NO147216B - Pulverformig, alkalisk toeyvaskemiddelblanding - Google Patents

Abstract

Pulverformig, alkalisk tøyvaskemiddel-blanding.

Description

Sekk med klembunn og langsgående innslag.

Den foreliggende oppfinnelsen angår sekker med langsgående innslag og avtrap-

pede ender fremstilt fra bøyelig banemate-

riale, f. eks. sterkt papir.

Avtrappede emner for sekker med langsgående innslag er vel kjent. Vanligvis blir der i emnet dannet bretter som tillater emnet å brettes slik at der på hver side av sekken dannes et innslagsparti, som for-

binder en fremre og en bakre sideflate eller veggflate. Ved de vanlige sekker med avtrappede ender som hittil har vært fore-

slått, har det ene av veggpartiene, f. eks.

den fremre vegg, ikke raget like langt frem som den bakre vegg ved den åpne ende av sekken, slik at det ble mulig å utføre den endelige lukning av sekken ved å brette det utragende parti av bakveggen frem og ned mot den fremre vegg samt fastgjøre den til denne ved hjelp av klebemiddel.

Den øvre kant av innslagspartiene på

hver side av sekken har imidlertid strukket seg rett-linjet mellom forveggen og bakveggen. Ved flatlegning av sekken og om-bretning av enden for utførelse av luknin-

gen ville derfor den ene halvpart av det innbrettede innslag dekke den annen halv-

part, slik at selve innslaget bare kunne fastklebes over halve bredden til den underliggende overflate ved bretten.

Derved kunne der oppstå ujevne spen-

ninger i klebeområdene, hvorved sekken kunne oppvise svake områder.

I motsetning til dette er sekken ifølge oppfinnelsen karakterisert ved at såvel sekkens fremre og bakre side som de to partier som danner hvert innslag alle er avtrappet i forhold til hverandre og at av-trappingen mellom innslagenes to partier er anordnet i brettelinjen mellom disse partier.

Derved oppnås det at det avtrappede endeparti av hver halvdel av innslagene samt av for- og bakveggen alle oppviser partier som kan motta klebemiddel, slik at hver halvdel av innslagene samt for- og bakveggen har et eget klebeparti som kan forbindes med den underliggende overflate når enden av sekken ombrettes for luk-

king. Av denne grunn blir spenningene ho-vedsakelig like store over hele klebemiddel-området og endog i hele det parti av sek-

ken som danner lukningen.

Foråt oppfinnelsen skal bli klart for-

stått og lett kunne bringes til utførelse vil den i det etterfølgende bli beskrevet under henvisning til tegningen, som viser utfø-relseseksempler på oppfinnelsen. Fig. 1 er et planriss av et emne av bøyelig banemateriale for tilforming til en enkeltvegget sekk.

Fig. 2 og 3 viser i oppriss henholdsvis

for- og baksiden av et sekkerør tildannet fra emnet på fig. 1, idet disse figurer viser sekkerøret i sammenlagt form, dvs. det fremre og bakre veggparti klappet sammen mot de mellomliggende sammenklappede innslag.

Fig. 4 er et snitt efter linjen 4—4 på

fig. 2.

Fig. 5 er et sideriss av det på fig. 2—4

viste sekkerør i åpnet form.

Fig. 6 er et tverrsnitt efter linjen 6—6 på fig. 5. Fig. 7 er et perspektivriss av sekkerø-ret på fig. 2-6, men med bundenden av sekkerøret brettet inn mot og klebet til ett av sekkens veggpartier for å danne den ferdige sekk, som er lukket i bunnen og åpen oventil. Fig. 8 er et perspektivriss av sekken på fig. 7, men med toppen av sekken likeledes lukket ved at den øvre ende er ombrettet og klebet til ett av sekkens veggpartier. Fig. 9 er et planriss av et flerlags emne av bøyelig banemateriale for tilformning til en flervegget sekk i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 10 er et planriss av et utsnitt av det på fig. 9 viste emne og viser det første trin ved tilformning av dette til en sekk ved bretning i motsatte retninger efter langsgående bretningslinjer for dannelse av innslagene. Fig. 11 er et oppriss av et utsnitt av det ferdige sekkerør fremstillet fra det på fig. 9 og 10 viste emne. Fig. 12 er et enderiss av sekken på fig.

11 i større målestokk.

Fig. 13 er et perspektivriss av sekkerøret på fig. 11 og viser hvorledes bunnen blir ombrettet og klebet til ett av sekkens veggpartier for å danne lukningen ved sekkens nedre ende. Fig. 14 er et perspektivriss av den på fig. 13 viste sekk efter at den er lukket i bunnen. Fig. 15 er et perspektivriss av den på fig. 14 viste sekk efter at den også er lukket oventil. Fig. 16 er et perspektivriss av en flerlags sekk i overensstemmelse med oppfinnelsen, hvor der til innerflaten av det in-nerste lag er klebet et tynt plastbelegg. Fig. 17 er et oppriss av et utsnitt av bunnen av den på fig. 16 viste sekk før lukningen ved den nedre ende. Fig. 18 viser i perspsktiv et utsnitt efter linjen 18—18 på fig. 16. Fig. 19 er et snitt omtrent efter linjen 19—19 på fig. 16.. Fig. 20 er et perspektivriss av en flervegget sekk i overensstemmelse med den utførelsesform av oppfinnelsen hvor lagene er trinnsvis skåret ved sekke-endene.

Den på fig. 1—8 viste enkeltveggede utførelse er tildannet fra et enkelt ark 10 av egnet bøyelig materiale, som f. eks. kraftpapir eller annet papir, som kan ha et tynt plastbelegg av polyethen eller lignende på den ene eller begge overflater for å gjøres fuktighetstett. Arket 10 er skåret i den form som er vist på fig. 1, med motstående parallelle sidekanter 11 og 12 bg øvre og nedre kanter 13 og 14 med trappeformet komplementært forløp, hvor trinpartiene avgrenser henholdsvis fremre og bakre veggpartier A og B for den ferdige sekk, en forseglingsflik C og mellomliggende fremre og bakre innslagspartier E og F. Nærmere bestemt har overkanten på hinannen følgende like høye trin ned-over fra kanten av veggpartiet B til det bakre innslagsparti F, derefter til det fremre innslagsparti E og endelig til det fremre veggparti A. Ved underkanten 14, som er komplementær til overkanten, går trinnene oppover i motsatt rekkefølge.

Dessuten er arket 10 forsynt med bretter parallelle med kantene 11 og 12 ved kanten av de respektive innslagspartier E og F som vist ved 15, 16 og 17 og er også forsynt med tversgående bretter i nær-heten av toppen og bunnen som angitt ved 18 og 19, resp. 20 og 21.

På fig. 2 og 3 vil det ses at arket 10 på fig. 1 er brettet i motsatte retninger langs bretningslinjene 15—17 for å danne innslagene E og F (best vist på fig. 4), så fliken C blir liggende under det bakre veggparti B nær dettes kant 11, hvor den forsegles til innsiden av veggpartiet B for å danne det sekkerør som er vist i flatlagt form på fig. 2—4 og i åpnet form på fig. 5 og 6.

Fra fig. 2 og 3 vil det ses at ved toppen av det således dannede sekkerør rager det fremre parti E av hvert innslag opp over det fremre veggparti A, mens det bakre parti F av hvert innslag rager opp over det fremre parti E og det bakre veggparti B rager opp over det bakre parti F av innslaget. Det vil videre ses at endene' ved bunnen av sekkerøret er avtrappet på samme måte, men i omvendt rekkefølge fra de fremre til det bakre veggparti A resp. B, som det vil ses ved sammenligning av fig. 2 og 3.

Lim påføres de således utragende partier av sekkerøret som angitt ved 22 og 23. Derefter blir bunnen av røret brettet inn mot seg selv langs bretningslinjen 20, og de avtrappede partier som er påført lim, forsegles mot det bakre veggparti B av røret som angitt ved 24 på fig. 7, hvorved der dannes en sekk 25 som er åpen i den ene ende. Fig. 7 viser sekken i åpnet tilstand og med rektangulært tverrsnitt slik den fremkommer ved ombøyning nedentil langs skrå linjer samt en horisontal linje 21.

Når sekken er fylt med godset som skal pakkes, lukkes den til parallellepipe-disk form som vist ved 26 på fig. 8, ved å brettes inn langs bretningslinjen 19 så der dannes en lukkeflik 27, som brettes ned om bretningslinjen 18 og forsegles til veggpartiet A ved hjelp av lim 22, hvorved der fås en lukket sekk av kasseform.

Fig. 9—14 viser de enkelte trin i fremstillingen av en flervegget sekk i overensstemmelse med oppfinnelsen, og frem-gangsmåten er her stort sett den samme som ved de enkeltveggede sekker på fig. 1—8. Fig. 9—14 viser fremstillingen av flerveggede sekker bestående av to papir-lag, men det vil forstås at den samme frem-gangsmåte kan anvendes ved trelags sekker eller sekker bestående av et hvilket som helst større antall lag.

Som vist på fig. 9 er det emne 40 som sekken dannes av sammensatt av to lag 41 og 42 av banemateriale, som f. eks. kraftpapir, som er limt sammen som angitt ved 43 og 44, i sideforskjøvet stilling som angitt ved 45 og 46, resp. 47 og 48, idet det underste lag 42 rager utenfor det øverste lag 41 ved høyre kant på tegningen, mens forholdet er omvendt ved venstre kant.

De således laminerte lag er forøvrig utskåret langs over- og under-kanten på samme måte som ettlagsemnet 10 på fig. 1 for å danne henholdsvis et fremre og et bakre veggparti A resp. B for den frem-stilte sekk tillike med en forseglingsflik C og mellomliggende fremre og bakre innslagspartier E og F som ved endene slutter mellom veggpartiene A og B på samme måte som beskrevet ovenfor for de på samme måte betegnede partier på fig. 1.

Som vist på fig. 10 blir innslagspartiene E og F brettet i motsatte retninger langs de vertikale bretningslinj er 15—17, først innover mot veggpartiet B langs bretningslinjen 17, deretter utover langs bretningslinjen 16 og tilslutt innover langs bretningslinjen 15, hvorved kantene 47 og 48 av forseglingsfliken C kommer under kantene 45 og 46 av veggpartiet A, som vist på fig. 11 og 12, idet den frie kant 48 av laget 41 overlapper den motsatte kant 46 og forsegles til denne med et innlagt klebemiddel 49, mens den frie kant 45 av laget 42 overlapper den motsatte kant 47 og klebes til denne som vist ved 50.

Det på fig. 9 viste emne 40 er således-blitt tilformet til et med innslag forsynt flervegget rør, som er betegnet med 55 på fig. 11 og 12, og hvor det fremre innslagsparti E ved toppen av røret rager opp over veggpartiet A, det bakre innslagsparti F rager opp over det fremre innslagsparti E og det bakre veggparti B rager opp over det bakre innslagsparti F som vist på fig. 11. Ved den nedre ende av røret er endene avtrappet for å rage forbi hverandre i motsatt rekkefølge, som vist på fig. 13.

De avtrappede partier får nu påført lim over trådene 56 og 57 på fig. 11 og 13, og bunnpartiet 48 på fig. 13 blir brettet langs bretningslinjen 59 og forseglet til veggpartiet B som vist ved 60 for å danne en sekkelukning og skaffe den på fig. 14 viste flerveggede sekk, som er åpen i den ene ende, og som kan lukkes oventil ved innbretning langs bretningslinjen 61 (se fig. 11 og 13) og forsegling mot veggpartiet A som angitt ved 62 på fig. 15.

På fig. 16—20 er der vist en trelags sekk 70 fremstillet på samme måte som den tidligere omtalte tolags sekk på fig. 9—15. Ved utførelsen på fig. 16—20 er sekkelagene 71—73 lagt over hverandre ved sine respektive sidekanter og forseglet som angitt ved 74—76 for å danne det flerveggede sekkerør 76a på fig. 17 med fremre og bakre veggpartier A og B forbundet ved avtrappede innslag E og F.

Ved denne utførelsesform av oppfinnelsen er et tynt belegg 77 av plast, f. eks. polyethen, klebet til innsiden av det indre lag 73 for å gjøre sekken fuktighetstett. Av fig. 17 vil det fremgå at der over de avsnitt av veggpartiene A og B som vender mot hinannen, samt over de mot veggpartiene A og B som vender mot hinannen, samt over de mot vegpartiene A resp. B vendende partier av innslagene E resp. F foreligger innbyrdes berøring på den plastbelagte innerflate av det indre skikt. Dette gjør det mulig å danne en sveiselukning i den nedre del av røret 76a ved å utsette det for varme og trykk langs linjene 78, 85 og 86, så de nevnte mot hinannen liggende plastflater blir sveiset sammen. Lukningen av sekken blir derefter fullført ved bretning av det avtrappede nedre parti 79 langs bretningslinjen 80 inn mot det fremre veggparti A og sammenklebning av de mot hinannen liggende flater ved hjelp av lim som på forhånd er påført den nedre avtrappede rørende på samme måte som vist ved 81 på fig. 16 for den avtrappede øvre rørende 82, hvorved lukningen i bunnen av røret blir som vist ved 83 på fig. 16. Når sekken åpnes for å danne en plan bunn, vil den derfor få rektangulært tverrsnitt som vist på fig. 18 og 19 og ha en ubrudt plastbelagt innerside 77 sveiset langs søm-mene 78 og 86.

På fig. 16 er det vist at sekken, hvis det ønskes, kan sveises ved de øvre partier av motstående sidekanter efter vinkelfor-mede sveisningslinjer 90 og 91. Dette vil holde de fremre og bakre partier E og F av innslagene sammen ved toppen av sekken, noe som medfører den dobbelte fordel (1) at lekkasje av pakket gods ved ytterkan-tene av innslagene unngås, og (2) at lukning av sekken efter fylling lettes, idet det blir unødvendig å stikke inn hjørnene av sekken (se 92 på fig. 15) for hånden, noe som ellers ville være nødvendig.

Ved de flerveggede sekkeutførelser som er vist på fig. 9—19, kan sekkelagene være trappeformig avskåret ved sekke-endene for å skaffe bedre hold ved dannelse av lukningen. Det på fig. 9 viste underste lag 42 kan således være forskudt oppover i forhold til sekkelaget 41, hvorved ett av lagene vil rage utenfor det annet ved hver ende av sekken. En slik forskyvning av sekkelagene bevirker ikke bare at det ene lag ved hver ende av sekken vil rage utenfor det annet i veeepartiene A og B, men også i innslagspartiene E og F. På denne måte vil deler av alle sekkelagene både i veggpartiene A og B og i innslagspartiene E og F bli klebet til sekkeoverflaten når lukningen dannes ved bretning langs bretningslinjen og klebning til sekkoverflaten.

Fia-. 20 viser en trelags sekk av slik utfø-relse, hvor lagene er betegnet med 91—93. De fremre og bakre sekkepartier er betegnet med henholdsvis A og B og innslagene med H og I. Det vil ses at det midtre og det indre lag 92 resp. 93 i sekkeveggen A er trinnvis forskjøvet oppover i forhold til det ytre lag 91, og at det midtre og det ytre lag er trin vis forskjøvet i forhold til det indre lag 93 i bakveggen B, idet overkanten av det fremre og det bakre parti av det indre lag 93 ligger i samme avstand fra overkanten av det fremre parti, av det ytterste lag 91 og halverer avstanden mellom overkantene av det bakre og det fremre parti av det ytterste lag. Ved innslagspartiene H og I strekker det ytre lag 91 seg til høyden 94 resp. 95 når det gjelder det fremre innslagsparti 96, og til høyden 97 resp. 98 for det bakre veggparti av det midtre lag 92. Det vil imidlertid forstås at andre avtrapninger av innslagspartiene kan anvendes. For tildannelse av sekkeluk-ningen blir lim påført de forskjellige avtrappede partier som angitt ved 101, og lukningen utføres ved at enden brettes langs bretten 102 og klebes til det ytre lag av veggpartiet A.

For å vise at sekker ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvor de fremre og bakre innslagspartier er avtrappet i forhold til hverandre som vist ved E og F på fig. 13 for å ende i forskjellig høyde innen-for det område hvor det bakre veggparti B rager utenfor veggpartiet A, har en over-legen styrke i forhold til sekker som er ut-ført på samme måte når unntas at begge nartier av innslagene ender midtveis in-nenfor det nevnte område, er sekker av begge typer fremstillet og prøvet med føl-gende resultater: I en første prøveserie ble der fremstillet trelagssekker av hver type fra ubleket kraftpapir med en samlet gramvekt av 293. Seksten sekker av hver type, fylt med 45.4 kg salt, ble sluppet fra gradvis stigende høyde, idet man startet i en høyde av 61 cm og øket høyden i trin på 15 cm inntil alle sekker i hver serie var gått istykker ved fallprøven. For de seksten sekker av hver type beregnet man gjennomsnittet av de høyder hvor de enkelte sekker gikk istykker, og resultatet var som følger:

Ved en lignende prøveserie utført med trelagssekker fremstillet av ubleket kraftpapir med en samlet gramvekt av 260, fikk man følgende resultater ved fallprøven: 3,36 m for sekker hvor innslagene hadde fluktende endekanter, og 5,83 m for sekker hvor innslagene hadde forskudte endekanter. Ved en gjentagelse av denne prøve-serie under anvendelse av ytterligere seksten sekker av hver type ble resultatene 4,58 m for sekker hvor innslagene hadde fluktende endekanter, og 7,42 m for sekker hvor innslagene hadde forskudte endekanter.

En lignende prøveserie med tolags-sekker av strekkbart eller svakt kreppet

ubleket kraftpapir med en samlet gramvekt av 195 ga resultatene: 4,58 m for sekker hvor innslagene hadde fluktende endekanter, og 7,42 m for sekker hvor innslagene hadde forskudte endekanter.

Ved en lignende prøveserie med tolags-sekker av strekkbart eller svakt kreppet ubleket kraftpapir med en samlet gramvekt av 228 ble resultatene: 5,87 m for sekker hvor innslagene hadde fluktende endekanter, og 7,48 m for sekker hvor innslagene hadde forskudte endekanter.

Av de ovennevnte prøveresultater vil det fremgå at de sekker hvor innslagene hadde forskudte endekanter i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, i samtlige prøveserier var betydelig bedre

enn sekker med innslag med fluktende endekanter når det gjelder den høyde sekkene

kan slippes fra uten å gå istykker. Den

gjennomsnittlige høyde for sekkene ifølge

oppfinnelsen var 28—66 pst. større enn for

lignende sekker hvor innslagene hadde

fluktende endekanter.

Claims (5)

1. Rørformet sekk av bøyelig banemateriale som er brettet for å danne to motstående innslag (sidefolder) som i sekkens

flatlagte tilstand ligger mellom dens fremre og bakre sideflate, hvilke sideflater og innslag ved sekkens åpne ende er avtrappet i forhold til hinannen, dvs. rager ulike langt frem, karakterisert ved at så vel sekkens fremre og bakre side som de to partier som danner hvert innslag alle er avtrappet i forhold til hverandre, og at av-trappingen mellom innslagenes to partier er anordnet i brettelinjen mellom disse partier.

2. Sekk som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den består av minst to lag av banemateriale hvorav det ene rager utenfor det eller de øvrige lag i det minste over innslagspartiene for å danne avtrapningen av dette.

3. Sekk som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den er tildannet av et emne som omfatter to eller flere på hverandre liggende lag av omtrent samme form, men noe forskutt i lengderetningen slik at visse partier av minst ett av lagene rager utenfor endekanten av det eller de øvrige lag, idet lagene samtidig som i og for seg kjent er forskutt sideveis for blott-legning av klebekanter på hvert lag for tildannelse av den langsgående skjøt.

4. Sekk som angitt i en av de foregå-ende påstander, karakterisert ved at sekkens indre lag er belagt med et tynt skikt av plast, og at de mot hinannen liggende plastbelagte innerflater er sveiset til hinannen (78, fig. 17) på tvers ved bunnen av sekken samt på skrå over de nedre hjør-ner (85, 86) av sekken, samt at det svei-sede parti av sekken er brettet inn mot og klebet til yttersiden av det indre, plastbelagte lag.

5. Sekk som angitt i påstand 4, karakterisert ved at det indre plastbelagte lag også er sveiset sammen tvers over og på skrå ved hjørnene ved sin øvre ende.