp slik at ekkoene av fisk som befinner seg inntil 15 meter over bunnen, og begynnelsen av bunnekkoet forblir opptegnet. ;4^ Gjengivelseskretsen for ekkoer. ;Omkobleren U^ står ifølge den under punkt 3 ovenfor beskrevne innspillingspro-sess i den ikke inntegnede stilling. Ekko-opptegningen på sporet Sp^ frembringer i viklingen K.-W i gjengivelseshodet W., en spenning som over gjengivelsesforsterkeren VW 1' omkobleren U„, forsterkeren V , lavpassfilteret TP.. og de to forsterkere V. og Vc ;o o 1 4 5 over klemmen 36 tilføres de horisontale avbøyningsplater i katodestrålerøret. Lavpassfilteret er nødvendig for å utfiltrere tonefrekvensen på 16. 5 kHz som innskrives på spo- ;ret Sp^ på grunn av den ringe avstand mellom sporene Sp og Sp'p 5_. Gjengivelseskretsen for triggerpulser. ;Den på sporet Sp'^ inntegnede tonefrekvens frembringer i gjengivelsesviklingen ;*SW'l tonefrekvenspulser på 16. 5 kHz med 2. 2 ms varighet, som i overensstemmelse med omdreiningstiden for lagringstrommelen blir gjentatt for hvert 22. ms. (da slette-og innspillingshodet er anbrakt med en innbyrdes vinkel på 36° langs omkretsen av lagringstrommelen, er varigheten av pulsen 1/10 av omdreiningstiden, dvs. 2. 2 ms.)

På fig. 6a er disse pulser og på fig. 6b er triggerpulsene fremstilt. Triggerpulsene faller sammen med mellomrommene mellom ekkopulsene, slik som det fremgår av fig. 6a. Triggerpulsene blir forsterket i triggerforsterkeren VWj og likerettet etter lavpassfilteret BP0 ved hjelp av forsterkerlikeretteren VGR9. Triggerpulsene etter likeretningen er vist på fig. 6c. Den stigende steile flanke av de likerettede pulser påvir-ker den monostabile multivibrator MM2 som virker som forsinkelsesinnretning. Utgangs spenningen av denne multivibrator, som videre blir gjort firkantformet ved hjelp av en ikke vist bistabil multivibrator, er vist på fig. 6b. Den stigende flanke av denne spenning faller sammen med den stigende flanke av den likerettede triggerpuls, og ti-deif^mellom den stigende og den fallende flanke er gitt ved den tid hvoretter den monostabile multivibrator MM^ tilbakestilles. Emitterfølgeren EFg, som virker som im-pedansomformer ved utgangen av pulsformeren, frembringer likeledes den på fig. 6b viste spenning.

Den positive puls som opptrer i punktet 37, tenner thyratronet SG på hvis anode den på fig. 6e viste sagtannformede spenning fremkommer. Fallet ved tenning av thyratronet er tilnærmet loddrett og faller ved den innstilte forsinkelsestid omtrent sammen med fallet i triggerpulsen (se fig. 6b). Anodespenningen for triggerpulsen blir tilført det platepar i katodestrålerøret som avbøyer lysstrålen loddrett. Lysstrålen eller -flekken blir avbøyd ovenfra og nedad med økende anodespenning. Ved

hjelp av forsinkelsen^blir det oppnådd at begynnelsen av avbøyningen, ved hvilken lysflekken beveger seg hurtigst, praktisk talt faller sammen med begynnelsen av de gjengitte fiskeekko (fig. 6a), mellomrommet i fiskeekkoet blir da vist ved den nedre ende av katodestrålerørets skjerm. På grunn av den forholdsvis langsomme bevegel-se av lysflekken mot slutten av loddeperioden tapes i dette tilfelle på grunn av mellomrommet bare et kort stykke av den tilgjengelige høyde ved den nedre kant av billed-skjermen.

Ligger de elektroniske omkoblere U^, Ug og Ug slik som vist på fig. 4, blir det innspilt på sporene Sp1 og Sp^, mens opptegningene på sporene Sp2 og Sp'2 blir gjengitt, hvorunder sporet Sp'2 blir anvendt til trigging. Etter omstilling av omkoblerne Up U2 og Ug blir det innspilt på sporene Sp2 og Sp'2> og opptegningen på sporene Sp^ og Sp'^ blir gjengitt. Etter omstillingen får man et stående bilde av ekkoene, som i forhold til omstillingen ligger inntil 22 ms tilbake. Fremvisningen forblir stående inntil neste omstilling.

6. Styrekoblingen NM BMp BM2> EFg, EFg, EF4 (fig. 7a og b).

Den monostabilé multivibrator MMj inneholder transistorene og Tg. Multivibratoren omstilles etter en positiv puls på basis av transistoren T^ og frembringer inntil tilbakestilling etter 30 ms en positiv puls på basis av transistoren Tg i omkobleren Up på hvis kollektor det frembringes en negativ puls". Denne puls er ikke tilstrek-kelig, til å omstille den bistabile multivibrator BM^ som inneholder transistorene T^

og Tg. Det er nødvendig å innsette en Schmitt-trigger SchmTr^ som mellomkoblet pulsformer, hvilken Schmitt-trigger består av transistorene T^ og T,.. I betraktning av polariteten av de inngangspulser som egner seg for multivibratoren BMp er det videre nødvendig med et omkobler-eller omvendingstrinn Ustg med transistoren Tg. For multivibratoren MM, må det anvendes siliciumtransistorer, slik at forsinkelsestiden blir uavhengig av temperaturen. Foran den annen inngang av den bistabile multivibrator BM^ er det likeledes anbrakt en Schmitt-trigger SchmTr2 med omvendingstrinn Ustg på hvis inngang 25 det opptrer en negativ puls som i stilling F av venderen S^

blir frembrakt av den monostabile multivibrator VF, hvis forsinkelsestid er manuelt innstillbar og kalibrert i loddedybder og som i stilling B av venderen blir frembrakt av forsterkerlikeretteren VGRp Den bistabile multivibrator BMg inneholder transistorene Tg og T^ø. Den endrer sin stabile tilstand når positive pulser påtrykkes basis av disse transistorer. Denne multivibrator styrer emitterfølgerne EFg, EFg og EF^ med transistorene T^4> T.^. og T^g, på hvis emittere styreledningene 23, 22 og 24 til de elektroniske omkoblere Ug, U^ og Ug blir tilkoblet.

7_. Frekvens om setter med forsterkerlikeretter ( fig. 8).

Frekvensomsetteren ligger over en spenningsdeler bestående av motstandene W- ogWg ved utgangen 27 av forsterkeren EV. I den ringmodulator M som består av koblingen mellom transformatorene Tr& og Tr^, blir den av oscillatoren O^V^ frembrakte frekvens på 40 kHz, som er koblet til klemmen 28, modulert med den frekvens på 30 kHz som opptrer på inngangen 77. Ut fra den frekvensblanding som leveres fra ringmodulator en, blir ved hjelp av båndpassfilteret som består av sekun-dærviklingen på transformatoren Tr^, drosselspolene og L'g og kondensatorene Cp Cg og Cg, frekvensen 10 kHz overført videre. Til utgangen 29 er innspillingsforsterkeren EFp Up VAp VAg (fig. 4) koblet. Den i punktet 29 liggende spenning blir forsterket i forsterkertrinnet med transistoren T^ og likerettet (VGRp fig. 4)

ved hjelp av likeretterkoblingen Trc, Gr,., Grg, Wp^, Cp Ved utgangen 96 er inn-

gangen 25 av styrekoblingen tilkoblet ved drift med bunntilforordnet fremvisning.

J3. Oscillator til f r ekv ensoms etter ( fig. 9).

Koblingen består av oscillatoren O^ med transistoren Tg, et mottakt-drivtrinn med transistoren T q og sluttrinnet med transistoren og Tg (V^, fig. 4). Det blir anvendt høyfrekvenstransistorer fordi frekvensen for denne oscillator er 40 kHz.

j). Innspillingsforsterker EF^, U^, VAy VA„ og omkoblere ( fig. 10).

Koblingens inngang 29 er forbundet med den tonefrekvente utgang av frekvensomsetteren, se fig. 8, utgangene 4 og 15 er forbundet med de tilsvarende elektriske bygge el em enter eller komponenter (fig. 4). Emitterfølgeren EF^ inneholder transistoren Ty Den elektroniske omkobler UL representeres ved koblingen mellom transformatorene Tr'^, Tr'2 og Tr'3> På midtuttaket 38 av utgangstransformatoren Tr'^ for emitterfølgeren ligger en konstant likespenning på -7. 5 V. Ved tilkoblingen for styreledningen 22, som fører til midtuttakene på transformatorene Tr' og Tr' ligger alt etter likevektstilstanden for den bistabile multivibrator BM9 i styrekoblingen, en spenning som ligger i nærheten av -15 eller 0V . Ligger det en spenning på omkring -15 V på klemmen 22, så blir likeretterne Gr^ og Grg ledende og likeretterne Grg, Gr ^ ikke ledende, og dermed er forbindelsen til den øvre innspillingsforsterker VA^ med transistorene Tg og T^ opprettet, og forbindelsen til den nedre innspillingsforsterker VAg med transistorene T^ og Tg er brutt. Ligger på klemmen 22 en spenning som er nær 0V , så er den nedre kanal etablert og den øvre brutt. Innspillingsforsterkerne er koblet som B-forsterkere i mottakt, og den kan levere ca. 1 watt.

10. Oscillator 09 (fig. 11) omkobler U0 og sletteforsterker VL- (fig. 12) og VL0

( fig. 13).

Koblingen av oscillatoren Og er vist på fig. 11. Den består av et enkelt trinn Ty Transformatoren Trg er en del av omkobleren Ug, som er oppbygget etter lignende skjema som omkobleren U^ i innspillingsforsterkeren. På midtuttaket 38„av utgangstransformatoren Trg ligger en konstant spenning på -3.5 V. Sletteforsterkeren VL^ er vist på fig. 12, og sletteforsterkeren VLg er vist på fig. 13. De to kob-linger atskiller seg fra hverandre bare ved polariteten av likeretterne Gr^ og Grg. Inngangene 9 og 20 på sletteforsterkeren blir forbundet med de tilsvarende utganger av oscillatoren. På klemmen 23 på sletteforsterkeren er den tilsvarende betegnede utgangsklemme for styrekoblingen tilkoblet. Et drivtrinn med transistoren T^ arbeider på et mottakt-B-trinn (Tg og Tg) som kan avgi inntil omkring 2 watt effekt.

11. Oscillator Og med sluttrinn VAT for innspilling av triggerpulsen (fig. 14).

Koblingen er oppbygget på lignende måte som oscillatoren O^ for drift av frek-vensoms etter en (fig. 8). Da sluttrinnet av denne oscillator ikke blir avtastet eller styrt og må overføre en konstant vekselstrøm, er det ikke nødvendig med stor båndbredde.

De tilkoblede seriekretser av de elektriske avgreningsfiltre CgLg og CgLg (fig. 4) inneholder derfor ingen ytterligere dempningsmotstander. Den nødvendige effekt er derfor vesentlig lavere enn ved innspillingsforsterkerne VA^ og VAg. Frekvensen av oscilla-

toren Og er 16. 6 kHz.

12. _ GjengivelsesforsterkerneVWp VW2> Ug, TPr V4 for ekkoet (fig. 15).

På gjengivelseshodene står det til disposisjon en spenning på omkring 2.5 mV.

På grunn av overhøring fra innspillingshodene til gjengivelseshodene opptrer på gjengivelseshodenes klemmer foruten den ønskede frekvens på 10 kHz dessuten triggerfrek-vensen på 16. 6 kHz og slettefrekvensen på 60 kHz. For å undertrykke disse inneholder gjengivelsesforsterkeren et to-ledds lavpassfilter TP^ bestående av drosselspolene Dr.^

og Dr2 samt kondensatorene C^2, C^g og C^. På grunn av tilbakevirkning fra slutt-trinnene i sletteforsterkerne VL^ og VL2 på nettdelen (ikke vist) er nettspenningen og-

så overlagret en frekvens på 60 kHz, og det er i nettdelen videre anbrakt et lavpassfil-

ter hvis utgangsklemme 151 er forbundet med den tilsvarende angitte nettklemme på gjengivelsesforsterkeren. Gjengivelseshodene blir tilkoblet klemmene 32 og 34. Etter forsterkerne VWj og VW2 med transistorene og T2 følger den elektroniske omkobler Ug som består av koblingen mellom transformatorene Tr2> Tr^ og Tr,., som er utfor-

met på lignende måte som omkobleren U2 i innspillingsforsterkeren (fig. 10). På midtuttaket 38 på transformatoren Tr,, ligger en likespenning på -7. 5 V og på klemmen 24 ligger den tilsvarende tilkobling av styrekoblingen. Så følger lavpassfilteret TP^

og forsterkeren V4 med transistorene T4 og Tg, som leverer en utgangs spenning på omkring 1 V. Forsterkningen av de to kanaler kan innstilles ved hjelp av motstandene Wg og W12>

13. Endeforsterkeren for gjengivelse Vg (fig. 16).

Da det på inngangsklemmene for den horisontale avbøyning og opplysning

(punkt 36) av katodestrålerøret K må stå til disposisjon en spenning på opp til omkring 90 V, følger etter gjengivelsesforsterkeren ytterligere en sluttforsterker.

14. Gjengivelsesforsterkeren VWT, TP2 for triggerpulsen (fig. 17).

Til gjengivelseshodenes viklinger, på hvilke triggerpulsene opptrer, blir kob-

lingens klemmer 33 og 34 tilkoblet. Transistorene T^ og T4 arbeider på den samme kollektormotstanden Wg. Forskjeller i forsterkningene kan utlignes ved hjelp av

emittermotstanden W^. Det følger et annet forsterkertrinn med transistoren Tg hvis utgangstransformator TTg arbeider mot et lavpassfilter BP2 som undertrykker slette-

frekvensen. Koblingen blir også forbundet med en klemme 151 på en nettdel hvorfra spenningen -15 V for samtlige enheter på fig. 4 blir tatt.

15. Trigger-forsterker-likeretter og forsinkelsesinnretningen VGRg, MM^, EF,,

(fig- 18).

Utgangsspenningen fra gjengivelsesforsterkéren VWg for triggerpulsene må for-

sterkes videre i forsterkeren VGRg i to trinn som inneholder transistorene T^, T og T„, inntil man ved likeretning i den likeretter som består av transformatoren Tr1,

likeretterne Gr^ og Gr2, ladekondensatoren Cg og utlademotstanden W^4, får eri til-

strekkelig høy puls til å kunne omstille eller omkippe multivibratoren MMg som tjener til forsinkelse og som inneholder transistorene T. og T . Tilbakevirkningen av multi-

vibratoren på den triggerpuls som opptrer på motstanden W^^, blir sterkt redusert ved hjelp av den ytterligere transistor Tg. Ved hjelp av det nettverk som består av likeretteren Grg, formotstanden W... og kondensatoren C? blir det unngått at den rip-

pel som foreligger på utgangen av likeretteren, blir forsterket så meget av transisto-

ren Tg at multivibratoren tilbakestilles før utløpet av forsinkelsestiden. Den puls som enda er noe deformert av likeretteren og som opptrer på emitterene av transistorene T^ og Tg, blir brakt til en ren firkantform ved hjelp av den bistabile multivibrator

med transistorene Tg og T?. Denne bistabile multivibrator er ikke spesielt vist i blokkskjemaet (fig. 4). På kollektoren av transistoren T? får man en negativ firkant-

puls hvis lengde avhenger av den tid hvorunder den monostabile multivibrator MM di forblir i omstilt tilstand. Denne kollekter er forbundet med basis på emitterfølgeren EFC (transistor TQ). Emitteren på transistor TQ er forbundet med utgangsklemmen

37 på apparatet over kondensator C^, med hvilken klemme ledningen til sagtanngene-

ratoren SG er forbundet. Til flankene av den firkantpuls som foreligger på basis av transistoren Tg, svarer på utgangen av puls transformator enheten (bistabil multivib-

rator med transistorer Tg, T^) henholdsvis en negativ og en positiv puls av hvilke den ved slutten av forsinkelsestiden opptredende positive puls tenner thyratronet i genera-

toren SG og dermed utløser avbøyningsforløpet.

Claims (4)

1. Ekkoloddapparat ved hvilket de ekkoer som kommer fra et lite utsnitt av den totale loddedybde under den totale loddeperiode, blir avbildet som stående bilde på

skjermen av et katodestrålerør under anvendelse av en trommellagringsinnretning, ved at det på omkretsen av trommellageret, hvis omløpstid er noe større enn det tids-avsnitt som skal fremstilles, foreligger to magnetiske spor på hvilke det samtidig blir opptegnet og slettet på det ene spor og hvor det andre blir gj engitt, og under hver loddeperiode ved slutten av det område som skal fremstilles, sporene for opptegning og gjengivelse bytter rolle, slik at opptegningen av det ønskede utsnitt forblir stående ved avbrytelse, karakterisert ved to ytterligere magnetiske spor på hvilke omkoblingsøyeblikket blir markert, og at denne markering blir anvendt for trigging av gjengivelsen.

2. Ekkoloddapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at for markering av omkoblings øyeblikket på triggersporet følger slettehodet umiddelbart etter innspillingshodet i trommelens omløpsretning, og at høyfrekvensformagnetiseringen og slet-tingen blir avbrutt i omkoblingsøyeblikket sammen med høyfrekvensen for de tilhør-ende ekkofremvisninger eller -opptegninger, mens en tonefrekvens frembrakt av en oscillator vedvarende ligger på innspillingshodets vikling, slik at det i omkoblings-øyeblikket mellom innspillings- og slettehodet opptegnede korte spor løper rundt som markering og kan anvendes for trigging ved gjengivelsen.

3. Ekkoloddapparat ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at for innspillingen og gjengivelsen sammenhørende ekko- og triggerspor blir det anvendt tre hoder med to viklinger, av hvilke et hode virker som gjengivelseshode, mens viklingene på de to andre hoder alt etter sitt anvendelsesformål som innspillings- eller slettevikling ligger til høyfrekvens eller tonefrekvens eller utelukkende til høyfrekvens.

4. Ekkoloddapparat ifølge krav 1, 2 og 3, karakterisert ved at for unngå-else av overhøring er tonefrekvensen for triggingen og den tonefrekvente bærefrek-vens for ekkoene forskjellig fra hverandre, og at i gjengivelsesforsterkerne for ekkoene er tonefrekvensen for triggingen og slettefrekvensen i gjengivelsesforsterkerne for triggerpulsene, bærefrekvensen for ekkoene og slettefrekvensen utfiltrerbare ved hjelp av egnede filterinnretninger. Anførte.publikasjoner: